Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Ikke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

Oppfølging hos alternativ terapeut

Av Anne Katrine

Som jeg fortalte i et tidligere innlegg, var vi hos en alternativ terapeut, og mannen min ble rådet til å kutte ut kumelk, gluten og sukker. Etter ca 5 uker var det tid for en ny time.  Jeg hadde notert meg mange spørsmål, og  denne gangen skulle jeg ikke være helt taus. Mannen min hadde vært veldig “flink” og fulgt alle kostrådene, nesten helt til punkt og prikke.  Han hadde bare spist litt mørk sjokolade innimellom:)

Føler endringer i energier

Jeg var mest spent på om hun merket noen forskjeller i energien hos mannen min. Det er jo tross alt der hun har sine spesielle evner og på sin måte kan formidle om behandlingen har noen effekt.  Hun føler og beskriver flere typer energier bare ved å sitte nær en person. Den “totale” energien hans  følte hun hadde stabilisert seg på et litt høyere nivå enn ved forrige møte. Likevel må jeg si at det var skuffende små endringer hun kunne føle etter at han hadde gjennomført et så strengt kostregime. Hans fordøyelsesenergi, som hun mente var så dårlig sist, var jeg ekstra spent på. Hun kjente at den hadde steget fra 40 til 45 prosent. “Tja, hadde dette vært aksjer, så ville du vel vært fornøyd?” kommenterte hun. Hun forsøkte å lete etter årsaksforklaringer, som mye dårlig vær i det siste eller at han kanskje ikke hadde vært så flink til å følge dietten osv. Men da var jeg kjapp til å påpeke hvor flink han hadde vært, fordi jeg har laget det meste av det han har spist:)

Hvorfor ikke kumelk?

Sist  fikk vi høre at en viktig grunn til å kutte kumelk var mengden melkesukker. Økologisk smør var godkjent. Mitt oppfølgingsspørsmål gikk derfor på om det var ok med produkter som naturlig inneholder lite laktose slik som hvitost, rømme og fløte. Jo, hun var enig i at jo fetere produkter jo bedre. Men så satte hun igang med en lang utredning om geitemelkens fortreffeligheter, og kom blant annet med et par kraftsalver til TINE. “De forteller jo ikke i reklamen sin at det er geitemelk folk har blitt 100 år av”, sa hun med et smil. Terapeuten vet fortsatt ingenting om min bakgrunn.

Geit bedre enn ku?

Mannen min lurte selvsagt på hvorfor geitmelk er så mye bedre enn kumelk.  “Geitmelk tåles mye bedre enn kumelk”, mente hun, og antydet at det måtte være noe med størrelsen på proteinene. Jeg syntes det hadde vært helt greit hvis hun hadde stoppet der. Kirsti har tidligere skrevet blogginnlegget “Greit med geit”, og nevner der at protein kan være en ledetråd, men at det kan være større ulikheter geiter og kuer imellom enn mellom geit- og kumelk. Men terapeuten fortsatte og hadde mange teorier: “Ja, for du ser vel for deg en liten geitekilling i forhold til en stor kalv”, det er jo nødt til å være en forskjell i størrelsene på proteinene. I tillegg spiser geitene sunnere, er  mye ute og er ikke avlet opp slik kuene er, fortsatte hun. Så konklusjonen ble at ekte brun geitost går greit, mens vanlige hvitoster som Norvegia og Jarlsberg måtte han være forsiktig med.

Hvilke matvarer kan han spise?

Som nevnt tidligere, ble jeg ganske frustrert over lite konstruktive kostholdsråd og at det var lite variasjon i matvarene han kunne velge blant. Derfor ba jeg om å få noen flere anbefalinger. Jo, kokos, kokosmasse og spesielt kokosvann var bra. Men han måtte være forsiktig med kålrot, bønner, poteter og andre rotfrukter, mens søtpotet gikk fint. Nesten all frukt burde han være forsiktig med, mens andre grønnsaker, gjerne lett woket var flott. Rucula trakk hun fram som ekstra bra for alle, da hun mener at vi bør ha mer bitterstoffer inn i kosten.

Gode forslag til pålegg

Jeg fortalte at han hadde spist en del røkt makrell og lurte på om det var “godkjent” og om hun hadde noen andre ideer til gode påleggsforslag. Jo,  makrell var godkjent, men spørsmålet mitt sendte hun egentlig bare tilbake: “Vet dere, hvis vi hadde bodd i et annet land, ville ikke det spørsmålet kommet opp en gang. Hvem er det som spiser brød egentlig, annet enn nordmenn?” Jeg følte at hun latterliggjorde spørsmålet mitt uten å svare i det hele tatt. Det synes ikke jeg er en god kostrådgivning.

Skeptisk til store doser med tilskudd

Mannen min poengterte  at han ikke ønsket å overskride dosene som står på boksen med jod og på tilskuddet med omega 3. Hun anbefalte omtrent dobbelt så mye som det sto. Det spørsmålet sendte hun også tilbake ved å si at det bare er i Norge at vi er så strenge på doseringer. I andre land, som for eksempel Amerika har de helt andre anbefalte doser.

Hvordan går det med helsa?

Mannen min har absolutt hatt en god periode når det gjelder revmatiske plager, men det hadde vi også forventet ved å følge en slik ekstrem diett. Jeg konkluderer vel med at hans kosthold i utgangspunktet var ganske bra, og at han derfor ikke har merket de helt store utslagene av denne behandlingen. Når det gjelder andre litt mer diffuse plager er det for tidlig å konkludere.

Sunt og variert kosthold med mer matglede

Jeg merker at min motivasjon for å kjøre så strengt regime som de første 5 ukene er redusert, og jeg syntes at terapeuten ødela litt for min motivasjon med sine forklaringer og begrunnelser for valg av matvarer. Jeg tror også at hun er vant til at pasienter flest ikke følger hennes råd like godt som det vi hadde gjort. Etter forrige møte, merker jeg at vi bruker mer skjønn og  velger et sunt og litt mer variert kosthold som passer for oss begge to. Nå hører jeg ofte at han sier: “jeg føler at dette er godt for meg,”  og så tar han en bit av en god Brie (av kumelk). Vi får se om det “straffer” seg:)

Min foreløpige oppsummering av det hele: Hvis du skal gi kostråd, er du nødt til å ta pasienten på “alvor” og gi gode begrunnelser for hvorfor man bør velge slik. I tillegg må rådene være konkrete og mulig å gjennomføre i praksis. Jeg holder på å skrive et brev til terapeuten om våre erfaringer og noen råd til hvordan hun er nødt til å forbedre seg, for å klare å overbevise slike kritikere som meg. 

Foreløpig har vi ikke gjort noen ny avtale med terapeuten, men vi føler nok på oss når det er tid for et nytt treff:)

Mange kutter ut melka uten grunn

Av Gyrd

Visste du at det kun er et fåtall nordmenn som ikke tåler melk, men at det likevel er mange som går på melkefri diett? (NRK Lørdagsrevyen 5/5-12) Flere fagfolk mener at dette er ernæringsmessig uheldig – spesielt for barn.

Melk og hvete får ofte skylda

Det er ofte melk og hvete som pekes på som synderen ved vedvarende mageproblemer. Mange kutter ut disse matvarene som følge av problemene. Det er imidlertid viktig å ikke gjøre dette uten at man er sikker på at plagene skyldes disse produktene  – det kan få ernæringsmessig store konsekvenser. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette dersom man fjerner melka fra barnas kosthold.

Sørg for å bli utredet

Dersom du mistenker at det kan være melk eller hvete som skaper trøbbel for magen din, eller magen til barnet ditt, er det viktig å ta en tur til fastlegen. Fastlegen kan henvise deg til en spesialist for videre undersøkelser. Når det gjelder melk er det viktig å prøve ut om det faktisk er melka som skaper trøbbelet. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom kontrollert oppfølging og kostveiledning av kvalifisert helsepersonell. På denne måten minimeres også risikoen for feilernæring fordi du får kvalifisert veiledning om hvilke matvarer som kan bidra med de næringsstoffene du mister ved å kutte ut melka.

Melk bidrar med mange viktige næringsstoffer

Noen velger å kutte ut melk av andre grunner enn allergi og intoleranse. Det er fullt mulig å leve melkfritt, men det er viktig å være klar over at melk bidrar med mange viktige næringsstoffer – blant annet protein, kalsium og en rekke B-vitaminer. Det er ikke umulig å få i seg disse næringsstoffene gjennom andre kilder, men for å få det til må du ha en viss kunnskap om ernæring og du må vite hvilke andre produkter som inneholder de aktuelle næringsstoffene.

Ikke bare bare å kutte ut melk og hvete fra kosten

Det er ikke bare enkelt å kutte ut melk og hvete fra kosten selv om det kommer flere og flere produkter på markedet uten både melk og hvete. Det tar mye ekstra tid å finne, og å lage, mat uten melk og gluten. Det er som regel også dyrere.

Det er heller ikke uproblematisk å skulle spise hos venner eller på restaurant. Melk og gluten inngår i mange matretter og ikke alle har like stort fokus på, eller vet hvordan de skal lage mat uten. Det er altså ikke noe å trakte etter å ikke spise melk og/eller hvete. Det er også vanskeligere enn det man kanskje tror det er. Det kan jeg skrive under på selv om jeg er ernæringsfysiolog og skulle ha de beste forutsetninger for å vite hvordan det skal gjøres!

Så rådet mitt er helt klart – mistenker du allergi eller intoleranse – få bekreftet at det virkelig er dette det er snakk om før du begir deg ut på alternative dietter. Da slipper du å bruke masse unødig tid, ressurser og energi på å følge en melkefri eller glutenfrikost dersom du ikke må.

Tid for noe nytt? Prøv quinoa

Av Christine

Sommeren begynner å nærme seg slutten og kanskje kan det være på tide å introdusere noe nytt på tallerkenen hjemme? Da anbefaler jeg at dere prøver quinoa. Quinoa er definert som en type frø som opprinnelig kommer fra Syd Amerika der man i over 5000 år faktisk har kultivert og levd av dette. I utseende minner det om couscous og kan brukes som erstatning for pasta, ris eller potet.

Ernæringsmessig helt fabelaktig!

I motsetning til mange andre frø og kornsorter inneholder quinoa alle de essensielle aminosyrene og bidrar med et høyt proteininnhold.  I tillegg til en høy andel kostfiber og sunne fettsyrer inneholder også quinoa mange viktige mineraler som folat, fosfor, jern, magnesium og zink.  Sist men ikke minst er quinoa glutenfritt og egner seg derfor godt til de med glutenallergi. Til småbarn passer vel dette også ypperlig, de fleste barn elsker jo pasta så prøv om ikke quinoa slukes ned like fort.

Hvor får man tak i det?

I motsetning til i Sverige tror jeg ikke quinoa går an å kjøpe i vanlige matbutikker. Jeg har sett det i helsekostbutikker til den vanvittige prisen av 100kr/kg. Tilfeldigvis oppdaget jeg at man kunne kjøpe quinoa til en langt lavere pris nederst i Karl Johan i Oslo (på nedsiden av Kirkeristen der de selger nøtter i svære poser). Meget fornøyd kjøpte jeg en kilo.

Slik tillager du quinoa

Før man begynner å koke quinoa er det viktig å skylle frøene under rennende vann for å få bort bitterstoffene som sitter i skallet. Deretter tar du 1 del quinoa og tilsetter 2 deler vann. Til 4 personer trenger du ca 2 dl quinoa og 4 dl vann. La vannet koke opp og hell quinoan oppi. La småkoke i ca 15-20 min under lokk. Om du lurer på hva som lukter asparges, så er det bare quinoan (kan bare være min mening men..). Når quinoan er ferdigkokt, vil du se at frøene har fått små haler. Tilsett litt salt og la hvile i noen minutter.

Frokost, lunsj eller middag?

Quinoa passer egentlig til det meste. Om man koker det ekstra lenge, kan det tydeligvis spises som grøt (har ikke prøvd). Jeg spiste det her om dagen sammen med brokkoli, cherrytomater og fetaost til frokost. Det funket fint det. Ellers er det godt å ha i suppe, ved siden av kjøtt/fisk eller i en salat. Det kan smake litt tamt uten noe i. Jeg pleier å ha i litt av oljen som blir igjen etter fetaosten (i glass), smart måte å få brukt den opp samt få god smak på quinoan.

Håper det smaker!

Greit med geit

Av Kirsti

Lovordene om geitmelk står i kø i en egen artikkel i forrige utgave Dairy reporter.com.  Om min egen oppsummering av melkens helse-egenskaper er noe mer traust og  nedpå er det absolutt grunn til å gi geita en sjanse!

Mange likheter

Melk fra ku og geit er nokså likt sammensatt hva gjelder fordeling mellom fett, protein og melkesukker. Som kilde til vitaminer og mineraler er det heller ikke grunn til å skille spesielt mellom de to typene. Fordi både rase og fôring har mye å si for hva som kommer ut av juret, kan forskjellene faktisk være større kuer i mellom enn mellom kumelk og geitmelk.  Enkelte egenskaper ved geitmelka kan likevel være av betydning.   

Fett som tas opp lett

Fettet i melk fra geit har en høyere andel mellomlange fettsyrer (såkalt MCT-fett) enn kumelk.  MCT-fett tas raskt opp i kroppen, -og kan i tillegg stimulere opptaket av andre fettsyrer. Ettersom fettet vi spiser vanligvis tas opp fullstendig har denne forskjellen liten betydning for de fleste av oss. Om man av en eller annen grunn har nedsatt evne til å fordøye fett, eksempelvis på grunn av tarmsykdom, kan MCT-fettsyrene imidlertid gi et verdifullt tilskudd av ekstra kalorier.

Lett fordøyelig protein

Det hevdes at proteinene i geitmelk er lettere fordøyelig enn kumelksprotein.  Dette kan teoretisk stemme med at geitmelk ofte inneholder mindre av et bestemt protein, såkalt alfa s1-kasein. Mengden alfa s1-kasein påvirker melkens ystings-egenskaper, og kan også ha betydning for vår evne til å bryte ned og fordøye ostemassen. Det er greit å merke seg at innholdet av alfa s1-kasein i melken varierer mellom geit-raser, og at man derfor ikke kan trekke noen generell konklusjon om at ost av geitmelk fordøyes lettere enn annen ost.  

Ikke alternativ ved allergi  

Både geitmelk og kumelk inneholder et tyvetalls ulike proteiner. Ettersom både type og mengde kan variere,  vil man kunne reagere allergisk på protein som finnes  i kumelk men ikke i melk fra geit. Eller omvendt! Det forvirrende er at proteintypene også kan variere mellom raser, slik at man foreksempel kan tåle melken fra Snøkvit men ikke fra Dokka.  Stor likhet mellom de ulike proteinene i ku og geitmelk gjør også at det kan forekomme kryssreaksjoner. Melk fra geit eller andre raser anbefales derfor som hovedregel ikke som et alternativ for dem som er allergisk mot ett eller flere av proteinene i kumelk.  

Anbefalt ved jernmangel

En nylig publisert artikkel fra Spania konkluderer med at geitmelk bør anbefales til personer med jernmangel-anemi. Årsaken skal være komponenter i geitmelken som bedrer opptaket av jern, noe som kan motvirke endringer i skjellettet som man ofte ser ved jernmangel.  Forskningen er utelukkende gjort på rotter, og det kan synes noe drastisk å oversette resultatene direkte til kostråd for mennesker. Like fullt, - dette er spennende forskning det er vel verdt å følge med på! 

Det er bare å gi geita en sjanse, folkens!

Dessert hver dag? Ja takk

Av Christine

Det ser ikke ut som om vinteren kommer til å gi seg med det første. Jeg er vel ikke den eneste som kan innrømme at kulda og de glatte fortauene leder til en del kos foran TVn? Søtsuget kommer da ofte smygende, men istedenfor å hive inn på lørdagsgodteriet finnes det masse gode alternativer til en sunn dessert/snack etter middagen. Her er noen forslag:

Appelsin med kanel, honning og nøtter

Skrell og kutt en appelsin slik at du får skiver på ca 1 cm. Strø på litt kanel og litt honning. Dryss til slutt noen oppkuttede nøtter over. I de nye kostrådene anbefaler de ca 140 g nøtter per uke så dette er en ypperlig måte å sikre seg noe av inntaket. Det beste er å venne seg til å spise usaltede nøtter da saltet blant annet kan bidra til et høyt blodtrykk.

Cottage cheese med syltetøy

En av mine favoritter! Har jeg veldig lyst på noe søtt funker denne lille desserten perfekt. Cottage cheese inneholder mye protein og er samtidig lav på fett. Dessuten er den allsidig. Her tar man bare så mye cottage cheese man ønsker og topper med enten friske eller tinte bær, eller et par spiseskjeer med syltetøy. Enjoy!

Gamle bananer?

Godt modne bananer kan brukes til mye godt og til tross for at de er mer energirike enn andre frukter (som til eksempel pærer, epler) er bananer en god kilde til fiber, kalium og andre næringsstoffer. Prøv denne deilige oppskriften:

Kutt en banan på lengden og stek den i pannen i 1 teskje margarin/olje til de har blitt myke og fått litt farge. Dryss kanel, eventuelt også ingefær/kardemomme over. Server sammen med et par spiseskjeer Kesam vanilje . Strø gjerne over litt hakkede nøtter. Overmodne bananer gjør seg også svært godt i smoothies. Er du i bakehumør kan jeg varmt anbefale å bake bananbrød, her er en knallgod oppskrift.  Brødet kan lett gjøres litt sunnere ved å redusere litt på sukkermengden og bytte ut en del hvetemel med sammalt hvete.

Håper disse oppskriftene kan glede deg i hverdagen!

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og “egg white omelettes” har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

Julemage = kulemage?

Av Christine

Det blir ofte mye kjøtt, alkohol og søtsaker i julen – ja, egentlig mye av det meste…Etter forrige julens utskeielser kan jeg minnes at det drøyde noen dager før jeg besøkte toalettet (for å prøve å uttrykke det pent). I tillegg til at jeg er gravid denne gangen (som ikke akkurat bedrer den tilstanden) skal jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå en repetisjon av dette. Det finnes noen enkle tips for å unngå forstoppelse som jeg tenkte kunne være greit å dele med dere:

• drikk mye væske (og da mener jeg helst vann)
• ikke glem grønnsakene i julen, alle typer kål er fine saker ettersom de inneholder mye fiber
• hold deg i fysisk aktivitet – da mener jeg ikke at man trenger å gå til treningssenteret akkurat men en tur mellom måltidene hjelper tarmene å jobbe
• spis svisker/ tørkede aprikoser – men vær obs på mengde (kan lett føre til en del gassdannelse som blir mindre hyggelig for dine nærmeste)

Klikk.no publiserte nylig et innlegg om kaloriinnholdet i julematen. Det er vel neppe noe overraskelse at mange ting på julebordet er kaloririke og har en høy andel mettet fett. En porsjon med juleribbe (med tilbehør) er beregnet å inneholde 1530 kalorier (og da er 1044 fra fett!) – og det er en porsjon! Ofte tar vi vel gjerne to og skyller det ned med noen glass vin og avslutningsvis en dessert. Et godt tips kan være å unngå og følge den tradisjonelle tallerkenmodellen (der 1/3 er protein, 1/3 er karbohydrater og 1/3 er grønnsaker) men heller fylle halve tallerken med grønnsaker og så ha en 1/4 kjøtt og 1/4 poteter.

Så kos dere med all den deilige julematen med måte, det er det beste tipset.

Ønsker dere alle en god jul!

Rotte spiste 12 kg proteinpulver

Av Lise Marie

Fredrikstad blad publiserte nylig at Vidar Pedersen fikk en usedvanlig stor rotte i en rottefelle han hadde plassert i kjelleren sin. Det viste seg at rotta hadde spist opp 12 kg proteinpulver i kjellerboden hans.

Det er delte meninger om proteinpulver fører til muskelvekst hos mennesker, men Pedersen beskriver rotta som enorm, muskuløs og blank i pelsen. Han anslår kroppen til rotta til å være 25 cm lang, og tre ganger så stor som en vanlig rotte. Eieren driver selv med styrketrening, men om pulveret har hatt samme effekt på han står det ikke noe om i artikkelen.

Proteinpulver gir energi i form av proteiner, og noen ganger også andre næringsstoffer, som karbohydrater. Hva det aktuelle proteinpulveret inneholdt står det imidlertid ikke noe om i artikkelen. Men kalorier er det uansett, og kanskje litt i overkant for denne lille krabaten. Jeg antar også at det må ha smakt godt hvis denne rotta har klart å få i seg 12 kg av det. Hvilke andre spiselige ting eieren hadde i kjelleren sin står det heller ikke noe om.

Ifølge oppslagsverkene veier en brunrotte (Rattus Norvegicus) normalt omkring 500 gram. Eieren av denne rotta glemte å veie den, men den kan ha ligget mellom 1,5-2 kg. Man kan jo spekulere i  om rotta bare var tykk, eller om den virkelig var en skikkelig Rattus Athleticus. Man begynner jo å lure, men jeg tror  likevel ikke at vi trenger proteinpulver for å bli muskuløse. Les mer om proteintilskudd til idrettsutøvere på yt.no. 

Den optimale kost mot fedme funnet?

Av Anne Sofie

Forskere konkluderer fra verdens største kostholdsundersøkelse at proteinrik kost med lav glykemisk indeks er et effektivt våpen mot fedme. Resultatene fra forskningsprosjektet DIOGENES er nettopp publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Forsøket viser en klar fordel ved et kosthold som har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks. 

Formålet med DIOGENES-studien har vært å sammenligne de offisielle kostråd i Europa, med en kost sammensatt etter den nyeste viten om proteiner og karbohydraters betydning for regulering av appetitten. 772 europeiske familier, herav 938 voksne familiemedlemmer og 827 barn har deltatt. Deltakerne ble fordelt på fem forskjellige grupper som fikk ulike kosttyper de skulle følge i seks måneder:

• Lavt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
• Lavt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
• Høyt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
• Høyt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
• Kontrol-diett

Resultatene antyder at dagens anbefalinger for inntak av protein og karbohydrater ikke er helt optimale til å forebygge vektøkning. “Hvis du vil gå ned i vekt, bør du spise mer proteinrik mat som magert kjøtt, magre meieriprodukter og bønner, og begrense inntaket av fint raffinerte stivelsesprodukter som hvitt brød og polert ris” konkluderer forskerne.

Dette tilsvarer de rådene Fedon Lindberg gir, og strengt tatt er vel ikke rådene fra myndighetene så ulike. Nasjonalt råd for ernæring har tidligere gått ut med at både lavkarbodiett og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon. Det blir derfor spennede å se, når de nye kostrådene kommer på nyåret, om myndighetene har tatt denne nye kunnskapen til følge!