Tarmfloraen kan avgjøre hvor lett du legger på deg

Av Kirsti

Vi har hørt det hundre ganger før;  Årsaken til at vi legger på oss er at vi inntar flere kalorier enn vi bruker. Men kanskje er det likevel mer enn dårlige kostvaner og for lite aktivitet som avgjør hvor fort de ekstra kiloene sniker seg på. Forsøk viser at sammensetningen av bakterier vi har i fordøyelses-systemet kan virke inn på flere måter.

Mikrofloraen utvikler seg fra en steril tarm ved fødsel, og frem mot fire års alder. Hvilke bakterier som dominerer er i stor grad arvelig bestemt, men både kosthold og medisiner kan virke inn gjennom hele livet. Eksempelvis vil brystmelk stimulere vekst av bifidobakterier, mens man finner en relativt høyere andel av Staphylococcus aureus hos barn som får morsmelkerstatning. Kanskje er nettopp dette medvirkende til at forekomsten av overvekt er lavere blant barn som har fått melken rett fra mor? Bakteriefloraen i magen kan påvirke kroppsvekten på flere måter. Detaljene kan du finne her.

Når vi spiser sendes fiber og andre komponenter kroppen ikke kan bryte ned, videre til tykktarmen på sin vei ut av systemet. Tykktarmen er boplass for et utall mikrober, og det som ikke er mat for deg kan være super bakterie-føde.  De ørsmå hjelperne bryter fiberet ned til fettsyrer og gasser,  som kroppen kan ta opp og utnytte. Et ekstra bidrag fra det bakterielle ete-gildet på 100 til 200 kcal i døgnet høres kanskje ikke mye ut, men til sammen  tilsvarer det mellom fem og ti kilo kroppsvekt i året!

Bestemte typer bakterier ser også ut til å hemme nedbrytningen av fettsyrer. Istedet for å bli til brensel i vår daglige energiomsetning, sendes fettet til lagring på dertil egnede plasser. Til og med apetitten vår ser ut til å bli påvirket av bakteriefloraen. Enkelte bakterier endrer rett og slett produksjonen av hormoner som regulerer hvor fort vi blir sultne, og hvor fort vi synes det er på tide å legge ned bestikket.

Og om ikke det var nok: Betennelsesreaksjoner som henger sammen med metabolske forstyrrelser som overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fett i blodet, sees oftere ved spesielle mønstre av bakterier i tarmen.

Ennå vet man for lite om hvilken betydning tarmfloraen har for utvikling av fedme hos mennesker. Mer forskning vil vise om endring i sammensetningen gjennom kost eller medisiner kan bli viktige strategier i forebygging og behandling av overvekt. Mens vi venter på svar bruker jeg min nye viten for alt den er verdt: “Å, du trodde jeg hadde spist for mye kaker i jula? – Neida, det er nok bare bakterifloraen min som er i ulage.”

Probiotika mot for tidlig fødsel?

Av Marianne

Jeg har selv opplevd å få et barn fem uker før termin. En liten velskapt jente på 2508 gram som passer rett inn i dukkeklær. Cirka seks prosent av fødsler i Norge starter spontant før svangerskapsuke 37. Det kan gi en dårlig start for barnet og innebærer økt risiko for alvorlige komplikasjoner og skader.

En rykende fersk publikasjon fra Den norske mor og barnundersøkelsen viser at mødre som drakk Biola eller Cultura jevnlig under svangerskapet hadde 15 % redusert risiko for spontan for tidlig fødsel. Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition, og Folkehelseinstituttet har publisert saken på sine nettsider i dag.

ABC-nyheter har intervjuet en av forskerne, og skriver:

Mens man siden 70-tallet har sett en stor fremgang når det kommer til overlevelse etter for tidlig fødsel, har man ikke sett samme framgang når det kommer til å forhindre fødsel før termin, forklarer Jacobsen (forsker ved Folkehelseinstituttet, red.anm.) som selv er fødelege.

- Frekvensen av de som fødes for tidlig har faktisk økt de senere årene. Men vi vet ikke sikkert hvilke mekanismer som ligger bak. Vi tror det er bakterier som kommer inn i livmoren og skaper for tidlig forløsning, sier han.
Hittil har det vært vanlig å behandle med antibiotika under graviditeten, men nyere forskning antyder at dette kan ha negativ effekt på barnets helse på sikt.
- Hva skal vi da kunne gjøre dersom det ikke er bra å gi antibiotika til nettopp disse kvinnene?
- Det som er nytt i vår studie er at vi tar det motsatte perspektivet, vi forsøker heller å tilsette de gode bakterier for å nedkjempe de skadelige bakteriene.
- Det vi tenker oss er to mulige mekanismer: Den første og vår hovedhypotese er at probiotika senker det generelle inflammatoriske nivået i kroppen.
- I laboratoriet har vi sett at hvis man tar celler fra morkaka og tilsetter litt bakterier, så får man en kraftig inflammasjon. Dersom man tilsetter litt probiotiske lactobasiller, såkalt gode bakterier, så minsker inflammasjonen i prøverøret.
- Den andre er at jevn tilførsel av gode bakterier konkurrerer ut de dårlige bakteriene, forklarer Jacobsson.

Det er selvfølgelig for tidlig å konkludere med at probiotiske bakterier kan ha denne effekten. For å avklare det må man gjøre store kliniske studier der kvinnene må fordeles tilfeldig i grupper som får probiotika eller placebo. Men det er spennende resultater som vi håper vil følges opp med mer forskning siden det er såpass viktig for en god start på livet.

Melkedråpen – nytt informasjonsblad fra TINE

Av Anne Katrine

I disse dager har det kommet ut et nytt nummer av Melkedråpen, som er et informasjonsblad om ernæring fra TINE. Der kan du lese at Biola ga mindre barneeksem i ny studie. 415 friske gravide deltok og fikk utdelt Biola eller placebodrikk i siste delen av svangerskapet og i ammeperioden. I løpet av barnas to første leveår fikk 40% færre barn i Biolagruppen atopisk eksem sammenlignet med placebogruppen. Denne studien er ikke nok til å gå ut med et generelt råd, og det må forskes mer før man med sikkerhet kan si at bakteriene har en effekt. Men uansett er dette interessante resultater, og Biola inneholder jo mange gode næringsstoffer som med fordel kan inngå i et balansert kosthold.

I tillegg kan du lese mer om de smaksatte skolemelk-variantene. Så vidt vi vet er dette en verdensnyhet å tilby skolemelk med smak uten tilsatt sukker i det hele tatt. Du kan også lese om de nye kostrådene som snart kommer fra myndighetene, samt at annenhver nordmann har mageplager. Vi minner også om at du ikke trenger å kaste all “gammel” mat som har gått ut på dato(tidligere blogginnlegg). En viktig forskjell er det nemlig mellom “siste forbruksdato” og “Best før”. Jeg for min del kjøper gjerne biff som holder på å gå ut på dato, og som da i tillegg er til halv pris. Da er den som mørest og best!

God lesning!