Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. “Markedsføring” er i forskriftsforslaget definert som ”Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere“. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

Sørg for å få nok søvn

Av Gyrd

Nok søvn er viktig at mange grunner – ikke bare for å unngå å være skikkelig trøtt dagen etterpå . Mye tyder på at nok søvn har større betydning for helsa vår enn det vi kanskje har vært oppmerksom på. For lite søvn har tidligere vært satt i sammenheng med økt risiko for å utvikle overvekt. Nå er det publisert en studie som viser at for lite søvn kan være en risikofaktor for hjerneslag.

Minst 6 timer søvn

Forskere ved Universitetet i Alabama, Birmingham, har gjennomført studien som viste at mindre enn seks timers søvn over en periode ga forsøkspersonene økt risiko for hjerneslag. 5666 middelaldrende og eldre voksne ble fulgt over en periode på tre år. Disse personene hadde ikke tidligere hatt noen symptomer på hjerte- og karsykdom.

Pussig nok fant de i studien ingen tilsvarende økt sammenheng mellom lite søvn og økt risiko for slag hos dem som var overvektige. Overvekt er en av de andre kjente risikofaktorene for å utvikle slag, i tillegg til blant annet diabetes og søvnapné (pusteproblemer i forbindelse med søvn). Forskerne spekulerer i om det er slik at overvekt øker risikoen for slag så mye i seg selv, at for lite søvn ikke betyr så mye til eller fra når personen er overvektig.

Mer forskning nødvendig

Mer forskning må imidlertid til for å kunne si noe sikkert om hvordan for lite søvn påvirker risikoen for å utvikle slag, og før legen eventuelt kan gi råd om at soveputa bør være del av den forebyggende behandlingen.

Men det kan vel uansett være lurt å sørge for å få nok søvn? Ikke minst for å slippe å gå rundt å være trøtt hele dagen. Det er ikke spesielt hyggelig – verken for en selv eller for dem man omgås.

Velg sunt langs veien

Av Gyrd

Det begynner å nærme seg ferietid for mange. Du er kanskje en av dem som kommer til å ta deg en matbit på en bensinstasjon, en veikro eller et vertshus i løpet av sommeren? Da er det godt å vite at det finnes steder som tilbyr sunnere mat enn det vi ofte forbinder med veimat. Her får du en oversikt over hvilke spisesteder som har fått topp skår av DHL. DHL er et av Norges største transportfirmaer og leverer både nasjonalt og internasjonalt.

DHL tester standarden

DHL mener at sunn mat langs veiene er viktig for trafikksikkerheten og har for femte år på rad testet veikrostandarden langs veiene i Norge. Det er ernæringsstudenter som gjennomfører testene. De ser på menyer, vurderer smaken og den ernæringsmessige kvaliteten av tilbudet. Nytt av året er at de har tatt en ekstra kikk på tilbudet til barn – både barnemenyer og eventuelle lekeplasser.

Tre stjerner

DHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at spisestedene som blir omtalt kan få én, to eller tre stjerner. Hvor tre stjerner er best.

For å oppnå tre stjerner må menyen være bred, samtidig som sunnhet og gode råvarer står i fokus. Det legges også vekt på god service og god hygiene. Og nytt av året er at de altså har vurdert tilbud til barna, både lekeplasser (inne/ute) og barnemenyer.

Noen av spisestedene som fikk tre stjerner ser du her:

Vinner strekningen Oslo – Bergen via E 16: Valdres Mathus, Kafé og Spiseri

Vinner strekningen Oslo – Bergen via RV7: Sofias Café og Bar

Vinner strekningen Oslo – Svinesund: Marché Rygge Øst og Vest – også Norgesvinner!

Vinner strekningen Oslo – Ørje: Bakergaarden Café og Restaurant

Vinner strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger: Cinderella cafe

Vinner strekningen Oslo – Trondheim: Marché Lillehammer

Vinner i Troms: Vollan Gjestestue

Ta en titt i DHL-guiden for å finne flere spisesteder som fikk tre stjerner.

En og to stjerner er også godkjent

På restauranter som får to stjerner, kan du også få sunnere og bra måltider, men de kan likevel ikke helt måle seg med de restaurantene som får tre stjerner. Det kan også være et manglende tilbud til barn som gjør at de ikke får tre stjerner.

Stedene som får en stjerne kan også være verdt å stoppe på, og du får de fleste krav til et måltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og som gjør at stedet ikke får topp karakter.

Ingen stjerner bør du styre unna

Spisestedene som ikke får stjerner tilfredsstiller ikke DHL sine strenge krav til matkvalitet og sunnhet. Så spisesteder uten stjerner kan det være greit å styre unna – i alle fall om du er opptatt av å ha sunnere alternativer og et godt tilbud til barna. Men det er viktig å huske på at det kan være spisesteder som ikke er kontrollert, så manglende stjerner behøver ikke å bety et dårlig mattilbud. Det kan imidlertid være greit å sjekke ut dette før du setter deg i bilden, så slipper du å ende opp på et sted uten valgmulighetene.

Tips oss gjerne om du kommer over et bra spisested som ikke har hatt besøk av DHL.

Keisersnitt øker risikoen for fete barn

Av Christine

Visste du at en av fem norske kvinner lider av fødselsangst? Redselen for å føde er så stor at mange av dem ber om keisersnitt, skriver forskning.no

En del kvinner kanskje har den oppfatningen at keisersnitt virker som en enkel løsning i forhold til å føde vaginalt. Ved fare for mors eller barnets liv kan selvsagt et akutt keisersnitt bli nødvendig, men amerikanske forskere mener en økende andel kvinner nå tar keisersnitt uten noen medisinsk begrunnelse. Og ikke helt risikofritt …

Dobbelt så stor risiko for barnefedme ved keisersnitt

Tidligere studier har vist at keisersnitt øker risikoen for senere utvikling av astma/allergier hos barn. En ny prospektiv studie utført i Boston ville utforske om det også kunne finnes sammenheng mellom å fødes ved keisersnitt og utvikle fedme som barn. Mellom 1999-2002 ble kvinner i tidlig svangerskap rekruttert og 1255 barn ble studert fra fødsel og frem til 3 års alder.

Studien viste at 22,6 % ble født ved keisersnitt. Ved 3 års alder var 15,7 % av barna født med keisersnitt fete, sammenlignet med 7,5 % av barna som ble født vaginalt. Disse resultatene fant man til tross for at man tok høyde for forskjell i mors vekt, barnas vekt ved fødsel og andre konfunderende faktorer.

Tarmflora – kan ha mye å si

En mulig forklaring kan være forskjellen i hvilke type tarmbakterier den nyfødte får mest av. Vi vet at tarmbakterier spiller en viktig rolle for blant annet utvikling av immunforsvaret og nedbrytningen av mat. Ved en normal fødsel får barnet de gunstige tarmbakteriene fra mor når det passerer gjennom fødselskanalen. Barn som blir født ved keisersnitt, får ikke med seg disse naturlige bakteriene fra moren. De kan derfor få andre type bakterier i sin tarm som kan gi uheldige konsekvenser som blant annet overvekt. De amerikanske forskerne trekker frem tidligere resultater som viser at barn født ved keisersnitt har en høyere andel firmikuter, som er en type bakterier. Man tror at disse bakteriene på en eller annen måte påvirker utviklingen av overvekt, muligens ved å stimulere celler til å forsterke insulinresistens og fettlagring i kroppen.

Flere velger keisersnitt enn før

I 2007 ble nesten en tredjedel av alle barn i USA født ved keisersnitt. Sammenlignet med Norge er dette ganske høye tall, der bare 17 % ble forløst på denne måten i 2009. I USA har antall keisersnitt økt fra 20,7 % (i 1996) til 32 % i 2007. De amerikanske forskerne mener at økningen kan delvis forklares ved at man tar hensyn til kvinnens ønske om å føde på denne måten. I forhold til mange andre land har vi i Norge ikke krav på keisersnitt, men man kan legge frem et ønske om det, og det vil bli tatt med til vurdering.

Veien videre

Det er både spennende og skremmende å tenke på at typen bakterier vi får ved fødsel kan påvirke helsen vår senere i livet.  Da får man et lite innblikk i hvor kompleks kroppen vår egentlig er. Visste du forresten at vi har ca 1 kg med bakterier som befinner i seg i tykktarmen?

Jeg er usikker på hvor mye man vet om optimal bakteriesammensetning i tarmen, men dette er helt klart et område som man bør fortsette å forske på! Kanskje i fremtiden så er det så enkelt som å gi barn forløst ved keisersnitt en dose med bakterier for å redusere risikoen at de skal utvikle fedme? Time will show…

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Barn og ungdom må bli mer aktive

Av Christine

Ungdom har blitt sunnere rapporterte Dagsavisen den 2.mai. De røyker mindre, drikker mindre alkohol, spiser mindre søtsaker og mer grønnsaker og frukt. Men til tross for denne positive utviklingen fortsetter andelen overvektige å øke blant barn og ungdom. En årsak til dette er at de er for lite aktive. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Med mye stillesitting på skolebenken og økende PC bruk ser man at mange unge ikke oppnår dette.

Gym hver dag - del av løsningen?

De siste dagene har det stått mye i pressen om hvorvidt man skal innføre mer gym på skolen. Jeg fikk selv høre førsteamanuensis Geir Kåre Resaland fortelle om hvorfor Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter fysisk aktivitet daglig som resultat av hans doktoravhandling. I et prosjekt over to år sammenlignet han 125 elever fra fjerde og femte klasse som hadde en time fysisk aktivitet daglig, med en kontrollgruppe fra en annen skole som hadde gym to timer i uken.

Bedre helse og mindre mobbing

Resultatene viste at elevene som fikk daglig trening kom i 8 % bedre form og de barna som i utgangspunktet hadde dårligst fysisk form hadde mest fremgang (15 %). Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol og triglyserider ble målt før og etter prosjektet, og elevene fra Trudvang skole hadde en signifikant positiv utvikling sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg registrerte skolen at det ble mindre mobbing og at barn fra andre land ble bedre integrert. Om du er interessert å høre mer om Resalands prosjekt kan du klikke på denne linken.

Hvem har egentlig ansvaret?

En times fysisk aktivitet i skolen synes i hvert fall jeg virker som en kjempegod ide! Det er viktig nettopp å forebygge overvekt og forebygge sykdom. Men samtidig kan ikke skolen alene ha ansvaret for at barna våre skal vokse opp sunne og friske. Der har vi foreldre også en viktig rolle. Bruk lek og annen form for fysisk aktivitet tidlig i barnas liv. Vær et godt forbilde og lev et aktivt liv selv.

Viktigst av alt tror jeg er å finne noe man synes er gøy. Da ser man ikke på trening som “trening”, men som noe gøy!

Lær barna gode matvaner

Av Gyrd

Som jeg tidligere har skrevet om på bloggen spiller foreldre en viktig rolle når det gjelder å utvikle gode matvaner hos barna. En doktoravhandling som nylig ble lagt frem underbygger dette. I denne avhandlingen poengteres også viktigheten av praktisk tilrettelegging fremfor strenge regler om hva barna kan spise og ikke spise.

Handling fremfor pekefinger

Det viktigste redskapet vi har for å skape gode matvaner hos barna våre er å ha de sunnere alternativene tilgjengelig for barna, i tillegg til å ta dem med på matlaging og matinnkjøp. Gode matopplevelser er også viktig for at barna skal få et godt og avslappet forhold til mat. Dette er noen av konklusjonene i doktoravhandlingen til ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Videre mener hun at strenge regler for hva barna kan spise og ikke spise i enkelte tilfeller kan virke mot sin hensikt – først og fremst fordi det kan virke ekstra forlokkene og spennende med ting man ikke får lov til. Det kan nok være noe i det – jeg husker godt fra min egen barndom at det som ikke var lov, var ekstra spennende.

Hun påpeker imidlertid at det er foreldrene som bestemmer hvilke matvarer som skal være tilgjengelig i huset. Hvilket jeg også tenker er et viktig poeng. Da trenger man ikke ha regler for hva som er lov og ikke lov å spise fordi de usunne alternativene ikke er tilgjengelige. Dette betyr imidlertid at heller ikke foreldrene kan småspise snop og mindre sunne alternativer gjennom uka. Men på lørdag er det lov å skeie ut!

Tips til foreldre om hvordan man kan fremme gode matvaner

Gode vaner skapes som kjent tidlig i livet, selv om det aldri er for sent å snu. Det er ikke nok at barna får frukt som mellommåltid i barnehagen eller på skolen – de må også få tilbudet om sunnere mat hjemme. I tillegg må de sunnere alternativene være lett tilgjengelige. Her spiller foreldrene en sentral rolle.

Her er et par tips til hvordan man kan involvere barna og legge til rette for sunnere matvalg:

• La alltid frukt- og grønnsaksfatet stå fremme
• Tilby frukt og grønnsaker dersom barnet er sultent før middagen i stedet for kjeks ol
• Inkluder alltid grønnsaker i middagsmåltidet og som tilbehør til brødmåltidene
• La barna være med på å planlegge innkjøp. Ta dem gjerne også med i butikken, men da må du greie å si “nei” dersom det blir spørsmål om å kjøpe ting som ikke står på handlelista – f.eks. kjeks og godterier.
• La barna være med på å lage middagsmåltidet

Foreldre sin rolle undervurdert

Jeg mener at myndighetene, i større grad enn de tilsynelatende gjør, må ta inn over seg hvor viktig foreldrenes rolle er når det gjelder å danne grunnlaget for gode matvarene. De må i større grad tilrettelegge for at foreldrene kan ta på seg denne rollen. Det betyr blant annet kursing av foreldrene.

Jeg synes Lind Melbye har et godt forslag – kurs i ernæring og matlaging til alle foreldre, f.eks. i regi av helsestasjonen. Hvorfor ikke innføre dette  som et tilbud til førstegangsfødende? Jeg synes det er et ypperlig tidspunkt når vi vet at vaner dannes helt fra starten av. På dette tidspunktet er ofte også foreldrene spesielt motivert til å gjøre endringer i sin egen livsstil. Oppfordrigen er herved gitt!

Tips til sunnere feiringer i barnehagen

Av Gyrd

I forrige ukes innlegg på bloggen skrev jeg om en undersøkelse som viser at det er mye bra mat i barnehagene. Det slås likevel fast i rapporten at det finnes forbedringspotensialer – blant annet når det gjelder å redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer.

Barnet i sentrum

Det er ingen ting i veien for å feire bursdagen med en kake eller noe annet godt innimellom. Det er bare det at når alle barna i barnehagen skal gjøre dette både i barnehagen og hjemme, kan det bli litt mye. Det kan derfor være fint å gjøre bursdagen for barna spesiell på en annen måte når man er i barnehagen, eller hjemme for den sakens skyld.

I barnehagen til ungene mine synes jeg de har en fin tradisjon. Det barnet som har bursdag får være med å velge hva de skal lage til lunsj. De får da stort sett to eller tre alternativer å velge mellom, gjerne varm mat. Deretter får barnet være med på å lage og servere maten. Ønsker de å ha med seg andre barn på matlagingen får de lov til det. I tillegg får selvfølgelig barnet krone på hodet – laget av en av de ansatte i barnehagen – og blir sunget bursdagssangen for.

Jeg tror en slik feiring bidrar til å gi barnet følelsen av å bli satt pris på, og gjort litt ekstra stas på. Og det er vel det som er det viktigste med en bursdagsfeiring??

Tips til en sunnere feiring

På Matportalen har de samlet en rekke tips til hvordan man kan lage en sunnere feiring i barnehagen, så her er det bare å velge og vrake!

• Foreldrene har med seg en frukt- eller bærkurv i stedet for sjokoladekake når barnet har bursdag.
• Lag smoothie basert på frisk frukt og bær og eventuelt naturell yoghurt. Et fargerikt og morsomt alternativ ved spesielle anledninger. På nettsiden til Opplysningskontoret for melk finner du mange gode oppskrifter på smoothies.
• La bursdagsbarnet få være med å bake rundstykker i barnehagen. Foreldrene kan ta med et par typer pålegg, og så feires dagen med ”Smøre-selv-fest” og ferske rundstykker.
• La bursdagsbarnet bestemme menyen på dagen sin. Barnehagen kan for eksempel la barnet få velge mellom tre forskjellige menyer.
• Velg ut et knippe markeringer og arrangementer i løpet av barnehageåret hvor dere ønsker å skeie ut med kake eller søt drikke.

Det er også mulig å lage en fruktfest. Opplysningskontoret for frukt og grønt har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Oslo kommune har en idebank for mat i barnehagen. Her finnes også tips til ulike måter å feire bursdager på.

Allergitrygg bursdagsfeiring

Er det unger med allergier i barnehagen eller i bursdagsselskapet hjemme, er det hyggelig å kunne lage noe alle kan spise. Norges Astma- og Allergiforbund har laget en brosjyre hvor du finner gode tips til hvordan du kan lage en allergitrygg bursdag. Du finner blant annet oppskrifter på kaker uten gluten, melk og egg.

Da gjenstår det vel bare å ønske lykke til med bursdagsfeiringen