Grønnest av alle – grønnkål

Av Anne Katrine

I år har jeg et par potter med krydder og grønnsaker på verandaen. Blant disse er en grønnsak jeg ikke har spist siden barndommen. Jeg husker den fra skolehagen . Jeg vet jo at grønnkål er sunt, men ble likevel overrasket da jeg kom over artikkelen Grønn superhelt på Vektklubb.no.

Det er synd at grønnkålen er så ukjent og lite brukt, og ikke minst vanskelig å få tak i butikken. Du ser jo på den at den strutter av grønn sunnhet. Om så bare halvparten av omtalen i artikkelen stemmer, så er den supersunn. De strenge reglene rundt bruken av ernærings- og helsepåstander krever nok  litt mer dokumentasjon, men ifølge frukt.no er grønnkål supertrendy blant de helsebevisste i California. Per 100 gram inneholder grønnkål 530 mg kalium, som er mer enn i tilsvarende mengde spinat. 100 gram grønnkål inneholder 157 mg kalsium (anbefalingen er ca 800 mg per dag) . I tillegg inneholder grønnkål også en del fiber, vitamin A, vitamin C og folat.

Hvordan brukes grønnkålen?

Når den er ung og plukkes rett fra planten, går det an å spise den rå. Likevel anbefaler jeg å  forvelle den og bruke den i supper, paier og stuinger, på samme måte som du ville brukt for eksempel spinat, brennesle eller skvalderkål, se Gyrd sitt innlegg om å bruke ugress i maten. Du kan finhakke grønnkålen, forvelle den og legge den i porsjoner i fryseren, klar til bruk.  Jeg forsøkte meg også på oppskriften på grønnkålchips med olivenolje som sto i nevnte artikkel. Det ble en artig variant,  men jeg tviler på at det blir en stor slager:)

Pesto

Jeg testet ut pestoppskriften med stort hell. Du verden for en knall grønn opplevelse, pestoen ble jo nesten selvlysende! De fleste er nok vant til en pesto med  litt mer smak, men det går jo an å krydre den litt mer!

Grønnkålpesto:

Ca 1 dl finhakket grønnkål
2 ss persille, finhakket
2 fedd hvitløk
30 g pinjekjerner eller mandler ristet i varm panne
50-80 g revet parmesan
6 ss olivenolje
6 ss kokt vann/buljong

Del grønnkålen i biter (jeg fjernet stilken) Dypp bitene i kokende vann (jeg brukte en sil som jeg dyppet ned i en stor kjele).
Kjør alle ingrediensene til pestoen, unntatt oljen, i en food processor eller hurtighakker. La maskinen gå mens oljen tilsettes i en tynn stråle. Jeg brukte ristede solsikkekjerner istedenfor pinjekjerner, noe som gikk helt greit. Jeg krydret også pestoen litt mer med blant annet litt finhakket chili og pepper.

Servert sammen med nybakt Foccacia ble pestoen en suksess!

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.