Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

Norgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise “fem om dagen”. Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Treffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: ”sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

Dette er sunt, according to EU

Av Kirsti

Har du lurt på hva som ligger bak når det står på melkekartongen at kalsium er viktig for skjelett og tenner? Eller at C-vitaminet i juicen kan bidra til å bevare et sterkt immunforsvar? I denne -akk, så tørre, men veldig informative filmsnutten kan du se hvordan EFSA, EU sin vitenskapskomite på matområdet, vurderer hva mataktørene skal få lov å si om sammenhenger mellom mat, næringsstoffer og helse.

Strenge krav til dokumentasjon sikrer at ingen skal kunne strø om seg med påstander som Ned ti kilo på fem uker! eller Slik kan du rense kroppen på 1-2-3, uten at en slik effekt faktisk er mulig å oppnå.

Mat taper konkurransen mot næringsstoffer

Ulempen er at det lett kan se ut som at  loff med ekstra fiber er et like bra valg som grovt brød, eller at hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer med godkjente helsepåstander kan måle seg med müsli av fullkorn. Når matprodusentene blir avspist med å kunne snakke om spesifikke næringsstoffer det er lett å beskrive og forske på, kan det fort skje at det er nettopp slike produkter vi blir servert.

Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Grovt, ferskt og godt nytt år!

Av Gyrd

Ved oppstarten av et nytt år, er det alltid mange som spekulerer i hvordan det nye året vil bli – hva som kommer til å bli mest populært i det neste året osv. I år er intet unntak. I en artikkel pulisert på nettstedet forskning.no, «Fullkorn og fiber blir den nye vinen», får vi et innblikk i hva de tror blir det «hotte» innen kosthold i 2013.

Fullkorn er inn
I følge trendanalyser som det referers til i artikkelen ovenfor er fullkorn noe av det som vil få økt popularitet i 2013. Det spås at det skal komme flere nye fullkornsprodukter på markedet. Korntyper man antar at vil ha sterkest vekst er bygg, rug og havre. Videre viser analysene at vi forbrukere er opptatt av måltidsløsninger, at maten smaker godt, er trygg, sunn, naturlig og ekte. Maten skal være enkel og rask å tilberede, samtidig som den skal være fersk, smake godt og være mest mulig ekte.

Sunnhet mer enn bare sunne produkter
Sunnhet vil ikke lenger bare være knyttet til enkeltprodukter og helse, men også til nytelse, ekthet (naturlighet) og etikk. Produktene og konseptene skal, i tillegg til å faktisk være sunne, være med på å gi oss en følelse av mental velvære og balanse i livet.

Bevare gamle tradisjoner
Vi ser at mange i de senere årene har blitt veldig opptatt av lokal mat, laget på lokale råvarer. I 2013 skal ikke maten nødvendigvis være som i gamle dager, men laget med utgangspunkt i gamle traksjoner.

Jeg tror kanskje også at økologisk mat får en oppsving. Hvordan tror du 2013 kommer til å bli når det gjelder produktutvalg og hvilke produkt(er)/råvarer som kommer til å øke i popularitet?

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Endelig Naturell Go´Morgen

Av Anne Katrine

Endelig Naturell! Jeg snakker om en Go´Morgen yoghurt. Det er en god nyhet som fortjener omtale på sunnhetsbloggen. Ja, jeg synes den smaker herlig!  Yoghurten er mild og fyldig, og den har kun 2 prosent tilsatt sukker og er ikke kunstig søtet!

Kun 2 prosent tilsatt sukker

Mange synes yoghurt  inneholder for mye tilsatt sukker. Derfor er det hyggelig at det nå finnes en variant med kun 2 prosent tilsatt sukker. Den inneholder med andre ord vesentlig mindre tilsatt sukker enn alle de andre variantene. Yoghurten er ikke tilsatt sukker, så sukkeret finner du i nøttecruslien.  Jeg har satt opp en tabell hvor du kan sammenligne den med to andre  Go´Morgen-yoghurter.

Du har valget

Mange liker ikke smaken på de variantene som har lite tilsatt sukker, noe vi ser på et lavere salg av de lettere produktene. En årsak kan være at yoghurten både har lite fett og lite tilsatt sukker. Go´Morgen Naturell har et fettinnhold på nivå med H-melk, noe som bidrar til en rund smak på yoghurten.  Inkludert nøttecruslien har Go´Morgen Naturell 6 gram fett per 100 gram,  mot 3,4 g i skogsbærvarianten. Fettet som er tilsatt i muslien er rapsolje

Ett beger inneholder totalt 195 gram, så hvis du spiser en Go´Morgen Naturell som et mellommåltid, får du i deg ca 250 kcal.

Tabellen viser innhold av energi og næringstoffer i 100 gram ferdig blandet yoghurt/musli/nøtter

Per 100 gram	Go` Morgen skogsbær	Go` Morgen vanilje m/nøtter	Go` Morgen Naturell  m/ nøttecrusli
Energi  - Kcal	139	160	127
Protein    g/100 g	4,4	5,7	6
Karbohydrater g/100 g	21	12	12
Tilsatt sukker   %	9	8	2
Fett    g/100g	3,4	9,7	6
Allergener	Gluten, spor av nøtter	Nøtter, spor av gluten	Nøtter, gluten

Sukrin – det naturlige sukkeret uten kalorier

Av Christine 

Det gir ingen blodsukkerstigning og er dermed trygt for diabetikere å bruke. Det skal smake som sukker, knase som sukker men ikke gi en eneste liten kalori! I tilegg har det antioksidant virkning. Ja, dette høres for bra ut for å være sant! Jeg fikk vite om Sukrin via min skole der jeg leste at to gutter, som etter en Høyskolekandidat i ernæring, hadde startet et eget firma som heter Funksjonell Mat AS. Deres mest kjente produkt er Sukrin.

Så, hva er nå dette for noe spennende? Sukrin er et naturlig produkt, basert på sukkeralkoholet Erythritol. Erythritol finnes naturlig i en rekke planter og i fermentert mat som ost og vin. Normalt kan et høyt inntak av sukkeralkoholer (som finnes i for eksempel drops og tyggis) gi problemer med fordøyelsen ettersom de ikke absorberes så lett i tarm. Toleransen for Erythritol er derimot mye høyere (2-4 ganger så høy) fordi molekylene er så små at rundt 90 % absorberes. Fra tarmen transporteres de videre inn i blod, og istedenfor å metaboliseres blir det skilt uendret ut i urinen.

Du kan bruke Sukrin hvor du ellers ville ha brukt sukker, men ettersom Sukrin har ca 75 % av søtsmaken til vanlig sukker trenger man ofte litt mer. Sukrin ble godkjent for salg i Europa og Norge i 2006 etter en grundig kontroll i 1996. Nå finnes produktet tilgjengelig i de fleste helsekostbutikker og på nett.

I går, etter at jeg hadde lest det som kunne leses på nett om Sukrin, bestemte jeg meg for at dette må jo testes! Med fast beslutning om å bake muffins trosset jeg regnet etter jobb og fikk kjøpt meg en pakke (for litt stiv pris, 65 kr for 500 gram). Først fulgte jeg en oppskrift på muffins uten verken fett eller sukker (men da med Sukrin), men det ble ikke noe særlig. Om det var oppskriftens skyld eller min er jeg usikker på, men jeg tror det skyltes mangelen på fett. Jeg håper at endene setter pris på dem.

Neste forsøk inkluderte fett i form av margarin og Sukrin. Muffinsene ble gode (jeg klarte visst å få i meg tre, men de var ganske små da!) men om jeg skal være helt ærlig synes jeg man kunne ane at noe annet enn sukker var brukt. Jeg er skeptisk av natur til mye nytt som kommer på markedet, særlig til alle pillene som skal gjøre oss så friske og sunne. Til tross for mye leting på nett har jeg til min skuffelse ikke funnet noen dokumentasjon som viser til at Sukrin kan ha skadelig effekt, men så vet jeg ikke helt om man har rukket å forske så mye på langtidseffektene av det heller. Jeg lurer for eksempel på hva slags belastning det innebærer for nyrene som må filtrere alt dette sukkeret? Og bare fordi det finnes naturlig i noen matvarer står det lite om hvor mye Erythritol de faktisk inneholder i forhold til å bruke Sukrin kanskje daglig?

Om jeg kommer til å bli en fast tilhenger av Sukrin tviler jeg på. De få kakene jeg baker per år blir nok med ekte sukker, men jeg ser at det kan være et bra alternativ for de som må være forsiktige med sukkerinntaket sitt.  Til dere som har prøvd Sukrin, hva synes dere?

Mer informasjon om Sukrin finnes å lese på www.sukrin.no. Om dere vil søke blant engelske dokumenter så tenk på at Sukrin går under navnet Erythritol.

Ferdigmat med god samvittighet

Av Torill

I høst skrev vi en artikkel om Nøkkelhullsmerkede produkter på det norske markedet etter at merkeordningen ble innført som en frivillig ordning i juni 2009. Nå, bare et drøyt halvår etter inneholder matvarehyllene et ganske så rikholdig utvalg. Du kan fint fylle det meste av måltidene dine med Nøkkelhullsmerket mat, både brød- og middagmåltidene. Til frokost kan du velge blant flere ulike brød og knekkebrød, med eller uten margarin, og diverse pålegg, pyntet med litt frukt eller grønt. Til drikke kan du velge blant diverse typer melk eller juice, og kanskje du vil avslutte med en yoghurt. Er du ikke glad i brød til frokost, kan du velge blant flere kornblandinger. Når du så kommer hjem etter en lang arbeidsdag og ikke er så lysten på å sette igang med middagslaging, kan du nå med god samvittighet ty til ferdige middagsretter, enten det er ferske eller frosne. 

Det jeg liker best med de Nøkkelhullsmerkede ferdige middagsrettene og suppene, er at de inneholder mye grønnsaker. Kravet for Nøkkelhull er hele 25g/100g rett, og det er i tillegg til eventuelle poteter! I tillegg er det maksimumskrav til mengde fett og salt, og da blir det jo faktisk ganske så bra

Her er noen av nyhetene jeg har funnet:
Fjordland har utvidet sitt utvalg av Nøkkelhullsmerkede produkter med serien “Et lett valg!”. Dette er en hel serie bestående av 4 retter og 1 suppe. Her finner du en Indisk kylling- & linsesuppe, Kyllingfilet i tomatsaus med linser & blomkål, Kyllingfilet med ratatouille & naturris, Torsk i paprikasaus med potet- og kikertpurè & brokkoli, og Laks med byggris, urte-yoghurt & blomkål.
Fra før har Fjordland rettene Danske kalvefrikadeller med rødkål og poteter, Kyllingfrikassè og Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.

Findus: rettene Kylling panang og Kylling basilikum er begge produkter i serien “Dagens deli”. Kylling panang inneholder grønnsaker, kylling og ris i rød karrisaus. Kylling basilikum inneholder bl.a. fullkornspasta og grillet tomat i tillegg til kylling. For wokelskere har Findus også en wokrett som heter “Wok deli”. Alle rettene skal tilberedes i stekepanne/wokgryte.

Vet du om andre nyheter, så gi meg gjerne et tips:-)

God, sunn ferdigmiddag!