God helse – felles ansvar

Av Kirsti

- Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

Norgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise “fem om dagen”. Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Treffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: ”sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

Kostråd og Nøkkelhull ut til folket

Av Anne Katrine

Man kan være enig eller mindre enig i kostrådene og nøkkelhullsmerkingen, men jeg synes det er flott at Helsedirektoratet nå gjør en jobb for å synliggjøre rådene i befolkningen. I dag lanseres kampanjen: Små grep, stor forskjell – Råd for et sunnere kosthold. De har opprettet en egen Facebook-side og har invitert helse- og omsorgsministeren til en storstilt lansering på Mathallen i Oslo i dag. Jonas Gahr Støre og de andre fikk servert havregrøt, i anledning Grøtens dag:) Du finner mer informasjon om kampanjen, med blant annet en konkurranse om sunne hverdagsmiddager på Helsenorge.no

God dokumentasjon

Dagens kostråd er basert på en gjennomgang av en stor mengde studier på sammenhenger mellom kosthold og helse . Kostrådene har til hensikt å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. De er altså ment å være råd som skal gi oss en god helse også på lang sikt. Ser man på andre lands kostråd, så er det flere likheter enn forskjeller på hva vi anbefales. En helt annen ting er hvorvidt vi følger de rådene som finnes.

Vi følger ikke kostrådene

Problemet er nok ikke kostrådene, men at folk ikke følger dem. Tidligere i år skrev Politiken i Danmark  at danskene ikke følger myndighetenes kostråd. Her er et utdrag fra hvordan danskene spiser:

• Kun 16 prosent av voksne spiser nok frukt og grønt
• 3 av 4 spiser for lite fisk
• 4 av 10 spiser for mye sukker

Tall fra Norkost 3, en nylig gjennomført kostholdsundersøkelse i Norge, viser at heller ikke alle nordmenn følger kostrådene. Rundt 20 prosent av den norske befolkningen spiser anbefalt mengde grønnsaker, frukt og bær, og fullkorn. Omtrent 30 prosent var innenfor anbefalingen for fisk. Undersøkelsen er basert på at deltakerne registrerte kosten sin i to dager, så det kan være noe upresist. Likevel gir det et bilde av at vi har en lang vei å gå før vi er i mål når det gjelder å følge anbefalingene.

Feil kostråd årsak til overvekt?

Argumentet om at vi har blitt mer overvektige på grunn av feil kostråd, faller fort når vi ser at så få nordmenn følger rådene. Da må vi nok lete etter andre årsaker!

Nøkkelhullet gjør det enklere å følge kostrådene

Hvis du velger en matvare merket med Nøkkelhull, får du hjelp til å følge kostrådene. Helsedirektoratet anbefaler jo et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, samt å begrense mengden mettet fett, salt og tilsatt sukker.

La oss alle ta små grep og gjøre en stor forskjell

Har du gode tips til sunne hverdagsmiddager, så kom gjerne med dem!

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Vil ikke betale for sunn mat

Av Gyrd

Mange sier at de er opptatt av sunn mat, men når det kommer til et stykke handler de ikke denne maten likevel. Vi ser det gjennom et dårligere salg av sunnere produkter og i forbrukerundersøkelser. Som det fremgår av papirutgaven til Bergens Tidende 22. april er en av grunnene at de sunnere alternativene er for dyre. For noen er nok prisen et reeelt argumet for ikke å kjøpe sunn mat, men er det egentlig grunnen for folk flest?

Pris et vikarierende argument?

Som nevnt ovenfor er nok pris et reelt argument for ikke å kjøpe sunn mat for enkelte, men jeg tror at det for mange handler vel så mye om prioritering og en misforstått oppfatning av at mat er dyrt.

Dersom vi tenker på hvor mye penger vi bruker på mat i dag, sett i lys av hvor mye vi tjener, og sammenlikner dette med hvor mye vi brukte på mat for noen tiår tilbake, vil jeg påstå at mat ikke er så dyrt som mange vil ha det til. Heller ikke sunn mat.

Videre tenker jeg at dette er en prioriteringssak. Lar du være å ha 15 par sko i skapet, kjøper litt færre klær og reiser litt mindre, er det mange som vil ha råd til å prioritere sunn mat.

Du kan også spare penger på å være prisbevisst

Det er imidlertid alltid greit å være litt prisbevisst, og følge med på hva som skjer i butikken. Arne Pettersen fra Bergen sier til Bergens Tidende i papirutgaven 22. april at det kan være lurt å handle frukt og grønnsaker på en fredag fordi disse matvarene oftere er billigere da enn tidligere i uken. Butikkene er også, i mye større grad enn tidligere, bevisste på at folk sier de ønsker sunn mat og kjører kampanjer og ulike tilbud også på denne typen mat.

Anne Katrine har også skrevet litt om hvordan du kan handle sunnere uten å tømme lommeboken. Her gir hun deg også noen konkrete tips.

Sunn mat – ikke god mat?

I enkelte sammenhenger synes jeg også å registrere et annet argument for ikke å spise sunn mat – nemlig holdningen om at sunn mat ikke er god mat. Dette synes jeg faktisk er mer alvorlig enn prisargumentet og kan være vanskeligere å gjøre noe med.

Dersom dette er en utbredt holdning, tenker jeg at vi har noe å lære og noe å ta tak i – både de som er ansvarlige for kostrådene, matentusiastene, matformidlerne, matindustrien, kjendiskokkene med flere.

Er det andre som registrerer en slik holdning, eller er det bare meg?

Nøkkelhullet på spisesteder – noe for Norge?

Av Gyrd

Danmark er det første landet som har innført nøkkelhullsmerking på spisesteder.  Det er det samme fokuset her som for nøkkelhullsmerking av produkter – det skal være lettere for forbruker å velge sunnere.  Dette er spennende tiltak som kanskje også kan være noe for restaurantbransjen i Norge?

Hva kreves av et nøkkelhullsmerket spisested

Kravene til spisesteder som ønsker å bli nøkkelhulls-sertifisert likner på kravene som settes til produkter som skal merkes med nøkkelhullet. Det settes fokus på at innholdet av fett, sukker og salt ikke skal være høyere enn en angitt grenseverdi. Det er satt en minimumsverdi til innhold av frukt, grønnsaker og fullkorn. I tillegg stilles det krav til porsjonsstørrelser, utvalget av nøkkelhullsmerkede produkter, og formidling og markedsføring.

Personalet på et nøkkelhullsmerket spisested må gjennomgå et opplæringsprogram som skal gjøre dem i stand til å tilberede og sette sammen et måltid som tilfredsstiller de offisielle ernæringsanbefalingene.

Ett spisested nøkkelhullspesifisert

Lanseringen av Nøkkelhullet på spisesteder skjedde for ca. en måned siden og hittil er det ett spisested som er sertifisert – Trinity Holte og Konferance Center i Fredericia. De skriver på sine nettsider at de har jobbet målrettet med å lage næringsriktig og sunn mat med et minimum av fett og sukker  de siste åtte årene . Samtidig skal rettene smake godt, være innbydende og se lekre ut. Det var derfor naturlig for dem å søke om å få bli nøkkelhulls-sertifisert.

Noe for spisesteder i Norge?

Kan dette være noe også for norske spisesteder? Jeg synes det høres forlokkende ut. Det skal bli spennende å følge med på utviklingen i Danmark. Jeg vil anta at noen av de utfordringene vi ser med nøkkelhullet i dag, og som jeg tidligere har skrevet om på bloggen, også vil gjelde for restaurantbransjen, men alt i alt tenker jeg at dett er et godt initiativ.

Ville du valgt nøkkelhullsmerkede produkter på restaurant dersom du hadde valget?

Hvordan spise mindre salt

Av Gyrd

Som jeg tidligere har omtalt på bloggen ønsker Helsemyndigheten at vi reduserer inntaket av salt. I dag spiser hver og en av oss ca. 10 gram salt hver dag. Helsemyndighetene ønsker at vi på sikt reduserer inntaket til maks 5 gram.

Vi er avhengig av en felles innsats fra myndigheter og industri for å lykkes med dette, men hver og en av oss har også et ansvar. Mens vi venter på at myndighetene skal godkjenne Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til saltstrategi, er det bare å ta skjeen i egen hånd.

Tips til å redusere saltinntaket

Salt smak er noe vi relativt fort kan vende oss av med. Det krever imidlertid en egeninnstas. Her følger noen tips til hvordan du kan redusere saltinntaket ditt med enkelt grep;

• Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg produkter med lavt saltinnhold eller de som har nøkkelhullsmerking.
• Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med 70-80 prosent av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer og bidrar med rundt 10 prosent, mens salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 prosent av det totale saltinntaket. 
• Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt.
• Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).
• Matlaging som tar utgangspunkt i rene råvarer slik som fisk, kjøtt, grønnsaker osv. fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata.
• Saltinnholdet i ferdigmat kan “tynnes ut” ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.

Det er ikke påkrev å merke hvor mye salt en matvare inneholder, og dersom det oppgis får du som regel kun informasjon om hvor mye natrium (Na) produktet inneholder. For å finne ut hvor mye salt (bordsalt) produktet inneholder, må du multiplisere natriumverdien med 2,5. 

Vil du lese mer om salt og antatte helseeffekter, kan du ta en titt på Helsenorge sine nettsider.

Lykke til!

“Hjelp til å forstå næringsdeklarasjonen”?

Av Gyrd

Her om dagen kom jeg over en kjekk liten app. Kanskje den kan hjelpe oss å navigere i jungelen av næringsdeklarasjoner?

App’en heter fettenergiprosent (FE%) og koster 7 NOK å laste ned fra App Store. App’en gir deg informasjon om innholdet av fett, protein og karbohydrat – i energiprosent – i det produktet du legger inn data for.

Du må legge inn informasjon om produktets energiinnhold, i tillegg til innholdet av fett, protein og karbohydrater for å få verdiene ut i energiprosent. Alle verdiene skal legges inn pr. 100 gram. Det vil si at du legger inn de verdiene som er merket på pakken. Du trykker på “regn ut” og vips får du informasjon om hvor mye karbohydrater, fett og protein produktet inneholder – i energiprosent. Lett å sammenlikne med anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Bruk av App’en krever en viss kunnskap om ernæring

App’en gir deg informasjon om næringsinnholdet i et konkret produkt. Anbefalingene fra Helsedirektoratet gjelder for det totale kostholdet, altså det du spiser over en periode. App’en ser så kjekk ut, men den har sine begrensninger.

Dersom du bruker App’en slavisk og ikke har visse forhåndskunnskaper innenfor ernæring, vil du fort unngå å spise oljer, usaltede nøtter, avokado og tilsvarende produkter som inneholder en del fett, men som er definert som sunne og som det anbefales å spise mer av. Derfor er nok ikke denne App’en et godt verktøy for alle. Brukes den imidlertid med fornuft og med disse begrensningene i bakhodet, kan den være et nyttig verktøy for å sammenlikne næringsinnholdet i ulike produkter med anbefalingene.

Næringsdeklarasjoner vanskelig å forstå

Jeg synes det er vanskelig å forstå næringsdeklarasjonene. Ikke akkurat tallene som står der, men hva dette egentlig betyr for meg og for mitt kosthold, og hva tallene representer sammenliknet med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet anbefaler at fordelingen mellom de energigivende næringsstoffene bør være:

• 50-60 energiprosent fra karbohydrat
• 25-35 energiprosent fra fett
• 10-20 energiprosent fra protein

Det er i denne sammenhengen jeg tenker at App’en kan være til litt hjelp, men med de begrensninger som er nevnt ovenfor.

Nøkkelhull og GDA

Nøkkelhullet og GDA er eksempler på merkeordninger hvor hensikten er noe av den samme - å hjelpe forbruker til lettere å forstå hvor mye energi, fett, protein og karbohydrater hver enkelt matvare bidrar med sammenliknet med de offisielle anbefalingene, eller et tenkt behov. Jeg skal ikke skrive så mye om disse merkeordningene her, for både Nøkkelhullet og GDA er omtalt på bloggen vår tidligere.

Om du ikke har lest det før, vil jeg anbefale deg å lese Kirstis tidligere innlegg om GDA dersom du er interessert i temaet. Der er det listet opp en hel del gode poenger som viser hvor vanskelig matmerking er.

Ferdigmat kommet for å bli

Av Gyrd

Tidligere i høst friskmeldte Helsedirektoratet ved Knut Inge Klepp ferdigmaten, i alle fall den som er merket med Nøkkelhullet. Men hva er egentlig ferdigmat, og hvorfor grynter vi på nesen når det snakkes om ferdigmat?

Ferdigmat – fra pølser til kalvefrikadeller og posesuppe

Ved å søke på nettet finner jeg ingen god definisjon på begrepet ferdigmat. Men begreper og beskrivelser som kommer opp når jeg søker på ferdigmat er; ”raske og lettvinte middagsløsninger”, “bekvemmelig mat”, “hamburger, pizza og pølsemenyer fra bensinstasjonen”, “usunn mat med mye salt, fett og sukker”.

Jeg tenker at ferdigmat omfatter en stor og udifferensiert gruppe matvarer. I tillegg til pølse, hamburger og pizza, er ferdigmat også posesupper, gryteretter, sauseblandinger og tomat/pastasaus på glass. Andre eksempler er ferdige pizzabunner, fiskegrateng og Ola-pakka.

En fellesbetegnelse for denne maten kan kanskje være - mat som har til formål å lette hverdagen ved at vi sparer tid og energi på matlaging? Dersom vi går for denne betydningen av begrepet ferdigmat, er mye av det vi spiser ferdigmat.

Ferdigmat med dårlig rykte

Ferdigmat har i manges ører en dårlig klang. Som jeg skriver ovenfor, er det mange som forbinder ferdigmat med usunn mat. Det er ikke alltid tilfellet. God og næringsrik ferdigmat fortjener ikke å bli stemplet som usunn og av dårlig kvalitet bare fordi det er ferdigmat. Jeg mener det er galt å sidestille hamburgeren fra gatekjøkkenet med Fjordlands Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.

Vi må lære oss å skille mellom god og mindre bra ferdigmat

Det er ikke bestandig like lett å vite hva som er god og mindre bra ferdigmat.  Alle produsenter plikter imidlertid å oppgi hvilke ingredienser som inngår i produktet. Det er derfor viktig å lære seg å lese ingredienslisten. Annen viktig informasjon om innholdet får du i næringsdeklarasjonen (oversikten over næringsinnholdet). Her oppgis blant annet innholdet av energi, karbohydrater, fett og protein.  For å få en forståelse av hva retten inneholder, og om den er sunn eller mindre sunn, må man kunne lese og tyde ingredienslisten og næringsdeklarasjonen.

Nøkkelhullet

Jeg synes enkelte ganger det kan være vanskelig å overføre den informasjonen som står i næringsdeklarasjonen til de anbefalingene Helsedirektoratet gir om hvor mye av energien som skal komme fra fett, karbohydrater og protein osv.

Da kan det være lurt å se etter Nøkkelhullet. Nøkkelhullet skal gjøre det lettere for deg å velge sunnere produkter innenfor ulike matvarekategorier. Ordningen innebærer blant annet at produkter merket med nøkkelhullet har et maksimumsinnhold av fett, salt og sukkerarter. 

Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning. Du kan lese mer om nøkkelhullet her.

Ferdigmat er kommet for å bli

Industrien har tatt over mange av de oppgavene vi tidligere hadde ved kjøkkenbenken. Vi har ikke lenger tid til å koke fersk suppe fra grunnen av, eller lage pølsene selv. Jeg tror egentlig ikke at vi ønsker å skru tiden 40 år tilbake, selv om det kan høres romantisk ut innimellom. Jeg tror derfor at ferdigmaten er kommet for å bli.

Det er imidlertid kommet mye bra ferdigmat – så utfordringen din blir å navigere i dette markedet og sortere ut det som er mindre bra.

For at vi skal klare dette tror jeg det er viktig å opprettholde en viss basiskunnskap om hvordan ulike retter tilberedes og hva de inneholder. Anne Katrine skrev et innlegg om dette tidligere i år. Sett derfor av litt tid i helgene til matlaging. Og har du barn – la dem være med deg på kjøkkenet!

Er nøkkelhullet = kostrådene?

Av Gyrd

Dersom du spiser nøkkelhullsmerkede produkter, spiser du da i henhold til de offisielle kostrådene? Det var tittelen på ett av foredragene som ble holdt på Teknologisk Matforum sitt møte om nøkkelhullet onsdag 19. oktober. Svaret er; “ja, nesten”.

Kostråd i praksis

Liv Elin Torheim fra Nasjonalt råd for ernæring sa at nøkkelhullet er et godt hjelpemiddel for å få folk til å velge de sunnere alternativene. De fleste kriteriene i nøkkelhullet stemmer godt overens med de nasjonale anbefalingene.

Hun mener imidlertid at det er en utfordring når produkter bare sammenliknes innenfor definerte produktgrupper. Det er ikke nødvendigvis slik at produkter som er merket med nøkkelhullet er sunt – bare at det er sunnere enn sammenliknbare produkter.

Hun etterlyser også strengere kriterier for innholdet av salt og for andelen fullkorn i produkter der det er relevant, f.eks. for brød.

Nøkkelhullsmerket pizza

Pizza Grandiosa med Biff og Løk er nøkkelhullsmerket. Flere stiller spørsmålstegn ved hvordan dette kan være mulig. Mange har en oppfatning av at pizza ikke er sunt. Hans Jostein Langelo fra Stabburet fortalte hvordan de har jobbet med produktet for at det skal tilfredsstille kravene til nøkkelhullet. Han påstod ikke at pizza er sunt, men påpekte at det er et sunnere alternativ innenfor denne gruppen matvarer.

Det er absolutt et viktig poeng fordi nøkkelhullet er ment å skulle veilede oss til de sunnere alternativene innenfor definerte produktgrupper – ikke sammenlikne pizza og salat.

Mange kjenner nøkkelhullet

Undersøkelser viser at 96 % av den norske befolkningen kjenner til nøkkelhullet. 86 % vet at merket symboliserer etsunnere valg. 59 % har stor tillit til merket og 56 % vet at det er myndighetene som står bak. Dette er bra. Det er få merkeordninger som er så godt kjent.

Fortsatt noen utfordringer

Den største kommunikasjonsmessige utfordringen fremover er å informere om kriteriene som ligger til grunn for nøkkelhullet. For at ordningen skal fremstå som troverdig, er det også viktig at myndighetene greier å kommuniserer at ordningen ikke nødvendigvis gir deg fasiten på hva som er sunt, men at den gir deg mulighet til å velge et sunnere alternative innenfor de aktuelle produktgruppene.

Noen av kravene kan med fordel også justeres. Helsedirektoratet og Mattilsynet, som er ansvarlige for nøkkelhullet, arbeider nå med å gjennomgå kriteriene i ordningen. Industrien, forbrukerorganisasjoner og andre interesserte har fått anledning til å komme med innspill til endringer. Det er positivt at myndighetene spiller på lag, både med industrien og med forbrukerorganisasjonene, i denne sammenhengen. Da har vi det beste utgangspunktet for å få til en enda bedre ordning.