Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Ny vurdering kan åpne for mer beriking av norsk mat

Av Kirsti

Alle som i Norge skal selge med ekstra vitaminer eller mineraler må søke Mattilsynet om lov. Hvorvidt tilsynet setter tommelen opp avhenger av om de vurderer berikingen til å utgjøre en risiko for folkehelsen eller ei. For de aller fleste vitaminer og mineraler gis det ikke rom for å tilsette store nok mengder til at det er lov å fortelle at de er der. Dagens praksis setter dermed en effektiv stopper for nesten enhver tilsetning av næringsstoffer, også den som faktisk kunne være nyttig.  Nå har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere  dagens modell for risikovurdering på nytt. Kanskje har den vært for streng.

Trygt for alle

For de fleste vitaminer og mineraler har vi såkalte UL-verdier (UL står for Upper Level) som uttrykker hvor stor mengde vi trygt kan få i oss uten at det gir risiko for negative effekter på helsen. Når vi trekker den mengden folk flest får i seg gjennom mat og kosttilskudd fra UL-verdien står man igjen med en liten mengde som kan “deles ut” til berikning.  Beregningen gjøres for ulike aldersgrupper, og det er den mest sårbare gruppen, oftest barn mellom et og tre år, som blir avgjørende for hvor mye berikning det skal gis rom for til hele befolkningen. Etter å ha trukket fra litt her og der for å ta høyde for ulike sikkerhetsfaktorer, sitter man igjen med en mengde vitamin eller mineral som anses trygt å tilsette i mat uten risiko for at noen som helst får for mye.

Kan ikke tilsette det folk trenger

Hvilke mengder av de ulike vitaminene og mineralene det per i dag gis rom for å tilsette finner du på Mattilsynets hjemmesider. Flere vitaminer og mineraler er det ikke lov å berike med i det hele tatt, som jern og vitamin K. For andre stoffer kan man bare tilsette en ørliten mengde, som oftest så ubetydelig at det ikke er lov til å fortelle at det er der. Som hovedregel må innholdet per 100 gram eller per porsjon utgjøre minst 15 % av en gitt referanseverdi for at produsenten skal kunne fortelle at en matvare inneholder det aktuelle næringsstoffet (referanseverdiene står oppført i vedlegg 1 til Næringsdeklarasjonsforskriften).

Selv om nordmenn flest får i seg nok næringsstoffer gjennom kosten, er inntaket av vitamin D og folat lavere enn anbefalt. I tillegg kan det skorte på enkelte næringsstoffer i grupper av befolkningen, som kalsium hos ungdom og enkelte kvinner. For lavt inntak av jern er en utfordring spesielt for barn og for kvinner i fruktbar alder. Med dagens strenge praksis kan ikke beriket matvarer bidra til at disse gruppene får dekket behovet for nettopp det de trenger. Verken folat, kalsium eller jern kan tilsettes i mengder som monner.

Selv om vi har nok av mat i Norge, får mange unge kvinner for lite kalsium, jern, vitamin D og folsyre. Og hva med jod og vitamin K?

Nye tall og beregningsgrunnlag

Når VKM nå skal vurdere sin risikomodell for tilsetning av vitaminer og mineraler på nytt er det med bakgrunn i tall fra nye kostundersøkelser, blant annet Norkost 3,  som gir et mer oppdatert bilde på hva nordmenn får i seg gjennom mat, drikke og kosttilskudd. I tillegg kommer man trolig til å nedjustere (sannsynligvis betraktelig) antagelsen om hvor stor andel av maten vi spiser som vil bli beriket. Første gang man gjorde beregningen tok man høyde for at 25 % av alle kaloriene nordmenn inntok skulle kunne stamme fra mat som var beriket. I praksis viser det seg at tilsetning av vitaminer og mineraler til mat ikke er fullt så populært som man “fryktet”.

La oss håpe av en ny gjennomgang av risikoen kan legge bedre til rette for at man kan utvikle matvarer med mer næringsstoffer folk faktisk trenger!

Bruk ugresset i salaten

Av Gyrd

Visste du at du kan bruke både løvetann, brennesle, prestekrage, skvallerkål, geitrams og syrin i maten? Og at du kan lage sirup av unge granskudd? Kanskje det er på tide å børste støv av gamle tradisjoner og ta i bruk noen av disse vekstene i maten?

Blomster pynter opp salaten

Prestekrager, fioler, natt og dag, geitrams, roser, syriner og blomkarse er noen av blomstene som er mulig å bruke i salaten. Syriner kan også brukes som pynt på f.eks. sjokoladekake.

Ugress kommer til nytte

Skvallerkålen er en ugressplante mange irriterer seg over, og som neste er umulig å bli kvitt. Men den er god i mat – den kan stekes, kokes, eller tørkes og brukes som krydder. Brennesle kan brukes til juice, te, i supper, puddinger, brød, omelett, stuinger og i øl og dram.

Ferske granskudd kan brukes i salater eller legges ned på olje. De kan også stekes forsiktig, og brukes i brøddeig - noe som gir en god kryddersmak.

Næringsinnhold

Det finnes ikke så mye informasjon om næringsinnholdet i disse vekstene. Et søk i Matvaretabellen og Matvareguiden ga ingen treff på noen av disse vekstene. Men det kan være rimelig å anta at de inneholder mange av de samme næringsstoffene som grønne planter er kjent for å være gode kilder til.

Oppskrift på granskuddsirup

Nå om dagen er det perfekt å plukke granskudd. Det er enkelte å se skuddene fordi de er så lyse. Her har du en enkel oppskrift på granskuddsirup – jeg er spent på å høre hva du synes om den.

Du trenger;

• 3 deler granskudd
• 2 deler sukker
• vann

Ha skuddene i en kjele og hell på vann til det dekker skuddene. Kok det i 10–15 minutter. Sil av vannet. Tilsett sukker i væsken, og kok på svak varme til blandingen har fått en sirupsliknende konsistens. Ikke la det bli for varmt slik at sirupen brenner seg.

Oppskrift på Grøftefrikadeller

Navnet på denne retten er ikke særlig tiltalende, men man skal jo ikke skue hunden på hårene. Dette trenger du;

• 500 g grønt (nesler, skvallerkål osv.)
• 1–2 løk
• 2–3 kokte poteter
• 3 egg
• 1–2 dl brødrasp og knuste havregryn
• 2 ss olje
• pepper, salt, urtekrydder + litt buljong

Forvell de grønne bladene og putt dem i en kjøkkenmaskin (kan også hakkes/kvernes). Putt også oppi løk og poteter. Tilsett egg, olje, salt, pepper og urter. Til slutt putter du oppi litt brødrasp og litt havregryn og rører alt sammen til en farse. La farsen stå og svelle en stund. Form frikadeller som du vender i en brødrasp. Stek dem deretter i olje eller smør på middels varme.

Matsprell i naturens verden

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke vekster fra naturen man kan bruke i matlaging og hvilke som kanskje ikke er fullt så lurt. Ønsker du å vite mer om dette, eller trenger en kilde til inspirasjon finnes det en bok som heter Matsprell i naturens verden. Denne inneholder mange oppskrifter, litt matkultur og mange naturopplevelser.

Jeg er spent på å høres deres erfaringer med ugress i salaten!

Raw food – en ny trenddiett

Av Gyrd                                             

Raw food er en voksende trend innenfor kosthold og helse. På norsk kalles ofte raw food «rå mat» eller «levende mat». Men vet du hva denne trenden egentlig innebærer? Og hvordan man skal spise når man går på «raw food»? Og er egentlig denne dietten sunn?

Maten skal ikke varmes

Raw food-bevegelsen stammer fra USA, og ble ledet av hippie, unge mennesker. Filosofien bak dietten er at maten skal spises rå eller «levende». Skal den varmebehandles må ikke temperaturen gå over 40 grader. Maten er som oftest økologisk. Enkelte inkluderer kjøtt og fisk i et raw food-kosthold, mens de fleste har et rent vegant kosthold.

Bakgrunnen for at råvarene ikke skal varmebehandles er hypotesen om at næringsstoffer og enzymer blir ødelagt ved varmebehandling. Og at matvarene på grunn av dette er sunnere for deg – mer levende .

Hva spiser en som går på raw food dietten

Ferske frukt, rå grønnsaker, salater, nøtter, avdokado, frø, spirer, alger, ferske urter og sjøgrønnsaker i alle former er matvarer som ofte inngår i en Raw food diett. Noen inkluderer behandlede kaldpressede oljer som f. eks olivenolje, rå nøttesmør, ren lønnesirup og en type rå soyasaus som kalles shoyu (ikke alle mener at shoyu virkelig kan kalles raw food).  De som inkluderer mat fra dyreriket kan f.eks. spise tartar, rå egg, rå fisk og upasteuriserte melkeprodukter.

Er denne dietten sunn

Jeg synes det er mange fordeler ved denne dietten, men også noen svakheter. Det er flott dersom en stor andel av befolkningen spiser mer raw food. På denne måten vil inntaket av frukt og grønnsaker øke. Kostholdsundersøkelser viser at inntaket av frukt og grønt hos nordmenn er mye lavere enn anbefalt.

Faren ved denne dietten, tenker jeg, er at kostholdet fort kan bli for ensidig. Man må være veldig interessert i kosthold og bevisst på hvilke næringsstoffer de ulike produktene inneholder for å få i seg nok av alle næringsstoffene. Jeg tenker derfor at man skal ha tenkt seg godt om, og satt seg grundig inn i hva som er utfordringene på en slik type diett før man eventuelt prøver den.

Ikke alle næringsstoffer forsvinner under bearbeiding

I tillegg til bekymringen rundt næringsinntaket stiller jeg spørsmål ved deler av filosofien denne dietten bygger på. Det er riktig at visse næringsstoffer, bakterier og enzymer tapes ved varmebehanding, men at det skal være nødvendig å fraråde varmebehandling av all mat på grunn av dette, stiller jeg meg uforstående til.

Det er på langt nær alle næringsstoffene som forsvinner ved varmebehandling. Mineralene tapes for eksempel  i liten grad ved varmebehandling. Her er det andre ting som spiller en mye større rolle for innholdet enn varmebehandling -  f.eks. innholdet av mineraler i jorda, hva dyret spiser etc. Vitaminene er generelt mer ustabile og tapes i større grad ved varmebehandling. En del næringsstoffer blir faktisk mer tilgjengelig for kroppen fordi andre strukturer i cellene brytes ned. Lykopen, som blant annet finnes i tomat, er et velkjent eksempel.

Dersom du lurer på hvilke, og i hvor store mengder vitaminer og mineraler tapes ved varmebehandling, gir Matvaretabellen en god oversikt over næringsinnholdet i en rekke produkter – både rå og kokte. Her kan du foreta noen sammenlikninger.

Spise variert

Jeg mener ikke at man ikke skal spise rå frukt og grønnsaker – det er mange fordeler ved dette, men det er muligens unødvendig å dra det helt ut – en gylden middelvei kan kanskje også her være løsningen?

For de som har lyst på noen smakebiter fra et kjøkken basert på raw food, finnes det en raw food cafe i Norge. Den finner du i Sandvika.  Bon apetité!

Melka blir hva kua spiser

Av Kirsti

Ernæringsmessig er det lite som skiller økologisk melk fra den som er produsert på vanlig konvensjonell måte. Det avgjørende er hva kua får å spise. 

Sammensetningen av fôret betyr mye for hvordan næringsinnholdet i melka blir. Det finnes variasjoner mellom gårdene, både om man driver økologisk og ikke. Faktisk kan forskjellene være større mellom ulike gårder innen samme driftsform, enn mellom økologisk og konvensjonell melkeproduksjon.

 Undersøkte melk fra hele landet

I 2008 ble melk fra 19 av TINEs tankbilruter sjekket, hvorav tre av rutene var fra økologiske gårdsbruk. Selv om dette er altfor få prøver til å kunne si noe sikkert om de ulike driftsformene er det likevel interessant å se på tallene.

Nokså lik fettsammensetning

Materialet gir ikke grunnlag for å hevde at sammensetningen av fettsyrer er annerledes i økologisk enn i konvensjonelt fremstilt melk. Tallmessig var det noe høyere verdier for mettet- og flerumettet fett i de økologiske prøvene, men utslagene var små. For mettet fett ville det utgjøre mindre enn et halvt gram om du drikker to store glass lettmelk.

Verdien for innhold av omega-3 lå tallmessig omtrent 40 % høyere i de økologiske prøvene. Likevel vil et glass av den økologiske melka vi analyserte bare dekke 2-3 % av det daglige behovet for disse fettsyrene.

 Like gode kilder til kalsium og jod

Melk er spesielt viktig for å sikre inntaket av kalsium og jod, -næringsstoffer det kan være utfordrende å få nok av gjennom andre matvarer. Feltundersøkelsen tydet ikke på at det er forskjell mellom økologisk og konvensjonell melk når det gjelder innholdet disse mineralene.  

Større forskjeller i utlandet

I Norge er kyrne generelt sunne og friske, og kvaliteten på norsk melk høy. De fleste kyr har sommerferie og går på beite uansett om gården drives økologisk eller konvensjonelt. Forskjellene mellom øko-melk og vanlig er trolig større i andre deler av verden, hvor det også er større ulikheter i fôringsregimene mellom økologiske og konvensjonelle gårder. 

Flere grunner til å velge økologisk

For mange er det å velge økologisk en ideologisk overbevisning, og i mindre grad motivert ut fra hensyn til helse og ernæring.  I doktoravhandlingen «Nært, naturlig og trygt» oppgis miljø, matvaretrygghet og dyrevelferd som viktigste årsaker til at enkelte sverger til økologisk. Det at nordmenn generelt har stor tiltro til dyrehold og matvareproduksjon antas å være noe av forklaringen på forbruket av økologisk mat er relativt lavt i Norge sammenlignet med andre land.

Ekstra sikring mot uønskede reststoffer

Generelt rapporteres det sjelden om overskridelse av grenseverdiene for rester av plantevernmidler og medisiner i mat i Norge. Dette gjelder også for mat som er produsert på vanlig konvensjonell måte. Fraværet av bruk av plantevernmidler gir en ytterligere sikring for at innholdet av reststoffer er sterkt redusert ved økologisk produksjon.

Selv om forskjellene i næringsinnhold er små er det mange gode grunner til å velge økologisk. Les mer på økologisk.no , en egen side som drives av Matmerk og som skal fremme kunnskap om økologisk levesett. 

Det er mange som har meninger og som blogger om temaet. Se foreksempel artikkelen Er økologisk mat bedre for helsen  av masterstudent i samfunnsernæring Erik Arnesen.

Hvordan spise mindre salt

Av Gyrd

Som jeg tidligere har omtalt på bloggen ønsker Helsemyndigheten at vi reduserer inntaket av salt. I dag spiser hver og en av oss ca. 10 gram salt hver dag. Helsemyndighetene ønsker at vi på sikt reduserer inntaket til maks 5 gram.

Vi er avhengig av en felles innsats fra myndigheter og industri for å lykkes med dette, men hver og en av oss har også et ansvar. Mens vi venter på at myndighetene skal godkjenne Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til saltstrategi, er det bare å ta skjeen i egen hånd.

Tips til å redusere saltinntaket

Salt smak er noe vi relativt fort kan vende oss av med. Det krever imidlertid en egeninnstas. Her følger noen tips til hvordan du kan redusere saltinntaket ditt med enkelt grep;

• Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg produkter med lavt saltinnhold eller de som har nøkkelhullsmerking.
• Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med 70-80 prosent av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer og bidrar med rundt 10 prosent, mens salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 prosent av det totale saltinntaket. 
• Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt.
• Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).
• Matlaging som tar utgangspunkt i rene råvarer slik som fisk, kjøtt, grønnsaker osv. fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata.
• Saltinnholdet i ferdigmat kan “tynnes ut” ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.

Det er ikke påkrev å merke hvor mye salt en matvare inneholder, og dersom det oppgis får du som regel kun informasjon om hvor mye natrium (Na) produktet inneholder. For å finne ut hvor mye salt (bordsalt) produktet inneholder, må du multiplisere natriumverdien med 2,5. 

Vil du lese mer om salt og antatte helseeffekter, kan du ta en titt på Helsenorge sine nettsider.

Lykke til!

Ikke bare bare å redusere saltet

Av Gyrd

Nasjonalt råd for ernæring har nylig kommet med forslag til en nasjonal saltstrategi. Forslaget ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet fredag i forrige uke. Målet er å redusere inntaket av salt fra dagens nivå på ca. 10 gram per dag til 6 gram per dag for kvinner og 7 gram per dag for menn innen 2018. Innen 2025 skal inntaket være redusert til 5 gram per dag.

Jeg applauderer tiltaket, og har tro på at dette kan gi resultater. Men det krever hard jobbing på flere arenaer.

Ikke bare bare å redusere saltet – verken for forbruker eller for matindustrien

Å redusere saltinnholdet i maten uten å endre smaken for mye er en svært omstendelig prosess. Mindre salt gjør fort at maten oppleves som smakløs.

Tidligere i uken hadde vi et godt eksempel på hvor vanskelig dette med salt kan være. Dagbladet skriver om forslaget fra Nasjonalt råd for ernæring og om ferdigmaten som inneholder alt for mye salt. Samtidig har Dinside testet ferdiggrøter. Her blir den gode saltsmaken i ett av produktene fremhevet som noe positivt. Er det noen som ser motsetningene i dette?

Industrien får altså et krav om å redusere innholdet av salt, men når alt kommer til alt vil ikke den gjennomsnittlige forbruker ha det som er saltredusert. Eksempelet illustrer at smak har alt å si. Intensjonen om å kutte salt kan være tilstede både hos industrien og hos forbruker, men når alt kommer til alt er det smaken som teller, det salte produktet forbrukerne foretrekker og som selger best.

Derfor er det så viktig at hele matvareindustrien er med på en koordinert prosess med gradivs å kutte saltet, og at informasjonen mot forbruker intensiveres. Akkurat som Nasjonalt råd for ernæring foreslår. Da konkurrerer man med de samme betingelsene. Det er også viktig å finne ut hvilket nivå man skal legge seg på. Det ideelle er å redusere innholdet av salt gradvis og i et tempo som gjør at forbruker egentlig ikke merker det. 

Skal jobbe på flere arenaer samtidig

I strategien foreslås det å ha fokus på følgende områder;

• Matvareindustrien
• Restaurantbransjen/kantiner/kiosker
• Institusjonskjøkken
• Informasjonsarbeid mot forbruker

Da gjenstår det å se hva Helse- og omsorgsdepartementet gjør med forslaget. Jeg håper de prioriterer å sette av personell og penger til å jobbe med de foreslåtte tiltakene.

Om du vil lese mer om salt og få tips til hvordan du kan redusere saltinntaket, anbefaler jeg deg å ta en titt på Helsenorge sin nettside om temaet. Nøkkelhullet er også et godt hjelpemiddel for å finne produkter som inneholder mindre salt.

Salatløk – ukjent, men smakfull

Av Gyrd

Salatløk er vinneren av flere smakstester, men det er få som kjenner til den. Sunn er den visstnok også.

Hva er salatløk og hva kan den brukes til

Salatløk tilhører løkfamilien. Den er super å bruke i salater, omeletter, på hamburgeren eller i gryteretter. Den er ikke så lett å steke, men siden den er så mild på smak er det ikke noe problem å spise den rå. På grunn av smaken kan det også være lurt å bruke denne når du skal introdusere løk til barn.

Næringsinnhold

Salatløk inneholder litt av en rekke vitaminer og mineraler, men ikke i så store mengder at noen av dem utmerker seg. Salatløk er imidlertid en kilde til fytokjemikalier. De viktigste fytokjemikaliene i salatløk er noe vi kaller allylsulfider og quercetin. Man antar at disse har flere postive helseeffekter.

Som nevnt i Aftenposten for noen dager siden er løkvekster og tomat de eneste grønnsakene som blir spesielt trukket fram i myndighetenes nye kostråd.

Fetasalat med agurk og salatløk

Her har du oppskriften på en god all-round salat som passer til de fleste hovedretter (oppskriften passer til fire porsjoner). 200 g fetaost, 2 agurker, 1 salatløk, 1 bunt dill. Som dressing kan du prøve; 1 ss olivenolje, 1 ss vineddik, 1 fedd hvitløk, 1 ts sennep, 1 ts honning (obs – ikke til barn under ett år), salt og pepper.

 

La fetaosten få dryppe av seg. Skjær deretter i terninger (hvis den er hel). Skjær agurken i terninger og hakk løken fint. Bland fetaost med agurk, løk og hakket dill. Lag dressingen og smak til med salt og pepper. Slå dressingen over salaten rett før den serveres. Bon appetit!

Flere tips til hvordan du kan bruke salatløk, finner du på Bama sin nettside.

Hvor får jeg tak i salatløk

Salatløken kan være litt vanskelig å få tak i, men den skal visstnok være tilgjengelig i butikker som tilhører Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Ultra) og i Coop. Det er sikkert også en del grønnsakshandlere som selger den.

Har du lyst til å bli litt mer kjent med de andre løktypene, har Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker en fin oversikt på sine nettsier.

Vilt er slett ikke verst – verken på smak eller ernæringsmessig

Av Gyrd

Jakta er i gang flere steder i landet. For mange er en middag laget på kjøtt man selv har skaffet til veie noe ekstra eksotisk. For å få et vellykket resultat er det imidlertid flere ting du må passe på. Greier du det, ligger alt til rette for et sunt og godt måltid.

Magert kjøtt

Elgkjøtt og reinsdyrstek er magert kjøtt. Rypebryst er noe fetere, men inneholder lite mettet fett. Ikke helt uventet påvirkes innholdet av enkelte næringsstoffer i kjøttet av hvor dyrene har beitet. Undersøkelser fra Nofima (tidligere Matforsk) viser at den fordelaktige sammensetningen av næringsstoffer i reinkjøttet blant annet henger sammen med at de spiser mye lav, lyng, urter og bær som inneholder antioksidanter. Det er også en fordel for kvaliteten at de vandrer mye.

Alle typer kjøtt er en viktig kilde til protein, A- og B-vitaminer og til mineralstoffene sink, selen og jern, også viltkjøtt.

Viltkjøtt er ikke inkludert i Helsedirektoratets anbefalinger om å begrense inntaket av bearbeidet og rødt kjøtt til 500 gram i uka fordi det er uklart om rødt kjøtt fra disse artene har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. Men spiser du mye rødt kjøtt, kan det være en fordel å bytte ut noe av det med andre varianter, som f.eks. hvitt kjøtt eller fisk.

Hygiene viktig

For å få et godt viltkjøtt er det viktig med god hygiene fra første sekund, det vil si fra dyret er skutt og helt frem til det ligger på tallerken. Dyret blir felt under relativt kummerlige forhold, noe som ikke gjør det lettere å sørge for god hygiene. Det er derfor viktig å ha riktig redskaper, å være nøyaktig og å ha god kunnskap om hvordan slaktet skal behandles, bearbeides, transporteres og lagres. Det er også av betydning for kvaliteten på kjøttet hvordan dyret hadde det rett før det ble skutt. Et stresset dyr gir dårligere kjøttkvalitet. Dette er en av grunnen til at det er viktig å settes skuddene på rett plass og ikke skadeskyte dyret. Les mer om hvordan du kan sørge for god hygiene under hele prosessen på Matportalen. Og husk at du som gravid bør overlate håndtering av slakt fra hjortevilt til andre på grunn av faren for å blir smittet at parasitten Toxoplasma.

Velg riktig ammunisjon

Velg blyfri ammunisjon når du skal på jakt. Blykulene ekspanderer i viltet og mikroskopiske partikler bly spres i kjøttet. Bly kan påføre helseskade. Aftenposten skriver at det er funnet store mengder bly i elgkjøtt hvor elgen er felt med ammunisjon laget av bly.

Nyt en god middag

Når fangsten nå er i hus, er det bare å legge forholdene til rette med et pent pyntet middagsbord, godt tilbehør, en god vin og romantisk bakgrunnsmusikk.

God fornøyelse!

Brunt sukker er ikke sunnere enn hvitt

Av Gyrd

Mange har en oppfatning av at brunt sukker er sunnere en hvitt. Men hvorfor er det slik? Er det fordi man tror at brunt sukker inneholder flere næringsstoffer enn hvitt sukker, eller tenker man et at det er bedre fordi brunt sukker er mindre raffinert enn hvitt sukker?

Hva er forskjellen på brunt og hvitt sukker?

Sukker fremstilles fra sukkerrør og sukkerbete. Hvitt sukker er raffinert, det vil si at sukkerrørene har gjennomgått en slags rensningsprosess. I denne raffineringsprosessen fjernes blant annet et stoff som heter melasse. Det er dette stoffet som gir sukkeret brunfargen. Jo mer melasse, jo brunere sukker. Kort sagt er forskjellen på brunt og hvitt sukker er at det kreves flere prossessingstrinn for å få hvitt sukker enn det gjør for å få brunt. Vil du vite mer om hvordan sukker fremstilles, får du er kort og grei oversikt over dette i Store norske leksikon.

Næringsinnhold

Næringsinnholdet i brunt og hvitt sukker er tilnærmet likt. Verdier fra Matvaretabellen viser at brunt og hvitt sukker inneholder like mye energi og karbohydrater. Brunt sukker inneholder imidlertid 185 mg kalsium og 320 mg kalium per 100 gram, mens hvitt sukker inneholder 1 mg kalsium og 2 mg kalium per 100 gram. Dette er en liten forskjell, men når vi tenker på den lille mengden sukker vi spiser, har ikke disse forskjellene noen ernæringsmessig betydning.

Smak

Der det faktisk er en forskjell på brunt og hvitt sukker er smaken. Brunt sukker inneholder, som nevnt ovenfor, mer melasse, noe som også er av betydning for smaken. Intensiteten i den brune fargen og smaken er avhengig av raffineringsgraden. Brunt sukker kan også fremstilles ved at det legges en film av rørsukkermelasse eller mørk sirup over det hvite sukkeret.

Brunt sukker er ikke sunnere enn hvitt sukker

Når alt kommer til alt kan vi kanskje være enige om at sukker ikke er spesielt sunt og ikke noe vi trenger å spise alt for mye av. Og - unnskyldnigen om at sukkeret er brunt, holder ikke som et argument for å rettferdiggjøre å ta litt mer sukker på grøten, eller i matlagingen! Sukker er sukker uansett farge, i alle fall når vi snakker om næringsinnhold og sunnhet. Når det gjelde smaken, kan jeg la meg overbevise om noe annet

Les gjerne også Kirsti sitt tidligere innlegg om sukkerarter, og om dette er veiledende eller villedende kostinformasjon.