Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

• 1 dl syrnet melk
• 2 dl yoghurt el liknende
• 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
• ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

• 1-2 bananer
• 1 pære uten skall
• 1 eple uten skall
• 1/2 mango
• en liten pose frosne bær f.eks blåbær
• ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene

Bon appétit. Kos deg!

Sunt ≠ godt?

Av Gyrd

På nettavisen side 2 ble det 23. mai lagt ut en artikkel med overskriften «8 alternativer til is – så gode at du ikke vil tro at de er sunne». Jeg synes stadig vekk jeg kommer over slike formuleringer. Har du noen gang tenkt på hva det signaliserer?

Sunt eller godt?

Det signaliserer at det som er sunt ikke er godt. I utgangspunktet er det en harmløs uttalelse, men det gis indirekte signaler om at de sunnere alternativene ikke smaker så godt, og det mener jeg er veldig uheldig.

Tilsvarende signaler gis fra foreldre når de skal tulle litt med barna sine, og sier; «denne kaken tror jeg ikke du liker (med ironi i stemmen), vi tar en gulrot isteden», eller «nei, i dag kutter vi ut lørdagsgodterier (fortsatt med ironi i stemmen) – du kan få et eple isteden». Det signalisere at gulrot og eple ikke er til å kose seg med, eller i alle fall et dårligere alternativ enn kake og godteri. Foreldre overfører på denne måten en holdning til sine barn om at det sunnere alternativet ikke er et like godt alternativ når man skal kose seg.

Se for deg et kakebord og et fruktbord – hvilke bord tror du høster oftest begeistrede utrop over hvor godt, delikat og velskmakende det ser ut? Jeg tror kakebordet. Tenk over hvilke tanker barn gjør seg når de observere denne forskjellen (ubevisst selvfølgelig, men det er med på å danne holdninger og en oppfatning av hva de rundt en mener om de to alternativene i den gitte situasjonen).

Sunt må være godt

En del er nok av den oppfatning av at sunt ikke er godt. Med den holdningen tenker jeg vi har en enda større utfordring med å få folk til å spise riktig. Det er ikke til å stikke under en stol at vi er utrolig opptatt av smak! Når vi har nok mat å velge mellom, slik vi har i den vestlige verden i dag, velger mange den maten de synes smaker best uavhengig av om den er definert som et sunt eller mindre sunt alternativ.

Folk er lei av fokuset på sunt/usunt

Jeg tror folk er lei av debatten rundt hva som er sunt og ikke fullt så sunt. De vil ha god og smakfull mat, punktum. Her har industrien en stor utfordring og en gyllen mulighet – lage produkter som er sunne, men samtidig oppfattes som så smakfulle at folk vil ha det uansett.

Jeg tror også det må en opplærings- og holdningsendring til hos forbruker. Vi må bli litt mer bevist på hva vi signalisere med måten vi omtaler mat på slik som eksemplene over viser. Jeg håper at vi kan komme bort fra oppfatningen av at god mat = fet mat og sunn mat = smakløs mat. Kanskje ikke så lett, men en god begynnelse tenker jeg, er å være litt bevisst på hvordan man omtaler ulike typer mat. Har dere noen andre gode idéer?

Spiser ikke i henhold til kostrådene

Av Gyrd

Kostrådene kan jo ikke være riktig når så mange er overvektige eller sliter med livsstilssykdommer. Dette er et argument jeg ofte hører – spesielt fra de som forfekter alternative dietter – at de offisielle kostrådene ikke virker fordi vi opplever den økningen vi gjør i forekomsten av overvekt og andre livsstilssykdommer. Jeg tror derimot at vi fått en økning i disse sykdommene fordi folk IKKE  følger de offisielle kostrådene.

Folk følger ikke kostrådene

Fullt så enkelt er det kanskje ikke, for utfordringene relatert til overvekt og andre livsstilssykdommer kan være sammensatte og komplekse, men jeg tror likevel situasjonen ville sett mye lysere ut om flere hadde fulgte de offisielle kostrådene.

Foreløpige resultater fra NORKOST 3 viser nemlig at kun 15 prosent av oss får i seg nok grønnsaker per dag. Vi spiser for lite fisk og for mye rødt kjøtt. I tillegg til at vi får vi i oss alt for lite grove kornprodukter. Egentlig litt skremmende tall synes jeg.

Norkost 3 er en landsomfattende kostholdsundersøkelse som ble gjennomført blant personer mellom 18 og 70 år i perioden 2010-2011. 1787 deltakere fullførte undersøkelsen. Folk ble spurt to ganger om hva de hadde spist de siste 24-timene.

Undersøkelsen er gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Jeg synes også det er litt rart at vi ikke spiser mer grove kornprodukter, ettersom så mange sier at de følger en lavkarbodiett (dersom man spiser brød på en lavkarbodiett skal jo dette være grovt, og undersøkelser fra Opplysningskontoret for korn og brød viser at brødforbruket har vært relativt stabilt selv om det er gått noe ned de siste årene). Det kan imidlertid være at denne undersøkelsen har vært litt for tidlig ute til å fange opp de eventuelle endringene som følge av lavkarbotrenden (dataene fra undersøkelsen er samlet inn i perioden 2010-2011).

Hva skal til for å få oss til å spise mer i tråd med anbefalingene

Den som har svaret på det, vil bli berømt! Her har Helsedirektoratet en gedigen utfordring. Jeg tror ikke at det er noe enkelt svar på dette. En totalregulering av markedet er lite sannsynlig og reel. Men jeg tror det må sterkere skyts til på avgiftsfronten og strengere føringer både for industri, restaurantbransjen og annen servering.

I tillegg tror jeg det har noe med kultur og tradisjon å gjøre – vi må rett og slett læres opp til hvordan vi lager mat basert på kostrådene. Da tenker jeg at det også er viktig å fokusere på matglede og ikke så mye hva som er sunt og ikke sunt. Jeg tror vi må få sunt kosthold inn i blodet uten å tenke sunt/usunt. Og da, som vi har skrevet om flere ganger på bloggen, må matlagingen sterkere inn i skolen! Hva med å begynne med at barna får være med å lage sin egen lunsj?

Hva slags forhold har du til kostrådene? Hva tror du skal til for at folk følger du kostrådene ? Gjør du det? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvor sunn er den nordiske dietten?

Av Gyrd

Middelhavsdietten har etter hvert blitt et begrep, og en diett som anses å være helsebringende. Men hva med vår egen nordiske diett? Er det elementer fra denne som kan være like bra? Ja, sier forskerne. Fra den nordiske dietten trekker de frem fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker som matvarer med potensielt helsefremmede effekter.

Positive helseeffekter av nordisk mat?

Et stort problem i deler av verden er utviklingen av fedme og andre livsstilsykdommer som f.eks. kreft og hjerte- og karsykdommer. Dette er også en utfordring for Norge. Likevel er det forskning som tyder på at veksten i antall overvektige er lavere i Norden enn i andre deler av den vestlige verden.

I et felles nordisk prosjekt studerer nå forskere potensielle helseeffekter av nordisk mat og nordiske måltider. Formålet er å finne frem til egenskaper i nordisk mat og måltider som fremmer helse og forebygger kroniske sykdommer.

Gode matvarer

Matvarer som forskerne nå har studert og kommet frem til at kan ha helsebringende effekter er altså; fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker. Disse råvarene skårer høyt på den «nordiske matindeksen». Kriteriene for å kunne inkluderes i denne indeksen er at matvarene må:

• komme fra den nordiske natur,
• spille en kvantitativ rolle i det daglige nordiske kostholdet og
• tillegges positive helseeffekter

En dansk studie som nylig er publisert viser at personer som spiste matvarer med høy «nordisk matindeks» hadde lavere dødelighet enn personer som spise matvarer med lavere indeks. 

Dette var en prospektiv, tolvårig observasjonsstudie hvor 57,053 danske menn og kvinner var inkludert. Det er behov for mer forskning for å bekrefte resultatene fra studien, men den er interessant og underbygger at også elementer i en såkalt “nordisk kost” kan ha postitive effekter på helsa.

Andre fordeler med å spise nordisk mat

Det er også andre fordeler ved å spise et «nordisk kosthold» vil mange hevde. Det er for eksempel mange grønnsaker som ville kunne trives godt i et norsk klima og som kunne dyrkes her. Mye av det kornet vi dyrker går til dyrefor – kanskje vi kunne bruke en del av det til menneskemat?

I tillegg er det et miljøperspektiv i dette. I dag frakter vi mye mat over lange strekninger. Elling Bere ved Universitetet i Agder har filosofert litt rundt dette. Ved Universitet i Agder arrangerer de faktisk også kurs i nordisk mat og matkultur.

Det er absolutt verdt å ta vare på det gode ved vårt kosthold og utnytte våre egne ressurser. Løsningen er muligens å bruke den kunnskapen vi har, og plukke det beste med seg fra ulike typer kosthold?

Hvordan spise mindre salt

Av Gyrd

Som jeg tidligere har omtalt på bloggen ønsker Helsemyndigheten at vi reduserer inntaket av salt. I dag spiser hver og en av oss ca. 10 gram salt hver dag. Helsemyndighetene ønsker at vi på sikt reduserer inntaket til maks 5 gram.

Vi er avhengig av en felles innsats fra myndigheter og industri for å lykkes med dette, men hver og en av oss har også et ansvar. Mens vi venter på at myndighetene skal godkjenne Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til saltstrategi, er det bare å ta skjeen i egen hånd.

Tips til å redusere saltinntaket

Salt smak er noe vi relativt fort kan vende oss av med. Det krever imidlertid en egeninnstas. Her følger noen tips til hvordan du kan redusere saltinntaket ditt med enkelt grep;

• Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg produkter med lavt saltinnhold eller de som har nøkkelhullsmerking.
• Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med 70-80 prosent av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer og bidrar med rundt 10 prosent, mens salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 prosent av det totale saltinntaket. 
• Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt.
• Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).
• Matlaging som tar utgangspunkt i rene råvarer slik som fisk, kjøtt, grønnsaker osv. fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata.
• Saltinnholdet i ferdigmat kan “tynnes ut” ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.

Det er ikke påkrev å merke hvor mye salt en matvare inneholder, og dersom det oppgis får du som regel kun informasjon om hvor mye natrium (Na) produktet inneholder. For å finne ut hvor mye salt (bordsalt) produktet inneholder, må du multiplisere natriumverdien med 2,5. 

Vil du lese mer om salt og antatte helseeffekter, kan du ta en titt på Helsenorge sine nettsider.

Lykke til!

Lavkarbo til alle – et biologisk eksperiment

Av Gyrd

Jeg likte godt artikkelen om de offisielle kostrådene som jeg leste på Matportalen nylig. Artikkelen handler om de nye kostrådene, men også om hva du bør spise hvis du vil slanke deg.

Et poeng som jeg tenker er spesielt viktig å legge merke til er at de offisielle kostrådene er ment for friske personer. Og studiene som brukes for å underbygge dem er gjort på friske mennesker. For å bruke lavkarbo som et annet eksempel, så er de fleste studiene som er gjennomført på et lavkarbokosthold gjort med overvektige personer. Resultater fra disse studiene kan ikke uten videre brukes for friske personer. Å anbefale et helt folk å gå på lavkarbo vil jeg derfor anse som et stort biologisk eksperiment.  Jeg er glad for at helsemyndighetene ikke gjør det!

De offisielle kostrådene er ment for friske personer

I artikkelen går det klart frem at de offisielle kostrådene er laget med tanke på å forebygge vektøkning, og ikke som en metode for vektreduksjon. Vektøkning er viktig for å redusere risikoen for å utvikle kroniske folkesykdommer, slik som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom.

De skriver at det er godt dokumentert at et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet kunne øke risikoen for overvekt og fedme.

Det er likevel ikke slik at alle energitette matvarer skal unngås, men det er viktig å ikke spise for mye av disse matvarene på grunn av det høye energiinnholdet. Eventuelt må dette energiinntaket kompenseres for med et økt forbruk, for eksempel i form av økt fysisk aktivitet. Nøtter er et eksempel på en slik matvare.

Råd ved ønsket vektnedgang inkluderer ikke økt inntak av fett

Dersom man ønsker å gå ned i vekt anbefaler Helsedirektoratet å opprettholde inntaket av fullkornsprodukter, grovt brød og grove kornprodukter, spise mindre av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris og unngå kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger. Tilbehør til middagsmaten som vanlig pasta og polert ris kan med fordel erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter.

De skriver videre at man bør begrense inntaket av matvarer med høy energitetthet. Selv om det ikke står i klartekst, leser jeg dette slik: man bør begrense inntaket av fett, og da spesielt mettet fett.

Ser du nøye på disse rådene sammenfaller de i stor grad med rådene som gis for et karbohydratredusert kosthold (inntak av karbohydrater rundt 100-120 g pr dag), men unntak av en ting, nemlig inntaket av fett (og poteter).

Offisielle kostholdsråd godt dokumentert

For at myndighetene skal kunne gå ut å gi anbefalinger relatert til kosthold, må god vitenskapelig dokumentasjon ligge til grunn. Det er ikke godt nok at mange sier at de har gode erfaringer med en spesiel type kosthold. Slik informasjon må systematiseres og følges opp på en bestemt måte.

For å ta et lavkarbokosthold finnes det per i dag ingen studier som følger personer som går på denne typen kosthold i mer enn to år. Mange av disse studiene er i tillegg gjennomført på personer som er overvektige. To år er i denne sammenheng for lite til å kunne gå ut å anbefale en hel befolkning å gå på denne typen kosthold. Og spesielt når studiene er gjort på overvektig.  Jeg glad for at myndighetene ikke inkluderer oss i et slikt eksperiment!

Tomatsuppe lager du enkelt selv

Av Anne Katrine

Lykkelig og pen, det vil du gjerne vil bli, eller? En god huskeregel for å huske navnet på antioksidanten lykopen, som blant annet finnes i tomater, og er særlig “effektiv” når tomaten varmebehandles. Jeg slår et slag for hjemmelaget tomatsuppe i dag.  Det er STOR forskjell på en suppe du lager selv, og en som er basert på pulver.

Lykopen er en antioksidant som er bra for både hud og helse. Lykopenet tas bedre opp i kroppen hvis tomatene blir varmebehandlet, så både tomatsuppe og pastasaus er sånn sett “sunnere” enn ferske tomater. Faktisk er også pizza og ketchup ikke bare usunne valg. Lykopen sies å kunne forebygge kreft, og sannsynligvis derfor gikk Kreftforeningen og frukt.no sammen om  kampanjen  tomat og prostatakreft for en tid tilbake.

Et variert kosthold forebygger sykdom

Et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønnsaker vil gi deg et godt liv mens du lever. Men jeg tror ikke at noen garantier kan utstedes om en økt livslengde ved å spise spesielle matvarer. Det er vanskelig å bevise  hva som forlenger livet, uten full oversikt over genene og alle andre faktorer som påvirker oss. Dessuten finnes det ingen “kontrollperson”, som viser hva alternativet ville blitt, selv om tvillingstudier sikkert kan komme litt nærmere et ”svar”.

Suppe kan du lage av alle grønnsaker

Liker du ikke tomatsuppe, kan du bruke mange andre grønnsaker. Det meste blir godt, men jeg anbefaler alltid løk, hvitløk og potet/selleri som en basis. Bare fantasien kan stoppe deg i jakten på den perfekte suppe! Bruk stavmikser når grønnsakene er kokt møre i kraft/buljong, så får du en nydelig kremet suppe!

På nettsiden bramat.no finner du en god oppskrift på tomatsuppe, samt en film som viser hvordan du lager den. Hvis du vil gjøre det enda raskere, bruk hermetiske tomater (lykopen blir visstnok ikke ødelagt av hermetisering).

GOD middag! Og om du ikke blir pen av å spise denne suppen, så tror jeg du vil bli lykkelig!

Ca 4 porsjoner
12-15 store røde tomater/ hermetiske tomater (ca 2 stk)
2 ss olje (raps/oliven)
1 liter ferdigblandet hønsebuljong
4-5 ss tomatpure
2 løk
2 fedd hvitløk
Basilikumblader fra ½ basilikumplante 
Eventuelt litt finhakket chili, litt matfløte og litt god olje

Kok opp en gryte med vann. Lag et kryss på toppen av hver tomat før de slippes nedi det kokende vannet. Når skinnet begynner å ”krølle” seg litt, ta opp tomatene og trekk av resten av skinnet. Kutt de ferdig skoldete tomatene opp i biter.  Ha olje i en gryte, og fres opp hakket løk og hvitløk. Bland i tomatpure, og hell over ferdigblandet buljong. Ha nedi tomater, og la det hele koke opp og småkoke i ca. 30 min (gjerne lenger). Klipp opp basilikum og ha i suppen. Ha i litt olje og evt. litt matfløte og hakket chili. Bland alt med stavmixer. Server gjerne med kokt egg og litt hakket chili for de som ønsker en litt sterkere suppe.

Etter å ha skrevet dette innlegget, ble jeg så inspirert til å lage tomatsuppe, men jeg  hadde verken tomater eller basilkum hjemme. Men du verden så god suppe det ble da jeg brukte denne boksen tomatsaus med basilikum. Jeg trengte ikke å bruke tomatpuré heller!

Enklere går det nesten ikke an å lage en fantastisk god suppe!

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Frukt og grønt gir deg et rikt liv

Av Anne Katrine

Jeg leser på forskning.no at en britisk forsker forsøker å betvile at frukt og grønnsaker forebygger kreft. Ja, selvsagt forstår jeg godt at det ikke er enkelt å dokumentere at en eller flere matvarer direkte forebygger en sykdom. Rune Blomhoff slår tilbake mot den britiske forskeren og sier at frukt og grønt beskytter mot kreft.

Kostholdsundersøkelser er også vanskelig å få til helt nøyaktig. Hvis du ble spurt om hva du spiste nøyaktig gjennom hele dagen på for eksempel mandag, ville du huske det? Hvis vi skulle fått til nøyaktige undersøkelser, måtte vi følge mange mennesker tett over mange år, og registrere alt de spiser og drikker, samt all aktivitet og andre miljøfaktorer rundt hver enkelt person. Det sier seg jo selv at det er umulig å få til.

Det forskerne ser ut til å være enige om er at de som spiser mer frukt og grønnsaker har en tendens til å gå ned i vekt eller holder vekten.  De faktorene som helt klart øker risikoen for kreft er overvekt, røyking og alkohol.

Snart kommer de nye norske kostrådene fra myndighetene og der vil fokuset på frukt og grønnsaker i kostholdet være stort. Jeg ser at Marianne tidligere har omtalt de nye kostrådene, og kommentert at poteten fjernes fra 5 om dagen.

Men vi spiser da vel ikke matvarer kun for å forebygge den ene eller den andre sykdommen? Jeg håper ikke det, men at de fleste av oss velger å spise sunt fordi vi da føler oss vel og får overskudd i hverdagen.

Hva annet er mer spennende, knasende, fargerikt, godt og fulle av viktige næringsstoffer for kroppen enn frukt og grønnsaker? Ja, vi må vel kunne si at frukt og grønt gir deg et rikt liv!