Ut med østrogen – inn med rødkløver?

Av Gyrd

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om hvordan du kan bruke ugresset i salaten. Kanskje du om noen år også kan anbefales å inkludere rødkløveren?  I alle fall om du er kvinne og nærmer deg overgangsalderen.

Resultater fra et arbeid, utført ved Aarhus Universitet og presentert på nettstedet forskning.no, viser nemlig at rødkløverekstrakt kan redusere noen av plagene som en del kvinner opplever i overgangsalderen. Blant annet fikk forsøkspersonene i denne studien et redusert antallet hetetokter, og intensiteten på de hetetoktene som oppstod var redusert. Dette førte til bedre nattesøvn.  De fikk også stabilisert sitt hormonnivå (blant annet østrogen) og var mindre plaget av beinskjørhet. Forsøkspersonene opplevde ingen bivirkninger ved bruk av rødkløver i denne studien. Forskernes teori er at effektene skyldes rødkløverens naturlige innehold av fytoøstrogener. Fytoøstrogener kan ha hormonliknende virkning på dyr og mennesker. Dette er forøvrig kjent i folkemedisinen hvor rødkløver tidligere har blitt brukt til litt av hvert skal vi tro Wikipedia. Det er  verdt å legge merke til at det her advares mot at gravide og ammende bruker rødkløver – både til invortes og utvortes bruk.

Ekstrakt

Rødkløveret som ble brukt i den ovenfor nevnte studien var et ekstrakt. For å oppnå samme effekt holder det nok dessverre ikke å putte litt rødkløver i salaten om man ønsker å oppnå tilsvarende effekt som forsøkspersonene i denne studien gjorde. Ekstrakter inneholder gjerne høyere konsentrasjoner enn det som finnes naturlig i de aktuelle plantene/urtene.

Trengs mer forskning

Det er også viktig å huske på at dette er resultater fra en studie og vi kan ikke ut ifra dette konkludere med at ekstrakter fra rødkløver hjelper mot plager i overgangsalderen, ei heller blomsten rødkløver. Men jeg synes dette er en spennende resultater! Jeg håper at forskerne bak studien fortsetter å jobbe videre med dette – for å finne ut om resultaten kan gjennskapes og eventuelt hvorfor og hvordan rødkløver kan virke på disse plagene.

Det hadde jo vært supert om noen fant et middel som reduserer noen av plagene enkelte opplever i forbindelse med overgangsalderen. Østrogen, som mange tar for å lindre disse plagene, kan ha uønskede bivirkninger. Så – tommelen opp for fortsatt forskning på dette området!

Gjør det noe om omega-3 tilskuddene er harske?

Av Gyrd

Det har vært spekulert i om harske fiskeoljer er uheldig for helsa. At spesielt fiskeoljekapslene har fått gjennomgå skyldes kanskje at innkapslingen gjør det mulig å skjule smak og lukt. Dårlig smak og lukt ville vanligvis fått oss til å spytte ut f.eks. tran, eller i det minste fått oss til å kjøpe en ny flaske dersom den ikke holdt mål.

Noe av grunnen til skepsisen mot harske fiskeoljer skyldes nok at resultatene fra enkelte studier utført på dyr og celler, viser at høye doser harsk fiskeolje gir ugunstige effekter på celledeling og genuttrykk. Det er gjort lite forskning på dette som involverer mennesker, så spørsmålet er om det egentlig har noe å si om fiskeoljen mange av oss tar for helsa sin skyld, har blitt litt harsk.

Liten grunn til bekymring
Resultatene fra en nylig avlagt doktoravhandling ved Universitet i Oslo indikerer imidlertid at det er liten grunn til bekymring. De konkluderer med at det ikke er noen forskjell på aktuelle markører
for helse om man spiser harsk eller fersk fiskeolje.

På tide å friskmelde omega-tilskuddene?
Dette er trolig den første studien hvor effekten av ferske versus harske fiskeolje er undersøkt på mennesker. Det var relativt få personer inkludert (50 friske kvinner og menn i alderen 18-50 år), og det ble benyttet omega-3 tilskudd med en moderat mengde harskningsstoffer. Man kan ikke utelukke at resultatet hadde blitt et annet om man hadde sett på andre endepunkter enn de som ble brukt i denne studien, om tilskuddet hadde vært gitt over enda lengre tid (enn syv uker som i denne studien), eller om tilskuddet som ble gitt hadde inneholdt enda mer harskningsstoffer. Ikke minst er det viktig å merke seg at denne studien ble gjennomført på helt friske personer.

Det trengs flere studier som støtter opp under resultatene fra denne doktoravhandlingen før man kan utelukke at kvaliteten på oljen har noe å si for helseeffekten. Likevel er det beroligende at man ut fra dagens kunnskap og nyere forskning får bekreftet at det ikke ser ut til å være noen ugunstige helseeffekter av å ta omega-3 tilskudd som kan være litt harske.

Ok med kosttilskudd, men sjekk kvaliteten
For de som av ulike grunner ikke greier å oppfylle Helsedirektoratet sin anbefaling om å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruke fisk som pålegg, kan tran eller omega-3 tilskudd i form av kapsler være et alternativ.

Det kan imidlertid være greit å sjekke kvaliteten på tilskuddene så godt du kan. En test av fiskeoljeprodukter viste nemlig en varierende kvalitet på fiskeoljeprodukter, uten at denne nødvendigvis gir et representativt bilde av markedet.

Gode råd når du skal kjøpe omega-3 tilskudd er:

• bruk kjente merkevarer hvor produsenten kan garantere for kvaliteten – sjekk gjerne om produsenten er medlem av GOED. GOED er en organisasjon hvor medlemmene forplikter seg til å produsere produkter med et lavt nivå av oksidasjonsstoffer (harskning).
• velg produkter som er oppbevart riktig (gjerne i mørkt glass eller på annen måte skjermet for lys og direkte varme)
• unngå produkter som lover for mye (f.eks. at produktene skal gi vektnedgang, bedre humør o.l.)

Publiserte artikler som inngikk i avhandlingen:

Ottestad et al, 2012 Fish oil supplementation alters the plasma lipidomic profile and increases long-chain PUFAs of phospholipids and triglycerides in healthy subjects.

Ottestad et al, 2012 Oxidised fish oil does not influence established markers of oxidative stress in healthy human subjects: a randomised controlled trial.

Ottestad et al, 2013. Intake of oxidised fish oil does not affect circulating levels of oxidised LDL or inflammatory markers in healthy subjects.

Dette er sunt, according to EU

Av Kirsti

Har du lurt på hva som ligger bak når det står på melkekartongen at kalsium er viktig for skjelett og tenner? Eller at C-vitaminet i juicen kan bidra til å bevare et sterkt immunforsvar? I denne -akk, så tørre, men veldig informative filmsnutten kan du se hvordan EFSA, EU sin vitenskapskomite på matområdet, vurderer hva mataktørene skal få lov å si om sammenhenger mellom mat, næringsstoffer og helse.

Strenge krav til dokumentasjon sikrer at ingen skal kunne strø om seg med påstander som Ned ti kilo på fem uker! eller Slik kan du rense kroppen på 1-2-3, uten at en slik effekt faktisk er mulig å oppnå.

Mat taper konkurransen mot næringsstoffer

Ulempen er at det lett kan se ut som at  loff med ekstra fiber er et like bra valg som grovt brød, eller at hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer med godkjente helsepåstander kan måle seg med müsli av fullkorn. Når matprodusentene blir avspist med å kunne snakke om spesifikke næringsstoffer det er lett å beskrive og forske på, kan det fort skje at det er nettopp slike produkter vi blir servert.

Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Strenge regler gir dårligere utvalg av sunn mat

Av Marianne og Kirsti

Nå blir det slutt på reklame som sier at tranebær kan hjelpe mot urinveisplager, og at probiotika er bra for fordøyelsen. I forrige uke ble det nemlig kjent hvilke utsagn matvareprodusentene kan bruke for å fortelle om matens effekt på helsen. Nye og strenge vilkår for markedsføring av mat, drikke og kosttilskudd skal sikre at vi kan stole på det som loves om maten. En uønsket bivirkning blir at vi alle kan gå glipp av mange sunnere valgmuligheter.

222 ting å si om mat

Etter en lang og omstendelig vurdering av mer enn 44 tusen (!) søknader har til sammen 222  påstander sluppet gjennom nåløyet i EU og fått innpass på den såkalte “artikkel 13-listen“. Fra nå er det kun lov til å bruke helsepåstander som er godkjent i EU, og det ikke er tillatt å gi inntrykk av at en matvare eller et næringsstoff har andre effekter enn de som vil bli oppført på listen. Det er vitaminer og mineraler  som har stukket av med de fleste godkjente påstandene. Effekten av disse (når man har en mangel på dem i utgangspunktet vel å merke) er godt dokumentert.

 Mer av det vi allerede får nok av

Vi risikerer nå et vell av produkter som er tilsatt et snevert utvalg av næringsstoffer vi ikke trenger mer av. De fleste vitaminer og mineraler får vi mer enn nok av gjennom et vanlig, sunt og balansert kosthold. Påstandene kan brukes uavhengig av om forbrukeren trenger mer av det aktuelle stoffer eller ikke. Som matprodusent kan jeg derfor tilsette pantotensyre i kjeks og markedsføre den med at “Pantotensyre kan motvirke trøtthet og mangel på overskudd”. Kjøperen er lykkelig utvitende om at han mest sannsynlig får mer enn nok panotensyre fra før av, og lite trolig vil merke noe til den påståtte effekten.

Fra naturlige matvarer til beriking

De fleste vil være enig i at grovbrød er bedre for deg enn loff med vitaminer og mineraler, og at fine hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer ikke kan måle seg med müsli av fullkorn. Likevel vil berikede, og kanskje i utgangspunktet mindre sunne matvarer lettere kunne markedsføres som sunne. Naturlig sunne matvarer kan tape konkurransen.

Færre sunne valgmuligheter

Røde, gule, oransje og blå. Et komplisert nettverk av ulike antioksidanter er sannsynligvis forklaringen på hvorfor fargerike frukt og bær er noe av det sunneste vi kan spise. Nettopp kompleksiteten og vanskeligheten med å karakterisere antioksidantene og hvordan de virker på kroppen gjør veien til en godkjent helsepåstand nærmest urealistisk lang. Å snakke om antioksidanter er ikke lenger lov i følge EUs regelverk. Så hvorfor kjøpe den dyre blåbær-, aronia- eller nypejuicen fremfor den billige av appelsin? Dyre produkter holder sjelden lenge i markedet om vi ikke gir opplevd verdi for pengene.

 For at EU skal godkjenne helsepåstander må det være svært godt dokumentert at stoffet har den gitte effekten. For mange matvarer og komponenter finnes det store mengder forskning som tyder på at de virker positivt på helsen, men studiene er ikke nødvendigvis lagt opp slik at de oppfyller vilkårene for godkjenning eller det er ikke tilstrekkelig antall studier til at sammenhengen er helt bevist. Som for tranebærene. Produkter med probiotiske bakterier og fiber er andre eksempler på matvarer vi av denne grunn vil komme til å se mindre av.

Stimulerer ikke til ny forskning

Veien er derfor lang for å få godkjent nye påstander. Dette kan gi utslag i at kun de aller største matvareprodusentene har ressursene som skal til for å forske frem nye og spennende ingredienser og matvarer. Og hvorfor legge ned masse penger i å forske på spennende helsefremmende komponenter som man trolig aldri vil få lov til å si noe om, når det er mye enklere å tilsette vitamin C og briljere med påstanden “Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemet”?

Forhåndsgodkjenningen av helsepåstander gir et viktig vern mot usann markedskommunikasjon. Det er viktig å sikre at reglene ikke blir så strenge at nyskapningen og variasjonen i matvarehyllene blir borte. For hvem vet, det kunne jo hende at tranebærene har noe for seg selv om det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig bevist?

 

Hvilke omega-3 tilskudd bruker du?

Av Gyrd

Det kan være mange fordeler med å bruke omega-3 tilskudd, eller andre kosttilskudd med fiskeolje, men vær nøye med hvilke tilskudd du velger. Det er nemlig usikkert i hvilken grad harske fiskeoljer kan ha negative effekter på oss mennesker. Det skriver Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i en nylig publisert rapport.

Lett å finne ut

Trøsten er at du forholdsvis lett kan finne ut om fiskeoljen er harsk eller ikke. Harsk olje har en karakteristisk smak og lukt. For flytende oljer vil du lett kunne lukte om oljen er blitt harsk når du åpner flasken. For kapsler kan det være litt vanskeligere. Det en god regel at du med jevne mellomrom knekker en kapsel, lukter og smaker litt på den, før du spiser den. Vil du slippe smaken av olje, tar du en ny kapsel.

Hvorfor harskner oljen

Fra fisk til olje er det mange produksjons- og prosesstrinn. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det her, for det er en hel vitenskap i seg selv. De som produserer kosttilskudd skal imidlertid ha kontroll på disse prosessene slik at harskning ikke oppstår. Har de ikke det, vil oljen kunne harskne.

Flere harske produkter på markedet

Nofima gjennomførte for en tid tilbake en undersøkelse av kosttilskudd basert på fiskeoljer. De målte harskning i en rekke produkter basert på fiskeolje. På langt nær alle passerte nåløyet. De konkluderte med at ca. 5 % av de 130 produktene de testet hadde topp kvalitet, og at ca. 20 % ikke burde vært på markedet.

Navnene på de kosttilskuddene som kom dårlig ut i testen er ikke offentliggjort, så det betyr at du selv må være på vakt og kontrollere de kosttilskuddene du kjøper.

Sikker handel av kosttilskudd

Når du handler kosttilskudd, er det noen generelle huskeregler det kan være lurt å ta hensyn til. Mattilsynet har flere ganger advart mot å kjøpe kosttilskudd på nettet fordi de erfarer at informasjonen på internett kan være av svært variabel karakter og ofte ulovlig. Det er viktig å kjøpe kosttilskudd fra firmaer som er seriøse. Vær også skeptisk til produkter som lover mye. I motsetning til legemidler, er det ingen myndighet som godkjenner kosttilskuddene før de sendes i butikk. Flere tips til hvordan du kan bli en smartere kjøper av kosttilskudd finner du på Matportalen.

Tar du disse forholdsreglene, er det mer sannsynlig at du får kosttilskudd med fiskeoljer som har de positive egenskapene du ønsker deg.

Kostholdseksperter enige – spis mer grønnsaker

Av Gyrd

En ting var de enige om på debatten av lavkarbo på NRK 1 på torsdag– spis mer grønnsaker! Men hvorfor er grønnsaker sunt? Det er jo også karbohydrater.

Grønnsaker med et høyt innhold av antioksidanter

Det er det høye innholdet av antioksidanter som gir grønnsakene sunnhetsstempelet, mener forskere ved Universitet i Oslo (UiO).  De er ikke de eneste som mener dette. Antioksidantene ser ut til å styrke cellenes eget immunforsvar slik at sykdom motvirkes. Det er sannsynligvis mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper som bidrar til den positive effekten. Du kan lese mer om hva Helsedirektoratet skriver om antioksidanter på deres nettside.

Selv om man antar at antioksidantene spiller en viktig rolle i å forebygge sykdom, vet man lite om mekanismene bak den positive effekten. Dette bruker forskerne ved UiO mye tid og ressurser på å finne ut av. De forsker blant annet på selvlysende mus for å se hvordan genene påvirkes av ulike antioksidanter.

Hva gjør vi mens vi venter på “bevis”

Vi vet ikke helt hvorfor og hvordan antioksidantenes påvirker helsa. Likevel er forskerne enige om at grønnsaker er positivt for helsa og at vi bør spise mer av disse godsakene. Mange kostholdstudier viser nettopp det.  Det er derfor ingen grunn til å la være å spise grønnsaker. Selv om grønnsaker bidrar med en del stivelse, er det så mange andre positive fordeler med å spise grønnsaker at det totalt sett lønner seg – også om man går på en lavkarbodiett.

Vær forsiktig med kosttilskudd

Det er imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk til bruk av kosttilskudd med antioksidanter. Disse inneholder ofte langt høyere doser enn det du finner i frukt og grønnsaker. I tillegg inneholder de ofte kun en, eller en gruppe antioksidanter.  Mye tyder på at det er samspillet mellom antioksidantene som er viktig for en optimal effekt. Kosttilskudd kan altså ikke erstatte et inntak av frukt og grønnsaker.

Hvordan få i seg nok grønnsaker

Du skal være litt bevisst for å få i deg fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen, men det er fullt mulig. Det lønner seg å begynne med et innslag av grønt allerede til frokost. Ta med deg en grønnsak i matboksen eller i matpakken. Og inkluder grønnsaker i middagsmåltidet. Da er du kommet langt på vei. Flere tips om hvordan du kan få i deg fem-om-dagen, finner du på Matportalen.

Lykke til!

Melk som hjerneføde

Av Anne Sofie

Man har lenge visst at riktig tilførsel av næringsstoffer er viktig for utviklingen av barns hjerne. Da har det stort sett dreid seg om omega 3. Nå har man fått mer kunnskap om at også visse vitaminer er viktige, og ikke bare for barns utvikling, men også for å opprettholde hjernens funksjon når man blir eldre og dermed unngå Alzheimer og demens.

Jern og vitamin B12

Gry Hay, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, uttaler at alvorlig mangel på jern og vitamin B12 er forbundet med dårlig mental og motorisk utvikling hos barn, og kan i verste fall gi permanent skade på nervesystemet. De fleste norske barn får nok vitamin B12 gjennom maten. Det er stort sett hos barn i familier med strengt vegetarisk kosthold (vegankost) man ser mangelsymptomer. 

Gulloppskrift

Selve gulloppskriften for å få i barnet nok vitamin B12, er kumelk + leverpostei. Gry Hay har selv forsket på temaet og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Man har lenge trodd at kjøtt var den beste kilden til vitamin B12, men nå viser det seg at kumelk faktisk er den beste kilden, både blant barn og voksne.

Vitamin B12 og Alzheimer

Mye tyder på at Vitamin B12 er viktig også for å forebygge Alzheimer. Alzheimer skyldes at hjerneceller dør og at hjernen skrumper inn. Professor David Smith ved Oxford Universitet har funnet at det er en sammenheng mellom degrenerering av hjernen og lav vitamin B12 status. Er det vitamintilskudd som er løsningen? Berikning av matvarer? En enklere løsning er kanskje å drikke melk? Professor Smith anbefaler 2 glass melk om dagen dersom du ønsker et langt liv med friskt minne.

Kalsium + vitamin D = sant

Av Anne Sofie

Myndighetene har lenge anbefalt at vi skal ta tran for å få nok vitamin D og dermed et sterkt skjelett. Nå er det kommet dokumentasjon på at det ikke er noen vits i å ta tran hvis du ikke får i dag nok kalsium.

I siste nummer av British Medical Journal er det publsert resultater fra en stor studie med 68 517 deltagere hvor man så på hvilken effekt vitamin D alene kontra vitamin D + kalsium hadde på risikoen for brudd i skjellettet (ben, arm, hofte).

Konklusjonen i studien var at vitamin D i doser på 10-20 mikrogram (de norske myndighetene anbefaler 7,5 mikrogram vitamin D pr dag til barn og voksne) ikke forebygger brudd alene. Hvis man derimot tar det sammen med kalsium, reduserer det risikoen for brudd generelt med 8%, brudd i hoften med hele 16%, uavhengig av alder og kjønn.

Jeg tar en skje tran hver dag og har i mange år skylt den ned med et glass melk, først og fremst fordi jeg syns melk effektivt fjerner den vonde smaken fra tran. Men jeg er nå enda mer overbevist om at dette er smart, fordi kombinasjonen av vitamin D og kalsium er så viktig.

Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium i vårt kosthold, men jeg vet selvfølgelig at mange ikke kan drikke melk fordi de ikke tåler det. Lise har tidligere skrevet tips om hvordan få nok kalsium uten melk. Hun har også skrevet et bra innlegg om benskjørhet.

Tran, fiskeolje, selolje og nå krill

Av Torill

Først var det bare tran som gjaldt, siden kom fiskeoljen og seloljen, og nå tilslutt krillen. Alle hevder å inneholde omega-3 fettsyrer med "dokumenterte effekter" i massevis. Forvirret? Ja, det er ikke noe rart!

Her er noen fakta:

Først, når vi snakker om omega-3 fettsyrene er det hovedsaklig EPA og DHA fra marine kilder vi snakker om. Kroppen vår er dårlig til å danne disse selv, og de må derfor inntas gjennom kosten, dvs gjennom fet fisk og tran.

Tran – torskeleverolje, dvs fett fra leveren til torsken. Denne oljen inneholder omega-3 fettsyrene EPA og DHA i en konsentrasjon på ca 25%. Fettsyrene er bundet i såkalte triglycerider. Tran selges hovedsaklig i flytende form, da den er vanskelig å konsentrere opp. En god del av forskningen på omega-3 fettsyrenes helseeffekter er gjort vha tran. Norske myndigheter anbefaler tran til alle fra 4-6 uker alder og livet ut! Se www.shdir.no, www.mollers.no

Fiskeolje – fettet fra kjøttet på fet småfisk som sardiner, ansjos og brisling. Denne oljen brukes hovedsaklig i kapselprodukter fordi den kan konsentreres opp til å få relativt mye omega-3 i en kapsel. I likhet med tran, finnes fettsyrene bundet i triglycerider. Fiskeolje brukes også som tilsetning i feks brød. Det aller meste av forskningen rundt omega-3 fettsyrenes helseeffekter er gjort vha fiskeolje.

Selolje – fett fra spekket på selen.  Selolje inneholder mindre DHA og mer DPA (dokosapentaensyre) enn fiskeolje. Noen studier er gjort på selolje og leddsmerter, se www.nifes.no. Man tror at omega-3 fettsyrene i selolje er lettere tilgjengelig for komponenter involvert i betennelse enn omega-3 fettsyrene i fiskeolje, men her trengs det mye mer forskning!

Krill – en gruppe rekelignende virvelløse dyr. De inneholder omega-3 fettsyrer hvorav en stor andel er bundet som fosfolipider. I tillegg inneholder den antioksidanten asthaxanthin. Krill har de senere årene slått seg voldsomt opp som den "nye generasjonen omega-3". Det hevdes i solid markedsføring at fettsyrenes binding som fosfolipider kan påvirke positivt hvordan kroppen tar opp og utnytter disse fettsyrene. Se feks www.superba.no. Er så denne så mye bedre enn de andre? Neppe! Men, jeg lover å revurdere min påstand dersom det gjøres solid og grundig forskning som viser det motsatte.

Enn så lenge nyter jeg min skje med sitrontran i forvissning om  jeg iallefall gjør én ting riktig for helsa mi.