Hvorfor bry oss om hva dyra spiser og hvor kornet dyrkes

Av Gyrd

Mange er klar over at gode råvarer er nødvendig for et godt sluttprodukt. Men er du klar over at det kua, kyllingen eller fisken spiser også kan påvirke næringsinnholdet i sluttproduktet? Og at dette kan ha betydning for hvilke, og hvor mye av de ulike næringsstoffene du får i deg?

Kvalitet på råvarene gir kvalitet på sluttproduktene

Sluttkvaliteten på matvarer speiles av kvaliteten på råvarene som er benyttet. Dette gjelder den mikrobiologiske kvaliteten, som det kanskje oftest snakkes om, men det er også viktig for den ernæringsmessige kvaliteten av produktene.

Den ernæringsmessige sammensetningen av en råvare påvirkes nemlig av maten dyret spiser, eller av næringen i jordsmonnet der grønnsaker og korn dyrkes.

Et eksempel: Etter at Norge ble mer og mer selvforsynt med korn, så vi en nedgang i inntaket av selen i befolkningen. Dette skyldtes at det norske jordsmonnet inneholder lite selen, mens det i de landene vi tradisjonelt importerte korn fra var mye selen i jordsmonnet. Dette resulterte i forskning på hvordan vi på en best mulig måte kan øke seleninntaket gjennom tilsetting av selen tidlig i næringskjeden.

Trenger mer fokus på hele matvarekjeden

Det har blitt forsket mye på fôr – både til produksjonsdyr og til kjæledyr. Tradisjonelt sett har nok denne forskningen dreid seg mye om å optimalisere dyrets ernæring og helse, og ikke så mye hvordan dette har påvirket den ernæringsmessige kvaliteten av kjøttet – sett ut i fra de ernæringsmessige kvalitetene som er viktig fra menneskenes ståsted.

Jeg tror imidlertid at dette er forskning som det vil komme mer og mer av, og som folk etter hvert vil få øynene opp for viktigheten av. Her blir kunsten å kombinere flere formål samtidig - ivaretar dyrets ernæring og helse, samtidig som vi ivaretar de ernæringsmessige kvalitene vi ønsker i sluttproduktet.

Et eksempel kan hentes fra Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) der det forskes på effekten av økt tilskudd med omega-3 fettsyrer i fôr til kylling (de ser en økning i innholdet av omega-3) og hvordan dette kan påvirke menneskenes ernæringsstatus.

Muligheter for å bedre ernæringsmessig kvalitet

Gjennom fôret til dyra, kan vi altså til en viss grad være med å styre den ernæringsmessige kvaliteten av sluttproduktet. Det er selvfølgelig mye vi ikke kan gjøre noe med, men jeg synes likevel dette er et veldig spennende og viktig felt. Jeg tror det vil skje mye spennende på dette området fremover.

God helse – felles ansvar

Av Kirsti

- Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Mistanke om laktoseintoleranse?

Av Anne Marie

Nylig lanserte Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) nye nettsider om laktoseintoleranse.  Sidene innholder alt du bør vite om laktoseintoleranse, og gir nyttig og viktig informasjon til forbrukere. Og hvorfor er det så viktig å gi opplysninger og informasjon om dette temaet? Jo, fordi mange opplever å ha en intoleranse mot laktose, uten å ha fått stilt en diagnose hos lege. Det er estimert at ca 3 % av den norske befolkningen har laktoseintoleranse, men ved spørreundersøkelser oppgir opp mot 6 % av befolkningen at de opplever å ha laktoseintoleranse. Det vil si at mange selvdiagnostiserer seg. Ved å kikke på de nye nettsidene til melk.no kan du få råd til hvordan du  kan gå fram ved mistanke om intoleranse, hvem du bør gå til for å få profesjonell hjelp og ulike tips for å gjøre hverdagen lettere med tanke på matvarevalg og kosthold. 

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse  opplever man ubehag etter å ha spist meieriprodukter eller drukket melk. Årsaken er en redusert eller manglende evne til å spalte melkesukkeret (laktose) i tarmen. Da går laktosen over til tykktarmen hvor tarmbakteriene bryter den ned. Dette fører til gassdannelse og at vann trekkes ut i tarmen, og gir symptomer som oppblåsthet og diarè. Tilstanden er ubehagelig for den som opplever symptomene, men den er ikke farlig. Både å få stilt en skikkelig diagnose, og å finne sitt toleransenivå er viktig. Du trenger ikke utelukke melk og meieriprodukter selv om du får diagnosen laktoseintoleranse. Noe laktose tåler alle, samt at laktoseinnholdet varierer veldig i ulike meieriprodukter.  Vil du vite mer om hvilke kostråd du kan følge dersom du har laktoseintoleranse, kan du lese mer på tine.no/laktoseintoleranse.

Matdagbok og laktosekalkulator

På de nye sidene til melk.no kan du finne mye nyttig informasjon og verktøy til bruk for en lettere hverdag for deg med laktoseintoleranse. Blant annet ligger det ute en fin informasjonsfilm som nøye forklarer hva laktoseintoleranse er. Videre ligger det oversikt over laktoseinnholdet i ulike meieriprodukter, en egen laktosekalkulator og matdagbok hvor du kan føre opp hva du spiser og symptomer du kan oppleve etter måltider.  Da kan du lettere kartlegge hva du reagerer på. Dette er nyttige verktøy som flere bør ta i bruk, slik at alle kan finne ut hva de tåler og ikke tåler.

Søk hjelp

Mange bruker Google og søker etter forklaringer for symptomer de føler i hverdagen. Likevel er det viktig at du søker profesjonell hjelp for å få stilt en diagnose. Ved å lese infomasjon og selvdiagnostisere seg med ulike sykdommer og tilstander kan man gjøre vondt verre. Ofte kan det være flere forklaringer på ulike symptomer. Helsepersonell er spesialutdannet for denne jobben og kan dessuten bidra til at du slipper unødvendige restriksjoner i kosten. Mange foreldre, særlig mødre, som selvdiagnostiserer seg med laktoseintoleranse, har en oppfatning om at andre i familien også har samme diagnose. Det ender ofte med at de utelater melk og meieriprodukter fra hele familiens kosthold. For barn i vekst kan det å velge bort matvarer være uheldig, med tanke på at de får i seg for lite av viktige næringsstoffer som kalsium, jod, proteiner, riboflavin og en rekke andre. Samtidig kan restriksjoner i matveien føre til at det blir vanskeligere å delta i sosiale settinger, der mat ofte har en sentral plass. Søk derfor hjelp og ikke bare kutt ut matvarer fra kostholdet uten å vite hva du gjør.

Gjør det noe om omega-3 tilskuddene er harske?

Av Gyrd

Det har vært spekulert i om harske fiskeoljer er uheldig for helsa. At spesielt fiskeoljekapslene har fått gjennomgå skyldes kanskje at innkapslingen gjør det mulig å skjule smak og lukt. Dårlig smak og lukt ville vanligvis fått oss til å spytte ut f.eks. tran, eller i det minste fått oss til å kjøpe en ny flaske dersom den ikke holdt mål.

Noe av grunnen til skepsisen mot harske fiskeoljer skyldes nok at resultatene fra enkelte studier utført på dyr og celler, viser at høye doser harsk fiskeolje gir ugunstige effekter på celledeling og genuttrykk. Det er gjort lite forskning på dette som involverer mennesker, så spørsmålet er om det egentlig har noe å si om fiskeoljen mange av oss tar for helsa sin skyld, har blitt litt harsk.

Liten grunn til bekymring
Resultatene fra en nylig avlagt doktoravhandling ved Universitet i Oslo indikerer imidlertid at det er liten grunn til bekymring. De konkluderer med at det ikke er noen forskjell på aktuelle markører
for helse om man spiser harsk eller fersk fiskeolje.

På tide å friskmelde omega-tilskuddene?
Dette er trolig den første studien hvor effekten av ferske versus harske fiskeolje er undersøkt på mennesker. Det var relativt få personer inkludert (50 friske kvinner og menn i alderen 18-50 år), og det ble benyttet omega-3 tilskudd med en moderat mengde harskningsstoffer. Man kan ikke utelukke at resultatet hadde blitt et annet om man hadde sett på andre endepunkter enn de som ble brukt i denne studien, om tilskuddet hadde vært gitt over enda lengre tid (enn syv uker som i denne studien), eller om tilskuddet som ble gitt hadde inneholdt enda mer harskningsstoffer. Ikke minst er det viktig å merke seg at denne studien ble gjennomført på helt friske personer.

Det trengs flere studier som støtter opp under resultatene fra denne doktoravhandlingen før man kan utelukke at kvaliteten på oljen har noe å si for helseeffekten. Likevel er det beroligende at man ut fra dagens kunnskap og nyere forskning får bekreftet at det ikke ser ut til å være noen ugunstige helseeffekter av å ta omega-3 tilskudd som kan være litt harske.

Ok med kosttilskudd, men sjekk kvaliteten
For de som av ulike grunner ikke greier å oppfylle Helsedirektoratet sin anbefaling om å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruke fisk som pålegg, kan tran eller omega-3 tilskudd i form av kapsler være et alternativ.

Det kan imidlertid være greit å sjekke kvaliteten på tilskuddene så godt du kan. En test av fiskeoljeprodukter viste nemlig en varierende kvalitet på fiskeoljeprodukter, uten at denne nødvendigvis gir et representativt bilde av markedet.

Gode råd når du skal kjøpe omega-3 tilskudd er:

• bruk kjente merkevarer hvor produsenten kan garantere for kvaliteten – sjekk gjerne om produsenten er medlem av GOED. GOED er en organisasjon hvor medlemmene forplikter seg til å produsere produkter med et lavt nivå av oksidasjonsstoffer (harskning).
• velg produkter som er oppbevart riktig (gjerne i mørkt glass eller på annen måte skjermet for lys og direkte varme)
• unngå produkter som lover for mye (f.eks. at produktene skal gi vektnedgang, bedre humør o.l.)

Publiserte artikler som inngikk i avhandlingen:

Ottestad et al, 2012 Fish oil supplementation alters the plasma lipidomic profile and increases long-chain PUFAs of phospholipids and triglycerides in healthy subjects.

Ottestad et al, 2012 Oxidised fish oil does not influence established markers of oxidative stress in healthy human subjects: a randomised controlled trial.

Ottestad et al, 2013. Intake of oxidised fish oil does not affect circulating levels of oxidised LDL or inflammatory markers in healthy subjects.

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen - helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen - selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

I de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
Mat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

Fisk med (enda) bedre samvittighet

Av Kirsti

For å klare å holde nyttårsforsettene må de føles meningsfulle, og det må være overkommelig å etterleve dem. I 2013 skal jeg redde verdenshavene ved å gjøre mer bevisste valg i fiskedisken.

Fisk og annen sjømat utgjør en vesentlig del av livsgrunnlaget vårt, og er noe av det sunneste vi kan spise. Men det er grenser for hvor mange fisk det er i havet. I følge WWF er tre firedeler av verdens fiskebestander truet av intenst fiske eller overfiske.  En mer bærekraftig forvaltning er avgjørende for å sikre naturens og vår egen fremtid.

Velg grønt

WWFs Sjømatguide gjør det enkelt å velge rett. Oversikten viser hvilke arter som er truet av overfiske, og hvilke som kan spises med god miljøsamvittighet. Styr unna de røde, og fyll heller handlekurven med fiskeslagene som er oppført på den grønne lista. Verre er det ikke. Og det finnes større ulykker enn å måtte gå forbi posen med frosne scampi når man kan boltre seg i reker, stillehavsøsters og kongekrabbe med verdens beste samvittighet.

Det er ingen skam å tjuvstarte på nyttårsforsettene. Sild, makrell, sei og torsk passer supert på bordet i jula. Med oppskriften på mormors tomatsild benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og takke for et fint blogg-år!

Mormors tomatsild

• 6 kryddersildfiléter
• 1/2 dl olje (gjerne raps, eller hva du ellers måtte ha i skapet)
• 1/2 dl 7 % eddik
• 1/2 dl tomatpuré
• 1 1/2 dl sukker
• løk i skiver
• hel pepper
• masse dill

La gjerne silda ligge litt i vann så den ikke blir for salt, et par timer burde holde. Bland olje, eddik og tomatpuré.  Legg sild og løk lagvis i et glass, sammen med hel pepper og dill etter smak. Hell oljeblandingen over. Tomatsild er best når den har fått hvile litt først, gjerne et døgn om du orker å vente. Holder seg fint i kjøleskapet i to-tre uker.

Lykke til,  og takk for i år!

Oppfølging hos alternativ terapeut

Av Anne Katrine

Som jeg fortalte i et tidligere innlegg, var vi hos en alternativ terapeut, og mannen min ble rådet til å kutte ut kumelk, gluten og sukker. Etter ca 5 uker var det tid for en ny time.  Jeg hadde notert meg mange spørsmål, og  denne gangen skulle jeg ikke være helt taus. Mannen min hadde vært veldig “flink” og fulgt alle kostrådene, nesten helt til punkt og prikke.  Han hadde bare spist litt mørk sjokolade innimellom:)

Føler endringer i energier

Jeg var mest spent på om hun merket noen forskjeller i energien hos mannen min. Det er jo tross alt der hun har sine spesielle evner og på sin måte kan formidle om behandlingen har noen effekt.  Hun føler og beskriver flere typer energier bare ved å sitte nær en person. Den “totale” energien hans  følte hun hadde stabilisert seg på et litt høyere nivå enn ved forrige møte. Likevel må jeg si at det var skuffende små endringer hun kunne føle etter at han hadde gjennomført et så strengt kostregime. Hans fordøyelsesenergi, som hun mente var så dårlig sist, var jeg ekstra spent på. Hun kjente at den hadde steget fra 40 til 45 prosent. “Tja, hadde dette vært aksjer, så ville du vel vært fornøyd?” kommenterte hun. Hun forsøkte å lete etter årsaksforklaringer, som mye dårlig vær i det siste eller at han kanskje ikke hadde vært så flink til å følge dietten osv. Men da var jeg kjapp til å påpeke hvor flink han hadde vært, fordi jeg har laget det meste av det han har spist:)

Hvorfor ikke kumelk?

Sist  fikk vi høre at en viktig grunn til å kutte kumelk var mengden melkesukker. Økologisk smør var godkjent. Mitt oppfølgingsspørsmål gikk derfor på om det var ok med produkter som naturlig inneholder lite laktose slik som hvitost, rømme og fløte. Jo, hun var enig i at jo fetere produkter jo bedre. Men så satte hun igang med en lang utredning om geitemelkens fortreffeligheter, og kom blant annet med et par kraftsalver til TINE. “De forteller jo ikke i reklamen sin at det er geitemelk folk har blitt 100 år av”, sa hun med et smil. Terapeuten vet fortsatt ingenting om min bakgrunn.

Geit bedre enn ku?

Mannen min lurte selvsagt på hvorfor geitmelk er så mye bedre enn kumelk.  “Geitmelk tåles mye bedre enn kumelk”, mente hun, og antydet at det måtte være noe med størrelsen på proteinene. Jeg syntes det hadde vært helt greit hvis hun hadde stoppet der. Kirsti har tidligere skrevet blogginnlegget “Greit med geit”, og nevner der at protein kan være en ledetråd, men at det kan være større ulikheter geiter og kuer imellom enn mellom geit- og kumelk. Men terapeuten fortsatte og hadde mange teorier: “Ja, for du ser vel for deg en liten geitekilling i forhold til en stor kalv”, det er jo nødt til å være en forskjell i størrelsene på proteinene. I tillegg spiser geitene sunnere, er  mye ute og er ikke avlet opp slik kuene er, fortsatte hun. Så konklusjonen ble at ekte brun geitost går greit, mens vanlige hvitoster som Norvegia og Jarlsberg måtte han være forsiktig med.

Hvilke matvarer kan han spise?

Som nevnt tidligere, ble jeg ganske frustrert over lite konstruktive kostholdsråd og at det var lite variasjon i matvarene han kunne velge blant. Derfor ba jeg om å få noen flere anbefalinger. Jo, kokos, kokosmasse og spesielt kokosvann var bra. Men han måtte være forsiktig med kålrot, bønner, poteter og andre rotfrukter, mens søtpotet gikk fint. Nesten all frukt burde han være forsiktig med, mens andre grønnsaker, gjerne lett woket var flott. Rucula trakk hun fram som ekstra bra for alle, da hun mener at vi bør ha mer bitterstoffer inn i kosten.

Gode forslag til pålegg

Jeg fortalte at han hadde spist en del røkt makrell og lurte på om det var “godkjent” og om hun hadde noen andre ideer til gode påleggsforslag. Jo,  makrell var godkjent, men spørsmålet mitt sendte hun egentlig bare tilbake: “Vet dere, hvis vi hadde bodd i et annet land, ville ikke det spørsmålet kommet opp en gang. Hvem er det som spiser brød egentlig, annet enn nordmenn?” Jeg følte at hun latterliggjorde spørsmålet mitt uten å svare i det hele tatt. Det synes ikke jeg er en god kostrådgivning.

Skeptisk til store doser med tilskudd

Mannen min poengterte  at han ikke ønsket å overskride dosene som står på boksen med jod og på tilskuddet med omega 3. Hun anbefalte omtrent dobbelt så mye som det sto. Det spørsmålet sendte hun også tilbake ved å si at det bare er i Norge at vi er så strenge på doseringer. I andre land, som for eksempel Amerika har de helt andre anbefalte doser.

Hvordan går det med helsa?

Mannen min har absolutt hatt en god periode når det gjelder revmatiske plager, men det hadde vi også forventet ved å følge en slik ekstrem diett. Jeg konkluderer vel med at hans kosthold i utgangspunktet var ganske bra, og at han derfor ikke har merket de helt store utslagene av denne behandlingen. Når det gjelder andre litt mer diffuse plager er det for tidlig å konkludere.

Sunt og variert kosthold med mer matglede

Jeg merker at min motivasjon for å kjøre så strengt regime som de første 5 ukene er redusert, og jeg syntes at terapeuten ødela litt for min motivasjon med sine forklaringer og begrunnelser for valg av matvarer. Jeg tror også at hun er vant til at pasienter flest ikke følger hennes råd like godt som det vi hadde gjort. Etter forrige møte, merker jeg at vi bruker mer skjønn og  velger et sunt og litt mer variert kosthold som passer for oss begge to. Nå hører jeg ofte at han sier: “jeg føler at dette er godt for meg,”  og så tar han en bit av en god Brie (av kumelk). Vi får se om det “straffer” seg:)

Min foreløpige oppsummering av det hele: Hvis du skal gi kostråd, er du nødt til å ta pasienten på “alvor” og gi gode begrunnelser for hvorfor man bør velge slik. I tillegg må rådene være konkrete og mulig å gjennomføre i praksis. Jeg holder på å skrive et brev til terapeuten om våre erfaringer og noen råd til hvordan hun er nødt til å forbedre seg, for å klare å overbevise slike kritikere som meg. 

Foreløpig har vi ikke gjort noen ny avtale med terapeuten, men vi føler nok på oss når det er tid for et nytt treff:)

Kostråd og Nøkkelhull ut til folket

Av Anne Katrine

Man kan være enig eller mindre enig i kostrådene og nøkkelhullsmerkingen, men jeg synes det er flott at Helsedirektoratet nå gjør en jobb for å synliggjøre rådene i befolkningen. I dag lanseres kampanjen: Små grep, stor forskjell – Råd for et sunnere kosthold. De har opprettet en egen Facebook-side og har invitert helse- og omsorgsministeren til en storstilt lansering på Mathallen i Oslo i dag. Jonas Gahr Støre og de andre fikk servert havregrøt, i anledning Grøtens dag:) Du finner mer informasjon om kampanjen, med blant annet en konkurranse om sunne hverdagsmiddager på Helsenorge.no

God dokumentasjon

Dagens kostråd er basert på en gjennomgang av en stor mengde studier på sammenhenger mellom kosthold og helse . Kostrådene har til hensikt å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. De er altså ment å være råd som skal gi oss en god helse også på lang sikt. Ser man på andre lands kostråd, så er det flere likheter enn forskjeller på hva vi anbefales. En helt annen ting er hvorvidt vi følger de rådene som finnes.

Vi følger ikke kostrådene

Problemet er nok ikke kostrådene, men at folk ikke følger dem. Tidligere i år skrev Politiken i Danmark  at danskene ikke følger myndighetenes kostråd. Her er et utdrag fra hvordan danskene spiser:

• Kun 16 prosent av voksne spiser nok frukt og grønt
• 3 av 4 spiser for lite fisk
• 4 av 10 spiser for mye sukker

Tall fra Norkost 3, en nylig gjennomført kostholdsundersøkelse i Norge, viser at heller ikke alle nordmenn følger kostrådene. Rundt 20 prosent av den norske befolkningen spiser anbefalt mengde grønnsaker, frukt og bær, og fullkorn. Omtrent 30 prosent var innenfor anbefalingen for fisk. Undersøkelsen er basert på at deltakerne registrerte kosten sin i to dager, så det kan være noe upresist. Likevel gir det et bilde av at vi har en lang vei å gå før vi er i mål når det gjelder å følge anbefalingene.

Feil kostråd årsak til overvekt?

Argumentet om at vi har blitt mer overvektige på grunn av feil kostråd, faller fort når vi ser at så få nordmenn følger rådene. Da må vi nok lete etter andre årsaker!

Nøkkelhullet gjør det enklere å følge kostrådene

Hvis du velger en matvare merket med Nøkkelhull, får du hjelp til å følge kostrådene. Helsedirektoratet anbefaler jo et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og fisk, samt å begrense mengden mettet fett, salt og tilsatt sukker.

La oss alle ta små grep og gjøre en stor forskjell

Har du gode tips til sunne hverdagsmiddager, så kom gjerne med dem!

Spis mer frukt og grønnsaker – bli glad

Av Anne Marie

“Men, den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille.” Nyere forskning viser at Torbjørn Egner hadde veldig rett i sitt budskap i Grønnsakspisersangen fra 1953.

“5 om dagen”

Du har sikkert hørt om “5 om dagen”? Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer at man bør spise fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, hvorav halvparten bør være grønnsaker. Grunnlaget for anbefalingen er at det er sett en sammenheng mellom inntak av frukt, bær og grønnsaker og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og flere hyppig forekommende kreftformer. Men nå viser det seg at å knaske litt ekstra frukt og grønnsaker også har betydning for din mentale helse.

Økt psykisk velvære

Tidligere har det vært forsket mye på betydningen av mat og drikke for fysisk helse, men lite er gjort på betydning for den psykiske helsen. Forskere i England og USA har gjennomgått resultater fra tre datasett hvor det er undersøkt spisevanene til 80 000 briter. Resultatene er oppsummert i en rapport fra Warwick Medical School hvor man ser at graden av mental tilfredshet økte med hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker som ble spist. De som spiste fem porsjoner kom godt ut, men man så en økt psykisk velvære hos de som fikk i seg sju porsjoner om dagen. I forsøket er en porsjon definert til å være 80 gram eller mer av frukt eller grønnsaker. Det vil si at sju porsjoner i studien tilsvarer 560 gram frukt og grønnsaker, som ikke er langt unna de norske anbefalingene, hvor en porsjon tilsvarer 100 gram.

Spiser for lite

Både tall fra Storbritannia  hvor undersøkelsen er gjort og fra Norge viser at folk generelt spiser for lite frukt og grønnsaker. Norkost 3, en landsomfattende kostholdsundersøkelse fra 2010-2011, viser at kvinner og menn i alderen 18-70 år spiser for lite grønnsaker og frukt. Tallene fra undersøkelsen viste at 22 % av mennene og 25 % av kvinnene i Norge spiser “5 om dagen”. Det betyr at ca 3/4 av den norske befolkningen bør øke sitt daglige inntak.

Gode grunner til å spise mer

Å øke inntaket bør være lettere nå som vi har fått enda en god grunn til hvorfor vi bør spise mer frukt og grønnsaker. Man vet foreløpig ikke mekanismene bak og kan derfor ikke trekke en endelig konklusjon, men resultatene tyder på at et økt inntak av frukt og grønnsaker gir styrket mentalt velvære. Denne relasjonen i kombinasjon med at frukt og grønnsaker er bra for å forbygge mot hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer er vel gode nok grunner til å spise en gulrot eller et eple ekstra allerede i dag. For alle vil vel være glad og lystig hele dagen?

Mitt møte med alternativ terapeut

Av Anne Katrine

Det alternative miljøet har fått kjørt seg  i programserien Folkeopplysningen på NRK 1. Jeg er relativt ydmyk og forstår godt at mennesker søker og får god hjelp til å løse små og store utfordringer i livet.  Mange blir jo sikkert mye bedre av at de møter noen som lytter og bruker tid på dem, noe de ikke møter i det offentlige helsevesen. Siden jeg er opptatt av mat, lytter jeg interessert når venner og bekjente forteller om hvilke råd de har fått hos ulike terapeuter. Nå har også JEG vært hos en alternativ terapeut.

Mannen min ville gjerne oppsøke en terapeut han hadde hørt om, som også er homeopat. Bakgrunnen er at han har ulike diffuse, og noen relativt klare plager, slik som revmatiske plager, litt lavt stoffskifte, søvnproblemer og lite energi. Jeg vet at kostholdet hans tidligere var litt ensidig,  men ikke veldig dårlig. Vi har de siste årene sammen gjort en del endringer i kostholdet, uten å gå veldig ekstremt til verks. Vi har blant annet kuttet ut svinekjøtt, spiser mye fisk, har redusert mengden hvetemel og hvitt sukker. I tillegg spiser vi relativt mye grønnsaker og frukt, og han drikker mye ingefærte og spiser en del hvitløk og chili. Disse endringene har kraftig forbedret symptomene på revmatismen.

Bare lytte og notere

Jeg hadde bestemt meg for å observere og ikke delta i samtalen mellom min mann og terapeuten. Terapeuten fikk ikke vite noe om min bakgrunn. Hun fortalte at hun tar inn andre menneskers energier, og understreket at ikke alt hun sier kan dokumenteres vitenskapelig, samt at hun gjør dette for å hjelpe andre, noe både jeg og mannen min syntes var en grei innledning. I etterkant håper jeg jo egentlig at hun “tok inn” litt av min energi også, for mange av de rådene som kom i løpet av samtalen, er jo nesten umulig å følge for en person uten matfaglig erfaring.

Kutt ut det meste

Ettersom vi spiser relativt sunt og variert, syntes jeg det var litt overraskende å høre at “det er jo ikke rart at du har plager, for du spiser jo helt feil mat”.  Hva i all verden er så fryktelig galt med vårt kosthold”, tenkte jeg i mitt stille, men åpne sinn, og gjorde meg klar for å notere. Hun ramset opp matvarer, og ”slaktet” hovedgrupper av mat slik som  kumelk, gluten og sukker. Matvarene ble  gitt et tall fra -10 til + 10, som skulle beskrive hvor bra eller dårlig det passer for han. I tillegg til å fjerne alt hvitt sukker, kumelk og gluten, skulle han heller ikke spise havre, ris eller potet.

Og hva i all verden skal jeg spise da?

Terapeuten rakk jo selvsagt ikke å gå inn på alle matvarer, men spurte innimellom om han ble deprimert av å høre alt han ikke kunne spise. “Neida”, svarte mannen min og tittet bort på meg for å forsikre seg om at jeg heller ikke hadde gitt opp! Hun kom med noen forslag til hva han kunne velge til middag, eksempelvis økologisk entrecote, steinbit, villaks og quinoa. Bare det var økologisk, gikk det fint an å spise både egg, smør og olivenolje. I tillegg måtte han ta store doser med omega 3 og jod og henviste til veldig konkrete merker. “Ja, men jeg tar jo tran”, sa mannen min fornøyd. ” Den er ikke ren nok,” fikk han til svar. Han ramset opp noen matvarer han liker godt, og fikk tall tilbake. Han var blant annet nysjerrig på favorittsjokoladen sin, en mørk type fra Freia . “Nei, de er jo bare opptatt av å tjene penger, så det kan jo ikke være bra for deg,” svarte hun og ga den minus 8. “Nå ble jeg  litt deprimert”, sa han. Både øl, salte peanøtter og mørk sjokolade fikk veldig negative tall.  Jeg måtte jo smile litt der jeg satt, fortsatt taus.

Hverdagen kom brått

Da vi forlot terapeuten, kom alvoret fort over oss:  “Er det noen i denne verden som spiser riktig”, tenkte jeg da vi gikk hyllelangs på Rimi. Mesteparten der var jo “helt feil” mat.  Hodet var fullt av bare “ikke” og negative tall, og jeg merket at matgleden og inspirasjonen ikke akkurat blomstret.

Vi sitter nå med flere spørsmål enn løsninger på hva han kan spise. Jeg merker at jeg blir litt provosert av alt dette økologiske og “rene” pratet. Det eneste tilbehøret vi kan velge er quinoa, men middagene går stort sett greit å lage. Men mannen min er stadig sulten, særlig på jobben, for det er så mye han ikke kan spise, og noen gode frokostforslag har han igrunnen ikke fått. Og hvordan skulle det ha gått hvis han ikke hadde hatt meg, som kan improvisere og tilpasse oppskrifter så de blir både gluten-, melke- og sukkerfrie?

Jeg har nå bakt glutenfrie rundstykker uten havre, noen sprø og gode  knekkebrød med mye frø og nøtter, og fryseren er fylt opp med “godkjente” fiskesorter i henhold til dietten hans, men riktignok ikke i henhold til WWF sin sjømatguide. Å være miljøbevisst er tydeligvis ikke alltid det samme som å være helsebevisst. Og jeg antar at det heller ikke er greit å spise frossenfisk, så det får vi vel vite ved neste konsultasjon?

Det blir spennende å høre hva som skjer på neste møte, og om terapeuten føler noen endringer på han. Og ikke minst håper jeg at listen over plussmatvarer blir litt lenger!

Jeg har iallefall mange spørsmål og kommentarer til henne, og har ikke tenkt til å være like taus neste gang:)