Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Sunt brød på null komma niks

Av Christine

Ikke tid til å bake brød? Tro meg, dette brødet går fortere å bake enn å få på seg skoene og gå til butikken (nesten da!). For midt oppe i lavkarbohysteriet er det vel fremdeles noen der ute som nyter av brød og brødoppskrifter? Det håper jeg da inderlig. Det flotte med dette brødet er at det ikke trenger å eltes, dermed sparer man både tid, krefter og ikke minst slipper man å vaske kjøkkenbenken!

For å få super resultat kan man la brødet heve to ganger, men ganske ofte heller jeg bare deigen over i brødformen og hever den en gang i 40 min før den stekes i ovnen.

Slik baker du et kjempegodt, grovt brød som passer for hele familien (min datter på 1 år elsker det!):

Bland sammen:

• 100g havregryn
• 100g rugmel
• 100g sammalt hvete
• 70g korn/frø (finnes ferdigblandede poser eller bland sammen eks linfrø, gresskarfrø, solsikkefrø)
• 285g hvetemel
• 15g gjær (jeg bruker tørket)
• 2 ts salt

Varm opp 6 dl vann slik at det blir fingervarmt og bland sammen med det tørre. Rør til alt er blandet sammen. For den kjappeste varianten: hell deigen i en smurt brødform (jeg pensler med rapsolje) og sett til heving i 40 min. Stek deretter i forvarmet ovn (225 grader) i ca 40 min. Om du vil la den heve ekstra så kan du la deigen ligge igjen i bakebollen og heve i 40 min, hell deretter opp i brødformen og la heve ca 45-60 min ekstra.

Et godt tips er å bake to brød når man først er i farten. Jeg skjærer brødet i skiver og legger i fryseren så er det bare å ta ut ved behov.

Du kan få mer informasjon og oppskrifter på Opplysningskontoret for brød og korn.