Mikrobølget vann dreper ikke planter

Av Anne Katrine

Jeg blir oppgitt over skremselspropaganda om hvor farlig mikrobølget mat og drikke er. Beviset denne gangen skulle være historien om en jente som hadde vannet to like planter, og etter 9 dager var den som fikk mikrobølget vann død! Du så den kanskje på Facebook? Jeg bestemte meg for å teste det ut, og ville også teste ut kokt vann.

Tre ulike typer vann

Jeg kokte opp vann i vannkokeren, avkjølte det og oppbevarte det i en karaffel. Jeg varmet vann i mikrobølgeovnen, 3 minutter på full effekt. Vannet hadde ikke kokt, men det var varmt. Den tredje varianten var vann rett fra springen.  Jeg laget tre potter av bunner av melkekartonger, fylte dem med jord, sådde ca 7 frø av grønnkål i hver, og vannet med like deler vann og satte alle i vinduet. Daglig fikk de tilsyn, helt lik omsorg og like mye vann.

Hvordan utviklet de seg?

Den første som jeg kunne se spire, var den som var vannet med vann fra springen (t.v.). Men dagen etter kom mikrovannet til høyre for fullt. Den som faktisk spirte dårligst, var den som fikk kokt vann. Her er et lite bilde fra dag 3.

Liten forskjell

Min konklusjon er vel ganske klar: alle plantene lever godt, og det er ingen store forskjeller. De har fått lufte seg litt ute på dagtid på de fineste dagene, men p.g.a. nattefrost, har de stått mest inne. De er nå klare til å plantes om og for å leve en lang og varm sommer ute. Jeg avslutter derfor forsøket her og konkluderer med at både mikrobølget og kokt vann fungerer for å få frø til å spire og vokse.

Fra venstre:
vann fra springen, kokt vann og mikrobølget vann.

Mange andre har skrevet om samme tema. Vil du lese mer, se Tjomlids blogg   eller Pernille Nylehn som i sin blogg forteller at hun har forsøkt å drepe en plante med mikrobølget vann.

Min opplevelse etter 2 uker er at plantene som fikk mikrobølget vann (til høyre)klarer seg best, og at de som har fått kokt vann i midten er de svakeste og de færreste!

Men husk som alltid: Ikke tro på alt du leser!

 

Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Ikke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

Norgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise “fem om dagen”. Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Treffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: ”sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen - helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen - selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

I de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
Mat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

Ost og grønnsaker som snacks bedre enn potetchips

Av Anne Marie

For de fleste høres overskriften helt utopi ut. Man kan jo ikke sammenligne grønnsaker og potetchips? Og om man gjør det vet jo alle hvem som vinner hos små barn og unge ihvertfall. Men der tar du nok feil.

Nå som julen er godt i gang og de fleste sikkert har kost seg med masse god mat og godt drikke, kan det være greit å tenkte litt på alternativer til snop.  Eller har du kanskje et nyttårsforsett om å være litt sunnere på dine egne og barnas vegne? En fersk studie fra USA utgitt i tidsskriftet Pediatrics  viser at det å servere ost og grønnsaker til barna som snacks, fører til et lavere kaloriinntak.

Ulike snacksalternativer

I studien undersøkte de 201 grunnskoleelever og mengden de spiste av fire ulike typer snacks, mens de så på tegnefilm på tv i 45 minutter. Den ene gruppen fikk lov til å spise så mye de ville av potetchips, den andre så mye de ville av grønnsaker, den tredje gruppen så mye de ville av ost og den fjerde så mye de ville av ost og grønnsaker i en kombinasjon. Før de startet, under forsøket og 20 minutter etter at de hadde spist snacksmåltidet testet de hvor mette barna følte seg.

450 kalorier mindre

Resultatene er klare. De barna som fikk spise så mye de ville av potetchips fikk i seg i gjennomsnitt 620 kalorier, mens gruppe to (bare grønnsaker) og tre (bare ost) henholdsvis fikk i seg i gjennomsnitt 60 og 200 kalorier. Gruppe fire, som fikk servert ost og grønnsaker i kombinasjon hadde et inntak på 170 kalorier. Dette utgjør et redusert kaloriinntak på hele 72 % og tilsvarer en god og stor lunsj eller en liten middag til en voksen person. Med tanke på at overvekt blant barn har økt fra 8,4 til 12,6 % blant jenter og 8,5 til 14 % blant gutter fra 1993-2000 er det viktig arbeid i å finne faktorer som kan forebygge en slik utvikling.

Næringsrikt og nyttig

Et annet interessant funn i studien var at de overvektige barna var de som hadde høyest differanse i kaloriinntaket. De spiste mer potetchips enn de normalvektige barna, men også mindre av kombinasjonsretten. Alle barna i alle gruppene oppga å være mette etter forsøkets slutt. Dermed ser det ut til at sunne snacksforslag kan ha stor effekt hos de som trenger det mest. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at potetchips bidrar med tomme kalorier, fett og salt, mens grønnsaker og ost bidrar med viktige næringsstoffer kroppen trenger som proteiner, kalsium og fiber, samt en rekke vitaminer og mineraler.

Så dagens oppfordring folkens: prøv ut grønnsaker med ost servert til filmkvelden i romjulen i stedet for posen med potetchips. Det gir kanskje også god samvittighet hvis man får dekket halvparten av “5 om dagen” og får tilført kalsium som bevarer et sterkt skjelett og tenner.

Fortsatt god jul!

Spis mer frukt og grønnsaker – bli glad

Av Anne Marie

“Men, den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille.” Nyere forskning viser at Torbjørn Egner hadde veldig rett i sitt budskap i Grønnsakspisersangen fra 1953.

“5 om dagen”

Du har sikkert hørt om “5 om dagen”? Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer at man bør spise fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, hvorav halvparten bør være grønnsaker. Grunnlaget for anbefalingen er at det er sett en sammenheng mellom inntak av frukt, bær og grønnsaker og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og flere hyppig forekommende kreftformer. Men nå viser det seg at å knaske litt ekstra frukt og grønnsaker også har betydning for din mentale helse.

Økt psykisk velvære

Tidligere har det vært forsket mye på betydningen av mat og drikke for fysisk helse, men lite er gjort på betydning for den psykiske helsen. Forskere i England og USA har gjennomgått resultater fra tre datasett hvor det er undersøkt spisevanene til 80 000 briter. Resultatene er oppsummert i en rapport fra Warwick Medical School hvor man ser at graden av mental tilfredshet økte med hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker som ble spist. De som spiste fem porsjoner kom godt ut, men man så en økt psykisk velvære hos de som fikk i seg sju porsjoner om dagen. I forsøket er en porsjon definert til å være 80 gram eller mer av frukt eller grønnsaker. Det vil si at sju porsjoner i studien tilsvarer 560 gram frukt og grønnsaker, som ikke er langt unna de norske anbefalingene, hvor en porsjon tilsvarer 100 gram.

Spiser for lite

Både tall fra Storbritannia  hvor undersøkelsen er gjort og fra Norge viser at folk generelt spiser for lite frukt og grønnsaker. Norkost 3, en landsomfattende kostholdsundersøkelse fra 2010-2011, viser at kvinner og menn i alderen 18-70 år spiser for lite grønnsaker og frukt. Tallene fra undersøkelsen viste at 22 % av mennene og 25 % av kvinnene i Norge spiser “5 om dagen”. Det betyr at ca 3/4 av den norske befolkningen bør øke sitt daglige inntak.

Gode grunner til å spise mer

Å øke inntaket bør være lettere nå som vi har fått enda en god grunn til hvorfor vi bør spise mer frukt og grønnsaker. Man vet foreløpig ikke mekanismene bak og kan derfor ikke trekke en endelig konklusjon, men resultatene tyder på at et økt inntak av frukt og grønnsaker gir styrket mentalt velvære. Denne relasjonen i kombinasjon med at frukt og grønnsaker er bra for å forbygge mot hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer er vel gode nok grunner til å spise en gulrot eller et eple ekstra allerede i dag. For alle vil vel være glad og lystig hele dagen?

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om “Hva ville Batman spist?” og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

Nordmenn spiser rekordlite sukker

Av Kirsti

Mindre sukker enn noensinne

Kunnskapen om hva nordmenn spiser får vi fra landsomfattende kostundersøkelser. Splitter nye tall fra fra Norkost 3, gjennomført av av Universitetet i Oslo i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet, viser at inntaket av tilsatt sukker i snitt utgjør litt i overkant av 7 % av kaloriene vi får i oss. Dette er godt innenfor anbefalingen på maksimalt 10 %, og langt lavere enn hva som er rapportert i tidligere undersøkelser.  Med tilsatt sukker menes renfremstilt sukker som glukose, fruktose, sukrose, glykosesirup og andre hydrolyserte stivelsesprodukter, samt honning. Tilsatt sukker er med andre ord alt det som tilsettes (med unntak av kunstige søtstoffer) for å gjøre maten søtere, enten det er matprodusenten som sukrer syltetøyet eller vi selv søter teen med honning hjemme på kjøkkenet. For en voksen person med et kaloribehov på 2200 kcal utgjør de 7 %  vi får i oss per dag i underkant av 40 gram sukker, – eller 20 sukkerbiter om du vil. 

Fortsatt mest sukker fra saft og brus

Om det er lavkarbotrenden som har gjort oss mer oppmerksomme på sukkeret, eller om vi rett og slett bare har blitt flinkere til å høre på rådene fra helsemyndighetene skal være usagt. Sikkert er det i alle fall at en kraftig nedgang i inntaket av sukkerholdig saft og brus det siste tiåret forklarer mye av nedgangen.  Fortsatt er det likevel leskedrikkene som, i følge Norkost 3 bidrar med mest tilsatt sukker i kostholdet til norske menn og kvinner.

Mindre fiber og mer mettet fett enn anbefalt

Mindre gledelig er det at vi spiser for lite grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Fiberinntaket er dermed betydelig lavere enn det i følge ekspertisen burde være. Mettet fett utgjør 13 % av energien i kostholdet, altså en god del høyere enn de 10 % som er anbefalt maksimumsgrense.   Magre meieriprodukter på bekostning av helfete er ett av rådene fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog, i følge pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med lanseringen av Norkost 3 resultatene, mener kan bidra i en bedre retning.

 

Grove kornprodukter og grønnsaker kan bøte på det meste som er galt

Om vi får i oss nok av de ulike næringsstoffene er det kanskje de færreste som bekymrer seg for. Det er det heller ingen grunn til i følge undersøkelsen, som viser at nordmenn flest får i seg de næringsstoffene kroppen trenger uten hjelp av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten. Fet fisk og tran eller tilskudd av D-vitamin hjelper godt, og er særlig viktig når sola glimrer med sitt fravær. For å øke inntaket av folat er oppskriften som for fiber; spis mer grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.

Mer om helsemyndighetenes råd om hva vi skal spise for å holde oss friske og raske finner du på helseportalen.no

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!