Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

Norgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise “fem om dagen”. Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Treffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: ”sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

Spis mer frukt og grønnsaker – bli glad

Av Anne Marie

“Men, den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille.” Nyere forskning viser at Torbjørn Egner hadde veldig rett i sitt budskap i Grønnsakspisersangen fra 1953.

“5 om dagen”

Du har sikkert hørt om “5 om dagen”? Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer at man bør spise fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, hvorav halvparten bør være grønnsaker. Grunnlaget for anbefalingen er at det er sett en sammenheng mellom inntak av frukt, bær og grønnsaker og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og flere hyppig forekommende kreftformer. Men nå viser det seg at å knaske litt ekstra frukt og grønnsaker også har betydning for din mentale helse.

Økt psykisk velvære

Tidligere har det vært forsket mye på betydningen av mat og drikke for fysisk helse, men lite er gjort på betydning for den psykiske helsen. Forskere i England og USA har gjennomgått resultater fra tre datasett hvor det er undersøkt spisevanene til 80 000 briter. Resultatene er oppsummert i en rapport fra Warwick Medical School hvor man ser at graden av mental tilfredshet økte med hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker som ble spist. De som spiste fem porsjoner kom godt ut, men man så en økt psykisk velvære hos de som fikk i seg sju porsjoner om dagen. I forsøket er en porsjon definert til å være 80 gram eller mer av frukt eller grønnsaker. Det vil si at sju porsjoner i studien tilsvarer 560 gram frukt og grønnsaker, som ikke er langt unna de norske anbefalingene, hvor en porsjon tilsvarer 100 gram.

Spiser for lite

Både tall fra Storbritannia  hvor undersøkelsen er gjort og fra Norge viser at folk generelt spiser for lite frukt og grønnsaker. Norkost 3, en landsomfattende kostholdsundersøkelse fra 2010-2011, viser at kvinner og menn i alderen 18-70 år spiser for lite grønnsaker og frukt. Tallene fra undersøkelsen viste at 22 % av mennene og 25 % av kvinnene i Norge spiser “5 om dagen”. Det betyr at ca 3/4 av den norske befolkningen bør øke sitt daglige inntak.

Gode grunner til å spise mer

Å øke inntaket bør være lettere nå som vi har fått enda en god grunn til hvorfor vi bør spise mer frukt og grønnsaker. Man vet foreløpig ikke mekanismene bak og kan derfor ikke trekke en endelig konklusjon, men resultatene tyder på at et økt inntak av frukt og grønnsaker gir styrket mentalt velvære. Denne relasjonen i kombinasjon med at frukt og grønnsaker er bra for å forbygge mot hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer er vel gode nok grunner til å spise en gulrot eller et eple ekstra allerede i dag. For alle vil vel være glad og lystig hele dagen?

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om “Hva ville Batman spist?” og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!

Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.