Ikke all ferdigmat er dårlig mat!

Ikke all ferdigmat er god mat, men all ferdigmat er heller ikke dårlig mat! Det viser en rapport matforskningsinstituttet Nofima har laget. Rapporten er laget på bakgrunn av et  omfattende analyseprosjekt av Fjordlandmiddager, der analysene ble utført av  Nasjonalt Institutt for Ernærings- og Sjømatforskning (NIFES). Nofima har sammenlignet analyseresultatene med beregninger for tilsvarende hjemmelaget mat

Bakgrunnen for analyseprosjektet var at ferdigmat ofte blir omtalt som mat uten næring, og Fjordland ønsket å se om dette virkelig var tilfelle for sine produkter. Resultatene og rapporten fra Nofima viser at maten fra Fjordland kan sammenlignes med tilsvarende hjemmelaget mat. De påpeker imidlertid at grønnsaksinnholdet i rettene kunne vært høyere. Skulle du så ha behov for å “ta en Fjordland” en dag, er mitt tips å spise en gulrot eller to mens maten varmes i vannbad eller mikro, – og gjøre det med god samvittighet

Vil du lese mer om rapporten og de som har laget den, se www.nofima.no

Gjør det noe om omega-3 tilskuddene er harske?

Av Gyrd

Det har vært spekulert i om harske fiskeoljer er uheldig for helsa. At spesielt fiskeoljekapslene har fått gjennomgå skyldes kanskje at innkapslingen gjør det mulig å skjule smak og lukt. Dårlig smak og lukt ville vanligvis fått oss til å spytte ut f.eks. tran, eller i det minste fått oss til å kjøpe en ny flaske dersom den ikke holdt mål.

Noe av grunnen til skepsisen mot harske fiskeoljer skyldes nok at resultatene fra enkelte studier utført på dyr og celler, viser at høye doser harsk fiskeolje gir ugunstige effekter på celledeling og genuttrykk. Det er gjort lite forskning på dette som involverer mennesker, så spørsmålet er om det egentlig har noe å si om fiskeoljen mange av oss tar for helsa sin skyld, har blitt litt harsk.

Liten grunn til bekymring
Resultatene fra en nylig avlagt doktoravhandling ved Universitet i Oslo indikerer imidlertid at det er liten grunn til bekymring. De konkluderer med at det ikke er noen forskjell på aktuelle markører
for helse om man spiser harsk eller fersk fiskeolje.

På tide å friskmelde omega-tilskuddene?
Dette er trolig den første studien hvor effekten av ferske versus harske fiskeolje er undersøkt på mennesker. Det var relativt få personer inkludert (50 friske kvinner og menn i alderen 18-50 år), og det ble benyttet omega-3 tilskudd med en moderat mengde harskningsstoffer. Man kan ikke utelukke at resultatet hadde blitt et annet om man hadde sett på andre endepunkter enn de som ble brukt i denne studien, om tilskuddet hadde vært gitt over enda lengre tid (enn syv uker som i denne studien), eller om tilskuddet som ble gitt hadde inneholdt enda mer harskningsstoffer. Ikke minst er det viktig å merke seg at denne studien ble gjennomført på helt friske personer.

Det trengs flere studier som støtter opp under resultatene fra denne doktoravhandlingen før man kan utelukke at kvaliteten på oljen har noe å si for helseeffekten. Likevel er det beroligende at man ut fra dagens kunnskap og nyere forskning får bekreftet at det ikke ser ut til å være noen ugunstige helseeffekter av å ta omega-3 tilskudd som kan være litt harske.

Ok med kosttilskudd, men sjekk kvaliteten
For de som av ulike grunner ikke greier å oppfylle Helsedirektoratet sin anbefaling om å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruke fisk som pålegg, kan tran eller omega-3 tilskudd i form av kapsler være et alternativ.

Det kan imidlertid være greit å sjekke kvaliteten på tilskuddene så godt du kan. En test av fiskeoljeprodukter viste nemlig en varierende kvalitet på fiskeoljeprodukter, uten at denne nødvendigvis gir et representativt bilde av markedet.

Gode råd når du skal kjøpe omega-3 tilskudd er:

• bruk kjente merkevarer hvor produsenten kan garantere for kvaliteten – sjekk gjerne om produsenten er medlem av GOED. GOED er en organisasjon hvor medlemmene forplikter seg til å produsere produkter med et lavt nivå av oksidasjonsstoffer (harskning).
• velg produkter som er oppbevart riktig (gjerne i mørkt glass eller på annen måte skjermet for lys og direkte varme)
• unngå produkter som lover for mye (f.eks. at produktene skal gi vektnedgang, bedre humør o.l.)

Publiserte artikler som inngikk i avhandlingen:

Ottestad et al, 2012 Fish oil supplementation alters the plasma lipidomic profile and increases long-chain PUFAs of phospholipids and triglycerides in healthy subjects.

Ottestad et al, 2012 Oxidised fish oil does not influence established markers of oxidative stress in healthy human subjects: a randomised controlled trial.

Ottestad et al, 2013. Intake of oxidised fish oil does not affect circulating levels of oxidised LDL or inflammatory markers in healthy subjects.

Hvorfor ikke helmelk som skolemelk?

Av Anne Marie

Skolemelkordningen slik vi kjenner den i dag har eksistert siden 1971. Alle barne- og ungdomsskoler får tilbud om å delta. Det er skolene selv som velger hvilke varianter som skal tilbys og de kan velge mellom lettmelk, økologisk lettmelk, laktoseredusert lettmelk, økologisk lettmelk med smak av bringebær, ekstra lettmelk (vanlig eller smakstilsatt med kakao). I 2007 valgte TINE å fjerne H-melk fra skolemelkordningen, både på grunn av råd fra helsemyndighetene og fordi det på den tiden var liten interesse for å bestille denne varianten.

Tragisk at barn ikke får helmelk

NRK Trøndelag hadde nylig en artikkel om at det var tragisk at barn ikke får helmelk. Bakgrunnen for artikkelen var at Dag Bratlid, professor ved NTNU og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hosptial, mener at melkefett er sunt og at en rekke studier viser at barn som drikker helelk har det bedre. Grunnen til dette er at de legger mindre på seg og spiser mindre usunne ting. Samtidig som han mener at helmelk har gode egenskaper for immunapparatet, noe som forsvinner når fettet fjernes. Fokuset hans er også rettet mot at folk spiser mindre fett og at man ofte ender opp med å erstatte fett med sukker eller andre usunne ting.

Hvorfor drikke skolemelk?

Grunnene til å drikke melk er mange.  Melk inneholder mange viktige næringsstoffer som blant annet protein, kalsium, jod, riboflavin, vitamin B₁₂og andre næringsstoffer som er viktig for barn i vekst. Helsemyndighetene anbefaler regelmessig inntak av magre meieriprodukter. Meieriprodukter bidrar med mer enn 70 % av kalsiumet som nordmenn får i seg, og for de som ikke drikker melk eller spiser ost og yoghurt kan det være en utfordring å få i seg nok. Melk til skolematen er en fin måte å sikre inntaket av kalsium, jod og andre viktige næringsstoffer. Skolemelk kan med fordel inngå som en del av et sunt og balansert kosthold og er et naturlig følge til matpakka for barn og unge!

Lettmelk er ikke det samme som å blande vann og helmelk

I en av kommentarene under artikkelen var det noen som foreslo at man kan lage sin egen ekstra lettmelk/skummet melk. Oppskriften vedkommende kom med var at man kan blande 1 liter helmelk med 4 liter iskaldt vann og vispe godt. Dette er selvfølgelig en måte å gjøre det på, og som personen skrev, en billigere løsning.  Det som er viktig å huske på er at ved å fortynne ut melken med vann for å redusere fettmengden, reduserer man også konsentrasjonen av andre viktige næringsstoffer melken bidrar med som for eksempel kalsium, B-vitaminer, proteiner og jod. Ved å velge denne “hjemmelagde” løsningen framfor å kjøpe ekstra lettmelk vil man også gå glipp av vitamin D berikningen.

 Er H-melk et godt alternativ til barn?

I Kostrådene anbefaler myndighetene at alle barn drikker magre varianter av melk til skolematen (skummet, ekstra lett eller lettmelk). De anbefaler også at inntaket av tilsatt sukker skal begrenses. Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring, sier i samme artikkel i NRK Trøndelag at man ved å unngå melkefett som barn kan skape et grunnlag for en god helse. Hva sier så de vitenskapelige studiene? En studie undersøkte om det var en assosiasjon mellom inntak av ulike typer melk ved 2 årsalder og kroppsvekt ved 3 årsalder. De så at et høyere inntak av helmelk ved 2 årsalder var assosiert med en lavere BMI z-score ved 3 årsalder. En doktorgradsavhandling fra Göteborg Universitetet viste at 8-åringer som drakk standardmjölk (3 % fett) hver dag hadde en lavere BMI sammenlignet med jenvaldrende som sjelden drakk melk. Når de undersøkte de som drakk mellanmjölk (1,5 % fett) eller lettmjölk (0,5 % fett) hver dag så man ingen forskjell. Barn som drakk standardmjölk veide gjennomsnittlig 4 kilo mindre enn jevnaldrende barn. Årsaken til dette er foreslått å være at barn som ikke drikker melk har et høyere inntak av brus og saft.

Hva som er den sanne årsak er vanskelig å si. Men en ting er sikkert, det finnes nok ikke en løsning som passer for alle.  Jeg tror at både sunnhet og vektkontroll er avhengig av andre faktorer enn om barn drikker helmelk eller ikke til skolemåltidet, det er et komplekst sammenspill. Men det er jo mulig at foreldrene som insisterer på at barna deres skal drikke helmelk også har et bevisst forhold til barnas kosthold og fysisk aktivitet, og  følger dette tettere opp enn andre foreldre. Uansett, mer forskning trengs på feltet for å kunne se et tydligere bilde av hvordan helmelk påvirker barnas helse, og dersom bildet viser seg å være slik det er skissert her vil det kanskje bli relevant å ta inn igjen helmelk i skolemelksortimentet.

Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: “Løk – helse i hver tåre”. Endelig! - tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som “organiske svovelforbindelser”, “flavonoider” og “fruktaner” – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. - Og spar godteriene til lørdag   Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. “Markedsføring” er i forskriftsforslaget definert som ”Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere“. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

Spis fisk med glede

Av Gyrd

Helsemyndighetene anbefaler å spise fisk to til tre ganger i uken, blant annet for at vi skal få i oss de lange flerumettede fettsyrene som fisk er en god kilde til. Stadig flere undersøkelser viser hvor viktig det er å få i seg disse fettsyrene – både for små og store.

Det forskes mye på inntaket av fisk og omega-3 og disse komponentenes mulige effekter på helse. Her kommer en liten oppsummering av noen nylig publiserte studier.

Torsk – en viktig bidragsyter til god helse

Et nylig publisert doktorgradsarbeid viser at normalvektige personer som spiste 150 gram laks eller torsk i 15 dager fikk et redusert nivå av triglyserider i blodet. Et høyt innhold av triglyserider i blodet er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Et annet spennende funn i denne studien er at torsk også gir reduserte triglyseridnivåer. Tidligere har fet fisk fått det meste av æren for dette.

Omega-3 fettsyrer bremser vekst av kreftceller

Doktorgradsstudent Caroline Hild Pettersen og kolleger ved NTNU har forsket på omega-3-fettsyrene DHA og EPA . Pettersen har funnet ut at omega-3 ser ut til å redusere veksten av tarmkreftceller og leukemiceller fra mennesker. Om resultatene fra dette arbeidet underbygges i et tilstrekkelig antall studier, kan man se for seg at omega-3-fettsyrer kan bli et supplement til annen kreftbehandling, selv om det nok enda vil ta lang tid før vi eventuelt kommer dit.

Omega-3 til gravide

En Britisk studie underbygger resultater fra tidligere studier som har vist at et økt inntak av omega-3 i mors kosthold under svangerskapet bedrer barnas intelligens, finmotorikk og sosiale evner.  

Omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) og omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) er begge viktige bestanddeler i hjernen. Fettsyrene overføres i betydelige mengder via morkaken til barnet i siste tredjedel av svangerskapet. Det er derfor grunn til å tro at disse fettsyrene er av betydning for barnets utvikling, noe som underbygges av disse studiene.

Omega-tilskudd til for tidlig fødte

Forskere ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på omega-3 og omega-6-tilskudd til for tidlig fødte barn. Resultatene fra studien viste ingen forskjell på den generelle testen av kognitiv funksjon mellom barn som fikk morsmelk tilsatt omega-3 og omega- 6 og barn som fikk morsmelk uten disse fettsyrene, mens frilek-testen antydet en forskjell mellom barna. Det så også ut til at barna som hadde fått tilskudd av DHA og AA var mer interesserte og flinkere til å beholde konsentrasjonen mot leken enn de som kun hadde fått tilskudd av en nøytral olje.

Dette er spennende resultater selv om det må gjennomføres flere slike studier før man kan anbefale at alle premature barn bør få ekstra tilskudd av omega-3 og 6-fettsyrer via morsmelken. Noe de for øvrig også påpeker i sitt arbeid. I dette forsøket fikk barna tilført fettsyrene via melken. Det er godt mulig det er andre måter å tilføre fettsyrene på som gir bedre effekt. Dette må det altså forskes mer på.

Resultatene er publisert i Ane Cecilie Westerberg sin doktorgrad.

Trygt å spise anbefalt mengde fisk

Med jevne mellomrom stilles det spørsmålstegn ved om det er så sunt å spise fisk. Det er spesielt fet fisk som trekkes fram, fordi den kan inneholde miljøgifter.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har laget en rapport hvor de har sett på både negative og positive sider ved å spise fisk. De konkluderer med at fisk bidrar med mer positivt til kropppen enn negativt, og at dette overgår det eventuelle negative bidraget fra fisken.

Det er derfor ingen grunn til å la være å spise fisk to til tre ganger i uken, men du bør unngå å spise fisk fra de sjøene hvor Mattilsynet har påvist høye nivåer av miljøgifter.

Velg sunt langs veien

Av Gyrd

Det begynner å nærme seg ferietid for mange. Du er kanskje en av dem som kommer til å ta deg en matbit på en bensinstasjon, en veikro eller et vertshus i løpet av sommeren? Da er det godt å vite at det finnes steder som tilbyr sunnere mat enn det vi ofte forbinder med veimat. Her får du en oversikt over hvilke spisesteder som har fått topp skår av DHL. DHL er et av Norges største transportfirmaer og leverer både nasjonalt og internasjonalt.

DHL tester standarden

DHL mener at sunn mat langs veiene er viktig for trafikksikkerheten og har for femte år på rad testet veikrostandarden langs veiene i Norge. Det er ernæringsstudenter som gjennomfører testene. De ser på menyer, vurderer smaken og den ernæringsmessige kvaliteten av tilbudet. Nytt av året er at de har tatt en ekstra kikk på tilbudet til barn – både barnemenyer og eventuelle lekeplasser.

Tre stjerner

DHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at spisestedene som blir omtalt kan få én, to eller tre stjerner. Hvor tre stjerner er best.

For å oppnå tre stjerner må menyen være bred, samtidig som sunnhet og gode råvarer står i fokus. Det legges også vekt på god service og god hygiene. Og nytt av året er at de altså har vurdert tilbud til barna, både lekeplasser (inne/ute) og barnemenyer.

Noen av spisestedene som fikk tre stjerner ser du her:

Vinner strekningen Oslo – Bergen via E 16: Valdres Mathus, Kafé og Spiseri

Vinner strekningen Oslo – Bergen via RV7: Sofias Café og Bar

Vinner strekningen Oslo – Svinesund: Marché Rygge Øst og Vest – også Norgesvinner!

Vinner strekningen Oslo – Ørje: Bakergaarden Café og Restaurant

Vinner strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger: Cinderella cafe

Vinner strekningen Oslo – Trondheim: Marché Lillehammer

Vinner i Troms: Vollan Gjestestue

Ta en titt i DHL-guiden for å finne flere spisesteder som fikk tre stjerner.

En og to stjerner er også godkjent

På restauranter som får to stjerner, kan du også få sunnere og bra måltider, men de kan likevel ikke helt måle seg med de restaurantene som får tre stjerner. Det kan også være et manglende tilbud til barn som gjør at de ikke får tre stjerner.

Stedene som får en stjerne kan også være verdt å stoppe på, og du får de fleste krav til et måltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og som gjør at stedet ikke får topp karakter.

Ingen stjerner bør du styre unna

Spisestedene som ikke får stjerner tilfredsstiller ikke DHL sine strenge krav til matkvalitet og sunnhet. Så spisesteder uten stjerner kan det være greit å styre unna – i alle fall om du er opptatt av å ha sunnere alternativer og et godt tilbud til barna. Men det er viktig å huske på at det kan være spisesteder som ikke er kontrollert, så manglende stjerner behøver ikke å bety et dårlig mattilbud. Det kan imidlertid være greit å sjekke ut dette før du setter deg i bilden, så slipper du å ende opp på et sted uten valgmulighetene.

Tips oss gjerne om du kommer over et bra spisested som ikke har hatt besøk av DHL.

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Sunt ≠ godt?

Av Gyrd

På nettavisen side 2 ble det 23. mai lagt ut en artikkel med overskriften «8 alternativer til is – så gode at du ikke vil tro at de er sunne». Jeg synes stadig vekk jeg kommer over slike formuleringer. Har du noen gang tenkt på hva det signaliserer?

Sunt eller godt?

Det signaliserer at det som er sunt ikke er godt. I utgangspunktet er det en harmløs uttalelse, men det gis indirekte signaler om at de sunnere alternativene ikke smaker så godt, og det mener jeg er veldig uheldig.

Tilsvarende signaler gis fra foreldre når de skal tulle litt med barna sine, og sier; «denne kaken tror jeg ikke du liker (med ironi i stemmen), vi tar en gulrot isteden», eller «nei, i dag kutter vi ut lørdagsgodterier (fortsatt med ironi i stemmen) – du kan få et eple isteden». Det signalisere at gulrot og eple ikke er til å kose seg med, eller i alle fall et dårligere alternativ enn kake og godteri. Foreldre overfører på denne måten en holdning til sine barn om at det sunnere alternativet ikke er et like godt alternativ når man skal kose seg.

Se for deg et kakebord og et fruktbord – hvilke bord tror du høster oftest begeistrede utrop over hvor godt, delikat og velskmakende det ser ut? Jeg tror kakebordet. Tenk over hvilke tanker barn gjør seg når de observere denne forskjellen (ubevisst selvfølgelig, men det er med på å danne holdninger og en oppfatning av hva de rundt en mener om de to alternativene i den gitte situasjonen).

Sunt må være godt

En del er nok av den oppfatning av at sunt ikke er godt. Med den holdningen tenker jeg vi har en enda større utfordring med å få folk til å spise riktig. Det er ikke til å stikke under en stol at vi er utrolig opptatt av smak! Når vi har nok mat å velge mellom, slik vi har i den vestlige verden i dag, velger mange den maten de synes smaker best uavhengig av om den er definert som et sunt eller mindre sunt alternativ.

Folk er lei av fokuset på sunt/usunt

Jeg tror folk er lei av debatten rundt hva som er sunt og ikke fullt så sunt. De vil ha god og smakfull mat, punktum. Her har industrien en stor utfordring og en gyllen mulighet – lage produkter som er sunne, men samtidig oppfattes som så smakfulle at folk vil ha det uansett.

Jeg tror også det må en opplærings- og holdningsendring til hos forbruker. Vi må bli litt mer bevist på hva vi signalisere med måten vi omtaler mat på slik som eksemplene over viser. Jeg håper at vi kan komme bort fra oppfatningen av at god mat = fet mat og sunn mat = smakløs mat. Kanskje ikke så lett, men en god begynnelse tenker jeg, er å være litt bevisst på hvordan man omtaler ulike typer mat. Har dere noen andre gode idéer?

Prøv fisk og grønnsaker på grillen i sommer

Av Gyrd

Sommeren står for døren og mange finner fram grillen. For de fleste er grillmat ensbetydende med pølser og hamburgere. Er du en aktiv griller og kun har dette på menyen, kan det fort bli litt ensformig. Kanskje du skal ha som mål å utvide antallet retter du kan tilberede på grillen denne sommeren?

Sunnere grillmat

Pølser og hamburgere er veldig enkelt å grille, men kan bli litt kjedelig i lengden. Mange synes det er vanskelig å finne andre alternativer, men det er egentlig ingen begrensninger for hva du kan ha på grillen. Og det tar nødvendigvis ikke så mye lenger tid. Men noen enkle tips og triks kan være godt å ta med seg på veien :) Det er også viktig å lære seg gode grillmetoder for å oppnå et godt resultat.

Fisk et godt alternativ

Gode alternativer til pølser og hamburgere på grillen er fisk, kylling og grønnsaker. De fete og halvfete fiskeslagene som ørret, laks, makrell, steinbitt, breiflabb og kveite kan legges i folie eller rett på grillen – enten i hele skriver eller på et grillspidd. De magre fiskeslagene som torsk, sei, hvitting og hyse er best å grille i en dobbeltrist da disse fiskeslagene lettere faller fra hverandre. Det er viktig å pensle fisken med olje før den grilles så den ikke setter seg fast i risten eller i folien. La gjerne også fisken ligge i en marinade før du griller den – det gir ekstra smak til fisken. Flere gode tips til hvordan du griller ulike typer fiskeslag finner du på Godfisk.

Grilling av grønnsaker

De fleste av våre grønnsaker kan legges på grillen. Det kan være lurt å legge dem i folie, men noen grønnsaker kan også legges rett på grillen. Squash er et eksempel på det. Andre grønnsaker som er gode og grille er aubergine, fennikel, asparges, paprika, mais og løk. Vær oppmerksom på at noen grønnsaker trenger lenger steketid enn andre. Enkle tips til hvordan du griller grønnsaker får du på BAMA sin nettside.

Bytt ut ventepølsene

Barna kan ofte være utålmodige når det grilles og vil gjerne ha mat med en gang. Bytt ut ventepølesene med oppkuttede grønnsaker som de kan knaske på. Lag gjerne en dipp til – dette pleier alltid å være populært hos barna.

Jeg håper du tar utfordringen! Og har du en favorittoppskrift på grillen som du ønsker å dele med våre lesere,  må du gjerne legge den inn i kommentarfeltet!