Du spiser utfra hvor du bor

Av Anne Katrine

Har du sett de spennende bildene fra “Hungry planet”-prosjektet? The guardian viser bilder av 12 familier fra helt ulike deler av verden. På bildene ser du hva hele familien har spist siste uke, samt hvor mye maten har kostet.

Det er vel ikke overraskende at familien på 15 i Mali spiser mindre og ikke minst billigere enn familien på 4 i Tyskland. At en familie på 15 personer kan spise en hel uke for ca 170 kr, mens en familie på 4 personer bruker over 3500 kr, forteller også mye om ulikheter i kosten.

Uttrykket “Du er hva du spiser” får plutselig en helt ny mening i mitt hode når jeg blar gjennom disse bildene.

Man skulle ikke tro at vi lever i samme verden!

God helse – felles ansvar

Av Kirsti

- Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Sett ditt preg på påskefrokosten

Av Gyrd

Egg hører påsken til – både på bordet og i vinduet, eller som dekorasjoner andre steder i huset. Det finnes flere måter å tilberede eggene på, men også mange måter å pynte dem på.

Mal eggene

En vanlig måte å pynte egg på er å male dem i ulike mønstre og farger. Da kan det være en fordel å blåse ut innmaten først slik at eggene ikke begynner å lukte. Dersom du synes det er vanskelig å få blåst eggene ordentlig rene vet jeg at enkelte hobbybutikker har spesielle eggpumper laget til dette formålet.

Gi skallet farge

Det finnes imidlertid også andre måter å dekorere eggene på. Hva med å dekke på med gule, rosa og lilla egg til påskefrokosten?

Kok eggene sammen med nøtteskall, løkskall, paprika, blåbær, rødbeter, kaffe eller te. Da får du unike egg til frokostbordet. Du kan også variere fargen etter hvor lenge du koker eggene, og du kan lage mønster om du pakker eggene inn slik at f.eks. løkskallet ligger helt inntil eggeskallet. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Flere tips til hvordan du kan skape variasjon på eggene finner du på nettsiden til Matoppskrifter. På denne nettsiden finner du også tips til hvordan du kan bruke eggets innmat. Flere oppskrifter og generell informasjon om egg finner du på Matprat.no.

Om du synes det blir for avansert å koke eggene med naturmaterialer, kan du få kjøpt fargestoffer på apotekene og i hobbybutikker. Det må kanskje til om eggene skal bli rosa?

Uansett – god påske! Og husk at løsningen på TINEs påskekrim på melkekartongen offentliggjøres påskeaften.

Et innblikk i en forskerspires arbeid

Av Gyrd

Jeg har nylig begynt å studere til en doktorgrad. Jeg skal forske mer på sammenhengene mellom melk og helse. Det er en ny verden som åpner seg for meg som i det meste av mitt yrkesaktive liv har vært en byråkrat. Her er noen glimt fra en forskerspires verden.

Hva har andre gjort
Mye av tiden min så langt har gått med til å finne ut av hva andre har gjort på dette område tidligere. Det er jo ganske fornuftig, for det er ikke noe poeng i å finne opp kruttet på nytt. Dette arbeidet består blant annet av å søke frem, og lese aktuelle artikler.

Øvelse gjør mester
Jeg skal jobbe mye på laboratoriet, noe jeg ikke har gjort siden studietiden. Det betyr at jeg må børste støv av gammel skolelærdom og øve meg på nye teknikker. I mitt tilfelle krever dette også tilgang til blod – noe som i øvingsfasen går hardt ut over meg. Jeg må nemlig bruke mitt eget blod! Det er visst bare å venne seg til å bli stukket i, og starte med jerntabletter så jeg ikke blir blodfattig

Jeg holder også på å lage en «oppskrift» på det jeg skal gjøre på laboratoriet, basert på erfaringer fra litteraturen. Så blir neste steg å prøve det ut og se om det funker for oss.

«Dumme» spørsmål
Ellers tror jeg aldri at jeg har stilt så mange dumme spørsmål før som jeg gjør nå om dagen! Men det må til – for her er det mye jeg ikke kan. Jeg er imidlertid heldig som har mange ekstremt dyktige folk rundt meg. Og så prøver jeg å tenke at det er lov til å være «dum» når man akkurat har startet opp med noe nytt. Eller kanskje jeg skulle tenke på det som å være nysgjerrig – og det er jo lov å være nysgjerrig. Det er et litt mer positivt ladet ord.

Så selv om det er mye nytt, har jeg ikke tatt skrekken (foreløpig), og gleder meg til fortsettelsen. Dette er gøy!

Dette er sunt, according to EU

Av Kirsti

Har du lurt på hva som ligger bak når det står på melkekartongen at kalsium er viktig for skjelett og tenner? Eller at C-vitaminet i juicen kan bidra til å bevare et sterkt immunforsvar? I denne -akk, så tørre, men veldig informative filmsnutten kan du se hvordan EFSA, EU sin vitenskapskomite på matområdet, vurderer hva mataktørene skal få lov å si om sammenhenger mellom mat, næringsstoffer og helse.

Strenge krav til dokumentasjon sikrer at ingen skal kunne strø om seg med påstander som Ned ti kilo på fem uker! eller Slik kan du rense kroppen på 1-2-3, uten at en slik effekt faktisk er mulig å oppnå.

Mat taper konkurransen mot næringsstoffer

Ulempen er at det lett kan se ut som at  loff med ekstra fiber er et like bra valg som grovt brød, eller at hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer med godkjente helsepåstander kan måle seg med müsli av fullkorn. Når matprodusentene blir avspist med å kunne snakke om spesifikke næringsstoffer det er lett å beskrive og forske på, kan det fort skje at det er nettopp slike produkter vi blir servert.

Vil ha tilbake jernet i brunosten!

Av Kirsti

Tilsetning av ekstra vitaminer og mineraler til mat kan bidra til sikre inntaket av næringsstoffer folk får for lite av gjennom kosten. Dagens praksis for å tillate berikning sikrer at ingen får for mye, men gir lite rom for å lage matvarer tilsatt de næringsstoffene vi faktisk trenger mer av.

Tillater større mengder

I følge Mattilsynet blir det trolig snart lov å tilsette større mengder av en del vitaminer og mineraler til mat og drikke enn tidligere. De fleste av disse får vi mer enn nok av gjennom vanlig mat og drikke. Samtidig er det ikke tillatt å fremstille matvarer med ekstra jern, et mineral både jeg og mange av mine medsøstre faktisk trenger.

Mangel utgjør også en risiko

Risikomodellen Mattilsynet legger til grunn ved vurdering av berikningssaker tar utgangspunkt i at det alltid er den mest sårbare gruppen i befolkningen som skal legge listen for hva det skal være lov å tilsette. Som regel er dette barn mellom ett og tre år. På den måten er det ingen i befolkningen som utsettes for å få i seg mer enn de bør. Men hva hvis en gruppe i befolkningen mangler noe som en annen gruppe står i fare for å få for mye av? Er det riktig at et tilstrekkelig eller for høyt inntak hos små barn skal være til hinder for å lage skreddersydde produkter til kvinner som trenger både jod og jern?

De fleste får nok, men ikke alle

I Norge  har de fleste et tilfredsstillende kosthold som i gjennomsnitt bidrar med det vi trenger av næringsstoffer, selv uten bruk av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten.

Selv om det gjennomsnittlige inntaket er bra er det flere grupper i befolkningen som får for lite av enkelte næringsstoffer. Mange kvinner har et lavere inntak av kalsium enn anbefalt. For de som sjelden spiser saltvannsfisk og i liten grad bruker meieriprodukter er det en utfordring å få så mye jod som kroppen trenger. Noen, flest menn, har en “overevne” til å ta opp jern og bør helst unngå jernrike produkter. Samtidig har de fleste kvinner og endel barn for lavt inntak av det samme mineralet. Det noen bør unngå er det altså mange som gjerne skulle hatt mer av.

Jeg ønsker meg ikke flere typer vann som er tilsatt vitaminer jeg får mer enn nok av fra før av. Jeg vil ha tilbake brunosten med jern i! Gutta får heller kjøpe seg sin egen.

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen - helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen - selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

I de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
Mat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

Fisk med (enda) bedre samvittighet

Av Kirsti

For å klare å holde nyttårsforsettene må de føles meningsfulle, og det må være overkommelig å etterleve dem. I 2013 skal jeg redde verdenshavene ved å gjøre mer bevisste valg i fiskedisken.

Fisk og annen sjømat utgjør en vesentlig del av livsgrunnlaget vårt, og er noe av det sunneste vi kan spise. Men det er grenser for hvor mange fisk det er i havet. I følge WWF er tre firedeler av verdens fiskebestander truet av intenst fiske eller overfiske.  En mer bærekraftig forvaltning er avgjørende for å sikre naturens og vår egen fremtid.

Velg grønt

WWFs Sjømatguide gjør det enkelt å velge rett. Oversikten viser hvilke arter som er truet av overfiske, og hvilke som kan spises med god miljøsamvittighet. Styr unna de røde, og fyll heller handlekurven med fiskeslagene som er oppført på den grønne lista. Verre er det ikke. Og det finnes større ulykker enn å måtte gå forbi posen med frosne scampi når man kan boltre seg i reker, stillehavsøsters og kongekrabbe med verdens beste samvittighet.

Det er ingen skam å tjuvstarte på nyttårsforsettene. Sild, makrell, sei og torsk passer supert på bordet i jula. Med oppskriften på mormors tomatsild benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og takke for et fint blogg-år!

Mormors tomatsild

• 6 kryddersildfiléter
• 1/2 dl olje (gjerne raps, eller hva du ellers måtte ha i skapet)
• 1/2 dl 7 % eddik
• 1/2 dl tomatpuré
• 1 1/2 dl sukker
• løk i skiver
• hel pepper
• masse dill

La gjerne silda ligge litt i vann så den ikke blir for salt, et par timer burde holde. Bland olje, eddik og tomatpuré.  Legg sild og løk lagvis i et glass, sammen med hel pepper og dill etter smak. Hell oljeblandingen over. Tomatsild er best når den har fått hvile litt først, gjerne et døgn om du orker å vente. Holder seg fint i kjøleskapet i to-tre uker.

Lykke til,  og takk for i år!

Kjemi på kjøkkenet

Av Kirsti

Å lage mat er å sette sammen enkeltkomponenter til noe som er helt annerledes. Uten at vi tenker over det innebærer helt vanlig matlaging en rekke kjemiske og fysiske prosesser. Det er evnen til å utnytte prosessene på best mulig måte som skiller en god kokk fra en hjelpeløs kjøkkenkløne.

I følge denne småmorsomme siden  på kitchenscience kan selv mor hjemme på kjøkkenet (eller far, antar vi) med rette kalle seg en dreven kjemiker. Her kan du lese mer om hvordan vi denaturerer proteiner, krystalliserer, benytter oss av redoksreaksjoner, emulgerer, fremelsker enkelte ønskede mikrober og utmanøvrerer de vi ikke vil ha.

Visste du forresten at det egentlig er  E341i monokalsiumfosfat,  E450 natriumdifosfat og E500 natriumbikarbonat du tilsetter når du har en teskje bakepulver i vaffelrøra hjemme på kjøkkenet? Mer om tilsetningsstoffer og hvorfor E’er kan være kjekke å ha kan du lese i et tidligere innlegg.

Lykke til og bon appétit!

 

http://kitchenscience.sci-toys.com/

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om “Hva ville Batman spist?” og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?