God helse – felles ansvar

Av Kirsti

- Det er bedre å bygge friske barn enn å reparere syke voksne. Forebygging var stikkordet da helse- og omsorgsministeren la frem ny Stortingsmelding om folkehelse på fredag.

Det er ikke lenger mangel på energi og næringsstoffer som er den største truselen mot helsen, men tobakk, alkohol, og for mye tilsatt sukker, salt og fett.  Med oppfordringen til å komme med flere sunne produkter og til å gi bedre informasjon om næringsinnhold inviterte Gahr Støre næringsmiddelbransjen med i dugnaden for et sunnere Norge.

 

Fikk du ikke med deg Gahr Støres fremleggelse av Folkehelsemeldingen direkte kan du se den her.

Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

Norgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise “fem om dagen”. Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Treffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: ”sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

Ost og grønnsaker som snacks bedre enn potetchips

Av Anne Marie

For de fleste høres overskriften helt utopi ut. Man kan jo ikke sammenligne grønnsaker og potetchips? Og om man gjør det vet jo alle hvem som vinner hos små barn og unge ihvertfall. Men der tar du nok feil.

Nå som julen er godt i gang og de fleste sikkert har kost seg med masse god mat og godt drikke, kan det være greit å tenkte litt på alternativer til snop.  Eller har du kanskje et nyttårsforsett om å være litt sunnere på dine egne og barnas vegne? En fersk studie fra USA utgitt i tidsskriftet Pediatrics  viser at det å servere ost og grønnsaker til barna som snacks, fører til et lavere kaloriinntak.

Ulike snacksalternativer

I studien undersøkte de 201 grunnskoleelever og mengden de spiste av fire ulike typer snacks, mens de så på tegnefilm på tv i 45 minutter. Den ene gruppen fikk lov til å spise så mye de ville av potetchips, den andre så mye de ville av grønnsaker, den tredje gruppen så mye de ville av ost og den fjerde så mye de ville av ost og grønnsaker i en kombinasjon. Før de startet, under forsøket og 20 minutter etter at de hadde spist snacksmåltidet testet de hvor mette barna følte seg.

450 kalorier mindre

Resultatene er klare. De barna som fikk spise så mye de ville av potetchips fikk i seg i gjennomsnitt 620 kalorier, mens gruppe to (bare grønnsaker) og tre (bare ost) henholdsvis fikk i seg i gjennomsnitt 60 og 200 kalorier. Gruppe fire, som fikk servert ost og grønnsaker i kombinasjon hadde et inntak på 170 kalorier. Dette utgjør et redusert kaloriinntak på hele 72 % og tilsvarer en god og stor lunsj eller en liten middag til en voksen person. Med tanke på at overvekt blant barn har økt fra 8,4 til 12,6 % blant jenter og 8,5 til 14 % blant gutter fra 1993-2000 er det viktig arbeid i å finne faktorer som kan forebygge en slik utvikling.

Næringsrikt og nyttig

Et annet interessant funn i studien var at de overvektige barna var de som hadde høyest differanse i kaloriinntaket. De spiste mer potetchips enn de normalvektige barna, men også mindre av kombinasjonsretten. Alle barna i alle gruppene oppga å være mette etter forsøkets slutt. Dermed ser det ut til at sunne snacksforslag kan ha stor effekt hos de som trenger det mest. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at potetchips bidrar med tomme kalorier, fett og salt, mens grønnsaker og ost bidrar med viktige næringsstoffer kroppen trenger som proteiner, kalsium og fiber, samt en rekke vitaminer og mineraler.

Så dagens oppfordring folkens: prøv ut grønnsaker med ost servert til filmkvelden i romjulen i stedet for posen med potetchips. Det gir kanskje også god samvittighet hvis man får dekket halvparten av “5 om dagen” og får tilført kalsium som bevarer et sterkt skjelett og tenner.

Fortsatt god jul!

Franske barns lykkelige matvaner

Av Anne Katrine

Det er forskjell på matvaner og holdninger til måltider i ulike land. At franskmennene spiser middag daglig slik vi nordmenn spiser middag på julaften er vel en sannhet med modifikasjoner.  Men jeg tror absolutt at det er noe i graden av nytelse, og i form av fokus på måltidet. Jeg har selv bodd ett år i Frankrike og har opplevd hverdagsmåltider hjemme som varte i 3-4 timer. Derfor ble jeg ikke overrasket over artikkelen “Why French children are happy eaters”. Den beskriver ulikhetene i amerikanske og franske matvaner .

Lykkelige matvaner

Artikkelen beskriver en familie med to barn som flyttet fra Canada og bodde noen år i Frankrike mens barna gikk på skolen. Moren beskriver interessante forskjeller om både skolematen og holdninger og tanker omkring mat og måltider. Vi har mye å lære i Norge. Her er noe av det jeg la merke til i artikkelen.

Matpausen høyt prioritert

Det er ikke bare hva de spiser, men også hvordan de spiser som er viktig i Frankrike, beskriver moren. På skolen har de 30 minutters matpause og en time friminutt til å leke etterpå. Lunsjpausen er altså både lang og er et hyggelig avbrekk. Det er også egne ansatte som ser til at barna spiser og har det bra. Hver dag får de servert en 3-4 retters meny med mye grønnsaker, og  som regel frukt til dessert.  

Klare regler og vaner

På den franske skolen hadde de regler for hvordan man skulle spise og det var basert på sunne spisevaner og ritualer, som ikke var strenge, men klare. Generelt lærte moren mye om mat i Frankrike. Barn bør spise det samme som og samtidig som de voksne. Man bør ikke bruke mat  som bestikkelser, belønning eller andre “forstyrrende” følelser. Et annet prinsipp er at barn ikke trenger å spise mat de ikke liker, men de må smake på alt. Franskmennene er overbevist om at gjennom å smake på mat flere ganger lærer barna seg  å like det.

Mat i sentrum

En interessant observasjon fra den kanadiske moren var at hun opplevde at foreldrene i Frankrike var veldig opptatt av mat. Da de kom og hentet barna på skolen, var ikke spørsmålet: “Hva har du lært på skolen i dag? ” Da ble det heller diskutert ” Hva fikk dere til lunsj i dag, og hva syntes du om den?” I tillegg ble hun forundret over hvor fort den kresne datteren hennes begynte å smake på alt og etter hvert likte retter hun aldri hadde vist interesse for i Canada.

Ja, vi har nok mye å lære! Tenk bare på hva som tilbys på barnemenyen på norske restauranter eller cafeer:)

Hvorfor ikke helmelk som skolemelk?

Av Anne Marie

Skolemelkordningen slik vi kjenner den i dag har eksistert siden 1971. Alle barne- og ungdomsskoler får tilbud om å delta. Det er skolene selv som velger hvilke varianter som skal tilbys og de kan velge mellom lettmelk, økologisk lettmelk, laktoseredusert lettmelk, økologisk lettmelk med smak av bringebær, ekstra lettmelk (vanlig eller smakstilsatt med kakao). I 2007 valgte TINE å fjerne H-melk fra skolemelkordningen, både på grunn av råd fra helsemyndighetene og fordi det på den tiden var liten interesse for å bestille denne varianten.

Tragisk at barn ikke får helmelk

NRK Trøndelag hadde nylig en artikkel om at det var tragisk at barn ikke får helmelk. Bakgrunnen for artikkelen var at Dag Bratlid, professor ved NTNU og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hosptial, mener at melkefett er sunt og at en rekke studier viser at barn som drikker helelk har det bedre. Grunnen til dette er at de legger mindre på seg og spiser mindre usunne ting. Samtidig som han mener at helmelk har gode egenskaper for immunapparatet, noe som forsvinner når fettet fjernes. Fokuset hans er også rettet mot at folk spiser mindre fett og at man ofte ender opp med å erstatte fett med sukker eller andre usunne ting.

Hvorfor drikke skolemelk?

Grunnene til å drikke melk er mange.  Melk inneholder mange viktige næringsstoffer som blant annet protein, kalsium, jod, riboflavin, vitamin B₁₂og andre næringsstoffer som er viktig for barn i vekst. Helsemyndighetene anbefaler regelmessig inntak av magre meieriprodukter. Meieriprodukter bidrar med mer enn 70 % av kalsiumet som nordmenn får i seg, og for de som ikke drikker melk eller spiser ost og yoghurt kan det være en utfordring å få i seg nok. Melk til skolematen er en fin måte å sikre inntaket av kalsium, jod og andre viktige næringsstoffer. Skolemelk kan med fordel inngå som en del av et sunt og balansert kosthold og er et naturlig følge til matpakka for barn og unge!

Lettmelk er ikke det samme som å blande vann og helmelk

I en av kommentarene under artikkelen var det noen som foreslo at man kan lage sin egen ekstra lettmelk/skummet melk. Oppskriften vedkommende kom med var at man kan blande 1 liter helmelk med 4 liter iskaldt vann og vispe godt. Dette er selvfølgelig en måte å gjøre det på, og som personen skrev, en billigere løsning.  Det som er viktig å huske på er at ved å fortynne ut melken med vann for å redusere fettmengden, reduserer man også konsentrasjonen av andre viktige næringsstoffer melken bidrar med som for eksempel kalsium, B-vitaminer, proteiner og jod. Ved å velge denne “hjemmelagde” løsningen framfor å kjøpe ekstra lettmelk vil man også gå glipp av vitamin D berikningen.

 Er H-melk et godt alternativ til barn?

I Kostrådene anbefaler myndighetene at alle barn drikker magre varianter av melk til skolematen (skummet, ekstra lett eller lettmelk). De anbefaler også at inntaket av tilsatt sukker skal begrenses. Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring, sier i samme artikkel i NRK Trøndelag at man ved å unngå melkefett som barn kan skape et grunnlag for en god helse. Hva sier så de vitenskapelige studiene? En studie undersøkte om det var en assosiasjon mellom inntak av ulike typer melk ved 2 årsalder og kroppsvekt ved 3 årsalder. De så at et høyere inntak av helmelk ved 2 årsalder var assosiert med en lavere BMI z-score ved 3 årsalder. En doktorgradsavhandling fra Göteborg Universitetet viste at 8-åringer som drakk standardmjölk (3 % fett) hver dag hadde en lavere BMI sammenlignet med jenvaldrende som sjelden drakk melk. Når de undersøkte de som drakk mellanmjölk (1,5 % fett) eller lettmjölk (0,5 % fett) hver dag så man ingen forskjell. Barn som drakk standardmjölk veide gjennomsnittlig 4 kilo mindre enn jevnaldrende barn. Årsaken til dette er foreslått å være at barn som ikke drikker melk har et høyere inntak av brus og saft.

Hva som er den sanne årsak er vanskelig å si. Men en ting er sikkert, det finnes nok ikke en løsning som passer for alle.  Jeg tror at både sunnhet og vektkontroll er avhengig av andre faktorer enn om barn drikker helmelk eller ikke til skolemåltidet, det er et komplekst sammenspill. Men det er jo mulig at foreldrene som insisterer på at barna deres skal drikke helmelk også har et bevisst forhold til barnas kosthold og fysisk aktivitet, og  følger dette tettere opp enn andre foreldre. Uansett, mer forskning trengs på feltet for å kunne se et tydligere bilde av hvordan helmelk påvirker barnas helse, og dersom bildet viser seg å være slik det er skissert her vil det kanskje bli relevant å ta inn igjen helmelk i skolemelksortimentet.

Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

• 1 dl syrnet melk
• 2 dl yoghurt el liknende
• 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
• ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

• 1-2 bananer
• 1 pære uten skall
• 1 eple uten skall
• 1/2 mango
• en liten pose frosne bær f.eks blåbær
• ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene

Bon appétit. Kos deg!

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om “Hva ville Batman spist?” og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. “Markedsføring” er i forskriftsforslaget definert som ”Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere“. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

Velg sunt langs veien

Av Gyrd

Det begynner å nærme seg ferietid for mange. Du er kanskje en av dem som kommer til å ta deg en matbit på en bensinstasjon, en veikro eller et vertshus i løpet av sommeren? Da er det godt å vite at det finnes steder som tilbyr sunnere mat enn det vi ofte forbinder med veimat. Her får du en oversikt over hvilke spisesteder som har fått topp skår av DHL. DHL er et av Norges største transportfirmaer og leverer både nasjonalt og internasjonalt.

DHL tester standarden

DHL mener at sunn mat langs veiene er viktig for trafikksikkerheten og har for femte år på rad testet veikrostandarden langs veiene i Norge. Det er ernæringsstudenter som gjennomfører testene. De ser på menyer, vurderer smaken og den ernæringsmessige kvaliteten av tilbudet. Nytt av året er at de har tatt en ekstra kikk på tilbudet til barn – både barnemenyer og eventuelle lekeplasser.

Tre stjerner

DHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at spisestedene som blir omtalt kan få én, to eller tre stjerner. Hvor tre stjerner er best.

For å oppnå tre stjerner må menyen være bred, samtidig som sunnhet og gode råvarer står i fokus. Det legges også vekt på god service og god hygiene. Og nytt av året er at de altså har vurdert tilbud til barna, både lekeplasser (inne/ute) og barnemenyer.

Noen av spisestedene som fikk tre stjerner ser du her:

Vinner strekningen Oslo – Bergen via E 16: Valdres Mathus, Kafé og Spiseri

Vinner strekningen Oslo – Bergen via RV7: Sofias Café og Bar

Vinner strekningen Oslo – Svinesund: Marché Rygge Øst og Vest – også Norgesvinner!

Vinner strekningen Oslo – Ørje: Bakergaarden Café og Restaurant

Vinner strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger: Cinderella cafe

Vinner strekningen Oslo – Trondheim: Marché Lillehammer

Vinner i Troms: Vollan Gjestestue

Ta en titt i DHL-guiden for å finne flere spisesteder som fikk tre stjerner.

En og to stjerner er også godkjent

På restauranter som får to stjerner, kan du også få sunnere og bra måltider, men de kan likevel ikke helt måle seg med de restaurantene som får tre stjerner. Det kan også være et manglende tilbud til barn som gjør at de ikke får tre stjerner.

Stedene som får en stjerne kan også være verdt å stoppe på, og du får de fleste krav til et måltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og som gjør at stedet ikke får topp karakter.

Ingen stjerner bør du styre unna

Spisestedene som ikke får stjerner tilfredsstiller ikke DHL sine strenge krav til matkvalitet og sunnhet. Så spisesteder uten stjerner kan det være greit å styre unna – i alle fall om du er opptatt av å ha sunnere alternativer og et godt tilbud til barna. Men det er viktig å huske på at det kan være spisesteder som ikke er kontrollert, så manglende stjerner behøver ikke å bety et dårlig mattilbud. Det kan imidlertid være greit å sjekke ut dette før du setter deg i bilden, så slipper du å ende opp på et sted uten valgmulighetene.

Tips oss gjerne om du kommer over et bra spisested som ikke har hatt besøk av DHL.