Ut med østrogen – inn med rødkløver?

Av Gyrd

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om hvordan du kan bruke ugresset i salaten. Kanskje du om noen år også kan anbefales å inkludere rødkløveren?  I alle fall om du er kvinne og nærmer deg overgangsalderen.

Resultater fra et arbeid, utført ved Aarhus Universitet og presentert på nettstedet forskning.no, viser nemlig at rødkløverekstrakt kan redusere noen av plagene som en del kvinner opplever i overgangsalderen. Blant annet fikk forsøkspersonene i denne studien et redusert antallet hetetokter, og intensiteten på de hetetoktene som oppstod var redusert. Dette førte til bedre nattesøvn.  De fikk også stabilisert sitt hormonnivå (blant annet østrogen) og var mindre plaget av beinskjørhet. Forsøkspersonene opplevde ingen bivirkninger ved bruk av rødkløver i denne studien. Forskernes teori er at effektene skyldes rødkløverens naturlige innehold av fytoøstrogener. Fytoøstrogener kan ha hormonliknende virkning på dyr og mennesker. Dette er forøvrig kjent i folkemedisinen hvor rødkløver tidligere har blitt brukt til litt av hvert skal vi tro Wikipedia. Det er  verdt å legge merke til at det her advares mot at gravide og ammende bruker rødkløver – både til invortes og utvortes bruk.

Ekstrakt

Rødkløveret som ble brukt i den ovenfor nevnte studien var et ekstrakt. For å oppnå samme effekt holder det nok dessverre ikke å putte litt rødkløver i salaten om man ønsker å oppnå tilsvarende effekt som forsøkspersonene i denne studien gjorde. Ekstrakter inneholder gjerne høyere konsentrasjoner enn det som finnes naturlig i de aktuelle plantene/urtene.

Trengs mer forskning

Det er også viktig å huske på at dette er resultater fra en studie og vi kan ikke ut ifra dette konkludere med at ekstrakter fra rødkløver hjelper mot plager i overgangsalderen, ei heller blomsten rødkløver. Men jeg synes dette er en spennende resultater! Jeg håper at forskerne bak studien fortsetter å jobbe videre med dette – for å finne ut om resultaten kan gjennskapes og eventuelt hvorfor og hvordan rødkløver kan virke på disse plagene.

Det hadde jo vært supert om noen fant et middel som reduserer noen av plagene enkelte opplever i forbindelse med overgangsalderen. Østrogen, som mange tar for å lindre disse plagene, kan ha uønskede bivirkninger. Så – tommelen opp for fortsatt forskning på dette området!

Dette er sunt, according to EU

Av Kirsti

Har du lurt på hva som ligger bak når det står på melkekartongen at kalsium er viktig for skjelett og tenner? Eller at C-vitaminet i juicen kan bidra til å bevare et sterkt immunforsvar? I denne -akk, så tørre, men veldig informative filmsnutten kan du se hvordan EFSA, EU sin vitenskapskomite på matområdet, vurderer hva mataktørene skal få lov å si om sammenhenger mellom mat, næringsstoffer og helse.

Strenge krav til dokumentasjon sikrer at ingen skal kunne strø om seg med påstander som Ned ti kilo på fem uker! eller Slik kan du rense kroppen på 1-2-3, uten at en slik effekt faktisk er mulig å oppnå.

Mat taper konkurransen mot næringsstoffer

Ulempen er at det lett kan se ut som at  loff med ekstra fiber er et like bra valg som grovt brød, eller at hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer med godkjente helsepåstander kan måle seg med müsli av fullkorn. Når matprodusentene blir avspist med å kunne snakke om spesifikke næringsstoffer det er lett å beskrive og forske på, kan det fort skje at det er nettopp slike produkter vi blir servert.

Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

• 1 dl syrnet melk
• 2 dl yoghurt el liknende
• 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
• ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

• 1-2 bananer
• 1 pære uten skall
• 1 eple uten skall
• 1/2 mango
• en liten pose frosne bær f.eks blåbær
• ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene

Bon appétit. Kos deg!

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

Nyt norske jordbær

Av Gyrd

Nå er jordbærsesongen i full gang – i alle fall på Østlandet. Det er noe spesielt med norske jordbær – om det bare er fordi vi er veldig patriotiske, eller om de faktisk bare er verdens beste jordbær kan dereavgjør selv, men en ting er i hvert fall sikkert – disse bærene må nytes når de er her.

Mange spiser jordbærene som de er, eller med fløte/melk og is. Det finnes imidlertid mange måter å tilberede jordbærene på om du ønsker å variere litt. Her er et par tips:

Friske jordbær med appelsinsaus

Til fire porsjoner trenger du 400 g jordbær og denne sausen;

• 3 dl appelsinjuice
• 1 dl sukker
• 1 vaniljestang
• 2 stjerneanis
• 2 ts maisenna
• 1 dl vann

Kok opp juice og sukker. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frøene, stangen og stjerneanisen i sausen. La det småkoke i to minutter før du jevner med maisenna utrørt i vann. Avkjøl sausen litt. Ta ut stjerneanisen og vaniljestangen før servering. Hel appelsinsausen over jordbærene.

 Jordbær med basilikum

• 1 kurv jordbær
• 1 lime
• 1/2 dl melis
• 1/2 dl frisk basilikum
• 2 dl mager vaniljekesam

Del jordbærene i skiver. Vask limen og riv skallet. Bland limesaft, melis og finhakket basilikum. Rør inn jordbærene sammen med blandingen i en skål, og la det stå litt i kjøleskapet før servering. Serveres også gjerne med mager vaniljekesam. Passer til fire porsjoner.

 Husk at jordbær også er nydelig på brødskiven, gjerne sammen med banan. God jordbærsommer!

Bruk ugresset i salaten

Av Gyrd

Visste du at du kan bruke både løvetann, brennesle, prestekrage, skvallerkål, geitrams og syrin i maten? Og at du kan lage sirup av unge granskudd? Kanskje det er på tide å børste støv av gamle tradisjoner og ta i bruk noen av disse vekstene i maten?

Blomster pynter opp salaten

Prestekrager, fioler, natt og dag, geitrams, roser, syriner og blomkarse er noen av blomstene som er mulig å bruke i salaten. Syriner kan også brukes som pynt på f.eks. sjokoladekake.

Ugress kommer til nytte

Skvallerkålen er en ugressplante mange irriterer seg over, og som neste er umulig å bli kvitt. Men den er god i mat – den kan stekes, kokes, eller tørkes og brukes som krydder. Brennesle kan brukes til juice, te, i supper, puddinger, brød, omelett, stuinger og i øl og dram.

Ferske granskudd kan brukes i salater eller legges ned på olje. De kan også stekes forsiktig, og brukes i brøddeig - noe som gir en god kryddersmak.

Næringsinnhold

Det finnes ikke så mye informasjon om næringsinnholdet i disse vekstene. Et søk i Matvaretabellen og Matvareguiden ga ingen treff på noen av disse vekstene. Men det kan være rimelig å anta at de inneholder mange av de samme næringsstoffene som grønne planter er kjent for å være gode kilder til.

Oppskrift på granskuddsirup

Nå om dagen er det perfekt å plukke granskudd. Det er enkelte å se skuddene fordi de er så lyse. Her har du en enkel oppskrift på granskuddsirup – jeg er spent på å høre hva du synes om den.

Du trenger;

• 3 deler granskudd
• 2 deler sukker
• vann

Ha skuddene i en kjele og hell på vann til det dekker skuddene. Kok det i 10–15 minutter. Sil av vannet. Tilsett sukker i væsken, og kok på svak varme til blandingen har fått en sirupsliknende konsistens. Ikke la det bli for varmt slik at sirupen brenner seg.

Oppskrift på Grøftefrikadeller

Navnet på denne retten er ikke særlig tiltalende, men man skal jo ikke skue hunden på hårene. Dette trenger du;

• 500 g grønt (nesler, skvallerkål osv.)
• 1–2 løk
• 2–3 kokte poteter
• 3 egg
• 1–2 dl brødrasp og knuste havregryn
• 2 ss olje
• pepper, salt, urtekrydder + litt buljong

Forvell de grønne bladene og putt dem i en kjøkkenmaskin (kan også hakkes/kvernes). Putt også oppi løk og poteter. Tilsett egg, olje, salt, pepper og urter. Til slutt putter du oppi litt brødrasp og litt havregryn og rører alt sammen til en farse. La farsen stå og svelle en stund. Form frikadeller som du vender i en brødrasp. Stek dem deretter i olje eller smør på middels varme.

Matsprell i naturens verden

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke vekster fra naturen man kan bruke i matlaging og hvilke som kanskje ikke er fullt så lurt. Ønsker du å vite mer om dette, eller trenger en kilde til inspirasjon finnes det en bok som heter Matsprell i naturens verden. Denne inneholder mange oppskrifter, litt matkultur og mange naturopplevelser.

Jeg er spent på å høres deres erfaringer med ugress i salaten!

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!

Tips til sunnere feiringer i barnehagen

Av Gyrd

I forrige ukes innlegg på bloggen skrev jeg om en undersøkelse som viser at det er mye bra mat i barnehagene. Det slås likevel fast i rapporten at det finnes forbedringspotensialer – blant annet når det gjelder å redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer.

Barnet i sentrum

Det er ingen ting i veien for å feire bursdagen med en kake eller noe annet godt innimellom. Det er bare det at når alle barna i barnehagen skal gjøre dette både i barnehagen og hjemme, kan det bli litt mye. Det kan derfor være fint å gjøre bursdagen for barna spesiell på en annen måte når man er i barnehagen, eller hjemme for den sakens skyld.

I barnehagen til ungene mine synes jeg de har en fin tradisjon. Det barnet som har bursdag får være med å velge hva de skal lage til lunsj. De får da stort sett to eller tre alternativer å velge mellom, gjerne varm mat. Deretter får barnet være med på å lage og servere maten. Ønsker de å ha med seg andre barn på matlagingen får de lov til det. I tillegg får selvfølgelig barnet krone på hodet – laget av en av de ansatte i barnehagen – og blir sunget bursdagssangen for.

Jeg tror en slik feiring bidrar til å gi barnet følelsen av å bli satt pris på, og gjort litt ekstra stas på. Og det er vel det som er det viktigste med en bursdagsfeiring??

Tips til en sunnere feiring

På Matportalen har de samlet en rekke tips til hvordan man kan lage en sunnere feiring i barnehagen, så her er det bare å velge og vrake!

• Foreldrene har med seg en frukt- eller bærkurv i stedet for sjokoladekake når barnet har bursdag.
• Lag smoothie basert på frisk frukt og bær og eventuelt naturell yoghurt. Et fargerikt og morsomt alternativ ved spesielle anledninger. På nettsiden til Opplysningskontoret for melk finner du mange gode oppskrifter på smoothies.
• La bursdagsbarnet få være med å bake rundstykker i barnehagen. Foreldrene kan ta med et par typer pålegg, og så feires dagen med ”Smøre-selv-fest” og ferske rundstykker.
• La bursdagsbarnet bestemme menyen på dagen sin. Barnehagen kan for eksempel la barnet få velge mellom tre forskjellige menyer.
• Velg ut et knippe markeringer og arrangementer i løpet av barnehageåret hvor dere ønsker å skeie ut med kake eller søt drikke.

Det er også mulig å lage en fruktfest. Opplysningskontoret for frukt og grønt har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Oslo kommune har en idebank for mat i barnehagen. Her finnes også tips til ulike måter å feire bursdager på.

Allergitrygg bursdagsfeiring

Er det unger med allergier i barnehagen eller i bursdagsselskapet hjemme, er det hyggelig å kunne lage noe alle kan spise. Norges Astma- og Allergiforbund har laget en brosjyre hvor du finner gode tips til hvordan du kan lage en allergitrygg bursdag. Du finner blant annet oppskrifter på kaker uten gluten, melk og egg.

Da gjenstår det vel bare å ønske lykke til med bursdagsfeiringen

Fruktcup for å øke frukt- og grønnsaksinntaket

Av Gyrd

For å motivere barn til å spise mer frukt og grønnsaker lanserer nå Opplysningskontoret for frukt og grønt Fruktcupen. Alle barn som går på barneskolen kan delta, og barna konkurrerer kun med seg selv. Et spennende tiltak fra Opplysningskontoret.

Hvordan delta

Alle barn som går på barneskolen kan delta. Også der hvor skolen ikke deltar på skolefruktordningen. Det er foreldrene som melder på barna sine. Påmeldingen skjer via Skolefrukt sin nettside.

Som nevnt ovenfor konkurrerer elevene kun med seg selv. De begynner på nivå 1 og kan bevege seg opp til nivå 5. For hvert fullført nivå kan barna få et merke. Og dersom barnet klarer neste nivå innen en gitt tidsfrist er det med i trekningen av en rekke flotte premier, blant annet hodetelefoner, brettspill, kinobilletter og iPod.

Hvorfor fruktcup

Fruktcupen gjennomføres for å motivere barn til å spise mer frukt og grønnsaker. Det er få som greier å spise så mye som det anbefales – nemlig fem om dagen.

Jeg synes dette er et spennende tiltak. Det blir interessant å se hvor mange som etter hvert deltar og om dette gir noen langsiktig effekt på inntaket av frukt og grønt hos de barna som deltar.

En liten ulempe med ordningen, slik jeg ser det, er at foreldrene må betale for merkene som barna får etter hvert gjennomførte nivå. Dessverre tror jeg dette er et hinder for en eventuell deltakelse. Vi har sett det før – terskelen blir høyere når man må betale for det. Jeg ser heller ikke bort fra at det vil gå med en del tid hos Opplysningskontoret til å administrere innkreving av pengene.

Fordelen med ordningen er at den også involverer foreldrene. De må aktivt melde på barna og blir involvert på en helt annen måte enn om dette hadde vært gjennomført i regi av for eksempel skolene. Forhåpentligvis bidrar det til å skape en mer bevisst holdning til viktigheten av et økt frukt- og grønnsaksinntak i hele familien.

Jeg applauderer tiltaket og håper mange av dere melder på barna deres.

Fornøyd med skolefruktordningen

Av Gyrd

Mange elever på barne- og ungdomstrinnet får frukt på skolen. En del får den gratis, mens andre må betale noe selv. I høst er det gjennomført to undersøkelser for å kartlegge hvor fornøyde de foresatte og elevene er med tilbudet. Undersøkelsne var et ledd i kvalitetssikringen og videreutviklingen av ordningen.

Du lese mer om skolefruktordningen på; www.skolefrukt.no.

Barna stort sett fornøyde

Den ene undersøkelsen viser at de fleste av barna som får frukt på skolen er fornøyd med ordningen. Elevene deltar fordi de ønsker det selv og fordi frukt er sunt og godt. Frukten er stort sett av god kvalitet. 

Den andre undersøkelsen er gjennomført blant barn som har deltatt, men som ikke lenger deltar på skolefruktordningen. Ved sprøsmål om hvorfor de ikke lenger deltar i ordningen, er svaret at de ikke likte den frukten som ble delt ut, eller at de ikke spiste opp frukten sin. De oppgir at tilbudet ikke passer dem, eller at de har hatt dårlige erfaringer med ordningen.

Undersøkelsene er besvart av foreldre med bistand fra barna der de var store nok.

Hvordan få en enda bedre skolefruktordning

Elever som deltar i skolefruktordningen, spiser ofte mer frukt gjennom dagen enn elever som ikke deltar i skolefruktordningen. Det er også slik at flere elever er med på ordningen når den er gratis enn når foreldrene selv må betale noe selv .

Når vi vet at barn som er vant til et sunt kosthold vil føre dette med seg videre (Rasmussen 2006) er det viktig å få til en skolefruktordning som når alle.

I Handlingsplan for et sunnere kosthold (2007-2011) blir gratis skolefrukt fremhevet som et viktig tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse. En av ordningens utfordring er å få med seg de som i utgangspunktet ikke er så glad i frukt. Og slik ordningen fungerer i dag, er det en utfordring å få meg seg barn som har foreldre med lav inntekt.

Forbedringspunkter

Opplysningskontoret vil bruke svarene fra undersøkelsene til å videreutvikle ordningen. Jeg har noen tanker om hva jeg tenker burde vært gjort;

• Det ene er å gjøre skolefruktordningen gratis for alle. Det kan imidlertid ikke Opplysningskontoret få til alene – her må politikerne på banen.
• Det andre er å tilpasse den hver enkelt elevs ønsker og preferanser. Det burde f.eks. vært mulig for elevene å velge bort frukter de ikke liker. Her kan Opplysningskontoret bidra.
• Så kan skolene i større grad bidra. På de fleste skoler er det eksempelvis ikke tid eller anledning til å dele opp frukten. Som kjent er det et godt triks for å øke inntaket.

Det var mine innspill til forbedringer. Har du noen?

*Rasmussen M., Krølner R., Klepp K.I., Lytle L., Brug J., Bere E., Due P., Determinants of fruit and vegetable consumption among children and adolescents: a review of the literature. Part I: quantitative studies, Int J Behav Nutr Phys Act 2006, 3:22