Mistanke om laktoseintoleranse?

Av Anne Marie

Nylig lanserte Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) nye nettsider om laktoseintoleranse.  Sidene innholder alt du bør vite om laktoseintoleranse, og gir nyttig og viktig informasjon til forbrukere. Og hvorfor er det så viktig å gi opplysninger og informasjon om dette temaet? Jo, fordi mange opplever å ha en intoleranse mot laktose, uten å ha fått stilt en diagnose hos lege. Det er estimert at ca 3 % av den norske befolkningen har laktoseintoleranse, men ved spørreundersøkelser oppgir opp mot 6 % av befolkningen at de opplever å ha laktoseintoleranse. Det vil si at mange selvdiagnostiserer seg. Ved å kikke på de nye nettsidene til melk.no kan du få råd til hvordan du  kan gå fram ved mistanke om intoleranse, hvem du bør gå til for å få profesjonell hjelp og ulike tips for å gjøre hverdagen lettere med tanke på matvarevalg og kosthold. 

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse  opplever man ubehag etter å ha spist meieriprodukter eller drukket melk. Årsaken er en redusert eller manglende evne til å spalte melkesukkeret (laktose) i tarmen. Da går laktosen over til tykktarmen hvor tarmbakteriene bryter den ned. Dette fører til gassdannelse og at vann trekkes ut i tarmen, og gir symptomer som oppblåsthet og diarè. Tilstanden er ubehagelig for den som opplever symptomene, men den er ikke farlig. Både å få stilt en skikkelig diagnose, og å finne sitt toleransenivå er viktig. Du trenger ikke utelukke melk og meieriprodukter selv om du får diagnosen laktoseintoleranse. Noe laktose tåler alle, samt at laktoseinnholdet varierer veldig i ulike meieriprodukter.  Vil du vite mer om hvilke kostråd du kan følge dersom du har laktoseintoleranse, kan du lese mer på tine.no/laktoseintoleranse.

Matdagbok og laktosekalkulator

På de nye sidene til melk.no kan du finne mye nyttig informasjon og verktøy til bruk for en lettere hverdag for deg med laktoseintoleranse. Blant annet ligger det ute en fin informasjonsfilm som nøye forklarer hva laktoseintoleranse er. Videre ligger det oversikt over laktoseinnholdet i ulike meieriprodukter, en egen laktosekalkulator og matdagbok hvor du kan føre opp hva du spiser og symptomer du kan oppleve etter måltider.  Da kan du lettere kartlegge hva du reagerer på. Dette er nyttige verktøy som flere bør ta i bruk, slik at alle kan finne ut hva de tåler og ikke tåler.

Søk hjelp

Mange bruker Google og søker etter forklaringer for symptomer de føler i hverdagen. Likevel er det viktig at du søker profesjonell hjelp for å få stilt en diagnose. Ved å lese infomasjon og selvdiagnostisere seg med ulike sykdommer og tilstander kan man gjøre vondt verre. Ofte kan det være flere forklaringer på ulike symptomer. Helsepersonell er spesialutdannet for denne jobben og kan dessuten bidra til at du slipper unødvendige restriksjoner i kosten. Mange foreldre, særlig mødre, som selvdiagnostiserer seg med laktoseintoleranse, har en oppfatning om at andre i familien også har samme diagnose. Det ender ofte med at de utelater melk og meieriprodukter fra hele familiens kosthold. For barn i vekst kan det å velge bort matvarer være uheldig, med tanke på at de får i seg for lite av viktige næringsstoffer som kalsium, jod, proteiner, riboflavin og en rekke andre. Samtidig kan restriksjoner i matveien føre til at det blir vanskeligere å delta i sosiale settinger, der mat ofte har en sentral plass. Søk derfor hjelp og ikke bare kutt ut matvarer fra kostholdet uten å vite hva du gjør.

Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

• 1 dl syrnet melk
• 2 dl yoghurt el liknende
• 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
• ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

• 1-2 bananer
• 1 pære uten skall
• 1 eple uten skall
• 1/2 mango
• en liten pose frosne bær f.eks blåbær
• ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene

Bon appétit. Kos deg!

Keisersnitt øker risikoen for fete barn

Av Christine

Visste du at en av fem norske kvinner lider av fødselsangst? Redselen for å føde er så stor at mange av dem ber om keisersnitt, skriver forskning.no

En del kvinner kanskje har den oppfatningen at keisersnitt virker som en enkel løsning i forhold til å føde vaginalt. Ved fare for mors eller barnets liv kan selvsagt et akutt keisersnitt bli nødvendig, men amerikanske forskere mener en økende andel kvinner nå tar keisersnitt uten noen medisinsk begrunnelse. Og ikke helt risikofritt …

Dobbelt så stor risiko for barnefedme ved keisersnitt

Tidligere studier har vist at keisersnitt øker risikoen for senere utvikling av astma/allergier hos barn. En ny prospektiv studie utført i Boston ville utforske om det også kunne finnes sammenheng mellom å fødes ved keisersnitt og utvikle fedme som barn. Mellom 1999-2002 ble kvinner i tidlig svangerskap rekruttert og 1255 barn ble studert fra fødsel og frem til 3 års alder.

Studien viste at 22,6 % ble født ved keisersnitt. Ved 3 års alder var 15,7 % av barna født med keisersnitt fete, sammenlignet med 7,5 % av barna som ble født vaginalt. Disse resultatene fant man til tross for at man tok høyde for forskjell i mors vekt, barnas vekt ved fødsel og andre konfunderende faktorer.

Tarmflora – kan ha mye å si

En mulig forklaring kan være forskjellen i hvilke type tarmbakterier den nyfødte får mest av. Vi vet at tarmbakterier spiller en viktig rolle for blant annet utvikling av immunforsvaret og nedbrytningen av mat. Ved en normal fødsel får barnet de gunstige tarmbakteriene fra mor når det passerer gjennom fødselskanalen. Barn som blir født ved keisersnitt, får ikke med seg disse naturlige bakteriene fra moren. De kan derfor få andre type bakterier i sin tarm som kan gi uheldige konsekvenser som blant annet overvekt. De amerikanske forskerne trekker frem tidligere resultater som viser at barn født ved keisersnitt har en høyere andel firmikuter, som er en type bakterier. Man tror at disse bakteriene på en eller annen måte påvirker utviklingen av overvekt, muligens ved å stimulere celler til å forsterke insulinresistens og fettlagring i kroppen.

Flere velger keisersnitt enn før

I 2007 ble nesten en tredjedel av alle barn i USA født ved keisersnitt. Sammenlignet med Norge er dette ganske høye tall, der bare 17 % ble forløst på denne måten i 2009. I USA har antall keisersnitt økt fra 20,7 % (i 1996) til 32 % i 2007. De amerikanske forskerne mener at økningen kan delvis forklares ved at man tar hensyn til kvinnens ønske om å føde på denne måten. I forhold til mange andre land har vi i Norge ikke krav på keisersnitt, men man kan legge frem et ønske om det, og det vil bli tatt med til vurdering.

Veien videre

Det er både spennende og skremmende å tenke på at typen bakterier vi får ved fødsel kan påvirke helsen vår senere i livet.  Da får man et lite innblikk i hvor kompleks kroppen vår egentlig er. Visste du forresten at vi har ca 1 kg med bakterier som befinner i seg i tykktarmen?

Jeg er usikker på hvor mye man vet om optimal bakteriesammensetning i tarmen, men dette er helt klart et område som man bør fortsette å forske på! Kanskje i fremtiden så er det så enkelt som å gi barn forløst ved keisersnitt en dose med bakterier for å redusere risikoen at de skal utvikle fedme? Time will show…

Mange kutter ut melka uten grunn

Av Gyrd

Visste du at det kun er et fåtall nordmenn som ikke tåler melk, men at det likevel er mange som går på melkefri diett? (NRK Lørdagsrevyen 5/5-12) Flere fagfolk mener at dette er ernæringsmessig uheldig – spesielt for barn.

Melk og hvete får ofte skylda

Det er ofte melk og hvete som pekes på som synderen ved vedvarende mageproblemer. Mange kutter ut disse matvarene som følge av problemene. Det er imidlertid viktig å ikke gjøre dette uten at man er sikker på at plagene skyldes disse produktene  – det kan få ernæringsmessig store konsekvenser. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette dersom man fjerner melka fra barnas kosthold.

Sørg for å bli utredet

Dersom du mistenker at det kan være melk eller hvete som skaper trøbbel for magen din, eller magen til barnet ditt, er det viktig å ta en tur til fastlegen. Fastlegen kan henvise deg til en spesialist for videre undersøkelser. Når det gjelder melk er det viktig å prøve ut om det faktisk er melka som skaper trøbbelet. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom kontrollert oppfølging og kostveiledning av kvalifisert helsepersonell. På denne måten minimeres også risikoen for feilernæring fordi du får kvalifisert veiledning om hvilke matvarer som kan bidra med de næringsstoffene du mister ved å kutte ut melka.

Melk bidrar med mange viktige næringsstoffer

Noen velger å kutte ut melk av andre grunner enn allergi og intoleranse. Det er fullt mulig å leve melkfritt, men det er viktig å være klar over at melk bidrar med mange viktige næringsstoffer – blant annet protein, kalsium og en rekke B-vitaminer. Det er ikke umulig å få i seg disse næringsstoffene gjennom andre kilder, men for å få det til må du ha en viss kunnskap om ernæring og du må vite hvilke andre produkter som inneholder de aktuelle næringsstoffene.

Ikke bare bare å kutte ut melk og hvete fra kosten

Det er ikke bare enkelt å kutte ut melk og hvete fra kosten selv om det kommer flere og flere produkter på markedet uten både melk og hvete. Det tar mye ekstra tid å finne, og å lage, mat uten melk og gluten. Det er som regel også dyrere.

Det er heller ikke uproblematisk å skulle spise hos venner eller på restaurant. Melk og gluten inngår i mange matretter og ikke alle har like stort fokus på, eller vet hvordan de skal lage mat uten. Det er altså ikke noe å trakte etter å ikke spise melk og/eller hvete. Det er også vanskeligere enn det man kanskje tror det er. Det kan jeg skrive under på selv om jeg er ernæringsfysiolog og skulle ha de beste forutsetninger for å vite hvordan det skal gjøres!

Så rådet mitt er helt klart – mistenker du allergi eller intoleranse – få bekreftet at det virkelig er dette det er snakk om før du begir deg ut på alternative dietter. Da slipper du å bruke masse unødig tid, ressurser og energi på å følge en melkefri eller glutenfrikost dersom du ikke må.

Tips til sunnere feiringer i barnehagen

Av Gyrd

I forrige ukes innlegg på bloggen skrev jeg om en undersøkelse som viser at det er mye bra mat i barnehagene. Det slås likevel fast i rapporten at det finnes forbedringspotensialer – blant annet når det gjelder å redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer.

Barnet i sentrum

Det er ingen ting i veien for å feire bursdagen med en kake eller noe annet godt innimellom. Det er bare det at når alle barna i barnehagen skal gjøre dette både i barnehagen og hjemme, kan det bli litt mye. Det kan derfor være fint å gjøre bursdagen for barna spesiell på en annen måte når man er i barnehagen, eller hjemme for den sakens skyld.

I barnehagen til ungene mine synes jeg de har en fin tradisjon. Det barnet som har bursdag får være med å velge hva de skal lage til lunsj. De får da stort sett to eller tre alternativer å velge mellom, gjerne varm mat. Deretter får barnet være med på å lage og servere maten. Ønsker de å ha med seg andre barn på matlagingen får de lov til det. I tillegg får selvfølgelig barnet krone på hodet – laget av en av de ansatte i barnehagen – og blir sunget bursdagssangen for.

Jeg tror en slik feiring bidrar til å gi barnet følelsen av å bli satt pris på, og gjort litt ekstra stas på. Og det er vel det som er det viktigste med en bursdagsfeiring??

Tips til en sunnere feiring

På Matportalen har de samlet en rekke tips til hvordan man kan lage en sunnere feiring i barnehagen, så her er det bare å velge og vrake!

• Foreldrene har med seg en frukt- eller bærkurv i stedet for sjokoladekake når barnet har bursdag.
• Lag smoothie basert på frisk frukt og bær og eventuelt naturell yoghurt. Et fargerikt og morsomt alternativ ved spesielle anledninger. På nettsiden til Opplysningskontoret for melk finner du mange gode oppskrifter på smoothies.
• La bursdagsbarnet få være med å bake rundstykker i barnehagen. Foreldrene kan ta med et par typer pålegg, og så feires dagen med ”Smøre-selv-fest” og ferske rundstykker.
• La bursdagsbarnet bestemme menyen på dagen sin. Barnehagen kan for eksempel la barnet få velge mellom tre forskjellige menyer.
• Velg ut et knippe markeringer og arrangementer i løpet av barnehageåret hvor dere ønsker å skeie ut med kake eller søt drikke.

Det er også mulig å lage en fruktfest. Opplysningskontoret for frukt og grønt har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Oslo kommune har en idebank for mat i barnehagen. Her finnes også tips til ulike måter å feire bursdager på.

Allergitrygg bursdagsfeiring

Er det unger med allergier i barnehagen eller i bursdagsselskapet hjemme, er det hyggelig å kunne lage noe alle kan spise. Norges Astma- og Allergiforbund har laget en brosjyre hvor du finner gode tips til hvordan du kan lage en allergitrygg bursdag. Du finner blant annet oppskrifter på kaker uten gluten, melk og egg.

Da gjenstår det vel bare å ønske lykke til med bursdagsfeiringen

Nå er det «glutenfritt» og «svært lavt gluteninnhold» som gjelder

Av Gyrd

Nå er det nye regelverket for merking av produkter som er egnet til personer med glutenintoleranse trådt i kraft på ordentlig. Overgangsperioden er over og produkter som skal merkes med informasjon om gluteninnholdet skal nå enten merkes «glutenfritt» eller «svært lavt gluteninnhold».

Hva er forskjellig fra tidligere

I Norge har vi ikke hatt noe spesifikt regelverk for merking av glutenfrie produkter, kun retningslinjer. Hovedregelen var at “glutenfritt” bare kunne brukes i tilfeller hvor innholdet av gluten var redusert, erstattet eller fjernet. Produkter som var naturlig fri for gluten (hvor man f.eks. erstattet hvete med ris for å gjøre produktet egnet til glutenintolerante) kunne merkes “naturlig fri for gluten”. Dette har i praksis betydd at man bare kunne merke “spesialprodukter” som var laget til personer med cøliaki med betegnelsen “glutenfritt” eller “naturlig fri for gluten”.

Nå er det åpnet for at også andre produkter enn spesialproduktene kan merkes “glutenfritt”, men under forutsetning av at det er relevant og ikke villedende.

«Naturlig fri for gluten» kan ikke lenger benyttes, mens «svært lavt gluteninnhold» er en ny betegnelse. I tillegg er grenseverdiene for de ulike typene merking annerledes enn tidligere.

Merkingen må være relevant og ikke villedende

«Glutenfri» kan benyttes på produkter som er gjort glutenfrie, eller som ikke inneholder ingredienser med gluten (vanlige næringsmidler). Med «gjort glutenfrie» mener jeg at gluten er fjernet, eller redusert fra en matvare som opprinnelig inneholdt gluten. Et eksempel på dette er glutenfritt hvetemel.

For at vanlige næringsmidler skal kunne merkes «glutenfritt» må det være relevant og ikke villedende. Dette betyr for eksempel at epler ikke kan merkes «glutenfritt». Det ville være villedende å merke en eplesort med «glutenfritt» fordi man ikke vil forvente å finne gluten i epler. For en brun saus derimot, kan det være relevant å merke «glutenfritt» dersom denne ikke inneholder gluten fordi brun saus ofte er laget av hvetemel.

Produkter som er gjort glutenfrie kan merkes «svært lavt gluteninnhold» dersom innholdet av gluten ikke overstiger 100 mg  gluten/100 g vare (ppm). Er gluteninnholdet mindre enn 20 ppm i disse produktene kan også disse merkes «glutenfrie». Grenseverdien for innhold av gluten i vanlige næringsmidler som skal merkes “glutenfritt” er også 20 ppm.

Vil du vite mer om de nye merkereglene kan du ta en titt på Mattilsynet sin nettside. Der finner du også link til den aktuelle forskriften. Mer forbrukerrettet informasjon om temaet finner du på Matportalen og på Cøliakiforbundet sine nettsider.

Hva er gluten

Gluten er en bestanddel (et protein) som finnes i hvete, rug og bygg. Havre inneholder ikke gluten, men produksjonsmetodene vi har gjør at havren ofte er forurenset med hvete. For å være sikker på å få glutenfri havre må du derfor kjøpe den som er spesielt produsert med tanke på dette.

Gluten har blant annet gode teknologiske egenskaper som er fordelaktige ved baking. Det finnes etter hvert mange oppskrifter og tips til baking uten hvetemel. Noen eksempler finner du her.

Hvorfor regelverk på dette området

For de fleste er ikke gluten farlig, og det er ikke noe man bryr seg om at maten inneholder gluten. Det er imidlertid en del mennesker som er allergiske for hvete eller som har utviklet, cøliaki.

De som er allergiske må i de fleste tilfeller unngå hvete helt, mens noen cøliakere kan tåle små mengder gluten uten å få akutte symptomer, selv om de i prinsippet bør leve helt glutenfritt. Regelverket for merking av glutenfrie produkter er laget for de som har cøliaki skal få den informasjonen de trenger om produktene til å kunne foreta trygge matvarevalg.

Krever kompensasjon for grunnløs diett

Av Kirsti

En 103-årig beboer på et aldershjem i Småland har ved en feil blitt behandlet som om hun ikke tåler melkesukker. Nå krever døtrene kompensasjon på morens vegne for all den gode maten hun over lengre tid har gått glipp av. Dette i følge Smålandsposten.

Mer om 103-åringens glade reaksjon på at hun igjen kan spise vanlig mat finner du her. Stå på!

Uansett om du vurderer å kreve kompensasjon eller ei, Melk.no har god informasjon til deg med nedsatt evne til å fordøye melkesukker.

Greit med geit

Av Kirsti

Lovordene om geitmelk står i kø i en egen artikkel i forrige utgave Dairy reporter.com.  Om min egen oppsummering av melkens helse-egenskaper er noe mer traust og  nedpå er det absolutt grunn til å gi geita en sjanse!

Mange likheter

Melk fra ku og geit er nokså likt sammensatt hva gjelder fordeling mellom fett, protein og melkesukker. Som kilde til vitaminer og mineraler er det heller ikke grunn til å skille spesielt mellom de to typene. Fordi både rase og fôring har mye å si for hva som kommer ut av juret, kan forskjellene faktisk være større kuer i mellom enn mellom kumelk og geitmelk.  Enkelte egenskaper ved geitmelka kan likevel være av betydning.   

Fett som tas opp lett

Fettet i melk fra geit har en høyere andel mellomlange fettsyrer (såkalt MCT-fett) enn kumelk.  MCT-fett tas raskt opp i kroppen, -og kan i tillegg stimulere opptaket av andre fettsyrer. Ettersom fettet vi spiser vanligvis tas opp fullstendig har denne forskjellen liten betydning for de fleste av oss. Om man av en eller annen grunn har nedsatt evne til å fordøye fett, eksempelvis på grunn av tarmsykdom, kan MCT-fettsyrene imidlertid gi et verdifullt tilskudd av ekstra kalorier.

Lett fordøyelig protein

Det hevdes at proteinene i geitmelk er lettere fordøyelig enn kumelksprotein.  Dette kan teoretisk stemme med at geitmelk ofte inneholder mindre av et bestemt protein, såkalt alfa s1-kasein. Mengden alfa s1-kasein påvirker melkens ystings-egenskaper, og kan også ha betydning for vår evne til å bryte ned og fordøye ostemassen. Det er greit å merke seg at innholdet av alfa s1-kasein i melken varierer mellom geit-raser, og at man derfor ikke kan trekke noen generell konklusjon om at ost av geitmelk fordøyes lettere enn annen ost.  

Ikke alternativ ved allergi  

Både geitmelk og kumelk inneholder et tyvetalls ulike proteiner. Ettersom både type og mengde kan variere,  vil man kunne reagere allergisk på protein som finnes  i kumelk men ikke i melk fra geit. Eller omvendt! Det forvirrende er at proteintypene også kan variere mellom raser, slik at man foreksempel kan tåle melken fra Snøkvit men ikke fra Dokka.  Stor likhet mellom de ulike proteinene i ku og geitmelk gjør også at det kan forekomme kryssreaksjoner. Melk fra geit eller andre raser anbefales derfor som hovedregel ikke som et alternativ for dem som er allergisk mot ett eller flere av proteinene i kumelk.  

Anbefalt ved jernmangel

En nylig publisert artikkel fra Spania konkluderer med at geitmelk bør anbefales til personer med jernmangel-anemi. Årsaken skal være komponenter i geitmelken som bedrer opptaket av jern, noe som kan motvirke endringer i skjellettet som man ofte ser ved jernmangel.  Forskningen er utelukkende gjort på rotter, og det kan synes noe drastisk å oversette resultatene direkte til kostråd for mennesker. Like fullt, - dette er spennende forskning det er vel verdt å følge med på! 

Det er bare å gi geita en sjanse, folkens!

Lag en allergitrygg barnebursdag

Av Anne Katrine

Jeg synes dette ser ut til å være en veldig god “oppskrift” på en perfekt  barnebursdag for alle! Mellom 3 og 8 prosent av barn har en eller annen form for matallergi og derfor kan et bursdagsarrangement være en utfordring for mange. Men her er løsningen som gjør at ALLE barna kan spise det samme.

Mange gruer seg for å invitere barn med de vanligste matallergier (melk, gluten, egg og nøtter) til selskap, både fordi de er engstelige for å tilberede feil mat og fordi det krever mer arbeid. Det samme gjelder for personale i barnehager og skoler.

Ros til Astma- og Allergiforbundet som har laget denne guiden med råd og oppskrifter for å lage en perfekt bursdag. De har også mye annen god informasjon på matallergi.no.

Det må være fantastisk for barn med allergi å komme til en slik bursdag hvor de kan spise akkurat det samme som alle andre.

Men husk at produkter kan bli endret, så les ALLTID på emballasjen.

Be en allergiker til fest

Av Kirsti

Det er ingen spøk å ha alvorlig matvareallergi. Men det er søren meg ingen spøk å være grandtante, kollega, venn, barnehage-onkel eller homeparty-vertinne til en heller, iallefall ikke når det er tid for å invitere til festlig lag. Ved melkeallergi må alle typer melk og melkeprodukter fra ku, geit, og andre pattetyr utelukkes helt fra kosten. Her er tips til deg som lurer på hva som er trygt å sette på bordet. 

1. Lag maten selv. Det er hyggeligst når alle gjestene får servert den samme maten, og det finnes flust av gode oppskrifter på mat som alle kan både like og tåle.  Sjekk allergikokken.no.

2. Det finnes gode erstatninger. Selv om eplemost, vann, ris-, soya-, kokos- og havremelk ikke inneholder de samme næringsstoffene som melk kan de fint gjøre nytten i matlagingssammenheng for en festlig anledning. Over tid bør man velge melkeerstatninger som er spesialtilpasset for allergikere. Disse får du på apotek.

3. Sjekk ingredienslisten nøye. Melk inngår i mange ferdigmat-produkter, som sjokolader, kjeks, desserter og middagsretter. Det skal gå tydelig frem av ingredienslisten dersom produktet inneholder melkeprotein. Er for eksempel “strøkavring” oppført som én av ingrediensene skal det være merket dersom kavringen inneholder melk. I Faktaark om melkeallergi fra Astma og allergiforeningen finner du ingrediens-navn du bør være oppmerksom på. Mange er innlysende, men kanskje ikke alle:

• melk
• myse/mysepulver
• kjernemelkpulver
• melkeprotein
• laktalbumin
• tørrmelk/melketørrstoff
• skummetmelkpulver/melkepulver
• Crème Fraîche
• fløte
• fløteis/melkeis
• kasein/kaseinat
• kesam
• margarin
• ost/ostepulver
• rømme
• smør
• yoghurt/yoghurtpulver

ICA Sverige har også fin oversikt over matvarer som er naturlig melkefrie og hvilke som kan inneholde (spor av)melk. Det kan være greit å vite at hverken melkesyrebakterier eller kakaosmør inneholder melk, selv om det kan høres slik ut.

4. Ta vare på emballasjen! Det kan være at gjesten din ønsker å sjekke selv,  for sikkerhets skyld.

5. Sjekk med gjesten din hva hun reagerer på og hvor alvorlig reksjonen er, slik at du ikke lager deg mer arbeid enn nødvendig.  ”Jeg tåler ikke melk” betyr ikke nødvendigvis at man trenger fullstendig melkefri kost. Under 1% av den voksne befolkningen er allergiske og må helt unngå melkeprotein, mens laktoseintoleranse er en  langt mer vanlig grunn til at noen trenger å kutte ned på melkeinntaket. Sistnevnte innebærer at man har nedsatt evne til å bryte ned sukkeret i melken, og som setter langt mindre krav til restriksjoner i kosten.

Faktaark både om melkeproteinallergi og om laktoseintoleranse finner du her.

Lykke til, og fin fest!