Hvorfor bry oss om hva dyra spiser og hvor kornet dyrkes

Av Gyrd

Mange er klar over at gode råvarer er nødvendig for et godt sluttprodukt. Men er du klar over at det kua, kyllingen eller fisken spiser også kan påvirke næringsinnholdet i sluttproduktet? Og at dette kan ha betydning for hvilke, og hvor mye av de ulike næringsstoffene du får i deg?

Kvalitet på råvarene gir kvalitet på sluttproduktene

Sluttkvaliteten på matvarer speiles av kvaliteten på råvarene som er benyttet. Dette gjelder den mikrobiologiske kvaliteten, som det kanskje oftest snakkes om, men det er også viktig for den ernæringsmessige kvaliteten av produktene.

Den ernæringsmessige sammensetningen av en råvare påvirkes nemlig av maten dyret spiser, eller av næringen i jordsmonnet der grønnsaker og korn dyrkes.

Et eksempel: Etter at Norge ble mer og mer selvforsynt med korn, så vi en nedgang i inntaket av selen i befolkningen. Dette skyldtes at det norske jordsmonnet inneholder lite selen, mens det i de landene vi tradisjonelt importerte korn fra var mye selen i jordsmonnet. Dette resulterte i forskning på hvordan vi på en best mulig måte kan øke seleninntaket gjennom tilsetting av selen tidlig i næringskjeden.

Trenger mer fokus på hele matvarekjeden

Det har blitt forsket mye på fôr – både til produksjonsdyr og til kjæledyr. Tradisjonelt sett har nok denne forskningen dreid seg mye om å optimalisere dyrets ernæring og helse, og ikke så mye hvordan dette har påvirket den ernæringsmessige kvaliteten av kjøttet – sett ut i fra de ernæringsmessige kvalitetene som er viktig fra menneskenes ståsted.

Jeg tror imidlertid at dette er forskning som det vil komme mer og mer av, og som folk etter hvert vil få øynene opp for viktigheten av. Her blir kunsten å kombinere flere formål samtidig - ivaretar dyrets ernæring og helse, samtidig som vi ivaretar de ernæringsmessige kvalitene vi ønsker i sluttproduktet.

Et eksempel kan hentes fra Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) der det forskes på effekten av økt tilskudd med omega-3 fettsyrer i fôr til kylling (de ser en økning i innholdet av omega-3) og hvordan dette kan påvirke menneskenes ernæringsstatus.

Muligheter for å bedre ernæringsmessig kvalitet

Gjennom fôret til dyra, kan vi altså til en viss grad være med å styre den ernæringsmessige kvaliteten av sluttproduktet. Det er selvfølgelig mye vi ikke kan gjøre noe med, men jeg synes likevel dette er et veldig spennende og viktig felt. Jeg tror det vil skje mye spennende på dette området fremover.

Grovt, ferskt og godt nytt år!

Av Gyrd

Ved oppstarten av et nytt år, er det alltid mange som spekulerer i hvordan det nye året vil bli – hva som kommer til å bli mest populært i det neste året osv. I år er intet unntak. I en artikkel pulisert på nettstedet forskning.no, «Fullkorn og fiber blir den nye vinen», får vi et innblikk i hva de tror blir det «hotte» innen kosthold i 2013.

Fullkorn er inn
I følge trendanalyser som det referers til i artikkelen ovenfor er fullkorn noe av det som vil få økt popularitet i 2013. Det spås at det skal komme flere nye fullkornsprodukter på markedet. Korntyper man antar at vil ha sterkest vekst er bygg, rug og havre. Videre viser analysene at vi forbrukere er opptatt av måltidsløsninger, at maten smaker godt, er trygg, sunn, naturlig og ekte. Maten skal være enkel og rask å tilberede, samtidig som den skal være fersk, smake godt og være mest mulig ekte.

Sunnhet mer enn bare sunne produkter
Sunnhet vil ikke lenger bare være knyttet til enkeltprodukter og helse, men også til nytelse, ekthet (naturlighet) og etikk. Produktene og konseptene skal, i tillegg til å faktisk være sunne, være med på å gi oss en følelse av mental velvære og balanse i livet.

Bevare gamle tradisjoner
Vi ser at mange i de senere årene har blitt veldig opptatt av lokal mat, laget på lokale råvarer. I 2013 skal ikke maten nødvendigvis være som i gamle dager, men laget med utgangspunkt i gamle traksjoner.

Jeg tror kanskje også at økologisk mat får en oppsving. Hvordan tror du 2013 kommer til å bli når det gjelder produktutvalg og hvilke produkt(er)/råvarer som kommer til å øke i popularitet?

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

Halvveis-øko best for miljøet?

Av Kirsti

Verden står overfor en dobbelt utfordring: Etterspørselen etter mat øker i takt med befolkningsveksten, samtidig som belastningen på miljøet forbundet med matproduksjon må bli mindre.

Jevnt over mindre øko-avlinger

I økologisk landbruk er målet å oppnå et sunnere naturmiljø. og matvarene blir produsert uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Innvendingen er at konvensjonell drift jevnt over gir 25 % større avlinger, og helt opp mot 34 % på det meste. Avskogning og redusert biologisk mangfolk kan i følge kritikerne bli resultatet om større arealer må tas i bruk for at vi skal kunne mette flere munner. Så hva skal vi satse på i fremtiden, økologisk eller konvensjonell matvareproduksjon? Et spennende doktorgradsarbeid gjengitt i seneste utgave av Nature antyder at løsningen ikke er enten eller, men både òg.

Hva som dyrkes er avgjørende

Jordsmonn og beliggenhet er, i tillegg til hva som dyrkes, avgjørende for hvor mye det er å hente på å bruke kunstgjødsel i produksjonen. For arter som krever mye nitrogen for å vokse, som korn og enkelte grønnsaker, kommer økologiske avlinger dårlig ut i sammenligning med de som er konvensjonelt fremstilt. For flerårige vekster som jordbær og annen frukt derimot, kan økologisk produksjon være fullt på høyden. Litt avhengig av andre dyrkingsbetingelser vil forskjellen i utbytte mellom økologiske jordbær og de som er fremstilt på vanlig måte ikke være større enn 3 %. Legumer (som spirer, erter, bønner og linser) er også i en særstilling på grunn av sin evne til selv å binde nitrogen fra omgivelsene. Slike eksempler viser at det er liv laga for den økologiske driftsformen!

Det beste fra begge

For matvarene bidrar mest med energi til kostholdet vårt er det i følge artikkelen ikke like åpenbart at økologisk  er veien å gå. Uten kunstgjødsel blir avlingene mindre, og det må større arealer til for at basismatvarer som hvete og ris skal dekke kaloribehovet. 

Kanskje får vi ingen entydig vinner av den ideologiske debatten om økologisk versus konvensjonell. Den omtalte studien åpner for at vi istedetfor bør se på hvordan vi kan trekke det beste ut av begge driftsformer. Vi må forstå mer om hvilke faktorer som er begrensende for avlingene ved ulike systemer, og velge det som er best egnet ved de enkelte dyrkingsbetingelser. Slik kan vi komme nærmere målet om nok mat til akseptabel pris,  levelige vilkår for bøndene og  dét med minst mulig belastning på miljøet.

Melka blir hva kua spiser

Av Kirsti

Ernæringsmessig er det lite som skiller økologisk melk fra den som er produsert på vanlig konvensjonell måte. Det avgjørende er hva kua får å spise. 

Sammensetningen av fôret betyr mye for hvordan næringsinnholdet i melka blir. Det finnes variasjoner mellom gårdene, både om man driver økologisk og ikke. Faktisk kan forskjellene være større mellom ulike gårder innen samme driftsform, enn mellom økologisk og konvensjonell melkeproduksjon.

 Undersøkte melk fra hele landet

I 2008 ble melk fra 19 av TINEs tankbilruter sjekket, hvorav tre av rutene var fra økologiske gårdsbruk. Selv om dette er altfor få prøver til å kunne si noe sikkert om de ulike driftsformene er det likevel interessant å se på tallene.

Nokså lik fettsammensetning

Materialet gir ikke grunnlag for å hevde at sammensetningen av fettsyrer er annerledes i økologisk enn i konvensjonelt fremstilt melk. Tallmessig var det noe høyere verdier for mettet- og flerumettet fett i de økologiske prøvene, men utslagene var små. For mettet fett ville det utgjøre mindre enn et halvt gram om du drikker to store glass lettmelk.

Verdien for innhold av omega-3 lå tallmessig omtrent 40 % høyere i de økologiske prøvene. Likevel vil et glass av den økologiske melka vi analyserte bare dekke 2-3 % av det daglige behovet for disse fettsyrene.

 Like gode kilder til kalsium og jod

Melk er spesielt viktig for å sikre inntaket av kalsium og jod, -næringsstoffer det kan være utfordrende å få nok av gjennom andre matvarer. Feltundersøkelsen tydet ikke på at det er forskjell mellom økologisk og konvensjonell melk når det gjelder innholdet disse mineralene.  

Større forskjeller i utlandet

I Norge er kyrne generelt sunne og friske, og kvaliteten på norsk melk høy. De fleste kyr har sommerferie og går på beite uansett om gården drives økologisk eller konvensjonelt. Forskjellene mellom øko-melk og vanlig er trolig større i andre deler av verden, hvor det også er større ulikheter i fôringsregimene mellom økologiske og konvensjonelle gårder. 

Flere grunner til å velge økologisk

For mange er det å velge økologisk en ideologisk overbevisning, og i mindre grad motivert ut fra hensyn til helse og ernæring.  I doktoravhandlingen «Nært, naturlig og trygt» oppgis miljø, matvaretrygghet og dyrevelferd som viktigste årsaker til at enkelte sverger til økologisk. Det at nordmenn generelt har stor tiltro til dyrehold og matvareproduksjon antas å være noe av forklaringen på forbruket av økologisk mat er relativt lavt i Norge sammenlignet med andre land.

Ekstra sikring mot uønskede reststoffer

Generelt rapporteres det sjelden om overskridelse av grenseverdiene for rester av plantevernmidler og medisiner i mat i Norge. Dette gjelder også for mat som er produsert på vanlig konvensjonell måte. Fraværet av bruk av plantevernmidler gir en ytterligere sikring for at innholdet av reststoffer er sterkt redusert ved økologisk produksjon.

Selv om forskjellene i næringsinnhold er små er det mange gode grunner til å velge økologisk. Les mer på økologisk.no , en egen side som drives av Matmerk og som skal fremme kunnskap om økologisk levesett. 

Det er mange som har meninger og som blogger om temaet. Se foreksempel artikkelen Er økologisk mat bedre for helsen  av masterstudent i samfunnsernæring Erik Arnesen.

Økologisk mat sunnest?

Av Gyrd

Om økologisk mat er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat er et spørsmål vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) nå skal prøve å svare på. De skal gå igjennom aktuell litteratur, og ut i fra dette prøve å gi et svar på hvilke av disse to dyrkningsformene som er best for deg og meg.

Vurderer også andre aspekter

Også andre aspekter enn sunnhet skal vurderes i denne prosessen. Målet er at rapporten skal gi oss den totale oversikten over fordeler og ulemper med den økologiske dyrkningsmetoden sammenliknet med den konvensjonelle metoden.

Dette er en formidabel oppgave. Det er Mattilsynet, som bestiller rapporten, klar over og vil begrense rapporten til å ta for seg følgende områder;

• Plantehelse – planteproduksjon

• Dyrehelse – dyrevelferd og for

• Human helse – mat

Mattilsynet ønsker rapporten for å være bedre i stand til å hjelpe forbrukerne til å ta informerte valg på dette området, og for å få en forståelse av om det er spesielle hensyn ved denne dyrkningsformen som må tas her i landet.

Mener det er sunnere

Det blir i flere sammenhenger hevdet at økologisk dyrket mat er både sunnere og bedre på smak enn konvensjonelt dyrket mat. Det er flere grunner til det, men to av argumentene er at det i økologisk landbruk brukes minimalt med tilsetningsstoffer og at det ikke brukes kjemiske sprøytemidler. 

Andre mener at det ikke utgjør noen stor forskjell. Tidligere i år ble det publsiert en stor studie hvor mye av den tilgjengelige litteraturen på området ble gjennomgått uten at forfatterne av artikkelen kunne konkludere med at økologiske matvarer er bedre enn konvensjonelt dyrkede matvarer.

Du kan lese mer om økologisk mat på Matportalen og hos Debio.

Kan vi forvente et klart svar?

I debatten rundt hva som er best av økologisk og konvensjonelt dyrket mat pekes det ofte på at det er for lite litteratur på området til å kunne gi noen klare anbefalinger om det ene eller det andre. Jeg er litt redd for at dette også kan bli konklusjonen denne gangen, men det er jo lov å håpe. Og, det hadde vært fint om jeg tok feil:)

Uansett synes jeg det er nyttig å få en helhetlig oversikt over hva som er gjort på området til nå.

Økologiske grønnsaker ikke sunnere

Av Anne Katrine

Jeg må innrømme at det er vanskelig å vite hva jeg skal tro når det gjelder økologisk frukt og grønnsaker. Til syvende og sist ender det vel opp med at det handler mer om miljø, dyrevelferd og følelser enn ernæring og sunnhet. En dansk undersøkelse viser at økologiske grønnsaker ikke er sunnere enn de vanlig konvensjonelt dyrkede. De analyserte poteter, løk og gulrøtter og fant ut at de økologiske ikke hadde noe høyere innhold av mineraler og antioksidanter enn andre.

Andre undersøkelser viser at økologisk mat er best og sunnest. Disse diskusjonene vil nok fortsette.

Jeg synes jo uansett det er fint å vite at frukt og grønnsaker sjekkes i Norge. Mattilsynet fant ikke noen overskridelser av grenseverdier for plantevernmidler i norskprodusert mat i 2009.

Vi spiser uansett altfor lite frukt og grønnsaker i Norge. Vi mangler faktisk omtrent to porsjoner for å komme opp i de anbefalte  5 om dagen.

Motivert for å spise mer grønnsaker?

Det er noen fantastiske oppskrifter med rotgrønnsaker i høstbladet til Glad i mat, nr 3 2010.  Eller hva med å lage en  lun pastasalat med grønne bønner, paprika og rødløk.

Ja, jeg digger grønnsaker, uansett om de er økologiske eller ikke!

Kefir topper salg av økologiske produkter

Av Christine

Da jeg fylte 30 år gikk vennene mine sammen om å kjøpe en alle tiders gave til meg, nemlig i form av mat! Jeg er ikke i det minste sjenert over å fortelle at jeg elsker mat, en lidenskap som ble enda mer åpenbar og forsterket etter to års opphold  i Italia der livet kretser rundt akkurat dette. Gaven jeg fikk viste seg å være fire kasser med økologisk frukt og grønt fra Kolonihagen sendt rett hjem til meg. Ved avtalt dag ventet jeg spent hjemme og gledet meg som et barn som venter på julenissen for å få dykke ned i kassen og se på innholdet. Spenningen var delvis å finne ut hva man skulle gjøre med det man fikk oppe i kassen, det var ikke alltid like innlysende, men noe som er sikkert og visst er at det er den beste brokkolien jeg noensinne har smakt!

De senere årene har utvalget av matvarer økt betydelig i Norge, og deriblant også tilgjengeligheten på økologiske varer. Regjerningen har som mål at 15 % av matproduksjon og forbruk skal være økologisk i 2015. Jeg lurer på; hva slags forhold har vi til økologiske matvarer? Er du en som bevisst velger økologiske varer fremfor andre?

Dette er nok en overraskelse, men økologisk Kefir er det produktet som selger mest av de økologiske produktene på det norske markedet. Deretter på listen er det egg, TINE lettrømme, gulrøtter fra Bama samt TINE lettmelk som selger mest rapporterer Oikos.  Hva betyr det at melken er økologisk? Jo, det betyr at kyr bare får fôr som er produsert uten bruk av kunstgødsel eller sprøytemidler. I tilegg får kuene det bedre ettersom de får mer mosjon og frisk luft, vinn- vinn situasjon!

Denne uken har Ica supermarked et knall tilbud på sine økologiske varer i serien “i love eco“. Frem til på lørdag er det 30  % avslag. Personlig så er jeg spesielt glad i fullkornspastaen og boksene med hakkede tomater som laver en ypperlig pastasaus på få minutter. Leste også at de akkurat har kommet ut med en ny mørk sjokolade som både er økologisk og har Fairtrade merke. En bit mørk sjokolade er jo både sunt (så lenge det spises i små mengder) og full av antioksidanter, så hva bedre sjans til å prøve økologiske produkter?