Mistanke om laktoseintoleranse?

Av Anne Marie

Nylig lanserte Opplysningskontoret for Meieriprodukter (melk.no) nye nettsider om laktoseintoleranse.  Sidene innholder alt du bør vite om laktoseintoleranse, og gir nyttig og viktig informasjon til forbrukere. Og hvorfor er det så viktig å gi opplysninger og informasjon om dette temaet? Jo, fordi mange opplever å ha en intoleranse mot laktose, uten å ha fått stilt en diagnose hos lege. Det er estimert at ca 3 % av den norske befolkningen har laktoseintoleranse, men ved spørreundersøkelser oppgir opp mot 6 % av befolkningen at de opplever å ha laktoseintoleranse. Det vil si at mange selvdiagnostiserer seg. Ved å kikke på de nye nettsidene til melk.no kan du få råd til hvordan du  kan gå fram ved mistanke om intoleranse, hvem du bør gå til for å få profesjonell hjelp og ulike tips for å gjøre hverdagen lettere med tanke på matvarevalg og kosthold. 

Laktoseintoleranse

Ved laktoseintoleranse  opplever man ubehag etter å ha spist meieriprodukter eller drukket melk. Årsaken er en redusert eller manglende evne til å spalte melkesukkeret (laktose) i tarmen. Da går laktosen over til tykktarmen hvor tarmbakteriene bryter den ned. Dette fører til gassdannelse og at vann trekkes ut i tarmen, og gir symptomer som oppblåsthet og diarè. Tilstanden er ubehagelig for den som opplever symptomene, men den er ikke farlig. Både å få stilt en skikkelig diagnose, og å finne sitt toleransenivå er viktig. Du trenger ikke utelukke melk og meieriprodukter selv om du får diagnosen laktoseintoleranse. Noe laktose tåler alle, samt at laktoseinnholdet varierer veldig i ulike meieriprodukter.  Vil du vite mer om hvilke kostråd du kan følge dersom du har laktoseintoleranse, kan du lese mer på tine.no/laktoseintoleranse.

Matdagbok og laktosekalkulator

På de nye sidene til melk.no kan du finne mye nyttig informasjon og verktøy til bruk for en lettere hverdag for deg med laktoseintoleranse. Blant annet ligger det ute en fin informasjonsfilm som nøye forklarer hva laktoseintoleranse er. Videre ligger det oversikt over laktoseinnholdet i ulike meieriprodukter, en egen laktosekalkulator og matdagbok hvor du kan føre opp hva du spiser og symptomer du kan oppleve etter måltider.  Da kan du lettere kartlegge hva du reagerer på. Dette er nyttige verktøy som flere bør ta i bruk, slik at alle kan finne ut hva de tåler og ikke tåler.

Søk hjelp

Mange bruker Google og søker etter forklaringer for symptomer de føler i hverdagen. Likevel er det viktig at du søker profesjonell hjelp for å få stilt en diagnose. Ved å lese infomasjon og selvdiagnostisere seg med ulike sykdommer og tilstander kan man gjøre vondt verre. Ofte kan det være flere forklaringer på ulike symptomer. Helsepersonell er spesialutdannet for denne jobben og kan dessuten bidra til at du slipper unødvendige restriksjoner i kosten. Mange foreldre, særlig mødre, som selvdiagnostiserer seg med laktoseintoleranse, har en oppfatning om at andre i familien også har samme diagnose. Det ender ofte med at de utelater melk og meieriprodukter fra hele familiens kosthold. For barn i vekst kan det å velge bort matvarer være uheldig, med tanke på at de får i seg for lite av viktige næringsstoffer som kalsium, jod, proteiner, riboflavin og en rekke andre. Samtidig kan restriksjoner i matveien føre til at det blir vanskeligere å delta i sosiale settinger, der mat ofte har en sentral plass. Søk derfor hjelp og ikke bare kutt ut matvarer fra kostholdet uten å vite hva du gjør.

Påskeaktiviteter

Av Anne Marie

Påsken er her, og vi gleder oss til å være sammen med familie og venner, og til å kose oss med påskelam, påskefrokost, kakao, kvikk lunsj, appelsiner og påskegg. Ferie betyr ofte litt ekstra kos, og man skal kunne nyte livet litt når det er ferie. Det som er viktig å tenke over er at dersom man spiser litt ekstra hver dag, som feks litt sjokolade, kake, kjeks, drikker kakao, øl eller vin, så blir det noen ekstra kalorier her og noen ekstra kalorier der. For at buksa skal passe tirsdag over påske er det derfor viktig å tenke på at man bør være i litt ekstra aktivitet. En god huskeregel er at man må yte for nyte.

Påskeaktiviteter

Påsken gir oss mange fridager på rad, og dermed god tid til å drive med aktiviteter. Dette gir rom for å dele tid med andre, ha det gøy sammen, få frisk luft, fregner i ansiktet og ikke minst forbrenne noen kalorier. Det beste er å “gå” seg litt svett og varm, slik at man får brukt litt energi hver dag. Er du ikke en av de som liker å gå milevis på ski innover fjellet, kommer det her noen forslag på andre aktiviteter du kan gjøre:

Pynt et påsketre: For å gi den rette påskestemningen kommer det først et forslag om å pynte et påsketre. Gå deg en tur ut i skog og mark og finn litt store kvister/grener som du spikker av og tar med hjem. Putt kvistene/grenene i en stor vase med vann og pynt med hjemmelaget eller kjøpt påskepynt. Her setter bare fantasien grenser!

Påskegg jakt: Lag påskeegg og gjem de godt bort for venner eller familie. Her kan man virkelig gi de andre en utfordring. Lag gjerne et kart som viser flere mulige veier, eller rebus, slik at de må prøve seg litt fram, og at man må “kjempe” litt for å finne sitt påskegg. Da smaker godteriet også mye bedre etterpå.

Skirenn: Lag en løype rundt hytta eller på en åpen plass like ved der du bor. Få gjerne til en kupert løype om du har mulighet og lag gjerne en egen sløyfe for de voksne så de får en litt større utfordring enn barna. Et lite tips kan være å ha målgang på toppen av en bratt bakke. Da blir man ivrig og gir litt ekstra i bakken for å være førstemann opp. Deltakerpermier er også en viktig del av løpet og kan gi ekstra motivasjon til de som ikke er så glade i å gå på ski.

Akedag: Hva er vel mer morsomt enn å finne en lang bakke hvor man kan ake ned i full fart? Det bringer fram barnet selv i den mest hardbarka voksne personen. Ta med dere ulike typer akebrett, og finn en fin løype dere kan ake ned. Her er det lett å bli ivrig på å ake ned bakken igjen og igjen, og det er derfor lov til å løpe alt du kan opp igjen for å kunne ta en ny tur ned så raskt som mulig.

Spillekveld: Selv om mørket er kommet og solen er borte, kan man fortsette å være aktiv inne. Twister er et morsomt spill for hele familien hvor man får utfordret seg både i balanse, styrke og smidighet.

Sykkeltur: Feires påsken hjemme eller i byen, kan man ta frem sykkelen, gi den en grundig vask, sjekke bremser, gir og sykkelkjede og legge ut på en lang og god sykkeltur i vårsolen. Jo lengre, jo bedre, og husk at for at man skal kunne trille ned bakker, må man tråkke på i oppoverbakkene. Husk å ta med deg hansker da det kan bli kaldt på fingerne.

Bypåske tur: Dersom du ferierer i byen, kan du ta deg en tur i skog og mark for en gåtur, eller gå rundt i byens gater og ende opp på en cafè for et lunsjmåltid.

Hva er dine aktivitetsplaner for påsken?

God påske og nyt fridagene!

Lag byggrynsgrøt selv

Av Anne Marie

Grøt har fått en “ny vår” og er blitt en veldig trendy matrett – både internasjonalt og her hjemme. Både i Stockholm og København finner vi nå egne grøtkafeer. Vi har lange tradisjoner for grøt her i Norge, så mens vi venter på at det kommer grøtkafeer her til lands, får vi børste støv av noen gamle oppskrifter.

Etter at jeg skrev innlegget om at byggrøten er her, ble jeg utfordret på om hvordan man kan lage byggrynsgrøt selv – altså en hjemmelaget type. Fjordland har en ferdiglaget variant man kan kjøpe i butikken, men her får du en oppskrift på hvordan du enkelt kan lage den gode og sunne grøten hjemme på eget kjøkken. Prøv selv da vel.

Til fire porsjoner trenger du:

- 2 dl byggryn
- 5 dl vann
- 1 L Ekstra Lett Melk eller Lettmelk
- 1/2 ts salt
- 2 dl lettkokte havregryn
- Kanel, honning, bær, nøtter m.m. til topping

Legg byggrynene i kaldt vann natten over. Hell av vannet. Ha melk, byggryn og salt i en kjele og kok opp under omrøring. La grøten småkoke i 15-20 minutter, eller til byggrynene er møre. Tilsett havregryn og la det småkoke i ytterligere tre minutter. Smak til med litt salt. Som tilbehør kan du bruke det du måtte ønske; honning, kanel, valnøtter, mandler, bær og syltetøy  – bare fantasien setter grenser. Server med et glass kald melk til. Nå er det bare å nyte måltidet. Velbekomme!

Får du lyst til å lage noen andre gode og spennende grøtretter, som for eksempel hirsegrøt? Gå inn på tine.no, så finner du mange flere grøtoppskrifter.

PS: Hvis du får lyst på byggrøt, men ikke har tid til å vente “natten over”, så går det greit å la byggrynene småkoke i vann i ca en halv time før du tar i melk og det andre.

Ikke tro alt du leser

Av Anne Marie

Kritikk kommer fra det greske ordet krinein, som betyr å (be)dømme, eller det å kunne skjelne. Når vi leser noe, enten det er kjendissladder i Se & Hør eller en fagartikkel om osteoperose i Lancet, stiller vi oss spørsmålet, bevisst eller ubevisst, om vi kan stole på det vi får presentert. Jo større betydning det vi leser har for livet vårt, jo viktigere er det å vurdere troverdigheten til kildene. Lær deg å være kildekritisk.

Hva skal vi tro?

Hva vi spiser er en veldig privat sak. Ernæring angår alle, og de fleste har en mening om hva man bør og ikke bør spise. Det florerer av informasjon  på nettsider og i sosiale medier om mat, helse og trening. Vi bombarderes daglig med nye dietter, livsstilsendringer, helseturer og kursopplegg for vektnedgang, bedre helse, sunnere livsstil og et bedre liv. Mange bloggere skriver om egne erfaringer og hvordan deres kosthold bidrar til en bedre helse. Det er en jungel av informasjon der ute, men det store spørsmålet er hvordan vi skal finne fram og hvem vi skal stole på?

Evne til vurdering

Når vi tror på noe, legger vi best merke til den informasjonen som støtter det synet vi allerede har. Vi som jobber i meieribransjen kommer stadig over artikler om hvordan melk virker på helsen, og får ofte informasjon som bekrefter det vi vet fra før. På samme måte er det tenkelig at en som mener at aspartam er skadelige eller at stevia er naturlig fremstilt søtning,  legger  mest merke til studier og debatter som støtter opp om det. Ofte har vi lett for å se bort i fra det som peker i motsatt retning.

Nøytrale forskere?

Selv en vitenskapelig artikkel er aldri helt objektiv. Ja, man får presentert resultater fra studien og ser hvilken retning de peker, men alle forskere har en egen overbevisning innenfor sitt felt – de forsker på det de tror på. Det er jo en forskers naturlige motivasjon for å komme et skritt nærmere sannheten. Og resultater fra en studie kan ofte tolkes på forskjellige måter og diskuteres til å passe inn i ulike teorier. Forskere på hver sin side av samme sak, kan ut i fra de samme resultatene i en  forskningsartikler, trekke ulike konklusjoner utfra det som stemmer med egne oppfatninger på feltet. Det er derfor viktig at vi også har en evne til å vurdere og gjøre oss opp en mening om den litteraturen vi leser. Er vi enig konklusjonen etter selv å ha tolket resultatene?

Ta en sjekk!

Når du leser, enten det er i avisen, fra nerder i faget, eller fra debatter som foregår på nettet, kan det være nyttig å vite hvilke spørsmål du bør stille. Hva ligger til grunn for synspunktene, og kan vi virkelig stole på det som sies?  Det er ikke alltid like lett å vite hvilke spørsmål man skal stille seg. Sjekklistene som Kunnskapssenteret har lagt ut til bruk for kritisk vurdering av forskningsartikler anbefales på det varmeste!

Vær åpen for det du leser

Neste gang du leser en artikkel, kunnskapsoppsummering, forskningslitteratur eller nettartikkel skrevet av en ekspert, tenk deg godt om. Å være kritisk til det man leser, betyr ikke at man skal forkaste alt, men at man heller må prøve å se det i en større sammenheng, og utvide sine nåværende kunnskaper. Ofte kan man finne god vitenskapelig litteratur som går mot din egen overbevisning for et emne, og da er det viktig å kunne erkjenne at en sak kan ha flere sider. Prøv å se om du kan la forfatteren av artikkelen overbevise deg om at funnene er korrekte? Eller sitter du igjen med en følese av at noe skurrer? Det viktigste er at du er åpen for det du leser og klarer å tilegne deg ny kunnskap.

God kritisk lesning!

Byggrøten er her!

Av Anne Marie

Fjordland har nå i februar lansert en ny grøt – byggrynsgrøt. Grøten er utviklet i samarbeid med Arne Brimi og oppskriften er enkel. Kun tre ingredienser: byggryn fra Skjåk, melk og litt salt. Thats it! Hva med å bytte ut risengrynsgrøten på lørdag med denne nyheten? Den smaker utrolig godt – tro meg!

Byggryn fra Skjåk

Byggryn er det nye trendkornet, og bidrar med mye godt inn i kostholdet. Bygg har et næringsinnhold som ligger nært opp mot sammalt hvete og rug. Skjåkgrynet er ekstra næringsrikt på grunn av spesielle dyrkningsforhold, lite nedbør og vann fra fjellet og isbreer. Dette gir også Skjåkgrynet en ekstra søt og god smak. I tillegg til å være næringsrik og gi god smak, har byggryn positive effekter på helsen.

Serveringstips

Det fine med byggrøten er at den kan serveres på uttallige måter. Den er kjempegod alene, da byggrynet har en naturlig sødme er det ikke nødvendig å strø sukker over. Eventuelt kan du prøve deg frem med ulike typer bær, frukt eller syltetøy. Nøtter, tørket frukt og rosiner smaker også nydelig, eller sukker og kanel. Kun et smørøye er også en mulighet. Bare fantasien setter grenser, og det gjør at du kan bruke byggrøt til ulike anledninger, og like godt til frokost, lunsj, middag og kvelds.

Prøv byggrynsgrøt og kos deg litt i helgen med god samvittighet! God helg

Ost og grønnsaker som snacks bedre enn potetchips

Av Anne Marie

For de fleste høres overskriften helt utopi ut. Man kan jo ikke sammenligne grønnsaker og potetchips? Og om man gjør det vet jo alle hvem som vinner hos små barn og unge ihvertfall. Men der tar du nok feil.

Nå som julen er godt i gang og de fleste sikkert har kost seg med masse god mat og godt drikke, kan det være greit å tenkte litt på alternativer til snop.  Eller har du kanskje et nyttårsforsett om å være litt sunnere på dine egne og barnas vegne? En fersk studie fra USA utgitt i tidsskriftet Pediatrics  viser at det å servere ost og grønnsaker til barna som snacks, fører til et lavere kaloriinntak.

Ulike snacksalternativer

I studien undersøkte de 201 grunnskoleelever og mengden de spiste av fire ulike typer snacks, mens de så på tegnefilm på tv i 45 minutter. Den ene gruppen fikk lov til å spise så mye de ville av potetchips, den andre så mye de ville av grønnsaker, den tredje gruppen så mye de ville av ost og den fjerde så mye de ville av ost og grønnsaker i en kombinasjon. Før de startet, under forsøket og 20 minutter etter at de hadde spist snacksmåltidet testet de hvor mette barna følte seg.

450 kalorier mindre

Resultatene er klare. De barna som fikk spise så mye de ville av potetchips fikk i seg i gjennomsnitt 620 kalorier, mens gruppe to (bare grønnsaker) og tre (bare ost) henholdsvis fikk i seg i gjennomsnitt 60 og 200 kalorier. Gruppe fire, som fikk servert ost og grønnsaker i kombinasjon hadde et inntak på 170 kalorier. Dette utgjør et redusert kaloriinntak på hele 72 % og tilsvarer en god og stor lunsj eller en liten middag til en voksen person. Med tanke på at overvekt blant barn har økt fra 8,4 til 12,6 % blant jenter og 8,5 til 14 % blant gutter fra 1993-2000 er det viktig arbeid i å finne faktorer som kan forebygge en slik utvikling.

Næringsrikt og nyttig

Et annet interessant funn i studien var at de overvektige barna var de som hadde høyest differanse i kaloriinntaket. De spiste mer potetchips enn de normalvektige barna, men også mindre av kombinasjonsretten. Alle barna i alle gruppene oppga å være mette etter forsøkets slutt. Dermed ser det ut til at sunne snacksforslag kan ha stor effekt hos de som trenger det mest. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at potetchips bidrar med tomme kalorier, fett og salt, mens grønnsaker og ost bidrar med viktige næringsstoffer kroppen trenger som proteiner, kalsium og fiber, samt en rekke vitaminer og mineraler.

Så dagens oppfordring folkens: prøv ut grønnsaker med ost servert til filmkvelden i romjulen i stedet for posen med potetchips. Det gir kanskje også god samvittighet hvis man får dekket halvparten av “5 om dagen” og får tilført kalsium som bevarer et sterkt skjelett og tenner.

Fortsatt god jul!

Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker…

Av Anne Marie

Det er mange gode grunner til å lage mat fra bunnen av. I dag slår vi et slag for å lage pepperkakedeigen selv. Med denne oppskriften er det ingen sak!

Du trenger:

• 2 egg
• 2 dl sukker
• 250 g mørk sirup
• 125 g meierismør
• 1/2 ts kanel
• 1/2 ts pepper (“og til slutt en kilo pepper” blir litt mye)
• 1/2 ts malt ingefær
• 1/2 ts malt nellik
• 1/2 ts hornsalt
• 600 g hvetemel

Til glasur:

• 1 eggehvite
• 200 g melis

Visp egg og sukker til eggedosis. Smelt sirup og smør i en litt vid kjele. Avkjøl blandingen litt før du blander i det tørre og elter ferdig deigen i kjelen. Den blir lettere å kjevle om den får hvile kjølig til neste dag.

Sett stekeovnen på 200 grader og dekk en stekeplate med bakepapir. La deigen ligge i kjøleskapet og ta bare ut litt og litt som du arbeider med ad gangen. Kjevle ut deigen på et lett melet bord,  ca. 3 mm er passe tykkelse. Stikk ut figurer med pepperkakeformer, lag hjerter med frihånd, eller konkurrer med naboen om å lage det fineste pepperkakebyggverket. Her er det bare fantasien og hvor mye deig du laget som setter grenser!

Stekes i 10-12 minutter, og avkjøles på rist. Pynt kakene med melisglasur med ulike farger. Et lite tips er å stikke ut store og små hjerter og lage et hull i kaken før steking så man kan tre julerødt bånd i og henge opp til pynt i vinduet.

Pepperkakebakertips! Dersom deigen flyter litt utover under stekingen går det fint å renskjære kanter og å stikke nye hull i hjertene med en gang de kommer ut av ovnen!

Lykke til og god bakst!

Spis mer frukt og grønnsaker – bli glad

Av Anne Marie

“Men, den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. Han blir så passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille.” Nyere forskning viser at Torbjørn Egner hadde veldig rett i sitt budskap i Grønnsakspisersangen fra 1953.

“5 om dagen”

Du har sikkert hørt om “5 om dagen”? Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer at man bør spise fem porsjoner frukt og grønnsaker hver dag, hvorav halvparten bør være grønnsaker. Grunnlaget for anbefalingen er at det er sett en sammenheng mellom inntak av frukt, bær og grønnsaker og redusert risiko for hjerte- og karsykdommer og flere hyppig forekommende kreftformer. Men nå viser det seg at å knaske litt ekstra frukt og grønnsaker også har betydning for din mentale helse.

Økt psykisk velvære

Tidligere har det vært forsket mye på betydningen av mat og drikke for fysisk helse, men lite er gjort på betydning for den psykiske helsen. Forskere i England og USA har gjennomgått resultater fra tre datasett hvor det er undersøkt spisevanene til 80 000 briter. Resultatene er oppsummert i en rapport fra Warwick Medical School hvor man ser at graden av mental tilfredshet økte med hvor mange porsjoner frukt og grønnsaker som ble spist. De som spiste fem porsjoner kom godt ut, men man så en økt psykisk velvære hos de som fikk i seg sju porsjoner om dagen. I forsøket er en porsjon definert til å være 80 gram eller mer av frukt eller grønnsaker. Det vil si at sju porsjoner i studien tilsvarer 560 gram frukt og grønnsaker, som ikke er langt unna de norske anbefalingene, hvor en porsjon tilsvarer 100 gram.

Spiser for lite

Både tall fra Storbritannia  hvor undersøkelsen er gjort og fra Norge viser at folk generelt spiser for lite frukt og grønnsaker. Norkost 3, en landsomfattende kostholdsundersøkelse fra 2010-2011, viser at kvinner og menn i alderen 18-70 år spiser for lite grønnsaker og frukt. Tallene fra undersøkelsen viste at 22 % av mennene og 25 % av kvinnene i Norge spiser “5 om dagen”. Det betyr at ca 3/4 av den norske befolkningen bør øke sitt daglige inntak.

Gode grunner til å spise mer

Å øke inntaket bør være lettere nå som vi har fått enda en god grunn til hvorfor vi bør spise mer frukt og grønnsaker. Man vet foreløpig ikke mekanismene bak og kan derfor ikke trekke en endelig konklusjon, men resultatene tyder på at et økt inntak av frukt og grønnsaker gir styrket mentalt velvære. Denne relasjonen i kombinasjon med at frukt og grønnsaker er bra for å forbygge mot hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer er vel gode nok grunner til å spise en gulrot eller et eple ekstra allerede i dag. For alle vil vel være glad og lystig hele dagen?

Hvorfor ikke helmelk som skolemelk?

Av Anne Marie

Skolemelkordningen slik vi kjenner den i dag har eksistert siden 1971. Alle barne- og ungdomsskoler får tilbud om å delta. Det er skolene selv som velger hvilke varianter som skal tilbys og de kan velge mellom lettmelk, økologisk lettmelk, laktoseredusert lettmelk, økologisk lettmelk med smak av bringebær, ekstra lettmelk (vanlig eller smakstilsatt med kakao). I 2007 valgte TINE å fjerne H-melk fra skolemelkordningen, både på grunn av råd fra helsemyndighetene og fordi det på den tiden var liten interesse for å bestille denne varianten.

Tragisk at barn ikke får helmelk

NRK Trøndelag hadde nylig en artikkel om at det var tragisk at barn ikke får helmelk. Bakgrunnen for artikkelen var at Dag Bratlid, professor ved NTNU og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hosptial, mener at melkefett er sunt og at en rekke studier viser at barn som drikker helelk har det bedre. Grunnen til dette er at de legger mindre på seg og spiser mindre usunne ting. Samtidig som han mener at helmelk har gode egenskaper for immunapparatet, noe som forsvinner når fettet fjernes. Fokuset hans er også rettet mot at folk spiser mindre fett og at man ofte ender opp med å erstatte fett med sukker eller andre usunne ting.

Hvorfor drikke skolemelk?

Grunnene til å drikke melk er mange.  Melk inneholder mange viktige næringsstoffer som blant annet protein, kalsium, jod, riboflavin, vitamin B₁₂og andre næringsstoffer som er viktig for barn i vekst. Helsemyndighetene anbefaler regelmessig inntak av magre meieriprodukter. Meieriprodukter bidrar med mer enn 70 % av kalsiumet som nordmenn får i seg, og for de som ikke drikker melk eller spiser ost og yoghurt kan det være en utfordring å få i seg nok. Melk til skolematen er en fin måte å sikre inntaket av kalsium, jod og andre viktige næringsstoffer. Skolemelk kan med fordel inngå som en del av et sunt og balansert kosthold og er et naturlig følge til matpakka for barn og unge!

Lettmelk er ikke det samme som å blande vann og helmelk

I en av kommentarene under artikkelen var det noen som foreslo at man kan lage sin egen ekstra lettmelk/skummet melk. Oppskriften vedkommende kom med var at man kan blande 1 liter helmelk med 4 liter iskaldt vann og vispe godt. Dette er selvfølgelig en måte å gjøre det på, og som personen skrev, en billigere løsning.  Det som er viktig å huske på er at ved å fortynne ut melken med vann for å redusere fettmengden, reduserer man også konsentrasjonen av andre viktige næringsstoffer melken bidrar med som for eksempel kalsium, B-vitaminer, proteiner og jod. Ved å velge denne “hjemmelagde” løsningen framfor å kjøpe ekstra lettmelk vil man også gå glipp av vitamin D berikningen.

 Er H-melk et godt alternativ til barn?

I Kostrådene anbefaler myndighetene at alle barn drikker magre varianter av melk til skolematen (skummet, ekstra lett eller lettmelk). De anbefaler også at inntaket av tilsatt sukker skal begrenses. Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring, sier i samme artikkel i NRK Trøndelag at man ved å unngå melkefett som barn kan skape et grunnlag for en god helse. Hva sier så de vitenskapelige studiene? En studie undersøkte om det var en assosiasjon mellom inntak av ulike typer melk ved 2 årsalder og kroppsvekt ved 3 årsalder. De så at et høyere inntak av helmelk ved 2 årsalder var assosiert med en lavere BMI z-score ved 3 årsalder. En doktorgradsavhandling fra Göteborg Universitetet viste at 8-åringer som drakk standardmjölk (3 % fett) hver dag hadde en lavere BMI sammenlignet med jenvaldrende som sjelden drakk melk. Når de undersøkte de som drakk mellanmjölk (1,5 % fett) eller lettmjölk (0,5 % fett) hver dag så man ingen forskjell. Barn som drakk standardmjölk veide gjennomsnittlig 4 kilo mindre enn jevnaldrende barn. Årsaken til dette er foreslått å være at barn som ikke drikker melk har et høyere inntak av brus og saft.

Hva som er den sanne årsak er vanskelig å si. Men en ting er sikkert, det finnes nok ikke en løsning som passer for alle.  Jeg tror at både sunnhet og vektkontroll er avhengig av andre faktorer enn om barn drikker helmelk eller ikke til skolemåltidet, det er et komplekst sammenspill. Men det er jo mulig at foreldrene som insisterer på at barna deres skal drikke helmelk også har et bevisst forhold til barnas kosthold og fysisk aktivitet, og  følger dette tettere opp enn andre foreldre. Uansett, mer forskning trengs på feltet for å kunne se et tydligere bilde av hvordan helmelk påvirker barnas helse, og dersom bildet viser seg å være slik det er skissert her vil det kanskje bli relevant å ta inn igjen helmelk i skolemelksortimentet.

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om “Hva ville Batman spist?” og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?