Forslag til sunne mellommåltider

Av Lise

Kilde: Melk.no Foto: Alf Børjesson

De fleste av oss er midt i julestria om dagen. Det går i ett med julegavehandel,  juleavslutninger og for mange er det også eksamenstid. En tid det ikke alltid er så lett å følge de faste rutinene og hvor vi ofte tyr til litt kjappe og enkle løsninger på matfronten. En pose med boller her, en pølse i hånda der og litt sjokolade innimellom.

Du kan få kjøpt en del ferdige mellommåltider i dagligvarebutikken eller i kiosken, men det kan være lurt å planlegge litt og ta med noe enkelt hjemmefra.

Her er noen forslag til litt sunnere mellommåltider som kan være greie å ty til. Noen egner seg i farta, mens andre er best å spise ved pulten:

• Knekkebrød med pålegg (smøreost, kokt skinke, ost osv) – Wasa har noen fiks ferdige som du kan kjøpe
• Frukt og grønnsaker i alle varianter – hele eller oppskåret
• Lettere Go’Morgen Yoghurt eller Yoplait Frømix
• En yoghurt – med litt korn
• Ta med en liten matpakke hjemmefra med knekkebrød eller brødskive og pålegg
• Biola Syrnet melk med blåbær eller Jordbær (1/4 liter)
• Smoothie
• Cottage cheese med syltetøy
• Salat – kjøp en ferdig salat eller ta med hjemmefra
• Suppe – det går helt fint å ta med suppe på termos

“Det er så lenge til middag”

Har du en ungdom i huset eller kanskje det er deg selv som kommer hjem fra skolen og fyser på noe digg å spise. Ta en titt her på Sandra som lager deilige lefseruller. Dette og mye annet godt kan du se i heftet “Litt sulten – Mat ungdom kan lage selv“.  Der kan du finne mange gode tips og forslag til annerledes matpakker og små retter som du kan lage når du kommer hjem fra skolen.

Har du forslag til andre sunne og gode mellommåltider?

Frukt, melk og grovt brød reduserer blodtrykket

Av Lise

Jeg har tidligere skrevet om at et kosthold med mye frukt og grønnsaker og magre meieriprodukter (DASH-diet) kan redusere blodtrykket.

Nå har det kommet nok en studie, denne gangen fra Storbritania, som bekrefter disse funnene. Forsøkspersonene i denne studien spiste daglig  4-6 prosjoner frukt og grønnsaker, 2-4 porsjoner magre meieriprodukter og 6-13 porsjoner grovt brød/korn. Etter en måned på dette kostholdet var blodtrykket signifikant redusert. 

I dag er det mange som får beskjed av legen sin om å redusere inntaket av meieriprodukter når de har høyt blodtrykk pga innholdet av mettet fett. Denne studien i tilleggg til tidligere studier underbygger at det å kutte ut meieriprodukter kan være uheldig. Forskere mener noe av forklaringen på den gunstige effekten kan være at denne kosten er rik på proteiner og mineralene kalsium, kalium og magnesium.

Med alle DASH-studiene i ryggen kan man i dag trygt anbefale personer med høyt blodtrykk ( og alle andre for den saks skyld) å spise sine daglige fem porsjoner frukt og grønnsaker, tre porsjoner magre meieriprodukter og velge grove kornprodukter.

Mat mot fyllesyke

Av Lise

Nå er julebordsesongen i full gang, og selv skal jeg på mitt første julebord lørdag kveld. Jeg er vel ikke alene om å ha god erfaring med å våkne opp dagen derpå, etter en strålende fest, med hodet fullt av tømmermenn og magen i ubalanse. Men nå finnes det gode råd.

Klikk.no skriver i dag om en vitenskapelig gjennomgang av hva man bør spise dagen derpå. Om vi kan stole på det som står der så er det kort oppsummert fire ting som har effekt når uhellet er ute.

• Egg
• Bananer
• Vann
• Juice

Hvorfor funker dette?

Egg gir deg energi i likhet med annen mat. Men egg har også store mengder cysteine. Det er et stoff som bryter ned en av giftene som forårsaker fyllesyken.

Bananer sørger i likhet med annen mat å tilføre kroppen elektrolytter, men de tilfører kroppen kalium – et stoff som alkoholen sørger for at kroppen tappes for. Kiwi er for øvrig også full av kalium og du finner det i mange sportsdrikker også.

Vann motvirker dehydrering. Det hjelper også å tynne ut biprodukter i magen. Når du drikker mister kroppen både natrium og glykogen. Det kan erstattes om du har litt sukker og litt salt i vannet du drikker. (Og dersom du ikke visste det: Det er svært preventivt å drikke vann ved siden av mens du drikker alkohol.)

Juice inneholder fruktose som gir kroppen energi. Men, den store fordelen er at det øker farten på kroppens nedbryting av giftstoffer. Den erstatter også vitaminer og mineraler som ble skyldt ut av systemet når kroppen jobbet med alkoholen.

Da vet jeg i alle fall hva jeg skal spise til frokost søndag morgen:

• Omelett med et glass juice til og en smoothies m/banan eller bananmilkshake.

Og når det gjelder selve festen så har jeg noen regler jeg sverger til (eller forsøker i alle fall…):

• Slutte å drikke alkohol klokken 12 (på kvelden altså…)
• Drikke 1/2 liter vann før jeg går og legger meg.

Til slutt så kan det være greit å huske tommelfingerregelen: Ett glass vin – ett glass vann

God helg og godt julebord!

Ernæringseksperter krangler om kostrådene, igjen…

Av Lise

Så er det i gang igjen, krangelen om hva man bør spise og hva man ikke bør spise: Mindre karbohydrater eller mindre fett?

I siste utgave av Tidsskrift for den Norske Legeforening går Fedon Lindberg, Dag V. Poleszynzki, Iver Mysterud og Stig Bruset til angrep på norske ernæringsmyndigheter og deres kostholdsanbefalinger. De vil tilbake til steinalderkostholdet med mye fett og lite karbohydrater. 

Alle husker vi den intense debatten som gikk for noen år siden mellom Fedon Lindberg og ernæringsrådet på hvilke kostråd som fremmet bedre helse. Burde vi spise mer eller mindre poteter, ris og pasta. Sett utenfra så det nærmest ut til å være et hatforhold mellom partene, og det var i grunnen bare trist å observere.

Strengt tatt så var vel ikke forskjellene de aller største mellom Fedon og ernæringsrådet. Stort sett så var kostrådene ganske like, men forskjellene om synet på brød og poteter ble slått stort opp i mediene. I høst kunne vi se på NRK Dagsrevyen at Nasjonalt Råd for Ernæring nå er enig med Fedon i at en lavkarbodiett kan være egnet som slankekur. En alltid debattklar Dag V. Poleszynzki ønsker i en artikkel i Mat&Helse naturligvis ernæringsrådet velkommen etter.

Firkløveret mener i artikkelen at vi mennesker fremdeles er mest tilpasset et steinalderkosthold med mye kjøtt, fisk og planter, ikke et kosthold med kornprodukter. De viser til at folkegrupper som fremdeles i dag lever som jegere og sankere ikke sliter med sykdommer som diabetes, overvekt, kreft og hjerte- og karsykdom. Det er vel ikke vanskelig å nikke samtykkende til det siste. Men hadde vi alle sammen klart å leve etter de kostrådene myndighetene gir om mat og fysisk aktivitet, så er det ikke sikkert det hadde stått så galt til med folkehelsa.

Men kan egentlig noen av partene med hånden på hjerte si at de har funnet trylleformelen mot overvekt? Vi blir bare tykkere og tykkere, vi spiser mer og mer sjokolade og salgskurven for frukt og grønnsker har igjen begynt å dale.  Og dette til tross for at det neppe skorter på nok informasjon om sunn mat og helse.

Nå er det nedsatt en nordisk ekspertgruppe som skal revidere de nordiske ernæringsrådene. Kanskje de vil ta evolusjonshistorein med i betraktning slik artikkelforfatterne ønsker. Dette arbeidet skal være ferdig i 2011.

Men mitt stalltips er nok at kostrådene som i dag gjelder i grove trekk også kommer til å bli stående etter 2011. Det er mulig det blir noen små justeringer i retning av mindre karbohydrater og noe mer protein og fett. Men alt i alt så tror jeg nok at vi må belage oss på at ernæringsekspertene kommer til å fortsette diskusjonene også i fremtiden.

Kumobbing gir mindre melk

Av Lise

Nå er det vist at også kyr blir mobbet på arbeidsplassen. Og dette går ut over melkeproduksjonen kan vi lese på forskning.no. Godt dyrehold og gode løsninger i fjøset har mye å si for hvor mye melk ei ku produserer. Blant annet kan det se ut som at kyr som blir plaget av andre kyr, produserer mindre melk enn de andre. Det er bedre melkeproduksjon i fjøs hvor kyrne har mulighet til å stikke seg unna fra de andre kyrne hvis de blir mobbet.

Og jeg som synes kuene ser så snille ut. Kanskje landbruksminister Lars Peder Brekk må starte en anti-mobbekampanje i fjøset, noe alla det de har i skolene?

Nytt slagord: Ikke mobb kua mi

Hva kan du om diabetes?

Av Lise

Lørdag 14. november var det Verdens diabetesdag. Men hva kan du egentlig om diabetes? Ta en enkel test her og sjekk selv.

Tok du testen? Klarte du deg bra?

Har du lyst til å sette deg litt mer inn i hva diabetes er, så finner du masse nyttig informasjon på diabetes.no.

Stortinget lyste blått på Verdens Diabetesdag 2009. Foto: Morten Brakestad

 

 Stortinget lyste blått på Verdens Diabetesdag 2009. Foto: Morten Brakestad

Sjokolademelk – den nye sportsdrikken?

Av Lise

Foto: Kim Abel

Vi har sett langrennsløpere gjøre det, kvinnelandslaget i håndball gjør det og toppsyklister gjør det.  Hva da? Jo, de drikker sjokolademelk rett etter konkurranser. 

Hvorfor det?

Forskning tyder på at melk er svært godt egnet som restitusjonsdrikk i forbindelse med restituering av slitne muskler og erstatning av væsketap etter trening. Flere studier har vist at sjokolademelk har svært god effekt, og Olympiatoppen anbefaler blant annet sjokolademelk etter trening. Dette er årsaken til at flere toppidrettsutøvere drikker nettopp melk eller sjokolademelk etter trening og konkurranser.

Rett etter trening har du en unik mulighet til å styrke musklene og bli raskere restituert. Ideelt sett bør du få i deg karbohydrater og litt protein innen det har gått 30 minutter etter trening, sammen med væske og salter som kroppen har tapt i løpet av økten. Grunnen til at sjokolademelk er veldig godt egnet som restitusjonsdrikk er at den inneholder de næringsstoffene man trenger etter en tøff treningsøkt og man får erstatning for væsketap. Dessuten inneholder sjokolademelk et veldig gunstig forhold mellom karbohydrater og protein for å refylle slitne muskler.

Her kan du lese mer om hva norges beste mellomdistanseløper og ernæringsfysiolog Ingvill Måkestad Bovim anbefaler å spise og drikke i forbindelse med trening. Se også et av faktaarkene fra Olympiatoppen om hva du bør drikke etter trening. Du kan også finne nyttig informasjon om mat og trening på sunnjenteidrett.no.

Ønsker du å gjøre et lite dypdykk så kan jeg anbefale denne review-artikkelen. Den gir en fin oversikt over den dokumentasjonen som foreligger om melk og restitusjon.

Men trenger alle å sørge for et slikt påfyll etter trening?

For oss mosjonister som er såre fornøyd hvis vi får trent 1-2 ganger i uken er det nok ikke nødvendig å drikke sjokolademelk etter trening for å hente oss inn igjen. Men trener du hardt i over 1 1/2 time eller trener mer enn 4 ganger i uken, er det viktig å restituere seg så raskt som mulig. Uansett hvilket nivå du trener på vil du nok oppleve å få kreftene raskere tilbake igjen dersom du sørger for å få i deg et påfyll innen 30 minutter etter trening. Noe forskning antyder også at man får mer effektiv muskelvekst med dette påfyllet. Og muskelmasse er bra å ha – den hjelper til å holder forbrenningen oppe.

Gode kalsiumkilder uten melk

Av Lise

De fleste av oss har hørt at melk inneholder mye kalsium. Og det er helt riktig. Melkeprodukter er den beste kilden til kalsium i norsk kosthold, og bidrar med omtrent 70 prosent av kalsiumet.

Men er det mulig å få i seg nok kalsium hvis man kutter ut melk? Ja, det er mulig, men det krever både kunnskap og innsats.

Kutter man ut melk fordi man ikke er så glad i smaken på melk, kan man fint dekke kalsiumbehovet med yoghurt og ost i stedet. Tre porsjoner meieriprodukter om dagen vil sikre de aller fleste nok kalsium. Det betyr at ved å drikke en kaffe latte, spise ett beger yoghurt og en bødskive med ost så får du i deg det du trenger.

Hvis man kutter ut melk fordi man ikke tåler melk så er det viktig å ha god kunnskap om hvilke næringsstoffer man ”går glipp av” og hvordan man kan erstatte disse.  For barn med melkeallergi er det vanlig å anbefale spesielle kalsiumberikede melkeerstatninger (Soya-Semp, ProSobee, Profylac, Nutramigen, Pepdite) frem til 3 års alder. Disse melkeerstatningene kan kjøpes på apotek og fås på blå resept fram til fylte 10 år. Eldre barn kan til en viss grad kompensere ved å spise mer av andre kalsiumrike matvarer. Men for de aller fleste er det nødvendig å ta en kalsiumtablett, gjerne en som inneholder vitamin D i tillegg.

Ønsker du ikke å ta kalsiumtablettet så er det mulig å kompensere med andre kalsiumrike matvarer, men vær oppmerksom på at du må spise ganske mye for å dekke kalsiumbehovet på ca 800 mg/dag.

Her er eksempler på hvor mye kalsium enkelte matvarer gir:

• Ett glass (1,5 dl) soyamelk, rismelk, havremelk (NB! De som er beriket med kalsium): 170 mg kalsium
• 1 ss sesamfrø (de må være knust for kalsiumet sitter bundet i skallet): 108 mg kalsium
• 1 porsjon grønnkål (55 g): 86 mg  kalsium
• 1 porsjon spinat (25 g): 70 mg kalsium  
• 2 stk sardiner i olje: 40 mg kalsium
• 10 mandler: 25 mg kalsum
• 1 bukett brokkoli: 20 mg kalsium

For ordens skyld så legger jeg også til kalsiuminnholdet i noen meieriprodukter:

• Ett glass melk (1,5 dl): 170 mg kalsium
• Ett beger yoghurt (150 g):  180 mg kalsium
• En brødskive med gulost (20 g ost): 160 mg kalsium

Da er det bare opp til deg å velge. Selv velger jeg å gå for ett glass melk, en yoghurt og en brødskive med gulost om dagen – det både gjør godt og smaker godt.

Registrert bloggen vår på Bloggurat

Av Lise

Nå har jeg registrert sunnhetsbloggen vår på Bloggurat. Så nå kan dere lesere  få en rask oversikt over hvor mange som følger bloggen vår i bloggurat-ikonet lengst ned i høyre kolonne.

Ønsker du å få en mail tilsendt hver gang vi skriver et nytt innlegg, så kan du registrere mailadressen din under feltet feeds i høyre kolonne.

Har du synspunkter på bloggen vår eller forslag til temaer vi bør ta opp så skriv det gjerne i kommentarfeltet under.

Vi synes det er veldig gøy å blogge og er glade for at vi har en trofast gjeng som følger oss fast. Vi håper dere synes det er nyttig og får noe igjen for å følge oss

Biola Yoghurt naturell kåret til den sunneste yoghurten

Av Lise

I siste utgave av Foreldre & Barn kan du lese om en stor yoghurt-test. Biola Yoghurt Naturell ble kåret til testens vinner på grunn av lavt innhold av fett og sukker i tillegg til at den inneholder gunstige probiotiske bakterier. Du kan lese hele testen her.

Mange foreldre lurer på om det er greit å gi barna yoghurt. Og selvfølgelig er det greit. Yoghurt kan være en god kilde til både kalsium, jod, B-vitaminer og proteiner.

Det er viktig å være bevisst på at barna ikke får i seg for mye tilsatt sukker, men før man tar bort yoghurten fra kostholdet bør man kutte ut saft, brus og andre ”sukkerbomber”. Men velg gjerne en yoghurt variant uten eller med lite tilsatt sukker slik som  naturell yoghurter, TineYoghurt Ja, LITAGO eller TINE Yoghurt Mild&Lett. Da kan du gi barnet ditt en yoghurt om dagen med god samvittighet!