Ut med østrogen – inn med rødkløver?

Av Gyrd

Jeg har tidligere skrevet ett innlegg om hvordan du kan bruke ugresset i salaten. Kanskje du om noen år også kan anbefales å inkludere rødkløveren?  I alle fall om du er kvinne og nærmer deg overgangsalderen.

Resultater fra et arbeid, utført ved Aarhus Universitet og presentert på nettstedet forskning.no, viser nemlig at rødkløverekstrakt kan redusere noen av plagene som en del kvinner opplever i overgangsalderen. Blant annet fikk forsøkspersonene i denne studien et redusert antallet hetetokter, og intensiteten på de hetetoktene som oppstod var redusert. Dette førte til bedre nattesøvn.  De fikk også stabilisert sitt hormonnivå (blant annet østrogen) og var mindre plaget av beinskjørhet. Forsøkspersonene opplevde ingen bivirkninger ved bruk av rødkløver i denne studien. Forskernes teori er at effektene skyldes rødkløverens naturlige innehold av fytoøstrogener. Fytoøstrogener kan ha hormonliknende virkning på dyr og mennesker. Dette er forøvrig kjent i folkemedisinen hvor rødkløver tidligere har blitt brukt til litt av hvert skal vi tro Wikipedia. Det er  verdt å legge merke til at det her advares mot at gravide og ammende bruker rødkløver – både til invortes og utvortes bruk.

Ekstrakt

Rødkløveret som ble brukt i den ovenfor nevnte studien var et ekstrakt. For å oppnå samme effekt holder det nok dessverre ikke å putte litt rødkløver i salaten om man ønsker å oppnå tilsvarende effekt som forsøkspersonene i denne studien gjorde. Ekstrakter inneholder gjerne høyere konsentrasjoner enn det som finnes naturlig i de aktuelle plantene/urtene.

Trengs mer forskning

Det er også viktig å huske på at dette er resultater fra en studie og vi kan ikke ut ifra dette konkludere med at ekstrakter fra rødkløver hjelper mot plager i overgangsalderen, ei heller blomsten rødkløver. Men jeg synes dette er en spennende resultater! Jeg håper at forskerne bak studien fortsetter å jobbe videre med dette – for å finne ut om resultaten kan gjennskapes og eventuelt hvorfor og hvordan rødkløver kan virke på disse plagene.

Det hadde jo vært supert om noen fant et middel som reduserer noen av plagene enkelte opplever i forbindelse med overgangsalderen. Østrogen, som mange tar for å lindre disse plagene, kan ha uønskede bivirkninger. Så – tommelen opp for fortsatt forskning på dette området!

Feige politikere bidrar til mer overvekt

Av Gyrd

Det mases stadig om at politikerne må ta grep for å få bukt med den økende forekomsten av overvekt og fedme her i landet. Så langt har imidlertid de store og revolusjonerende tiltakene uteblitt. Det er sikkert flere grunner til det, men jeg tror en av grunnene er at politikerne ikke tør å ta de upopulære beslutningene i frykt for å ikke bli gjenvalgt. En frykt jeg dessverre tror kan vise seg sann dersom de dobler sukkeravgiften, legger på 40 kr på en liter sukkerholdig brus og innfører pølseavgift.

Saksøkt i USA

Politikerne i staten New York tok for en tid tilbake en modig beslutning om å forby salg av store enheter med brus (over 0,5 l) på restauranter og ved offentlige arrangementer. Et tiltak for å forebygge livsstilssykdommer. Absolutt ingen dum ide, spør du meg. De ble imidlertid saksøkt av American Beverage Association og the National Restaurant Association. I midten av mars ble det meldt at forslaget stoppes av retten. Et tilbakeslag for folkehelsa mener jeg.

Må se etter smartere løsninger

Så la oss ta det som et utgangspunkt at det er uaktuelt å innføre upopulære tiltak som å øke prisen på, eller forby usunne varer. Hva skal vi da gjøre for å forebygge fedme og andre livsstilssykdommer?

Jeg tror mye av løsningen ligger i å satse på barna våre. Få kosthold og helse sterkere inn i svangerskapsomsorgen, i barnehagene og i skolen. Det er barna vi må gi de gode vanene. Vi må gi dem kunnskap om god og sunn mat, i tillegg til å legge til rette for fysisk aktivitet. Jeg tror mange av barnehagene har et godt aktivitetstilbud, men når barna begynner på skolen blir det ofte mer og mer stillesittende arbeid. Jeg vil også ha tilbake fokuset på mat og helse (tidligere kalt heimkunnskap) i skolen – om enn i litt mer moderne drakt og med fokus på matlaging.

Dette er tiltak som jeg ikke tror at politikerne vil få tilsvarende mye “pepper” for som å innføre avgifter på usunne produkter. Men alt koster selvfølgelig penger – penger som må tas fra andre formål.

Helse- og overvektspartiet

En av dem som mener at det gjøres alt for lite fra politikerne side når det gjelder å forebygge overvekt og fedme, er overlege Vegard Nilsen ved Sørlandet sykehus. Han har like godt stiftet sitt eget parti – Helse- og overvektspartiet. Er du av dem som ser de “upopulære” tiltakene velkomne, vil du ved neste valg kanskje ha et alternativ til de mer tradisjonelle partiene.

Selv har ikke Vegard Nielsen stor tro på partiet, og har mest gjort dette for å gi et spark til de sittende partiene! Men tenk så bra det hadde vært om han hadde blitt valgt inn på Stortinget!

Dette er noen av tiltakene han foreslår, og som ble publisert i Fædrelandsvennen tidligere i år:

• Tredobling av sukker- og alkoholavgiften
• Fjerne moms på frukt og grønt
• Gratis frukt og grønt til alle grunnskoleelever
• Ny brusavgift på 20 kr per liter
• Ny pølseavgift på 10 kr per pølse
• Parkeringsavgift på 1000 kr per måned på enhver arbeidsplass (overskuddet blir fordelt som julegratiale til de som har syklet eller gått til jobben de siste åtte månedene)
• Bonus til de som sykler eller går til jobb: Ett minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man sykler til og fra jobb, fem minutt kortere arbeidsdag for hver kilometer man går til og fra jobb.
• Dobling av bensin– og dieselavgifter
• Daglig gymnastikk én time per dag i grunnskolen
• Omvendt bomavgift for syklister og gående
• Sykkelstier langs alle innfartsårer til alle byer i Norge

Jeg er ikke enig i alle tiltakene han forslår, og mener at det er bedre å gi goder til dem som gjør noe positivt enn ris til de som ikke gjør det! Men jeg synes flere av forslagene hans er gode. I tillegg synes jeg at vi trenger en tydelig stemme for folkehelsa på Stortinget. Jeg heier derfor på Vegard Nielsen og oppfordrer ham til å ta partiet sitt seriøst og stille til valg høsten 2013! Hva med deg? Ville du stemt på partiet hans om det ble en realitet?

Sett ditt preg på påskefrokosten

Av Gyrd

Egg hører påsken til – både på bordet og i vinduet, eller som dekorasjoner andre steder i huset. Det finnes flere måter å tilberede eggene på, men også mange måter å pynte dem på.

Mal eggene

En vanlig måte å pynte egg på er å male dem i ulike mønstre og farger. Da kan det være en fordel å blåse ut innmaten først slik at eggene ikke begynner å lukte. Dersom du synes det er vanskelig å få blåst eggene ordentlig rene vet jeg at enkelte hobbybutikker har spesielle eggpumper laget til dette formålet.

Gi skallet farge

Det finnes imidlertid også andre måter å dekorere eggene på. Hva med å dekke på med gule, rosa og lilla egg til påskefrokosten?

Kok eggene sammen med nøtteskall, løkskall, paprika, blåbær, rødbeter, kaffe eller te. Da får du unike egg til frokostbordet. Du kan også variere fargen etter hvor lenge du koker eggene, og du kan lage mønster om du pakker eggene inn slik at f.eks. løkskallet ligger helt inntil eggeskallet. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Flere tips til hvordan du kan skape variasjon på eggene finner du på nettsiden til Matoppskrifter. På denne nettsiden finner du også tips til hvordan du kan bruke eggets innmat. Flere oppskrifter og generell informasjon om egg finner du på Matprat.no.

Om du synes det blir for avansert å koke eggene med naturmaterialer, kan du få kjøpt fargestoffer på apotekene og i hobbybutikker. Det må kanskje til om eggene skal bli rosa?

Uansett – god påske! Og husk at løsningen på TINEs påskekrim på melkekartongen offentliggjøres påskeaften.

Et innblikk i en forskerspires arbeid

Av Gyrd

Jeg har nylig begynt å studere til en doktorgrad. Jeg skal forske mer på sammenhengene mellom melk og helse. Det er en ny verden som åpner seg for meg som i det meste av mitt yrkesaktive liv har vært en byråkrat. Her er noen glimt fra en forskerspires verden.

Hva har andre gjort
Mye av tiden min så langt har gått med til å finne ut av hva andre har gjort på dette område tidligere. Det er jo ganske fornuftig, for det er ikke noe poeng i å finne opp kruttet på nytt. Dette arbeidet består blant annet av å søke frem, og lese aktuelle artikler.

Øvelse gjør mester
Jeg skal jobbe mye på laboratoriet, noe jeg ikke har gjort siden studietiden. Det betyr at jeg må børste støv av gammel skolelærdom og øve meg på nye teknikker. I mitt tilfelle krever dette også tilgang til blod – noe som i øvingsfasen går hardt ut over meg. Jeg må nemlig bruke mitt eget blod! Det er visst bare å venne seg til å bli stukket i, og starte med jerntabletter så jeg ikke blir blodfattig

Jeg holder også på å lage en «oppskrift» på det jeg skal gjøre på laboratoriet, basert på erfaringer fra litteraturen. Så blir neste steg å prøve det ut og se om det funker for oss.

«Dumme» spørsmål
Ellers tror jeg aldri at jeg har stilt så mange dumme spørsmål før som jeg gjør nå om dagen! Men det må til – for her er det mye jeg ikke kan. Jeg er imidlertid heldig som har mange ekstremt dyktige folk rundt meg. Og så prøver jeg å tenke at det er lov til å være «dum» når man akkurat har startet opp med noe nytt. Eller kanskje jeg skulle tenke på det som å være nysgjerrig – og det er jo lov å være nysgjerrig. Det er et litt mer positivt ladet ord.

Så selv om det er mye nytt, har jeg ikke tatt skrekken (foreløpig), og gleder meg til fortsettelsen. Dette er gøy!

Gjør det noe om omega-3 tilskuddene er harske?

Av Gyrd

Det har vært spekulert i om harske fiskeoljer er uheldig for helsa. At spesielt fiskeoljekapslene har fått gjennomgå skyldes kanskje at innkapslingen gjør det mulig å skjule smak og lukt. Dårlig smak og lukt ville vanligvis fått oss til å spytte ut f.eks. tran, eller i det minste fått oss til å kjøpe en ny flaske dersom den ikke holdt mål.

Noe av grunnen til skepsisen mot harske fiskeoljer skyldes nok at resultatene fra enkelte studier utført på dyr og celler, viser at høye doser harsk fiskeolje gir ugunstige effekter på celledeling og genuttrykk. Det er gjort lite forskning på dette som involverer mennesker, så spørsmålet er om det egentlig har noe å si om fiskeoljen mange av oss tar for helsa sin skyld, har blitt litt harsk.

Liten grunn til bekymring
Resultatene fra en nylig avlagt doktoravhandling ved Universitet i Oslo indikerer imidlertid at det er liten grunn til bekymring. De konkluderer med at det ikke er noen forskjell på aktuelle markører
for helse om man spiser harsk eller fersk fiskeolje.

På tide å friskmelde omega-tilskuddene?
Dette er trolig den første studien hvor effekten av ferske versus harske fiskeolje er undersøkt på mennesker. Det var relativt få personer inkludert (50 friske kvinner og menn i alderen 18-50 år), og det ble benyttet omega-3 tilskudd med en moderat mengde harskningsstoffer. Man kan ikke utelukke at resultatet hadde blitt et annet om man hadde sett på andre endepunkter enn de som ble brukt i denne studien, om tilskuddet hadde vært gitt over enda lengre tid (enn syv uker som i denne studien), eller om tilskuddet som ble gitt hadde inneholdt enda mer harskningsstoffer. Ikke minst er det viktig å merke seg at denne studien ble gjennomført på helt friske personer.

Det trengs flere studier som støtter opp under resultatene fra denne doktoravhandlingen før man kan utelukke at kvaliteten på oljen har noe å si for helseeffekten. Likevel er det beroligende at man ut fra dagens kunnskap og nyere forskning får bekreftet at det ikke ser ut til å være noen ugunstige helseeffekter av å ta omega-3 tilskudd som kan være litt harske.

Ok med kosttilskudd, men sjekk kvaliteten
For de som av ulike grunner ikke greier å oppfylle Helsedirektoratet sin anbefaling om å spise fisk til middag to til tre ganger i uken, og bruke fisk som pålegg, kan tran eller omega-3 tilskudd i form av kapsler være et alternativ.

Det kan imidlertid være greit å sjekke kvaliteten på tilskuddene så godt du kan. En test av fiskeoljeprodukter viste nemlig en varierende kvalitet på fiskeoljeprodukter, uten at denne nødvendigvis gir et representativt bilde av markedet.

Gode råd når du skal kjøpe omega-3 tilskudd er:

• bruk kjente merkevarer hvor produsenten kan garantere for kvaliteten – sjekk gjerne om produsenten er medlem av GOED. GOED er en organisasjon hvor medlemmene forplikter seg til å produsere produkter med et lavt nivå av oksidasjonsstoffer (harskning).
• velg produkter som er oppbevart riktig (gjerne i mørkt glass eller på annen måte skjermet for lys og direkte varme)
• unngå produkter som lover for mye (f.eks. at produktene skal gi vektnedgang, bedre humør o.l.)

Publiserte artikler som inngikk i avhandlingen:

Ottestad et al, 2012 Fish oil supplementation alters the plasma lipidomic profile and increases long-chain PUFAs of phospholipids and triglycerides in healthy subjects.

Ottestad et al, 2012 Oxidised fish oil does not influence established markers of oxidative stress in healthy human subjects: a randomised controlled trial.

Ottestad et al, 2013. Intake of oxidised fish oil does not affect circulating levels of oxidised LDL or inflammatory markers in healthy subjects.

Jippi – sunnere mat til barn

Av Gyrd

Norgesgruppen lanserte nylig en produktserie ment for barn – Jippi. Jeg synes dette er et bra initiativ og gleder meg til å se hvordan produktserien slår an. Jeg er imidlertid litt mer skeptisk til reklamen som kjøres for serien.

Mye bra arbeid bak Jippi
Produktserien er utviklet i samarbeid med Nofima, som har satt de ernæringsmessige kriteriene for sammensetningen, og et knippe utvalgte barn, som skal være garantister for smaken. Alle produktene (som kan få det) er nøkkelhullsmerket og skal således være et sunnere alternativ. Produktserien består blant annet av middagsretter, drikkevarer, pålegg og brødvarere. Veldig bra!

Hvordan oppfattes reklamefilmen?
Som nevnt ovenfor reklameres det for tiden også for produktserien – både i radio og med reklamefilm på tv. For de av dere som ikke har sett, eller hørt reklamen, går den i korthet ut på at det er et barn, utkledd som Kaptein Sabeltann eller som en løve, som ikke vil spise grønnsakene sine. Dette er imidlertid ikke noe problem får foreldre vite – for nå kan de få hjelp av produktene i produktserien Jippi.

Så spør jeg meg selv – hvordan påvirker en slik reklame barns forhold til grønnsaker. Er dette en reklame som får barn til å like grønnsaker, eller er det en reklame som virker motsatt, altså at det ikke er tøft å spise grønnsaker. Hva tror du?

Jeg synes det er litt synd om den virker slik at barna synes det er tøft å ikke spise grønnsaker, for det er jo nettopp det motsatte av  av hva vi trenger for å få flere barn til å spise “fem om dagen”. Det skal være tøft og kult å spise grønnsaker!

Treffer barna
Selv om man kan hevde at denne reklamen ikke er direkte rettet mot barn, vil jeg tro at mange barn ser, eller hører reklamen i ulike sammenhenger. Barn spiller hovedrollen i filmen, noe jeg vil tro gjør det lettere for barn å identifisere seg med personene og budskapet  i filmen.

Er det for ekspempel noen av dere som har opplevd at barna svarer: ”sjørøvere spiser ikke grønnsaker» når dere prøver å lokke med grønnsaker til middag? Kanskje nekter de å spise grønnsaker, eller de synes reklamen er kul og sier dette med et glimt i øyet?

Tenk på signaleffektene
Uansett om denne reklamen viser seg å være positiv, negativ eller nøytral når det gjelder ungenes grønnsaksinntak og deres holdninger til grønnsaker, tenker jeg det er viktig å tenke grundig gjennom hvilke signaler slike reklamer kan gi, og hvordan de vil bli oppfattet i ulike grupper, før de lanseres.

Vi spiser mat, ikke næringsstoffer

Av Gyrd

Hvordan, og hva vi spiser, har tradisjonelt blitt målt i mengden fett, protein, karbohydrat, vitaminer og mineraler vi får i oss over en periode. Dette har preget vår tanke om hvordan et sunt kosthold bør settes sammen. Måten å evaluere kostholdet på har imidlertid endret seg noe den senere tiden. Dette gjennspeiles blant annet i de oppdaterte kostrådene som nå er mer matvarebasert enn tidligere.

Jeg tenker at dette er en fornuftig tilnærming fordi vi etter hvert får mer og mer kunnskap som tilsier at det ikke bare er antallet gram vi får i oss av de tradisjonelle næringsstoffene som teller, men hele matvarens komplekse sammensetning.

Innhold av næringsstoffer i ulike matvarer
Vi begynner å få en rimelig god oversikt over innholdet av de tradisjonelle næringsstoffene (protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler) i en rekke av våre mest vanlige matvarer. Dette finner du i Matvaretabellen. Vi vet mye om hva som skjer med de ulike bestanddelene i kroppen - helt fra vi spiser maten, til den har beveget seg gjennom mange- og tarmkanalen, blitt fordøyd og «brukt opp» av kroppen - selv om det fortsatt også er mye uklart på dette området. Vi kunne jo håpe at vi var i mål når dette var fullt ut forstått, men så enkelt er det nok ikke.

I de senere årene er det blitt klart at de fleste matvarer inneholder langt flere stoffer og komponenter enn det vi tradisjonelt har omtalt som næringsstoffer (fett, karbohydrat, protein, vitaminer og mineraler). Ett eksempel, som mange av dere nok er kjent med, er at frukt og grønnsaker inneholde mange andre stoffer som antas å ha en gunstig effekt på helsen enn vitaminer og mineraler. Noe som blant annet gjør at løken nå anses som sunn som Anne Sofie skriver i et tidligere innlegg. Dette mener man at skyldes stoffer som vi har lært å kjenne som antioksidanter og fytokjemikalier. For å få i oss alle disse stoffene, anbefales vi for eksempel å spise maten fremfor å ta kosttilskudd hvor vi kun får i oss enkeltstoffer.

For å spinne litt videre på denne tanken, kan man tenke seg at den samme problemstillingen gjelder for de fleste andre typer matvarer – både melk, kjøtt, fisk og andre næringsmidler. Kanskje har vi enda noe uoppdaget her?

Samspill mellom næringsstoffer
Et annet aspekt som det også er viktig å huske på, er at næringsstoffer og andre stoffer kan påvirke hverandre. Det kan være både positivt og negativt. Et godt eksempel er at kjøtt og vitamin C bidrar til å optimalisere opptaket av jern, mens kornprodukter virker hemmende på opptaket av jern. Her tror jeg det fortsatt er mye vi ikke vet – både for de tradisjonelle næringsstoffene og de stoffene som tradisjonelt ikke er ansett som næringsstoffer.

Spis variert
Mat og kropp er et komplekst område, og det er fortsatt mye vi ikke vet om hva som er «det optimale kostholdet». Dette vil mest sannslynlig også variere fra person til person. Når det er sagt, håper jeg at du ikke har mistet motet, og synes det er bortkastet å være opptatt av å spise i tråd med i offisielle kostholdsanbefalingene!

Det kan godt hende at vi får små justeringer i kostholdsrådene ettersom vi får ny kunnskap. Men det foreligger nå så mange studier og så mye kunnskap om hva det er lurt å spise for å oppnå god helse at noen prinsipper er lurt å følge. Så selv om rådene endres noe over tid, og det fortsatt er mye vi ikke vet om sammenhengene mellom kosthold og helse, er mitt råd å spise variert og følg de overordnede kostholdsrådene.

Grovt, ferskt og godt nytt år!

Av Gyrd

Ved oppstarten av et nytt år, er det alltid mange som spekulerer i hvordan det nye året vil bli – hva som kommer til å bli mest populært i det neste året osv. I år er intet unntak. I en artikkel pulisert på nettstedet forskning.no, «Fullkorn og fiber blir den nye vinen», får vi et innblikk i hva de tror blir det «hotte» innen kosthold i 2013.

Fullkorn er inn
I følge trendanalyser som det referers til i artikkelen ovenfor er fullkorn noe av det som vil få økt popularitet i 2013. Det spås at det skal komme flere nye fullkornsprodukter på markedet. Korntyper man antar at vil ha sterkest vekst er bygg, rug og havre. Videre viser analysene at vi forbrukere er opptatt av måltidsløsninger, at maten smaker godt, er trygg, sunn, naturlig og ekte. Maten skal være enkel og rask å tilberede, samtidig som den skal være fersk, smake godt og være mest mulig ekte.

Sunnhet mer enn bare sunne produkter
Sunnhet vil ikke lenger bare være knyttet til enkeltprodukter og helse, men også til nytelse, ekthet (naturlighet) og etikk. Produktene og konseptene skal, i tillegg til å faktisk være sunne, være med på å gi oss en følelse av mental velvære og balanse i livet.

Bevare gamle tradisjoner
Vi ser at mange i de senere årene har blitt veldig opptatt av lokal mat, laget på lokale råvarer. I 2013 skal ikke maten nødvendigvis være som i gamle dager, men laget med utgangspunkt i gamle traksjoner.

Jeg tror kanskje også at økologisk mat får en oppsving. Hvordan tror du 2013 kommer til å bli når det gjelder produktutvalg og hvilke produkt(er)/råvarer som kommer til å øke i popularitet?

Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

• 1 dl syrnet melk
• 2 dl yoghurt el liknende
• 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
• ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

• 1-2 bananer
• 1 pære uten skall
• 1 eple uten skall
• 1/2 mango
• en liten pose frosne bær f.eks blåbær
• ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene

Bon appétit. Kos deg!

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.