Kumelk bare for kalver

Av Anne Sofie

Jeg hører jo at de som kommer med denne påstanden, mener at det ikke er normalt for mennesker å drikke melk fordi melk fra naturens side er beregnet på kalver. Men jeg har reflektert litt over dette og syns at denne påstanden egentlig er ganske meningsløs.

Naturen – som vi alle lever av – produserer hvert år enorme mengder næringsstoffer, og de artene som har overlevd på jorda opp gjennom tidene, er de som har greid å nyttiggjøre seg dette på en hensiktsmessig måte og som har greid å overføre sine gener til neste generasjon. Menneskene, og andre dyr også forresten, får sin næring fra mange forskjellige kilder, men mange av disse matvarene er faktisk produsert i naturen som næring til et nytt avkom og for at dette avkommet skal overleve de første timene, ukene, månedene på denne planeten. Altså en form for matpakke. Det gjelder f.eks alt korn

Epler bare for eplesteiner!

som inneholder mye stivelse som skal være næring til frøet som skal spire til en ny plante. Dette “matpakkeprinsippet” gjelder, foruten melk, også erter og bønner, solsikkefrø, agurk og tomat, epler og pærer, nøtter, rogn/kaviar og egg.

Jeg er egentlig fristet til å komme med et nytt slagord: Epler bare for eplesteiner!

Dette var noen filosofiske tanker på en onsdag.

Det er mange andre som også filosoferer over utsagnet Kumelk bare for kalver. Dette kan du f. eks lese om på diskusjonssiden til BarnetMitt.com

Her er noe jeg har sakset fra denne diskusjonssiden hvor en person har stilt et spørsmål og en annen svarer:

Er det ingen som reagerer på at vi som eneste pattedyr drikker melk utover tiden hvor vi ammes?

Svar:

Vi er de eneste pattedyr som destilerer og drikker sprit også.
Vi er de eneste pattedyr som faktisk har funnet opp framkomstmiddel som sykkel og bil for å komme oss fram.
Vi er de eneste pattedyr som betaler for å være medlem på et helsestudio.
Vi er de eneste pattedyr som ser TV halve kvelden.
Vi er de eneste pattdyr som ser på internet..
Vi er de eneste pattedyr som bearbeider maten før vi spiser den.
Vi er de eneste pattedyr som spiser frossen ferdigmat. 
Vi er de eneset pattedyr som faktisk baker brød av korn.

Det er faktisk et og annet som skiller oss fra andre pattedyr.

Hvordan unngå sukkerhysteri i barnehagen

Av Anne Sofie

Jeg kom over denne hyggelige artikkelen i Smaalenenes avis her forleden. Den forteller om hvordan barnehagene i Østfold har håndtert Retningslinjene om mat og måltider i barnehagen som Helsedirektoratet kom med i 2007. Retningslinjenes regler er: Ut med sukker – inn med grovt brød og grønnsaker. I Brekkåsen barnehage i Skiptvedt har de funnet på mange kreative løsninger for å gjøre sunn mat spennende. Med et mål om å ikke være fanatiske, har de greid å få barna til å spise både blekksprut og spinat. “Det dreier seg om hvordan maten presenteres”, sier de. Og noe mer kreativt enn Shrek-pannekaker, skal man vel lete lenge etter!

Enkelte barnehager har dessverre falt i “sukkerhysterifella” de siste årene og har erklært barnehagen sin for sukkerfritt område. Det betyr at det ikke servers yoghurt, Biola, prim eller syltetøy, og de feirer aldri hverken bursdager eller andre dager med kaker o.l. Dette syns jeg er ekstremt, og et uheldig utfall av anbefalingen om å redusere sukkerinntaket. Mange ernæringseksperter er enige med meg. Barnehagens oppgave må være å venne barna til et sunt kosthold uten å bli fanatiske. Nå har mine barn sluttet å gå i barnehage for lenge siden, men jeg ville ikke ønsket meg en sukkerfri barnehage for mine barn.

Ingen kobling mellom mettet fett og hjerteinfarkt

Av Anne Sofie

Jeg har skrevet om dette før, og nå er det kommet mer bekreftelse på at denne påstanden kanskje stemmer. I november 2008 arrangerte WHO/FAO et ekspertmøte om fett og fettsyrer og helse. Ekspertene har  gått gjennom all vitenskapelig litteratur på området, og nå er resultatet publisert. Den systematiske gjennomgangen av litteraturen viser at et høyt inntak av mettet fett (opp til 18 prosent av energien) ikke påvirker risikoen for hjerteinfarkt. I Norge ligger inntaket av mettet fett på 15 prosent av energien hos en gjennomsnittlig nordmann. Ekspertpanelet fant heller ikke noen sammenheng mellom et høyt inntak av fett (opp til 47 prosent av energien fra fett) og risiko for hjerteinfarkt.

I kostanbefalinger verden over anbefales man å begrense inntaket av mettet fett nettopp fordi det har vært koblet til hjerteinfarkt. Denne nye gjennomgangen av forskningen som er ment å skulle ligge til grunn for kommende kostanbefalinger klarte altså ikke å påvise noen slik sammenheng…..

Fordi melkefett inneholder mye mettet fett, er også meieriprodukter blitt beskyldt for å forårsake død. Jeg syns det nå er på tide å nyansere synet på dette også. Meieriprodukter har opp gjennom åra uberettiget fått skylden for mye død og elendighet. Jeg er helt overbevist om at hjerteinfarktepidemien som vi hadde her i landet for noen tiår siden ikke hovedsakelig skyldtes melkefett og meieriprodukter, men heller margarin, som dengang var laget av herdet fiskeolje og dermed innhold masse transfettsyrer.

Kreative 13-åringer!

Av Anne Sofie

Mange av dere har sikkert lagt merke til reklamefilmen vår om den nye Engfrisk-osten. Jeg syns jo selv at den er morsom, men jeg var ikke klar over at reklamefilmene våre skaper slikt engasjement ute blant folk. Igår ble jeg klar over at noen 13 år gamle jenter har laget en kopi av reklamefilmen vår, og dette syns jeg er veldig kreativt, så jeg legger den ut her på sunnhetsbloggen. 1254594056_vi_etterligner_en_rek.html

Bra initiativ, jenter! Jeg likte kuene spesielt godt, men er også imponert over etterligningen av budeia!

Vi bør drikke melk

Av Anne Sofie

Det kommer stadig nye forskningsresultater om melk som vekker debatt. DinSide publiserte forleden innlegget “Bør du drikke melk?” hvor de oppfordrer til diskusjon. I innlegget forteller de om en studie der britiske og australske forskere har fulgt opp en 65 år gammel kostholdsundersøkelse blant barnefamilier i England og Skottland for å undersøke hvordan melkeforbruket i barndommen har virket på helseforhold senere i livet.  

Sjefskonsulent i ernæring Susan Rønholt Hansen ved danske Landbrug & Fødevarer uttaler: – Det som er bra med denne undersøkelsen er at den viser klart og tydelig at personer som har drukket melk, ikke tar skade av det. Snarere tyder det på at det er hensiktsmessig.

Slikt blir det diskusjon av! Jeg har selv forsket på temaet, og vet godt at dokumentasjonen på dette ikke er fullstendig, men i det siste er det kommet resultater fra mange undersøkelser som peker i samme retning. En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Her greide man ikke å finne noen sammenheng mellom melk og hjerteinfarkt. Det er også publisert en fransk, en engelsk og en dansk oversiktsartikkel som støtter dette. Og når man i den store kreftrapporten fra World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research fant en sannsynlig beskyttende effekt av melk mot tykk- og endetarmskreft, drikker jeg min daglige halvliter melk med glede og uten frykt. Jeg vet at den tilfører meg mange vitaminer og mineraler som jeg trenger.

Jeg er overbevist om at friske personer, og da spesielt barn, har godt av å drikke melk og spise meieriprodukter. Og til dere melkeskeptikere der ute: Dette har jeg ment lenge, helt siden før jeg begynte å jobbe i TINE! Men jeg vet også at det er mange meninger om melk og også mange følelser knyttet til melk. Jeg vil gjerne høre hva du mener om dette.

Sunnere melkefett.

Av Anne Sofie

 

Så du innslaget om sunnere melk på NRK Søndagsrevyen på søndag?

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås forsker på hvordan melk kan gjøres enda sunnere ved å endre fôret til kua. Melkefett har lenge hatt et “dårlig rykte” på grunn av det høye innholdet av mettet fett. Mettet fett er satt i sammenheng med hjerte- og karsykdom, og myndighetene anbefaler derfor at vi spiser magre meieriprodukter. Men kanskje vi kan gjøre melkefett “sunnere” ved rett og slett å endre kuas meny?

Når kuer går på beite og spiser friskt gress blir smøret mykere. Dette er kunnskap vi har hatt helt fra gamle dager. Men hva er det som gjør at fettet blir mykere? Det viser seg at melk fra kuer som går på beite inneholder mindre mettet fett og mer av det gunstige umettede fettet. Umettet fett er flytende ved romtemeratur, og når man endrer på forholdet mellom umettet og mettet fett blir fettet mykere. Forskningen viser at fettsyrer som gjør melkefettet mykt er sunnere enn fettsyrene som gjør melkefettet hardt. Mykt melkefett inneholder mindre av spesielt én fettsyre – palmitinsyre – som påvirker fettstoffene i blodet på en uheldig måte.

Nå har forskerne på Ås sammen med TINE og Felleskjøpet utviklet et kraftfôr som også påvirker melkefettet i gunstig retning på samme måte som beitegras. Kraftfôret forsterker den positve virkningen som beitegraset har på sammensetningen av melkefettet på beite om sommeren, og gir et sunnere melkefett når kua står inne på båsen om vinteren.

Denne kunnskapen har TINE tatt i bruk for å gi deg produkter med litt sunnere melkefett, og kanskje får alle norske kuer dette fôret en gang i fremtiden?

Fett påvirker kolesterolet ditt

Av Anne Sofie

Er det over 5 år siden du var hos legen og sjekket kolesterolverdiene dine?  I så tilfelle kan det være verdt å ta seg en tur for å forsikre seg om at verdiene dine er som de skal. Jo tidligere man oppdager eventuelle avvik jo bedre.

Men hva er det som påvirker kolesterolet ?

Kolesterolet i blodet har lenge vært sett på som en av de viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt. Og mettet fett i kosten ser ut til å øke totalkolesterolet. På bakgrunn av dette anbefaler helsemyndighetene oss å spise mindre mettet fett, med andre ord velge magre kjøtt- og meieriprodukter, samt velge myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør.

Alt fett er satt sammen av forskjellige fettsyrer, mettede fettsyrer og umettede fettsyrer. Disse fettsyrene har forskjellig  virkning på kolesterolet. Flere studier har vist at de tre mettede fettsyrene laurinsyre (C12:0), myristinsyre (C14:0) og palmitinsyre (C16:0) øker totalkolesterolet, og myristinsyre er “verstingen”. I det norske kostholdet får vi laurinsyre og myristinsyre hovedsakelig fra melkefett, mens palmitinsyre kommer fra mange kilder: margarin, kjøtt, vegetabilsk fett og melkefett.

De senere årene har mange forskere sett behovet for å nyansere synet på hva som fører til hjerteinfarkt. Der man før snakket om totalkolesterol, snakker man nå om det gode kolesterolet (HDL) og det farlige kolesterolet (LDL). Totalkolesterol tilsvarer omtrent summen av disse. Du har kanskje vært hos legen og fått målt kolesterolet ditt, og fått vite disse to verdiene? Det er positivt å ha høyt HDL. Helst bør det være over 1.  LDL bør være under 3 og totalkoelsterolet bør være under 5. De fleste fagfolk anser nå forholdet mellom totalkolesterolet og HDL (totalkolesterol/HDL) for å være det som best forteller noe om din risiko for å få hjerteinfarkt . Dette bør være under 4.

Når man ser på forholdet totalkolesterol/HDL, er det palmitinsyre som er “verstingen” og endrer dette forholdet i en ugunstig retning. Den nederlandske professoren Ronald Mensink er en av de fremste ekspertene på dette området og har beskrevet det i en artikkel i American Journal of Clinical Nutrition. Det er mye palmitinsyre i melkefett, og er det noe vi i TINE kan gjøre for at melkefettet skal bli sunnere, så er det nettopp å sørge for at innholdet av denne fettsyren blir redusert. Dette har forskere på UMB sammen med oss forskere i TINE sett på om vi kunne gjøre noe med. Dette kommer det mer om senere.

Fettsyrer – sunne eller usunne? – og litt om palmitinsyre igjen

 Av Anne Sofie

Lurer du på hva fettsyrer er for noe?  Vel, alt fett er bygd opp av fettsyrer. Det er utrolig mange forskjellige av dem, antagelig mange tusen, men noen er mer vanlige enn andre. Fettsyresammensetningen er karakteristisk for de ulike fettslag. F.eks er den helt forskjellig i melkefett og i vegetabilske oljer. De vegetabilske oljene er til og med helt forskjellige avhengig av hvilke planter de kommer fra. 

Fettsyrene har ulik lengde og noen av dem er mettet og noen er umettet. Det har noe med den kjemiske sammensetning å gjøre, og det kan du lese mer om andre steder. Alle fettslag innholder både mettede og umettede fettsyrer, men i forskjellig blanding. Hvis fettet innholder mye umettet fett er det mykt (som oljer). Inneholder det mye mettet fett, er det hardt (som kokosfett og melkefett).

“Fettsyrer i kosten og helse” er ikke noe enkelt tema, og debatten går ustanselig fagfolk imellom når det gjelder hvor sunne eller hvor usunne fettsyrene er. Noen av fettsyrene er enkle å forholde seg til, f.eks de lange omega 3 fettsyrene i fisk som er sunne, fordi her er fagfolk enige.

Det er også enighet om at palmitinsyre ikke er bra. Denne finnes det mye av i melkefett og i palmeolje. Palmitinsyren er den fettsyren som har mest uheldig effekt på kolesterolet. Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: “Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!”

Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: “Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.”

Dette er noe vi har jobbet med de siste åra i TINEs forskningsavdeling og som vi begynner å se resultater av nå. Skriver mer om det senere.

 

Flere etablerte sannheter – nå om melkefett

Kilde: melk.no Fotograf: Bård Ek

 

 

 

 

Av Anne Sofie     

Jeg har tidligere skrevet om mettet fett og etablerte sannheter. Fagfolk har lenge tatt det for gitt at melkefett gir hjerteinfarkt fordi det innholder så mye mettet fett (63%). Da jeg var hovedfagstudent på ernæringsinstituttet på UiO på slutten av 1990-tallet studerte jeg sammenhengen mellom transfettsyrer (det var det i margarin på den tiden, men heldigvis ikke nå lenger) og hjerteinfarkt. Vi hadde 112 hjerteinfarktpasienter og 107 friske personer som forsøkspersoner, og vi fant at hjerteinfarktpasientene hadde spist mest transfettsyrer (det stemte med hypotesen), men tilfeldigvis fant vi at de også hadde spist minst fett fra meieriprodukter. Det var de friske personene som hadde spist mest melkefett. Dette var litt overraskende, og vi trodde først det var noe feil i dataene våre. Det stemte jo ikke med nevnte etablerte sannhet.

Da jeg gikk dypere ned i litteraturen for å finne andre forskningsresultater på melkefett og hjerteinfarkt fant jeg at denne sammenhengen slett ikke var forsket mye på, noe som førte til en doktorgrad med tema “Melkefett og hjerteinfarkt” for meg. Samtidig er det flere forskere rundt om i verden som har sett på dette temaet og de fleste har ikke greid å vise at det er noen sammenheng mellom melkefett/meieriprodukter og hjerteinfarkt.

I dataene mine fant jeg også noe annet interessant – nemlig at de friske kontrollpersonene hadde spist melkefettet i form av ost. Flere forskere har funnet det samme. Jeg fant også at ost ikke er øker kolesterolet i samme grad som smør, og det er det også flere andre som har vist. Min konklusjon er at det kanskje finnes “noe” i melkeprodukter som beskytter mot hjerteinfarkt – vi vet jo f.eks at melk senker blodtrykket. Jeg håper at noen forskere vil studere dette videre.

Mettet fett gir hjerteinfarkt – etablert sannhet som utfordres

Av Anne Sofie

I de aller fleste land gir myndighetene anbefaling til befolkningen om å spise mindre mettet fett. Dette er en anbefaling som har eksistert i mange år og som bygger på forskning fra 1950/60 -tallet da det ble vist at et høyt inntak av mettet fett øker kolesterolet i blodet. Men er dette i ferd med å bli en etablert sannhet som det nå er på tide å sparke på dør?

En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Konklusjonen fra undersøkelsen er at det beste for hjertet ditt er et kosthold med mye grønnsaker, nøtter, enumettede fettsyrer og ellers et Middelhavskosthold. Videre viste den at transfettsyrer og matvarer med høy glykemisk indeks ikke er bra. I denne undersøkelsen greide man ikke å påvise noen sterk sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt.

Samtidig som mange vitenskapelige studier ikke klarer å dokumentere en sammenheng mellom mettet fett og hjerteinfarkt går diskusjonen høylydt om kanskje anbefalingene som har vært gitt til befolkningen ikke har vært godt nok dokumentert . Særlig etter at Livsmedelsverket i Sverige (tilsvarer Mattilsynet i Norge) i vinter utga liste over forskning som støtter anbefalingen om at mettet fett ikke er bra er det stor aktivitet på nettet (ikke trykk på “skriv ut siden” på denne linken, slik jeg gjorde. Da får du ut 130 sider debattkommentarer). Stadig flere forskningsresultater viser at sammenhengen mellom kostholdet og hjerteinfarkt er langt mer komplisert enn det man trodde på 1950-tallet.

Og hva er det vi har fått ny viten om? Mange forskere har stilt spørsmålstegn ved om kolesterolet i blodet er noen god markør for risikoen for å få hjerteinfarkt. De fleste som får hjerteinfarkt i Norge har faktisk normalt kolesterol. Dessuten skiller man nå på det “dårlige” kolesterolet (LDL) og det “gode” (HDL). Mettet fett øker det gode kolesterolet. Man har også kommet frem til at det finnes ulike typer av mettet fett. Mettet fett fra melk, kjøtt og vegetabilske kilder (f.eks palmeolje) har helt forskjellig sammensetning og dermed ulik virkning på blodkolesterolet.

I mitt doktorgradsarbeide utfordret jeg også denne etablerte sannheten om at melkefett (fordi det inneholder mye mettet fett) gir økt risiko for hjerteinfarkt, og jeg fant også overraskende resultater….. Dette skal jeg skrive mer om senere.