Ost og grønnsaker som snacks bedre enn potetchips

Av Anne Marie

For de fleste høres overskriften helt utopi ut. Man kan jo ikke sammenligne grønnsaker og potetchips? Og om man gjør det vet jo alle hvem som vinner hos små barn og unge ihvertfall. Men der tar du nok feil.

Nå som julen er godt i gang og de fleste sikkert har kost seg med masse god mat og godt drikke, kan det være greit å tenkte litt på alternativer til snop.  Eller har du kanskje et nyttårsforsett om å være litt sunnere på dine egne og barnas vegne? En fersk studie fra USA utgitt i tidsskriftet Pediatrics  viser at det å servere ost og grønnsaker til barna som snacks, fører til et lavere kaloriinntak.

Ulike snacksalternativer

I studien undersøkte de 201 grunnskoleelever og mengden de spiste av fire ulike typer snacks, mens de så på tegnefilm på tv i 45 minutter. Den ene gruppen fikk lov til å spise så mye de ville av potetchips, den andre så mye de ville av grønnsaker, den tredje gruppen så mye de ville av ost og den fjerde så mye de ville av ost og grønnsaker i en kombinasjon. Før de startet, under forsøket og 20 minutter etter at de hadde spist snacksmåltidet testet de hvor mette barna følte seg.

450 kalorier mindre

Resultatene er klare. De barna som fikk spise så mye de ville av potetchips fikk i seg i gjennomsnitt 620 kalorier, mens gruppe to (bare grønnsaker) og tre (bare ost) henholdsvis fikk i seg i gjennomsnitt 60 og 200 kalorier. Gruppe fire, som fikk servert ost og grønnsaker i kombinasjon hadde et inntak på 170 kalorier. Dette utgjør et redusert kaloriinntak på hele 72 % og tilsvarer en god og stor lunsj eller en liten middag til en voksen person. Med tanke på at overvekt blant barn har økt fra 8,4 til 12,6 % blant jenter og 8,5 til 14 % blant gutter fra 1993-2000 er det viktig arbeid i å finne faktorer som kan forebygge en slik utvikling.

Næringsrikt og nyttig

Et annet interessant funn i studien var at de overvektige barna var de som hadde høyest differanse i kaloriinntaket. De spiste mer potetchips enn de normalvektige barna, men også mindre av kombinasjonsretten. Alle barna i alle gruppene oppga å være mette etter forsøkets slutt. Dermed ser det ut til at sunne snacksforslag kan ha stor effekt hos de som trenger det mest. Samtidig er det viktig å ha i bakhodet at potetchips bidrar med tomme kalorier, fett og salt, mens grønnsaker og ost bidrar med viktige næringsstoffer kroppen trenger som proteiner, kalsium og fiber, samt en rekke vitaminer og mineraler.

Så dagens oppfordring folkens: prøv ut grønnsaker med ost servert til filmkvelden i romjulen i stedet for posen med potetchips. Det gir kanskje også god samvittighet hvis man får dekket halvparten av “5 om dagen” og får tilført kalsium som bevarer et sterkt skjelett og tenner.

Fortsatt god jul!

Fisk med (enda) bedre samvittighet

Av Kirsti

For å klare å holde nyttårsforsettene må de føles meningsfulle, og det må være overkommelig å etterleve dem. I 2013 skal jeg redde verdenshavene ved å gjøre mer bevisste valg i fiskedisken.

Fisk og annen sjømat utgjør en vesentlig del av livsgrunnlaget vårt, og er noe av det sunneste vi kan spise. Men det er grenser for hvor mange fisk det er i havet. I følge WWF er tre firedeler av verdens fiskebestander truet av intenst fiske eller overfiske.  En mer bærekraftig forvaltning er avgjørende for å sikre naturens og vår egen fremtid.

Velg grønt

WWFs Sjømatguide gjør det enkelt å velge rett. Oversikten viser hvilke arter som er truet av overfiske, og hvilke som kan spises med god miljøsamvittighet. Styr unna de røde, og fyll heller handlekurven med fiskeslagene som er oppført på den grønne lista. Verre er det ikke. Og det finnes større ulykker enn å måtte gå forbi posen med frosne scampi når man kan boltre seg i reker, stillehavsøsters og kongekrabbe med verdens beste samvittighet.

Det er ingen skam å tjuvstarte på nyttårsforsettene. Sild, makrell, sei og torsk passer supert på bordet i jula. Med oppskriften på mormors tomatsild benytter jeg anledningen til å ønske alle en riktig God Jul og takke for et fint blogg-år!

Mormors tomatsild

• 6 kryddersildfiléter
• 1/2 dl olje (gjerne raps, eller hva du ellers måtte ha i skapet)
• 1/2 dl 7 % eddik
• 1/2 dl tomatpuré
• 1 1/2 dl sukker
• løk i skiver
• hel pepper
• masse dill

La gjerne silda ligge litt i vann så den ikke blir for salt, et par timer burde holde. Bland olje, eddik og tomatpuré.  Legg sild og løk lagvis i et glass, sammen med hel pepper og dill etter smak. Hell oljeblandingen over. Tomatsild er best når den har fått hvile litt først, gjerne et døgn om du orker å vente. Holder seg fint i kjøleskapet i to-tre uker.

Lykke til,  og takk for i år!

Tom for julegaveideer? Her er noen “sunne” tips

Av Christine

Jeg synes det blir mer og mer vanskelig å kjøpe julegaver til venner og familie. I år skal jeg og min barselgruppe ha “Juleverksted” der vi skal prøve å lage hjemmelagde ting som vi kan gi bort. Granola og chillimarmelade står på programmet foreløpig. Ellers er jeg også en stor tilhenger av å gi bort opplevelser istedenfor ting.

Under følger noen forslag til dere som kanskje har lyst å gi bort en annerledes gave i år, som i tillegg kan bidra til en sunn start på 2013.

Medlemskap på treningssenter

Kanskje din partner/venn/familiemedlem flere ganger har gitt uttrykk for at hun/han har lyst å begynne med trening? Nå er det mange treningssentre som har droppet bindingstiden, så hva med å gi bort en måned eller to i gave? Av og til er det nettopp en liten push man trenger for å komme i gang. Jeg vet også at noen treningssentre har “pakketilbud” som inkluderer en time med personlig trener. Da får man forslag på hva slags trening som passer for akkurat deg, og hva som skal til for å nå dine mål. Om ikke treningssenter faller i smak, så hva med et klippekort til en svømmehall?

Dansekurs

Blir det mye sofasitting på kveldstid? Hva med å ta med partneren din og lære dere en dans på et dansekurs? En kjempe flott måte å komme i form,  ha det sosialt og morsomt.  På Aktiv i Oslo finner du en oversikt over hvilke dansekurs som tilbys.

Matlagingskurs

Vare seg du kjenner noen som trenger å lære seg å lage mat eller bare bli inspirert kan matlagingskurs være tingen. Her får man også muligheten til å møte nye mennesker og få ny kunnskap og motivasjon. På kursguiden.no finner du en god oversikt over relevante kurs.

Blad abonnement

Her finnes det jo mange ulike typer. Om man er opptatt av mat og helse kan man finne noe innenfor denne kategorien, ellers kan man velge noe som passer den enkelte. En koselig gave som de aller fleste setter pris på tipper jeg. Bladkongen.no er et bra sted å kikke for inspirasjon og bestilling.

Jeg håper jeg har gitt dere noen ideer til gode gavetips. Lykke til med julehandelen!

Ny vurdering kan åpne for mer beriking av norsk mat

Av Kirsti

Alle som i Norge skal selge med ekstra vitaminer eller mineraler må søke Mattilsynet om lov. Hvorvidt tilsynet setter tommelen opp avhenger av om de vurderer berikingen til å utgjøre en risiko for folkehelsen eller ei. For de aller fleste vitaminer og mineraler gis det ikke rom for å tilsette store nok mengder til at det er lov å fortelle at de er der. Dagens praksis setter dermed en effektiv stopper for nesten enhver tilsetning av næringsstoffer, også den som faktisk kunne være nyttig.  Nå har Mattilsynet bedt Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) om å vurdere  dagens modell for risikovurdering på nytt. Kanskje har den vært for streng.

Trygt for alle

For de fleste vitaminer og mineraler har vi såkalte UL-verdier (UL står for Upper Level) som uttrykker hvor stor mengde vi trygt kan få i oss uten at det gir risiko for negative effekter på helsen. Når vi trekker den mengden folk flest får i seg gjennom mat og kosttilskudd fra UL-verdien står man igjen med en liten mengde som kan “deles ut” til berikning.  Beregningen gjøres for ulike aldersgrupper, og det er den mest sårbare gruppen, oftest barn mellom et og tre år, som blir avgjørende for hvor mye berikning det skal gis rom for til hele befolkningen. Etter å ha trukket fra litt her og der for å ta høyde for ulike sikkerhetsfaktorer, sitter man igjen med en mengde vitamin eller mineral som anses trygt å tilsette i mat uten risiko for at noen som helst får for mye.

Kan ikke tilsette det folk trenger

Hvilke mengder av de ulike vitaminene og mineralene det per i dag gis rom for å tilsette finner du på Mattilsynets hjemmesider. Flere vitaminer og mineraler er det ikke lov å berike med i det hele tatt, som jern og vitamin K. For andre stoffer kan man bare tilsette en ørliten mengde, som oftest så ubetydelig at det ikke er lov til å fortelle at det er der. Som hovedregel må innholdet per 100 gram eller per porsjon utgjøre minst 15 % av en gitt referanseverdi for at produsenten skal kunne fortelle at en matvare inneholder det aktuelle næringsstoffet (referanseverdiene står oppført i vedlegg 1 til Næringsdeklarasjonsforskriften).

Selv om nordmenn flest får i seg nok næringsstoffer gjennom kosten, er inntaket av vitamin D og folat lavere enn anbefalt. I tillegg kan det skorte på enkelte næringsstoffer i grupper av befolkningen, som kalsium hos ungdom og enkelte kvinner. For lavt inntak av jern er en utfordring spesielt for barn og for kvinner i fruktbar alder. Med dagens strenge praksis kan ikke beriket matvarer bidra til at disse gruppene får dekket behovet for nettopp det de trenger. Verken folat, kalsium eller jern kan tilsettes i mengder som monner.

Selv om vi har nok av mat i Norge, får mange unge kvinner for lite kalsium, jern, vitamin D og folsyre. Og hva med jod og vitamin K?

Nye tall og beregningsgrunnlag

Når VKM nå skal vurdere sin risikomodell for tilsetning av vitaminer og mineraler på nytt er det med bakgrunn i tall fra nye kostundersøkelser, blant annet Norkost 3,  som gir et mer oppdatert bilde på hva nordmenn får i seg gjennom mat, drikke og kosttilskudd. I tillegg kommer man trolig til å nedjustere (sannsynligvis betraktelig) antagelsen om hvor stor andel av maten vi spiser som vil bli beriket. Første gang man gjorde beregningen tok man høyde for at 25 % av alle kaloriene nordmenn inntok skulle kunne stamme fra mat som var beriket. I praksis viser det seg at tilsetning av vitaminer og mineraler til mat ikke er fullt så populært som man “fryktet”.

La oss håpe av en ny gjennomgang av risikoen kan legge bedre til rette for at man kan utvikle matvarer med mer næringsstoffer folk faktisk trenger!

Når en pepperkakebaker baker pepperbakekaker…

Av Anne Marie

Det er mange gode grunner til å lage mat fra bunnen av. I dag slår vi et slag for å lage pepperkakedeigen selv. Med denne oppskriften er det ingen sak!

Du trenger:

• 2 egg
• 2 dl sukker
• 250 g mørk sirup
• 125 g meierismør
• 1/2 ts kanel
• 1/2 ts pepper (“og til slutt en kilo pepper” blir litt mye)
• 1/2 ts malt ingefær
• 1/2 ts malt nellik
• 1/2 ts hornsalt
• 600 g hvetemel

Til glasur:

• 1 eggehvite
• 200 g melis

Visp egg og sukker til eggedosis. Smelt sirup og smør i en litt vid kjele. Avkjøl blandingen litt før du blander i det tørre og elter ferdig deigen i kjelen. Den blir lettere å kjevle om den får hvile kjølig til neste dag.

Sett stekeovnen på 200 grader og dekk en stekeplate med bakepapir. La deigen ligge i kjøleskapet og ta bare ut litt og litt som du arbeider med ad gangen. Kjevle ut deigen på et lett melet bord,  ca. 3 mm er passe tykkelse. Stikk ut figurer med pepperkakeformer, lag hjerter med frihånd, eller konkurrer med naboen om å lage det fineste pepperkakebyggverket. Her er det bare fantasien og hvor mye deig du laget som setter grenser!

Stekes i 10-12 minutter, og avkjøles på rist. Pynt kakene med melisglasur med ulike farger. Et lite tips er å stikke ut store og små hjerter og lage et hull i kaken før steking så man kan tre julerødt bånd i og henge opp til pynt i vinduet.

Pepperkakebakertips! Dersom deigen flyter litt utover under stekingen går det fint å renskjære kanter og å stikke nye hull i hjertene med en gang de kommer ut av ovnen!

Lykke til og god bakst!