Hvorfor ikke helmelk som skolemelk?

Av Anne Marie

Skolemelkordningen slik vi kjenner den i dag har eksistert siden 1971. Alle barne- og ungdomsskoler får tilbud om å delta. Det er skolene selv som velger hvilke varianter som skal tilbys og de kan velge mellom lettmelk, økologisk lettmelk, laktoseredusert lettmelk, økologisk lettmelk med smak av bringebær, ekstra lettmelk (vanlig eller smakstilsatt med kakao). I 2007 valgte TINE å fjerne H-melk fra skolemelkordningen, både på grunn av råd fra helsemyndighetene og fordi det på den tiden var liten interesse for å bestille denne varianten.

Tragisk at barn ikke får helmelk

NRK Trøndelag hadde nylig en artikkel om at det var tragisk at barn ikke får helmelk. Bakgrunnen for artikkelen var at Dag Bratlid, professor ved NTNU og overlege ved Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hosptial, mener at melkefett er sunt og at en rekke studier viser at barn som drikker helelk har det bedre. Grunnen til dette er at de legger mindre på seg og spiser mindre usunne ting. Samtidig som han mener at helmelk har gode egenskaper for immunapparatet, noe som forsvinner når fettet fjernes. Fokuset hans er også rettet mot at folk spiser mindre fett og at man ofte ender opp med å erstatte fett med sukker eller andre usunne ting.

Hvorfor drikke skolemelk?

Grunnene til å drikke melk er mange.  Melk inneholder mange viktige næringsstoffer som blant annet protein, kalsium, jod, riboflavin, vitamin B₁₂og andre næringsstoffer som er viktig for barn i vekst. Helsemyndighetene anbefaler regelmessig inntak av magre meieriprodukter. Meieriprodukter bidrar med mer enn 70 % av kalsiumet som nordmenn får i seg, og for de som ikke drikker melk eller spiser ost og yoghurt kan det være en utfordring å få i seg nok. Melk til skolematen er en fin måte å sikre inntaket av kalsium, jod og andre viktige næringsstoffer. Skolemelk kan med fordel inngå som en del av et sunt og balansert kosthold og er et naturlig følge til matpakka for barn og unge!

Lettmelk er ikke det samme som å blande vann og helmelk

I en av kommentarene under artikkelen var det noen som foreslo at man kan lage sin egen ekstra lettmelk/skummet melk. Oppskriften vedkommende kom med var at man kan blande 1 liter helmelk med 4 liter iskaldt vann og vispe godt. Dette er selvfølgelig en måte å gjøre det på, og som personen skrev, en billigere løsning.  Det som er viktig å huske på er at ved å fortynne ut melken med vann for å redusere fettmengden, reduserer man også konsentrasjonen av andre viktige næringsstoffer melken bidrar med som for eksempel kalsium, B-vitaminer, proteiner og jod. Ved å velge denne “hjemmelagde” løsningen framfor å kjøpe ekstra lettmelk vil man også gå glipp av vitamin D berikningen.

 Er H-melk et godt alternativ til barn?

I Kostrådene anbefaler myndighetene at alle barn drikker magre varianter av melk til skolematen (skummet, ekstra lett eller lettmelk). De anbefaler også at inntaket av tilsatt sukker skal begrenses. Haakon Meyer, leder av Nasjonalt råd for ernæring, sier i samme artikkel i NRK Trøndelag at man ved å unngå melkefett som barn kan skape et grunnlag for en god helse. Hva sier så de vitenskapelige studiene? En studie undersøkte om det var en assosiasjon mellom inntak av ulike typer melk ved 2 årsalder og kroppsvekt ved 3 årsalder. De så at et høyere inntak av helmelk ved 2 årsalder var assosiert med en lavere BMI z-score ved 3 årsalder. En doktorgradsavhandling fra Göteborg Universitetet viste at 8-åringer som drakk standardmjölk (3 % fett) hver dag hadde en lavere BMI sammenlignet med jenvaldrende som sjelden drakk melk. Når de undersøkte de som drakk mellanmjölk (1,5 % fett) eller lettmjölk (0,5 % fett) hver dag så man ingen forskjell. Barn som drakk standardmjölk veide gjennomsnittlig 4 kilo mindre enn jevnaldrende barn. Årsaken til dette er foreslått å være at barn som ikke drikker melk har et høyere inntak av brus og saft.

Hva som er den sanne årsak er vanskelig å si. Men en ting er sikkert, det finnes nok ikke en løsning som passer for alle.  Jeg tror at både sunnhet og vektkontroll er avhengig av andre faktorer enn om barn drikker helmelk eller ikke til skolemåltidet, det er et komplekst sammenspill. Men det er jo mulig at foreldrene som insisterer på at barna deres skal drikke helmelk også har et bevisst forhold til barnas kosthold og fysisk aktivitet, og  følger dette tettere opp enn andre foreldre. Uansett, mer forskning trengs på feltet for å kunne se et tydligere bilde av hvordan helmelk påvirker barnas helse, og dersom bildet viser seg å være slik det er skissert her vil det kanskje bli relevant å ta inn igjen helmelk i skolemelksortimentet.

Vingling om kostråd

Av Anne Sofie

Jeg leste i Aftenposten for en stund siden: “Løk – helse i hver tåre”. Endelig! - tenkte jeg. Da jeg gikk på Ernæringslinjen på Universitet i Oslo på 70-tallet lærte vi at løk ikke var noen spesielt viktig grønnsak i kostholdet fordi den ikke inneholdt spesielt mye næringsstoffer. Jeg greide aldri å få dette til å stemme med min intuisjon, men det var vitaminer og mineraler som var næringsstoffene som gjaldt den gangen. Idag hører vi ord som “organiske svovelforbindelser”, “flavonoider” og “fruktaner” – forbindelser som dengang ikke var oppdaget, eller i hvertfall ikke var knyttet helseeffekter til.

Hvitløk i nesa

Jeg ble litt skuffet i 1979 da jeg fikk høre at løk ikke var spesielt sunt, fordi jeg hadde en egen opplevelse av at i hvertfall hvitløk hadde en god effekt på helsetilstanden min. Det kan ha hatt noe med at jeg hadde en mor som brukte store mengder løk, og hvitløk brukte hun i alt fra havregrøt til lapskaus. Hun puttet til og med hvitløk i nesa når hun merket at hun begynte å bli forkjølet. Det virket! Og familien var sjeldent syke. Nå har jeg endelig fått bekreftet at det hun gjorde var bra for oss.

Fokus endres

Jeg har nå fulgt med i kostholdsdebatten i 30 -40 år, og forundrer meg ikke over at folk er forvirret. Løken er bare ett eksempel. Jeg husker godt at jeg som barn på 60-tallet opplevde at reker ble usunt. Min mor, som var en meget helsebevisst dame, hadde fått nyss om at reker innholdt så mye kolesterol at det burde begrenses sterkt til voksne menn. Det kunne føre til hjerteinfarkt. Og dermed ble reker utelatt fra lørdagskosen. For ikke å snakke om peanøtter! Det inneholdt for mye fett og var tabu i mange år. Da var det jammen godt at potetgull ble oppfunnet. Det var jo laget av poteter, og jeg hørte aldri den gangen at poteter var usunt. Eller egg! Egg har har gått fra å være sunt til å være usunt i store mengder og blitt frikjent igjen. Dette skyldes selvfølgelig at vi har fått ny kunnskap underveis, men at det fører til forvirring er det ingen tvil om.

Mettet fett

Ett av de største paradoksene som har oppstått i løpet av de siste 50-åra, er redelsen for mettet fett. Jeg forstår selvfølgelig at dette kom som en grei forklaring på hjerteinfarktepideminen på 60- og 70-tallet (man kjente jo ikke til de skadelige transfettsyrene den gangen), men jeg har aldri helt greid å ta dette inn over meg. Mettet fett er jo den fetttypen som menneskekroppen produserer selv når den skal lage fett av karbohydrater, og da er det ikke det sunneste fettet den lager! Neida, det mest kolesteroløkende fettet lager den (palmintinsyre, C16:0) og sørger for at det blir lagt opp som lager enten på rumpa eller rundt magen, som energireserve til dårligere tider. Det er da helt ulogisk at menneskekroppen gjør dette hvis mettet fett er så skadelig? Jeg undrer meg på om det er noe med fett som vi ikke helt har forstått enda, og om vi kommer til å få noen endringer i anbefalingene når det gjelder inntak av fett om ikke så lenge. Det dukker stadig opp ny forskning som viser at mettet fett ikke er så skadelig som det man tidligere har trodd, og nylig ble det publisert en oversikt over forskningen som er gjort på melkefett .

 Alt med måte

Hva er det egentlig jeg vil fram til? Bak alle disse rådene som har kommet opp gjennom åra, er det ett råd som aldri er blitt forkastet: Spis variert! Vi friske mennesker tåler det meste hvis vi bare ikke overdriver. Og husk: til og med vann er helseskadelig i for store mengder. Idag kan vi ernæringsfysiologer anbefale det meste hvis vi bare inntar det i moderate mengder. Jeg har ingen problemer med å anbefale reker, egg, peanøtter eller poteter, hvis det bare inntas i moderate mengder. Jeg har heller ikke noe problem med å si at du kan unne deg en cola i ny og ne, eller litt potetgull. Men gjør det i begrensede mengder og ikke så ofte. - Og spar godteriene til lørdag   Jeg tror det er her nøkkelen til et sunt liv ligger!

God helg!

Kjemi på kjøkkenet

Av Kirsti

Å lage mat er å sette sammen enkeltkomponenter til noe som er helt annerledes. Uten at vi tenker over det innebærer helt vanlig matlaging en rekke kjemiske og fysiske prosesser. Det er evnen til å utnytte prosessene på best mulig måte som skiller en god kokk fra en hjelpeløs kjøkkenkløne.

I følge denne småmorsomme siden  på kitchenscience kan selv mor hjemme på kjøkkenet (eller far, antar vi) med rette kalle seg en dreven kjemiker. Her kan du lese mer om hvordan vi denaturerer proteiner, krystalliserer, benytter oss av redoksreaksjoner, emulgerer, fremelsker enkelte ønskede mikrober og utmanøvrerer de vi ikke vil ha.

Visste du forresten at det egentlig er  E341i monokalsiumfosfat,  E450 natriumdifosfat og E500 natriumbikarbonat du tilsetter når du har en teskje bakepulver i vaffelrøra hjemme på kjøkkenet? Mer om tilsetningsstoffer og hvorfor E’er kan være kjekke å ha kan du lese i et tidligere innlegg.

Lykke til og bon appétit!

 

http://kitchenscience.sci-toys.com/

Hvordan holder du best vekten?

Av Anne Katrine

Dette er ikke et innlegg om hvilken diett som er mest effektiv for slanking. Jeg kommer heller ikke med en “kvikk fiks”, men jeg har lyst til å dreie slanking og vektkontroll vekk fra type diett og mer til alt det som skjer rundt mat og måltider.

Effekten av hva vi gjør eller hva vi ikke gjør kan være like viktig som hvilke matvarer vi spiser for å slanke oss eller for å holde vekten. Da tenker jeg ikke bare på fysisk aktivitet, men også på hvilken bevissthet vi har rundt mat og måltider.

Inspirasjonen har jeg hentet fra en artikkel referert i bladet Health&Fitness i USA hvor de har skrevet om hemmeligheten bak vellykket vektnedgang. Her fortelles det at kvinnene i studien brukte metoder for å redusere porsjonsstørrelsen og telle kalorier, men hvilken type diett de fulgte betydde lite for resultatet. De som lyktes best, skrev nøyaktig matdagbok (food journal), spiste sjelden ute, og hoppet ikke over måltider. Totalt 123 kvinner mellom 50 og 75 år ble fulgt over ett år og var delt i to grupper. En gruppe hadde fokus på kosthold, mens den andre også hadde fokus på fysisk aktivitet. Det viste deg at de som lyktes best, helt uavhengig av hvilken gruppe de tilhørte, var de kvinnene som var flinke til å lage mat selv, å notere nøye ned hva de spiste, hvordan det var tilberedt og hvilket tilbehør de hadde laget. Det som altså så ut til å fungere best, er gode metoder som hjelper deg til å redusere porsjonsstørrelsen og å holde kalorikontroll.

Jeg tror at dette kan inspirere oss alle, også vi som ønsker å holde vekten. Jeg tror på noen enkle leveregler:

1. Lag mest mulig mat selv

Lær deg å lage mat, eller lær bort å lage mat til andre. Kjøp inn mest mulig rene råvarer, så vet du hva du lager og hva du spiser.

2. Hold et noenlunde energiregnskap

Kalorier inn = kalorier brukt gir som kjent balanse. Det er altfor komplisert og tidkrevende for de fleste å skrive ned alt de spiser, men prøv det gjerne i noen dager slik at du blir bevisst på kaloriinnholdet i maten og drikken du vanligvis får i deg. Mange får seg noen aha-opplevelser. Bruk gjerne Mat på data eller Matvaretabellen  på Matportalen.no

3. Ha klare små sunne fristelser

Du blir helt sikkert fysen på ting eller er skrubbsulten når du kommer hjem fra skole/jobb. Kjøp inn og del opp frukt og grønnsaker. Kålrot og gulrot i staver og sukkererter kan for eksempel ligge klart i en skål med vann i kjøleskapet:)

4. Spis faste måltider og ikke hopp over måltider

Spis gjerne ofte og små måltider fremfor få og store. Bruk gjerne små tallerker, så virker porsjonen stor nok.

5. Husk hverdagsaktiviteten

Prøv å få inn mer aktivitet helt gratis i hverdagen. Gå eller sykle til butikken, gå trappen på jobb/skole, gjør hagearbeid, gå en kveldstur, plukk brunsnegler osv.

Hvis du har muligheten, bruk sykkel fremfor bil. 

Et morsomt bilde jeg fant på flickr: bilen dreper og gjør oss fete

hentet fra Flickr

 Hvilke gode råd eller leveregler har du for å holde vekten?