Smoothies – den perfekte sommerdrikken

Av Gyrd

Smoothies må bare være den perfekte sommerdrikken! Den er frisk, lett og kald – noe, i alle fall jeg, synes er deilig på en varm sommerdag. Enkelt å lage er det også – her har du noen tips.

Dette trenger du

Det er egentlig bare fantasien som setter begrensinger på hva du kan ha i en smoothie. Men her har du et eksempel på en grunnoppskrift som kan brukes som utgangspunkt. Så kan du prøve deg frem med hvilke andre frukter eller grønnsaker du synes smaker godt.

Om du ikke liker å prøve deg frem på kjøkkenet, eller vil ha mer inspirasjon, finnes det flere gode smoothieoppskrifter på nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt og til Opplysningskontoret for melk.

Grunnoppskrift smoothie (2 porsjoner):

• 1 dl syrnet melk
• 2 dl yoghurt el liknende
• 2 dl dypfryst bærblanding eller annen frukt/bær du liker
• ½ stk banan

Slik gjør du: Hell syrnet melk og yoghurt i en blender/foodprosessor. Tilsett banan og frosne bær eller frukt. Har du ikke frosne bær/frukt, tilsett isbiter. Kjør blandingen i ca. 40 sekunder, eller til alt er blandet og blitt til en jevn drikk.

Smoothie uten melk

For deg som ikke tåler melkeprodukter, kan du for eksempel erstatte disse med soya- eller havrebaserte drikker, eller du kan prøve denne oppskriften (2 porsjoner);

• 1-2 bananer
• 1 pære uten skall
• 1 eple uten skall
• 1/2 mango
• en liten pose frosne bær f.eks blåbær
• ca. 1 dl eplejuice

Fremgangsmåten er den samme som for oppskriften med melk.

Forslag til bær og frukt som kan brukes

Bær, frukt og grønnsaker som egner seg godt å ha i smoothien er banan, mango, papaya, melon, druer, fersken og ananas, skogsbær, jordbær, vannmelon, gulrot, avokado og nøtter. Og det finnes sikkert flere – som nevnt er det kun fantasien som setter grensene.

Putter du litt gryn i smoothien har du også en deilig frokost. For barn (og voksne) som ikke er så glad i grønnsaker, kan dette være en lur måte å lure grønnsakene inn på. Du kan f.eks. prøve spinat, tomat eller agurk. Tilsett så små mengder grønnsaker at det ikke merkes. Litt kynisk må man være for å få i barna grønnsakene

Bon appétit. Kos deg!

Sunnere matvarevalg med Batman

Av Anne Marie

I sommer har nye filmer av både Batman og Spiderman rullet over kinolerretet. For mange barn og unge (og kanskje til og med voksne) anses disse som superhelter. For med superhelt tenker vi på personer som tilsynelatende lever et vanlig liv, men som under overflaten skjuler overnaturlige evner og en god dose mystikk. Og hvem kunne vel ikke tenke seg å ha muligheten til å fly, klatre opp vegger, eller slenge seg fra bygning til bygning innimellom?

Vil spise som Batman

Hvis man hadde gått i en barnehage og spurt guttene om hva de vil bli når de blir store, ville nok superhelt dukket opp blant ganske mange av dem. Det er ofte noe pirrende med det å skulle redde verden. Tidligere har tegneseriefigurere som Skipper’n fått barn og unge til å spise mer frukt og grønnsaker. Nå viser forskning at superhelter som Batman og Spiderman kan brukes for å få barna til å spise sunnere. En gruppe forskere fra Universitetet i Utrecht i Nederland viste i en nylig studie at barn valgte sunnere alternativer i matveien ved å spørre hva superhelten de så opp til ville valgt.

Epleskiver eller French fries?

Forskningsgruppen dro til en sommerleier hvor de gav 22 barn (i alderen fra seks til 12 år) valget mellom epleskiver eller French fries ved siden av lunsjen. Første gangen, som var uten påvirkning av noe slag, valgte ikke overraskende kun to av 22 barn epleskiver. Neste onsdag viste forskerne bilder av seks superhelter, som feks Batman, og seks bilder av mindre beundringsverdige figurer. Barna fikk spørsmål om hva de trodde disse 12 figurene ville valgt av epleskiver og French fries. Etter å ha tenkt over denne problemstillingen, måtte barna selv velge hva de ville ha til lunsjen. Denne gangen valgte 45 % av barna epleskiver fremfor French fries, og dette gjaldt særlig for de barna som trodde at superheltene deres ville spist epleskiver.

Hva ville Batman spist?

Resultatene fra studien viser at foreldre kan ha mulighet for å påvirke barna til å spise sunnere.  Spør barnet ditt om “Hva ville Batman spist?” og kanskje frukten blir mer populær i helgen enn sjokoladen?

WHO-ros for norsk markedsføringsforbud

Av Kirsti

Ved å forby markedsføring mot barn og unge av usunn mat og drikke  håper myndighetene å kunne påvirke de unges matvaner i positiv retning. Verdens Helseorganisasjon (WHO) mener slik regulering kan være et effektivt tiltak  i forebygging av livstilssykdom, og berømmer Norge for å gå foran som et godt eksempel. 

Barn og unge blir stadig tyngre, og sammenhengen med usunt kosthold og mindre fysisk aktivitet er klar. Parallellt med vekten øker sjansen for å utvikle plager og følgesykdommer senere i livet. – Vi ønsker å beskytte barn og unges helse bedre, sier helse- og omsorgsminster Anne-Grete Strøm-Erichsen i en omtale av den nye forskriften på departementets hjemmesider.

Ønsker å være en del av løsningen

Det er flott at myndighetene tar tak i utfordringene i barns kosthold. Matindustrien vil og må være en del av løsningen. Kritikken mot de frivillige retningslinjene  som mange av de store aktørene har sluttet opp om tidligere,  er at de har vært for vage og uklare. Regjerningens utkast til forskriften må gjøres tydeligere og mer presis om den skal bli et mer nyttig styringsverktøy.

Usikkerhet i bransjen

Her hjemme kom forslaget til nye regler noe skjevt ut fra hoppkanten, og mange fikk med seg seg at selveste Statsministeren var ute og twitret om saken. For matprodusentene er usikkerheten fortsatt stor om hva forslaget til forskrift egentlig innebærer.  

Alt som kan apellere til barn

Det er markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat som forbys i forskriften. “Markedsføring” er i forskriftsforslaget definert som ”Enhver handling foretatt i næringsvirksomhet for å fremme omsetning av næringsmidler overfor forbrukere“. Hvorvidt markedsføringen anses å være rettet mot barn og unge skal vurderes ut fra  «om markedsføringen eller de markedsførte næringsmidlene har en presentasjonsform, innhold eller utforming som kan appellere til barn og unge, for eksempel på grunn av språk, farger, effekter eller billedbruk» (forskriftsutkastets paragraf 5, bokstav a).

Fortsatt liv laga for Kaptein Sabeltann?

Det er ikke bare kuene på sjokomelka og isen med Kaptein Sabeltann som går dårlige tider i møte dersom paragrafen som er gjengitt over skal tolkes etter ordlyden. For hva er vel bamsemums, seigmenn og spennende små-is i morsom innpakning om ikke nettopp en presentasjonsform eller utforming som kan apellere til barn og unge?  Mange representanter fra matindustrien pustet derfor lettet ut da helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen presiserte at emballasje og innpakning i seg selv ikke vil bli berørt. Skal vi tro ministeren er det altså lov til å selge Kaptein Sabeltann-isen, men ikke å reklamere for den på en måte som kan apellere til barn og unge.

Trenger klare retningslinjer

Det er behov for mange avklaringer og presiseringer for at den nye forskriften skal bli et nyttig og brukbart verktøy i kampen mot overvekt og livsstilssykdommer. Vi ser frem til å komme med innspill og til å være med i utformingen av nye retningslinjer for en samlet norsk matindustri. Høringsfristen er satt til til 7. september, så her er det bare å brette opp ermene!

Lenke til høringsdokumentene finner du på Helse- og omsorgsdepartementets hjemmesider.

Grønnest av alle – grønnkål

Av Anne Katrine

I år har jeg et par potter med krydder og grønnsaker på verandaen. Blant disse er en grønnsak jeg ikke har spist siden barndommen. Jeg husker den fra skolehagen . Jeg vet jo at grønnkål er sunt, men ble likevel overrasket da jeg kom over artikkelen Grønn superhelt på Vektklubb.no.

Det er synd at grønnkålen er så ukjent og lite brukt, og ikke minst vanskelig å få tak i butikken. Du ser jo på den at den strutter av grønn sunnhet. Om så bare halvparten av omtalen i artikkelen stemmer, så er den supersunn. De strenge reglene rundt bruken av ernærings- og helsepåstander krever nok  litt mer dokumentasjon, men ifølge frukt.no er grønnkål supertrendy blant de helsebevisste i California. Per 100 gram inneholder grønnkål 530 mg kalium, som er mer enn i tilsvarende mengde spinat. 100 gram grønnkål inneholder 157 mg kalsium (anbefalingen er ca 800 mg per dag) . I tillegg inneholder grønnkål også en del fiber, vitamin A, vitamin C og folat.

Hvordan brukes grønnkålen?

Når den er ung og plukkes rett fra planten, går det an å spise den rå. Likevel anbefaler jeg å  forvelle den og bruke den i supper, paier og stuinger, på samme måte som du ville brukt for eksempel spinat, brennesle eller skvalderkål, se Gyrd sitt innlegg om å bruke ugress i maten. Du kan finhakke grønnkålen, forvelle den og legge den i porsjoner i fryseren, klar til bruk.  Jeg forsøkte meg også på oppskriften på grønnkålchips med olivenolje som sto i nevnte artikkel. Det ble en artig variant,  men jeg tviler på at det blir en stor slager:)

Pesto

Jeg testet ut pestoppskriften med stort hell. Du verden for en knall grønn opplevelse, pestoen ble jo nesten selvlysende! De fleste er nok vant til en pesto med  litt mer smak, men det går jo an å krydre den litt mer!

Grønnkålpesto:

Ca 1 dl finhakket grønnkål
2 ss persille, finhakket
2 fedd hvitløk
30 g pinjekjerner eller mandler ristet i varm panne
50-80 g revet parmesan
6 ss olivenolje
6 ss kokt vann/buljong

Del grønnkålen i biter (jeg fjernet stilken) Dypp bitene i kokende vann (jeg brukte en sil som jeg dyppet ned i en stor kjele).
Kjør alle ingrediensene til pestoen, unntatt oljen, i en food processor eller hurtighakker. La maskinen gå mens oljen tilsettes i en tynn stråle. Jeg brukte ristede solsikkekjerner istedenfor pinjekjerner, noe som gikk helt greit. Jeg krydret også pestoen litt mer med blant annet litt finhakket chili og pepper.

Servert sammen med nybakt Foccacia ble pestoen en suksess!

“Supermat” – trenden er her

Av Gyrd

Stadig oftere blir visse typer matvarer omtalt som såkalt «super foods» eller «supermat». Begrepet antyder at disse produktene er bra å spise og bedre enn andre matvarer. Men hva er det egentlig med disse produktene som er så bra, og hva skal til for at en matvare skal kunne smykke seg med betegnelsen «supermat»?

Mat som ofte omtales som «supermat»

Matvarer som ofte omtales som «supermat» er;

• Eple, appelsin, kiwi
• Blåbær, valnøtter, grønn te, kanel, gurkemeie
• Bønner, brokkoli, hvitløk, løk, avokado, spinat, tomater, svisker, granateple, kål, bete
• Mager yoghurt
• Soya, havre (oats)
• Vill-laks, sardiner, ekstra virgine olje
• Mørk sjokolade, honning

Produkter som kan defineres som supermat kommer ofte fra planteriket. En del mener at varene bør være økologisk eller viltvoksende. I tillegg bør den ikke være for prosessert, slik at alle næringsstoffene bevares. Det siste kjenner vi igjen fra raw food-trenden.

Kriterier for «supermat»

Det er litt ulikt hva folk definerer som supermat, men i henhold til SuperFoods Partners - bevegelsen i USA må tre kriterier være oppfylt for at en matvare skal kunne betegnes som «supermat»;

• Produktet må være lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder
• Produktet må være spesielt rikt på næringsstoffer som er kjent for å forlenge livene våre (virke forebyggende på livsstilssykdommer)
• Sammenhengen mellom disse næringsstoffene og forebygging av sykdom må være vitenskapelig dokumentert

Mange definerer også produkter som goijbær, chlorella, hampfrø og hvetegress inn i begrepet «supermat». Matvarer som ikke er så lett å få tak i vanlige butikker og supermarkeder, og som vel heller ikke er grundig vitenskapelig dokument.

Sara Chacko og Trine Berge, som har skrevet boken «Supermat», er to kjente pådrivere av supermattrenden i Norge. De mener at det ikke er nok næring i vanlige råvarer, og at det derfor er nødvendig å tilføre kroppen “supermat”, i tillegg til hverdagskostholdet, for at kroppen skal fungere optimalt. De har laget sin egen blogg – om du er interessert i å lese mer om temaet. Her finner du også oppskrifter på “supermat”.

Supermat til slanking

Mange av produktene som er definert som såkalt «supermat» inneholder få kalorier. I enkelte sammenhenger ser vi derfor at «supermat» koples til vektnedgang, selv om det påpekes av grunnleggeren av SuperFoods Partners at «supermat» ikke er en form for diett. Tanken er å inkludere disse matvarene som en del av kostholdet.

Fint som en del av et ellers variert kosthold

Det er ingen ting i veien med de fleste av produktene som er definert som såkalt «supermat». Det er heller ingen ting i veien for å anbefale et betydelig inntak av produktene som er ramset opp i listen ovenfor (kanskje med unntak av valnøtter, mørk sjokolade og honning). Men jeg må innrømme at jeg tror mer på den moderate formen for «supermat» – altså at det skal være «vanlige» matvarer som man har lett tilgjengelig i butikker og supermarkeder og hvor det finnes god vitenskapelig dokumentasjon for at de bidrar positivt til en god helse. Det skal ikke være nødvendig å måtte handle spesialprodukter i spesialbutikker og måtte betale i dyre dommer for dette.

Jeg er også enig i presiseringen som gjøres av grunnleggeren av SuperFoods Partners – det er viktig at disse produktene inkluderes i et ellers variert og sunt kosthold og at man ikke bare spiser produktene som en diett eller en slankekur. Da vil man lett kunne få et ensidig kosthold og gå glipp av andre viktige næringsstoffer.

Ellers synes jeg det er verdt å legge merke til at de alle fleste av disse matvarene (de som oppfyller de tre ovenfor nevnte kriteriene) anbefales av helsemyndighetene som en del av et sunt og variert kosthold.

Spis fisk med glede

Av Gyrd

Helsemyndighetene anbefaler å spise fisk to til tre ganger i uken, blant annet for at vi skal få i oss de lange flerumettede fettsyrene som fisk er en god kilde til. Stadig flere undersøkelser viser hvor viktig det er å få i seg disse fettsyrene – både for små og store.

Det forskes mye på inntaket av fisk og omega-3 og disse komponentenes mulige effekter på helse. Her kommer en liten oppsummering av noen nylig publiserte studier.

Torsk – en viktig bidragsyter til god helse

Et nylig publisert doktorgradsarbeid viser at normalvektige personer som spiste 150 gram laks eller torsk i 15 dager fikk et redusert nivå av triglyserider i blodet. Et høyt innhold av triglyserider i blodet er en kjent risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Et annet spennende funn i denne studien er at torsk også gir reduserte triglyseridnivåer. Tidligere har fet fisk fått det meste av æren for dette.

Omega-3 fettsyrer bremser vekst av kreftceller

Doktorgradsstudent Caroline Hild Pettersen og kolleger ved NTNU har forsket på omega-3-fettsyrene DHA og EPA . Pettersen har funnet ut at omega-3 ser ut til å redusere veksten av tarmkreftceller og leukemiceller fra mennesker. Om resultatene fra dette arbeidet underbygges i et tilstrekkelig antall studier, kan man se for seg at omega-3-fettsyrer kan bli et supplement til annen kreftbehandling, selv om det nok enda vil ta lang tid før vi eventuelt kommer dit.

Omega-3 til gravide

En Britisk studie underbygger resultater fra tidligere studier som har vist at et økt inntak av omega-3 i mors kosthold under svangerskapet bedrer barnas intelligens, finmotorikk og sosiale evner.  

Omega-3-fettsyren dokosaheksaensyre (DHA) og omega-6-fettsyren arakidonsyre (AA) er begge viktige bestanddeler i hjernen. Fettsyrene overføres i betydelige mengder via morkaken til barnet i siste tredjedel av svangerskapet. Det er derfor grunn til å tro at disse fettsyrene er av betydning for barnets utvikling, noe som underbygges av disse studiene.

Omega-tilskudd til for tidlig fødte

Forskere ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på omega-3 og omega-6-tilskudd til for tidlig fødte barn. Resultatene fra studien viste ingen forskjell på den generelle testen av kognitiv funksjon mellom barn som fikk morsmelk tilsatt omega-3 og omega- 6 og barn som fikk morsmelk uten disse fettsyrene, mens frilek-testen antydet en forskjell mellom barna. Det så også ut til at barna som hadde fått tilskudd av DHA og AA var mer interesserte og flinkere til å beholde konsentrasjonen mot leken enn de som kun hadde fått tilskudd av en nøytral olje.

Dette er spennende resultater selv om det må gjennomføres flere slike studier før man kan anbefale at alle premature barn bør få ekstra tilskudd av omega-3 og 6-fettsyrer via morsmelken. Noe de for øvrig også påpeker i sitt arbeid. I dette forsøket fikk barna tilført fettsyrene via melken. Det er godt mulig det er andre måter å tilføre fettsyrene på som gir bedre effekt. Dette må det altså forskes mer på.

Resultatene er publisert i Ane Cecilie Westerberg sin doktorgrad.

Trygt å spise anbefalt mengde fisk

Med jevne mellomrom stilles det spørsmålstegn ved om det er så sunt å spise fisk. Det er spesielt fet fisk som trekkes fram, fordi den kan inneholde miljøgifter.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har laget en rapport hvor de har sett på både negative og positive sider ved å spise fisk. De konkluderer med at fisk bidrar med mer positivt til kropppen enn negativt, og at dette overgår det eventuelle negative bidraget fra fisken.

Det er derfor ingen grunn til å la være å spise fisk to til tre ganger i uken, men du bør unngå å spise fisk fra de sjøene hvor Mattilsynet har påvist høye nivåer av miljøgifter.

Nordmenn spiser rekordlite sukker

Av Kirsti

Mindre sukker enn noensinne

Kunnskapen om hva nordmenn spiser får vi fra landsomfattende kostundersøkelser. Splitter nye tall fra fra Norkost 3, gjennomført av av Universitetet i Oslo i samarbeid med Mattilsynet og Helsedirektoratet, viser at inntaket av tilsatt sukker i snitt utgjør litt i overkant av 7 % av kaloriene vi får i oss. Dette er godt innenfor anbefalingen på maksimalt 10 %, og langt lavere enn hva som er rapportert i tidligere undersøkelser.  Med tilsatt sukker menes renfremstilt sukker som glukose, fruktose, sukrose, glykosesirup og andre hydrolyserte stivelsesprodukter, samt honning. Tilsatt sukker er med andre ord alt det som tilsettes (med unntak av kunstige søtstoffer) for å gjøre maten søtere, enten det er matprodusenten som sukrer syltetøyet eller vi selv søter teen med honning hjemme på kjøkkenet. For en voksen person med et kaloribehov på 2200 kcal utgjør de 7 %  vi får i oss per dag i underkant av 40 gram sukker, – eller 20 sukkerbiter om du vil. 

Fortsatt mest sukker fra saft og brus

Om det er lavkarbotrenden som har gjort oss mer oppmerksomme på sukkeret, eller om vi rett og slett bare har blitt flinkere til å høre på rådene fra helsemyndighetene skal være usagt. Sikkert er det i alle fall at en kraftig nedgang i inntaket av sukkerholdig saft og brus det siste tiåret forklarer mye av nedgangen.  Fortsatt er det likevel leskedrikkene som, i følge Norkost 3 bidrar med mest tilsatt sukker i kostholdet til norske menn og kvinner.

Mindre fiber og mer mettet fett enn anbefalt

Mindre gledelig er det at vi spiser for lite grove kornprodukter, frukt og grønnsaker. Fiberinntaket er dermed betydelig lavere enn det i følge ekspertisen burde være. Mettet fett utgjør 13 % av energien i kostholdet, altså en god del høyere enn de 10 % som er anbefalt maksimumsgrense.   Magre meieriprodukter på bekostning av helfete er ett av rådene fungerende helsedirektør Bjørn Guldvog, i følge pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med lanseringen av Norkost 3 resultatene, mener kan bidra i en bedre retning.

 

Grove kornprodukter og grønnsaker kan bøte på det meste som er galt

Om vi får i oss nok av de ulike næringsstoffene er det kanskje de færreste som bekymrer seg for. Det er det heller ingen grunn til i følge undersøkelsen, som viser at nordmenn flest får i seg de næringsstoffene kroppen trenger uten hjelp av kosttilskudd. Unntaket er vitamin D og folat som verken norske menn eller kvinner får nok av gjennom maten. Fet fisk og tran eller tilskudd av D-vitamin hjelper godt, og er særlig viktig når sola glimrer med sitt fravær. For å øke inntaket av folat er oppskriften som for fiber; spis mer grønnsaker, frukt og grove kornprodukter.

Mer om helsemyndighetenes råd om hva vi skal spise for å holde oss friske og raske finner du på helseportalen.no

Kast mindre mat – gode tips og triks

Av Gyrd

Visst du at en tredjedel av all mat kastes? At ingen avfallstyper har vokst så kraftig som spiselig mat? Og at det også kastes en betydelig mengde mat fra norske hjem? I følge Fremtiden i våre hender er halvparten av maten som kastes fra norske hjem fullt spiselig.

Utfordringer rundt kasting av mat er det stadig flere som blir oppmerksomme på, og det jobbes på flere arenaer for å redusere matavfallet. Det fine er at også hver enkelt av oss kan bidra. Fremtiden i våre hender har gitt en rekke tips til hvordan du kan redusere matavfallet fra ditt eget kjøkken. Her får du et kort sammendrag;

• Planlegg innkjøpene og ukens middager, og bruk handleliste når du er i butikken
• Matens holdbarhet er avhengig av riktig oppbevaring og at temperaturen i kjøleskapet er riktig
• Hold oversikten over hva du har i skap og skuffer – sjekk dette ofte
• Datomerking blir ofte misforstått – lær deg forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». Mat som er merket med «best før» kan for eksempel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen, dersom den har vært lagret riktig.
• Melk, fløte og rømme som har gått ut på dato kan fint brukes i vaffelrøre eller middagsretter. Spesielt kan syrnede melkeprodukter som kefir, yoghurt og rømme holde seg godt ut over datostemplingen.
• Frys ned rester og mat du ser at du ikke rekker å spise opp før den går ut på dato. Et godt tips er å dele opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned. Det er også lurt å fryse ned brød i porsjonspakker.
• Lag restemat – kokt pasta kan bli lunsjsalat, smårester fra løk og andre grønnsaker kan brukes i omelett, kokte poteter kan stekes, kokte grønnsaker kan brukes til å jevne supper og sauser med, kokt fisk kan sammen med kokte grønnsaker og egg bli til restefiskekaker – det finnes et utall muligheter. Husk bare å bruke restene så raskt som mulig.

Synes du det er vanskelig å bruk restemat? På Matvett sine nettsier finner du blant annet mange gode oppskrifter på restemat. Bli med å ta i et tak for å redusere matavfallet!

Sørg for å få nok søvn

Av Gyrd

Nok søvn er viktig at mange grunner – ikke bare for å unngå å være skikkelig trøtt dagen etterpå . Mye tyder på at nok søvn har større betydning for helsa vår enn det vi kanskje har vært oppmerksom på. For lite søvn har tidligere vært satt i sammenheng med økt risiko for å utvikle overvekt. Nå er det publisert en studie som viser at for lite søvn kan være en risikofaktor for hjerneslag.

Minst 6 timer søvn

Forskere ved Universitetet i Alabama, Birmingham, har gjennomført studien som viste at mindre enn seks timers søvn over en periode ga forsøkspersonene økt risiko for hjerneslag. 5666 middelaldrende og eldre voksne ble fulgt over en periode på tre år. Disse personene hadde ikke tidligere hatt noen symptomer på hjerte- og karsykdom.

Pussig nok fant de i studien ingen tilsvarende økt sammenheng mellom lite søvn og økt risiko for slag hos dem som var overvektige. Overvekt er en av de andre kjente risikofaktorene for å utvikle slag, i tillegg til blant annet diabetes og søvnapné (pusteproblemer i forbindelse med søvn). Forskerne spekulerer i om det er slik at overvekt øker risikoen for slag så mye i seg selv, at for lite søvn ikke betyr så mye til eller fra når personen er overvektig.

Mer forskning nødvendig

Mer forskning må imidlertid til for å kunne si noe sikkert om hvordan for lite søvn påvirker risikoen for å utvikle slag, og før legen eventuelt kan gi råd om at soveputa bør være del av den forebyggende behandlingen.

Men det kan vel uansett være lurt å sørge for å få nok søvn? Ikke minst for å slippe å gå rundt å være trøtt hele dagen. Det er ikke spesielt hyggelig – verken for en selv eller for dem man omgås.

Unngå matforgiftning i sommer

Av Gyrd

Se for deg at du har laget den deiligste maten, invitert en vennegjeng på besøk og hatt en strålende kveld – dagen etter ringer en etter en av gårsdagens gjester og sier at de har blitt syke. Du mistenker at det kan være noe med maten. Det kan selvrøgllig ha en annen forklaring enn maten, men det er uansett greit å alltid være på den trygge siden når du lager mat.

Heldigvis har vi gode tradisjoner når det gjelder mattrygghet i Norge og de fleste nordmenn opplever maten som trygg. Matforgiftning er ikke så ofte et tema, men det er like fullt viktig å ta sine forhåndsregler – kanskje spesielt nå når sommeren står for tur. Her er noen tips til hvordan du kan sikre at maten du serverer er trygg.

Vær forsiktig med å tine maten på benken

Å tine mat på benken er nok noe mange gjør. Jeg tipper at flere kjenner seg igjen i dette, meg selv inkludert. Det hender at jeg glemmer å ta opp kotelettene eller fisken før jeg reiser på jobb. Da er det fristende å legge maten på kjøkkenbenken i et par timer i håp om at den raskt skal bli klar til steking. Ett par timer gjør kanskje ingen ting, men tining i romtemperatur gir gode vekstforhold for en rekke bakterier og kan føre til matforgiftning. Husk på at det om sommeren ofte er varmere i luften enn om vinteren.

For varmt kjøleskap

En annen ting som er viktig for å sikre god kvalitet på maten er at kjøleskapet holder riktig temperatur. Mange vet ikke hvilken temperatur kjøleskapet holder, eller skal holde. Har kjøleskapet en høyere temperatur enn 4˚C kan man ikke forvente at maten holder seg like lenge. Undersøkelser viser at åtte plussgrader i et kjøleskap, kombinert med hyppige lufteturer ut i romtemperatur i forbindelse med måltider, gir god vekst av flere sykdomsfremkallende bakterier.

Sørg for god oppvarming

De fleste bakterier drepes ved 70 – 80 grader. Det er viktig at maten varmes slik at den kommer over denne temperaturen, og serveres raskt. Vær spesielt oppmerksom på dette ved grilling av mat. At maten ser stekt ut på overflaten behøver ikke å bety at den er stekt tvers igennom.  Se på saften fra fjørfekjøtt og bearbeidede kjøttprodukter for å vurdere om den er gjennomstekt. Den skal være klar – ikke rød eller rosa. Pass også på at grillen ikke er for varm.

Ikke la rester bli stående på benken

Der det syndes mest på kjøkkenet er når vi skal lagre rester. Det er bra å bruke restemat, men du må passe på at restene ikke blir stående for lengde på benken før de settes kjølig. Blir varm mat stående på benken skaper dette gode vekstvilkår for bakterier. Noen av disse kan produsere såkalt varmestabile toksiner (giftstoffer som tåler varme) som ikke fjernes ved oppvarming.

Når du har rester kan det være en god ide å tømme dette over i mindre enheter. Da blir maten raskere kjølt ned. Deretter kan du sette det inn i kjøleskapet. Et annet triks er å sette gryten i kaldt vann og røre rundt for å senke temperaturen.

Flere tips til hvordan du best håndterer maten i sommervarmen finner du på Matportalen. Tar du disse forholdsreglene er sjansene for å få en sommer uten matforgitning stor.

Vil du lære mer om mattrygghet, eller teste din kunnskap om trygg mat, kan du ta trygg mat testen.