Nyt norske jordbær

Av Gyrd

Nå er jordbærsesongen i full gang – i alle fall på Østlandet. Det er noe spesielt med norske jordbær – om det bare er fordi vi er veldig patriotiske, eller om de faktisk bare er verdens beste jordbær kan dereavgjør selv, men en ting er i hvert fall sikkert – disse bærene må nytes når de er her.

Mange spiser jordbærene som de er, eller med fløte/melk og is. Det finnes imidlertid mange måter å tilberede jordbærene på om du ønsker å variere litt. Her er et par tips:

Friske jordbær med appelsinsaus

Til fire porsjoner trenger du 400 g jordbær og denne sausen;

• 3 dl appelsinjuice
• 1 dl sukker
• 1 vaniljestang
• 2 stjerneanis
• 2 ts maisenna
• 1 dl vann

Kok opp juice og sukker. Del vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Ha frøene, stangen og stjerneanisen i sausen. La det småkoke i to minutter før du jevner med maisenna utrørt i vann. Avkjøl sausen litt. Ta ut stjerneanisen og vaniljestangen før servering. Hel appelsinsausen over jordbærene.

 Jordbær med basilikum

• 1 kurv jordbær
• 1 lime
• 1/2 dl melis
• 1/2 dl frisk basilikum
• 2 dl mager vaniljekesam

Del jordbærene i skiver. Vask limen og riv skallet. Bland limesaft, melis og finhakket basilikum. Rør inn jordbærene sammen med blandingen i en skål, og la det stå litt i kjøleskapet før servering. Serveres også gjerne med mager vaniljekesam. Passer til fire porsjoner.

 Husk at jordbær også er nydelig på brødskiven, gjerne sammen med banan. God jordbærsommer!

Velg sunt langs veien

Av Gyrd

Det begynner å nærme seg ferietid for mange. Du er kanskje en av dem som kommer til å ta deg en matbit på en bensinstasjon, en veikro eller et vertshus i løpet av sommeren? Da er det godt å vite at det finnes steder som tilbyr sunnere mat enn det vi ofte forbinder med veimat. Her får du en oversikt over hvilke spisesteder som har fått topp skår av DHL. DHL er et av Norges største transportfirmaer og leverer både nasjonalt og internasjonalt.

DHL tester standarden

DHL mener at sunn mat langs veiene er viktig for trafikksikkerheten og har for femte år på rad testet veikrostandarden langs veiene i Norge. Det er ernæringsstudenter som gjennomfører testene. De ser på menyer, vurderer smaken og den ernæringsmessige kvaliteten av tilbudet. Nytt av året er at de har tatt en ekstra kikk på tilbudet til barn – både barnemenyer og eventuelle lekeplasser.

Tre stjerner

DHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at spisestedene som blir omtalt kan få én, to eller tre stjerner. Hvor tre stjerner er best.

For å oppnå tre stjerner må menyen være bred, samtidig som sunnhet og gode råvarer står i fokus. Det legges også vekt på god service og god hygiene. Og nytt av året er at de altså har vurdert tilbud til barna, både lekeplasser (inne/ute) og barnemenyer.

Noen av spisestedene som fikk tre stjerner ser du her:

Vinner strekningen Oslo – Bergen via E 16: Valdres Mathus, Kafé og Spiseri

Vinner strekningen Oslo – Bergen via RV7: Sofias Café og Bar

Vinner strekningen Oslo – Svinesund: Marché Rygge Øst og Vest – også Norgesvinner!

Vinner strekningen Oslo – Ørje: Bakergaarden Café og Restaurant

Vinner strekningen Oslo – Kristiansand – Stavanger: Cinderella cafe

Vinner strekningen Oslo – Trondheim: Marché Lillehammer

Vinner i Troms: Vollan Gjestestue

Ta en titt i DHL-guiden for å finne flere spisesteder som fikk tre stjerner.

En og to stjerner er også godkjent

På restauranter som får to stjerner, kan du også få sunnere og bra måltider, men de kan likevel ikke helt måle seg med de restaurantene som får tre stjerner. Det kan også være et manglende tilbud til barn som gjør at de ikke får tre stjerner.

Stedene som får en stjerne kan også være verdt å stoppe på, og du får de fleste krav til et måltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og som gjør at stedet ikke får topp karakter.

Ingen stjerner bør du styre unna

Spisestedene som ikke får stjerner tilfredsstiller ikke DHL sine strenge krav til matkvalitet og sunnhet. Så spisesteder uten stjerner kan det være greit å styre unna – i alle fall om du er opptatt av å ha sunnere alternativer og et godt tilbud til barna. Men det er viktig å huske på at det kan være spisesteder som ikke er kontrollert, så manglende stjerner behøver ikke å bety et dårlig mattilbud. Det kan imidlertid være greit å sjekke ut dette før du setter deg i bilden, så slipper du å ende opp på et sted uten valgmulighetene.

Tips oss gjerne om du kommer over et bra spisested som ikke har hatt besøk av DHL.

Verdens sunneste måltid

Av Kirsti

Slik kan det altså gjøres. Her får du alle 222 helsepåstander som er godkjent av EU servert på ett brett. Vel bekomme!

Han kan ikke ha vært særlig imponert over tilbudet fra serveringstralla, mannen som for få uker siden satt på flyet til London på vei hjem fra utlandet. Eller var det kanskje konferansen om funksjonelle matvarer han nettopp hadde deltatt på som satte sjefen for Leatherhead Food research på tanken om å designe det som må kunne kalles verdens sunneste måltid.

En snau uke brukte forskere, regelverkseksperter og markedsfolk ved forskningssenteret på å sette sammen et komplett flymåltid som kvalifiserer for å bære alle de 222 helsepåstandene som nylig ble godkjent av EU- Kommisjonen. Fra nå av er det kun lov til å bruke disse godkjente påstandene når man skal snakke om helseeffekter av matvarer i markedsføring. Alt som kan påstås om komponenter i mat og effekt på helse kan i følge “kokken” altså sies om “Leatherhead Airline Meal Formula 222″.

Dette står på menyen:

• Lakseterrine av fersk og røket laks – med omega-3 fettsyrene alfalinolensyre og dokosaheksaensyre for hjerne og hjertefunksjon
• Blandet bladsalat med jomfruolivenolje – sikrer at påstandene som omhandler kolesterolet kan brukes
• Et flerkornsrundstykke med høyt fiberinnhold kvalifiserer for å bruke hele 17 påstander som omhandler fiber, folat og arabinoxylan
• Kyllinggryte med linser og grønnsaker -inneholder komponenter som bedrer jernopptaket, samt vitaminer og mineraler det kan sies mye om
• Yoghurt-dessert (med levende yoghurtbakterier vel å merke) som dekker opp for påstander om kolesterol, magehelse og blodsukkerkontroll
• Sportsdrikk med tranebær, bringebær og hyllebærsmak -for energi, vitaminer og elektrolytt-påstandene
• Og selvsagt vann for å opprettholde væskebalansen

Med i esken følger en kulltablett (reduserer tarmgass, noe som jo kan være en fordel for medpassasjerene) og sukkerfri tyggis for frisk pust og syrenøytralisering. For de som er på slanker’n tilbys måltidserstatter-shake av blandede bær,  mens jetlag-plagede kan glede seg over varm sjokolade tilsatt melatonin.

Om det er dette som skal til for å sikre strømmen av passasjerer for konkurranseutsatte flyselskap skal være usagt. For min del går det greit med en kopp flykaffe og en rosinbolle i avgangshallen.

Strenge regler gir dårligere utvalg av sunn mat

Av Marianne og Kirsti

Nå blir det slutt på reklame som sier at tranebær kan hjelpe mot urinveisplager, og at probiotika er bra for fordøyelsen. I forrige uke ble det nemlig kjent hvilke utsagn matvareprodusentene kan bruke for å fortelle om matens effekt på helsen. Nye og strenge vilkår for markedsføring av mat, drikke og kosttilskudd skal sikre at vi kan stole på det som loves om maten. En uønsket bivirkning blir at vi alle kan gå glipp av mange sunnere valgmuligheter.

222 ting å si om mat

Etter en lang og omstendelig vurdering av mer enn 44 tusen (!) søknader har til sammen 222  påstander sluppet gjennom nåløyet i EU og fått innpass på den såkalte “artikkel 13-listen“. Fra nå er det kun lov til å bruke helsepåstander som er godkjent i EU, og det ikke er tillatt å gi inntrykk av at en matvare eller et næringsstoff har andre effekter enn de som vil bli oppført på listen. Det er vitaminer og mineraler  som har stukket av med de fleste godkjente påstandene. Effekten av disse (når man har en mangel på dem i utgangspunktet vel å merke) er godt dokumentert.

 Mer av det vi allerede får nok av

Vi risikerer nå et vell av produkter som er tilsatt et snevert utvalg av næringsstoffer vi ikke trenger mer av. De fleste vitaminer og mineraler får vi mer enn nok av gjennom et vanlig, sunt og balansert kosthold. Påstandene kan brukes uavhengig av om forbrukeren trenger mer av det aktuelle stoffer eller ikke. Som matprodusent kan jeg derfor tilsette pantotensyre i kjeks og markedsføre den med at “Pantotensyre kan motvirke trøtthet og mangel på overskudd”. Kjøperen er lykkelig utvitende om at han mest sannsynlig får mer enn nok panotensyre fra før av, og lite trolig vil merke noe til den påståtte effekten.

Fra naturlige matvarer til beriking

De fleste vil være enig i at grovbrød er bedre for deg enn loff med vitaminer og mineraler, og at fine hveteflak tilsatt en coctail av næringsstoffer ikke kan måle seg med müsli av fullkorn. Likevel vil berikede, og kanskje i utgangspunktet mindre sunne matvarer lettere kunne markedsføres som sunne. Naturlig sunne matvarer kan tape konkurransen.

Færre sunne valgmuligheter

Røde, gule, oransje og blå. Et komplisert nettverk av ulike antioksidanter er sannsynligvis forklaringen på hvorfor fargerike frukt og bær er noe av det sunneste vi kan spise. Nettopp kompleksiteten og vanskeligheten med å karakterisere antioksidantene og hvordan de virker på kroppen gjør veien til en godkjent helsepåstand nærmest urealistisk lang. Å snakke om antioksidanter er ikke lenger lov i følge EUs regelverk. Så hvorfor kjøpe den dyre blåbær-, aronia- eller nypejuicen fremfor den billige av appelsin? Dyre produkter holder sjelden lenge i markedet om vi ikke gir opplevd verdi for pengene.

 For at EU skal godkjenne helsepåstander må det være svært godt dokumentert at stoffet har den gitte effekten. For mange matvarer og komponenter finnes det store mengder forskning som tyder på at de virker positivt på helsen, men studiene er ikke nødvendigvis lagt opp slik at de oppfyller vilkårene for godkjenning eller det er ikke tilstrekkelig antall studier til at sammenhengen er helt bevist. Som for tranebærene. Produkter med probiotiske bakterier og fiber er andre eksempler på matvarer vi av denne grunn vil komme til å se mindre av.

Stimulerer ikke til ny forskning

Veien er derfor lang for å få godkjent nye påstander. Dette kan gi utslag i at kun de aller største matvareprodusentene har ressursene som skal til for å forske frem nye og spennende ingredienser og matvarer. Og hvorfor legge ned masse penger i å forske på spennende helsefremmende komponenter som man trolig aldri vil få lov til å si noe om, når det er mye enklere å tilsette vitamin C og briljere med påstanden “Vitamin C bidrar til å opprettholde immunsystemet”?

Forhåndsgodkjenningen av helsepåstander gir et viktig vern mot usann markedskommunikasjon. Det er viktig å sikre at reglene ikke blir så strenge at nyskapningen og variasjonen i matvarehyllene blir borte. For hvem vet, det kunne jo hende at tranebærene har noe for seg selv om det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig bevist?

 

Bruk ugresset i salaten

Av Gyrd

Visste du at du kan bruke både løvetann, brennesle, prestekrage, skvallerkål, geitrams og syrin i maten? Og at du kan lage sirup av unge granskudd? Kanskje det er på tide å børste støv av gamle tradisjoner og ta i bruk noen av disse vekstene i maten?

Blomster pynter opp salaten

Prestekrager, fioler, natt og dag, geitrams, roser, syriner og blomkarse er noen av blomstene som er mulig å bruke i salaten. Syriner kan også brukes som pynt på f.eks. sjokoladekake.

Ugress kommer til nytte

Skvallerkålen er en ugressplante mange irriterer seg over, og som neste er umulig å bli kvitt. Men den er god i mat – den kan stekes, kokes, eller tørkes og brukes som krydder. Brennesle kan brukes til juice, te, i supper, puddinger, brød, omelett, stuinger og i øl og dram.

Ferske granskudd kan brukes i salater eller legges ned på olje. De kan også stekes forsiktig, og brukes i brøddeig - noe som gir en god kryddersmak.

Næringsinnhold

Det finnes ikke så mye informasjon om næringsinnholdet i disse vekstene. Et søk i Matvaretabellen og Matvareguiden ga ingen treff på noen av disse vekstene. Men det kan være rimelig å anta at de inneholder mange av de samme næringsstoffene som grønne planter er kjent for å være gode kilder til.

Oppskrift på granskuddsirup

Nå om dagen er det perfekt å plukke granskudd. Det er enkelte å se skuddene fordi de er så lyse. Her har du en enkel oppskrift på granskuddsirup – jeg er spent på å høre hva du synes om den.

Du trenger;

• 3 deler granskudd
• 2 deler sukker
• vann

Ha skuddene i en kjele og hell på vann til det dekker skuddene. Kok det i 10–15 minutter. Sil av vannet. Tilsett sukker i væsken, og kok på svak varme til blandingen har fått en sirupsliknende konsistens. Ikke la det bli for varmt slik at sirupen brenner seg.

Oppskrift på Grøftefrikadeller

Navnet på denne retten er ikke særlig tiltalende, men man skal jo ikke skue hunden på hårene. Dette trenger du;

• 500 g grønt (nesler, skvallerkål osv.)
• 1–2 løk
• 2–3 kokte poteter
• 3 egg
• 1–2 dl brødrasp og knuste havregryn
• 2 ss olje
• pepper, salt, urtekrydder + litt buljong

Forvell de grønne bladene og putt dem i en kjøkkenmaskin (kan også hakkes/kvernes). Putt også oppi løk og poteter. Tilsett egg, olje, salt, pepper og urter. Til slutt putter du oppi litt brødrasp og litt havregryn og rører alt sammen til en farse. La farsen stå og svelle en stund. Form frikadeller som du vender i en brødrasp. Stek dem deretter i olje eller smør på middels varme.

Matsprell i naturens verden

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke vekster fra naturen man kan bruke i matlaging og hvilke som kanskje ikke er fullt så lurt. Ønsker du å vite mer om dette, eller trenger en kilde til inspirasjon finnes det en bok som heter Matsprell i naturens verden. Denne inneholder mange oppskrifter, litt matkultur og mange naturopplevelser.

Jeg er spent på å høres deres erfaringer med ugress i salaten!

Delte meninger om nye anbefalinger

Av Anne Katrine

I dag ble det lagt fram forslag til nye nordiske næringstoffanbefalinger på en konferanse på Island.

Jeg ser nå mange oppgitte ernæringsfysiologer rundt meg på den nordiske ernæringskonferansen. De fleste er fortvilet fordi det nå blir vanskelig å gi konkrete råd til befolkningen.

Her kan du lese om de nye nordiske  anbefalingene hvor det er fjernet konkrete tall hva gjelder anbefalinger om fett og karbohydrater. Selvsagt forstår vi at tanken bak er god og at de anbefaler en sunt og variert kosthold, men jeg tror at medier og folk flest leser stort sett overskrifter og tall.

Andreas Eenfeldt er tilstede på konferansen har allerede blogget om de nye anbefalingene, og sier at anbefalingene for fett og karbohydrater er tatt bort.  Lavkarbo-miljøet vil tolke dette som svært gode nyheter. Her på konferansen har det i flere innlegg blitt sterkt understreket hvor viktig fullkornsprodukter og fiber (også fra frukt og grønnsaker) er i det nordiske kostholdet.

Et bilde som kommer opp i mitt hode er at vi nå har fjernet fartsgrensene, men understreker hvor viktig det er at alle kjører ansvarlig og forsiktig, for det er jo det beste for alle:)

Vi må nok tygge litt mer alt dette, og vi kommer tilbake til mer informasjon etter hvert.

Her er to av plansjene fra dagens presentasjon.

Keisersnitt øker risikoen for fete barn

Av Christine

Visste du at en av fem norske kvinner lider av fødselsangst? Redselen for å føde er så stor at mange av dem ber om keisersnitt, skriver forskning.no

En del kvinner kanskje har den oppfatningen at keisersnitt virker som en enkel løsning i forhold til å føde vaginalt. Ved fare for mors eller barnets liv kan selvsagt et akutt keisersnitt bli nødvendig, men amerikanske forskere mener en økende andel kvinner nå tar keisersnitt uten noen medisinsk begrunnelse. Og ikke helt risikofritt …

Dobbelt så stor risiko for barnefedme ved keisersnitt

Tidligere studier har vist at keisersnitt øker risikoen for senere utvikling av astma/allergier hos barn. En ny prospektiv studie utført i Boston ville utforske om det også kunne finnes sammenheng mellom å fødes ved keisersnitt og utvikle fedme som barn. Mellom 1999-2002 ble kvinner i tidlig svangerskap rekruttert og 1255 barn ble studert fra fødsel og frem til 3 års alder.

Studien viste at 22,6 % ble født ved keisersnitt. Ved 3 års alder var 15,7 % av barna født med keisersnitt fete, sammenlignet med 7,5 % av barna som ble født vaginalt. Disse resultatene fant man til tross for at man tok høyde for forskjell i mors vekt, barnas vekt ved fødsel og andre konfunderende faktorer.

Tarmflora – kan ha mye å si

En mulig forklaring kan være forskjellen i hvilke type tarmbakterier den nyfødte får mest av. Vi vet at tarmbakterier spiller en viktig rolle for blant annet utvikling av immunforsvaret og nedbrytningen av mat. Ved en normal fødsel får barnet de gunstige tarmbakteriene fra mor når det passerer gjennom fødselskanalen. Barn som blir født ved keisersnitt, får ikke med seg disse naturlige bakteriene fra moren. De kan derfor få andre type bakterier i sin tarm som kan gi uheldige konsekvenser som blant annet overvekt. De amerikanske forskerne trekker frem tidligere resultater som viser at barn født ved keisersnitt har en høyere andel firmikuter, som er en type bakterier. Man tror at disse bakteriene på en eller annen måte påvirker utviklingen av overvekt, muligens ved å stimulere celler til å forsterke insulinresistens og fettlagring i kroppen.

Flere velger keisersnitt enn før

I 2007 ble nesten en tredjedel av alle barn i USA født ved keisersnitt. Sammenlignet med Norge er dette ganske høye tall, der bare 17 % ble forløst på denne måten i 2009. I USA har antall keisersnitt økt fra 20,7 % (i 1996) til 32 % i 2007. De amerikanske forskerne mener at økningen kan delvis forklares ved at man tar hensyn til kvinnens ønske om å føde på denne måten. I forhold til mange andre land har vi i Norge ikke krav på keisersnitt, men man kan legge frem et ønske om det, og det vil bli tatt med til vurdering.

Veien videre

Det er både spennende og skremmende å tenke på at typen bakterier vi får ved fødsel kan påvirke helsen vår senere i livet.  Da får man et lite innblikk i hvor kompleks kroppen vår egentlig er. Visste du forresten at vi har ca 1 kg med bakterier som befinner i seg i tykktarmen?

Jeg er usikker på hvor mye man vet om optimal bakteriesammensetning i tarmen, men dette er helt klart et område som man bør fortsette å forske på! Kanskje i fremtiden så er det så enkelt som å gi barn forløst ved keisersnitt en dose med bakterier for å redusere risikoen at de skal utvikle fedme? Time will show…

15 sommerlige tips til 5 om dagen

Av Gyrd

I dag fikk jeg bare lyst til å tipse om en artikkel fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Dette ble jeg skikkelig inspirert av! Ta en titt på 15 sommerlige tips til 5 om dagen!