Lavkarbotrenden påvirker salg av frukt og grønt

Av Christine

Med dagens fokus på ernæring burde vel salget av frukt og grønt være på topp skulle man tro? Opplysningskontoret for  frukt og grønt (Ofg) har kommet med ferske tall som dessverre viser at salget går i stikk motsatt retning (Dagens næringsliv, april 2012).

I 2011 gikk forbruket av frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter tilbake med 1,5 prosent per hode. Særlig fruktsalget lider og her kan lavkarbodiettene være en del av årsaken. I en undersøkelse utført av Ofg svarte hele 33 prosent av de som går på lavkarbo at de nå spiser mindre frukt, mens de som går på andre dietter eller ingen diett svarte at de har redusert inntaket sitt med ni prosent. Direktør Rebnes i Ofg mener det er finnes flere årsaker til dette.

Tidsklemma

Dårlig tid blant barnefamilier kan delvis forklare hvorfor salget av grønnsaker har sunket, mener Rebnes. En undersøkelse viste at fire av ti middager i norske barnefamilier inneholder ikke grønnsaker, det er nesten halvparten av alle middager! Til tross for at foreldre vet viktigheten av å spise sunt, får de det helt enkelt ikke alltid til, fortsetter Rebnes. Det blir fort lettvinte løsninger som pølser, pasta og fiskepinner servert uten grønnsaker. Jeg mener fremdeles at planlegging er nøkkelen her. Har man et kjøleskap full av sunn mat blir det naturlig og lett å velge ut ifra det. Handler man hver dag på impuls, sliten og sulten etter jobb kan fristelsen være større å ta en frossenpizza og hive inn i ovnen. Lurer du på hvordan du skal lære dine barn gode matvaner? Gyrd har tidligere skrevet et blogginnlegg om dette, og kommet med mange praktiske tips.

Dyrere kjøp, men mindre mat

I dag bruker vi faktisk mer penger på frukt og grønt, men får mindre for det. Fra 2010 til 2011 kjøpte vi for 5,6 % mer, mens forbruket sank fra 138,3 kg til 134,7 kg. Årsaken er i følge Ofg at vi i økende grad kjøper dyrere sortering av alt fra avokadoer til poteter og nevner Amadine poteten, som har en kilopris som er flere ganger høyere enn norske poteter, som eksempel.

5 om dagen – ikke helt der enda

Etter Helsedirektoratets anbefalinger bør vi spise fem porsjoner, ca 500 gram med frukt, grønnsaker og bær hver dag. Halvparten bør være grønnsaker og halvparten frukt/bær. I 2011 spiste vi ca 330 gram daglig, så vi har fremdeles en god vei igjen. Undersøkelsen fra Ofg viser at mange allerede spiser 5 om dagen, men at det er store sosiale forskjeller som påvirker gjennomsnittsforbruket. Aleneforeldre, for eksempel, har et lavere forbruk sammenlignet med foreldre som bor sammen. Mennesker med lavere utdannelse spiser også mindre i forhold til de med høyere utdannelse. Interessant fakta synes jeg, kan det skyldes økonomi eller andre faktorer? Hva tror dere? Visste du forresten at både ferske, frosne, rå, hermetiske, tørket, varmebehandlede frukter, grønnsaker og bær teller?

Vil du lese mer om utviklingen av forbruket av frukt, grønnsaker og bær i Norge kan du laste ned Totaloversikten 2001-2011 fra Ofg.

 

Lov mot overvekt – noe for Norge?

Av Gyrd

I Japan har du ikke lov å bli overvektig. Skulle du være så uheldig å bli det likevel, følger tvungen rådgivning. Noe å gjennomføre her i Norge? Jeg tviler vel på om det vil falle i god jord.

Lov mot overvekt

Det var 2008 at Japan innførte en egen lov mot overvekt. Formålet med loven er å få ned antallet overvektige med 25 % i løpet av sju år. Arbeidsplassen har ansvaret for å følge opp loven, og for å gjennomføre slanking av ansatte som er for tykke.

Hva spiser de i Japan?

Japan er ett av de landene som ikke har et stort overvektsproblem. Mange kan misunne dem det, og det kan være verdt å ta en titt på hva japanerne spiser som ikke vi spiser. Undersøkelse viser at 60 % av maten japanerne spiser er fisk! Det bør vi merke oss, selv om det sikkert ikke er den eneste grunnen til at situasjonen er annerledes i Japan enn i store deler av den vestlige verden. 

Japan blir også mer og mer eksponert for usunn mat, så det skal bli spennende å følge med på utviklingen fremover.

Liten hensikt med lovregulering

Jeg har liten tro på en lignende lov mot overvekt i Norge. Jeg tror ikke vi har et samfunn som vil tillate det – å regulere hvordan vi skal leve med en lov. Det blir dessuten en håpløs oppgave å overvåke en slik lov – hva skal man gjøre dersom folk ikke følger loven? Sette dem i fengsel? Påtvinge dem en slankeoperasjon? Og enda verre – hva skal man gjør hvis folk følger rådene de får og gjør så godt de kan, men likevel ikke klarer det?

Lov mot store porsjonstørrelser

I den grad vi skal ha noen lover relatert til kosthold i Norge, er jeg mer for en lov mot store porsjonsstørrelser. Store porsjonsstørrelser – både i dagligvare og i restaurantbransjen – er ikke med på å bidra til at folk spiser mindre.

Når det er sagt, tror jeg egentlig lite på lovregulering når det gjelder hva vi velger å spise. For at folk skal velge de sunnere alternativene, tror jeg vi på en aller annen måte må endre folks vaner og legge forholdene til rette samfunnsmessig på en helt annen måte enn det vi gjør i dag. Er det flere som støtter det synspunktet, eller er dere for mer lovregulering?

Sunt ≠ godt?

Av Gyrd

På nettavisen side 2 ble det 23. mai lagt ut en artikkel med overskriften «8 alternativer til is – så gode at du ikke vil tro at de er sunne». Jeg synes stadig vekk jeg kommer over slike formuleringer. Har du noen gang tenkt på hva det signaliserer?

Sunt eller godt?

Det signaliserer at det som er sunt ikke er godt. I utgangspunktet er det en harmløs uttalelse, men det gis indirekte signaler om at de sunnere alternativene ikke smaker så godt, og det mener jeg er veldig uheldig.

Tilsvarende signaler gis fra foreldre når de skal tulle litt med barna sine, og sier; «denne kaken tror jeg ikke du liker (med ironi i stemmen), vi tar en gulrot isteden», eller «nei, i dag kutter vi ut lørdagsgodterier (fortsatt med ironi i stemmen) – du kan få et eple isteden». Det signalisere at gulrot og eple ikke er til å kose seg med, eller i alle fall et dårligere alternativ enn kake og godteri. Foreldre overfører på denne måten en holdning til sine barn om at det sunnere alternativet ikke er et like godt alternativ når man skal kose seg.

Se for deg et kakebord og et fruktbord – hvilke bord tror du høster oftest begeistrede utrop over hvor godt, delikat og velskmakende det ser ut? Jeg tror kakebordet. Tenk over hvilke tanker barn gjør seg når de observere denne forskjellen (ubevisst selvfølgelig, men det er med på å danne holdninger og en oppfatning av hva de rundt en mener om de to alternativene i den gitte situasjonen).

Sunt må være godt

En del er nok av den oppfatning av at sunt ikke er godt. Med den holdningen tenker jeg vi har en enda større utfordring med å få folk til å spise riktig. Det er ikke til å stikke under en stol at vi er utrolig opptatt av smak! Når vi har nok mat å velge mellom, slik vi har i den vestlige verden i dag, velger mange den maten de synes smaker best uavhengig av om den er definert som et sunt eller mindre sunt alternativ.

Folk er lei av fokuset på sunt/usunt

Jeg tror folk er lei av debatten rundt hva som er sunt og ikke fullt så sunt. De vil ha god og smakfull mat, punktum. Her har industrien en stor utfordring og en gyllen mulighet – lage produkter som er sunne, men samtidig oppfattes som så smakfulle at folk vil ha det uansett.

Jeg tror også det må en opplærings- og holdningsendring til hos forbruker. Vi må bli litt mer bevist på hva vi signalisere med måten vi omtaler mat på slik som eksemplene over viser. Jeg håper at vi kan komme bort fra oppfatningen av at god mat = fet mat og sunn mat = smakløs mat. Kanskje ikke så lett, men en god begynnelse tenker jeg, er å være litt bevisst på hvordan man omtaler ulike typer mat. Har dere noen andre gode idéer?

Prøv fisk og grønnsaker på grillen i sommer

Av Gyrd

Sommeren står for døren og mange finner fram grillen. For de fleste er grillmat ensbetydende med pølser og hamburgere. Er du en aktiv griller og kun har dette på menyen, kan det fort bli litt ensformig. Kanskje du skal ha som mål å utvide antallet retter du kan tilberede på grillen denne sommeren?

Sunnere grillmat

Pølser og hamburgere er veldig enkelt å grille, men kan bli litt kjedelig i lengden. Mange synes det er vanskelig å finne andre alternativer, men det er egentlig ingen begrensninger for hva du kan ha på grillen. Og det tar nødvendigvis ikke så mye lenger tid. Men noen enkle tips og triks kan være godt å ta med seg på veien :) Det er også viktig å lære seg gode grillmetoder for å oppnå et godt resultat.

Fisk et godt alternativ

Gode alternativer til pølser og hamburgere på grillen er fisk, kylling og grønnsaker. De fete og halvfete fiskeslagene som ørret, laks, makrell, steinbitt, breiflabb og kveite kan legges i folie eller rett på grillen – enten i hele skriver eller på et grillspidd. De magre fiskeslagene som torsk, sei, hvitting og hyse er best å grille i en dobbeltrist da disse fiskeslagene lettere faller fra hverandre. Det er viktig å pensle fisken med olje før den grilles så den ikke setter seg fast i risten eller i folien. La gjerne også fisken ligge i en marinade før du griller den – det gir ekstra smak til fisken. Flere gode tips til hvordan du griller ulike typer fiskeslag finner du på Godfisk.

Grilling av grønnsaker

De fleste av våre grønnsaker kan legges på grillen. Det kan være lurt å legge dem i folie, men noen grønnsaker kan også legges rett på grillen. Squash er et eksempel på det. Andre grønnsaker som er gode og grille er aubergine, fennikel, asparges, paprika, mais og løk. Vær oppmerksom på at noen grønnsaker trenger lenger steketid enn andre. Enkle tips til hvordan du griller grønnsaker får du på BAMA sin nettside.

Bytt ut ventepølsene

Barna kan ofte være utålmodige når det grilles og vil gjerne ha mat med en gang. Bytt ut ventepølesene med oppkuttede grønnsaker som de kan knaske på. Lag gjerne en dipp til – dette pleier alltid å være populært hos barna.

Jeg håper du tar utfordringen! Og har du en favorittoppskrift på grillen som du ønsker å dele med våre lesere,  må du gjerne legge den inn i kommentarfeltet!

Raw food – en ny trenddiett

Av Gyrd                                             

Raw food er en voksende trend innenfor kosthold og helse. På norsk kalles ofte raw food «rå mat» eller «levende mat». Men vet du hva denne trenden egentlig innebærer? Og hvordan man skal spise når man går på «raw food»? Og er egentlig denne dietten sunn?

Maten skal ikke varmes

Raw food-bevegelsen stammer fra USA, og ble ledet av hippie, unge mennesker. Filosofien bak dietten er at maten skal spises rå eller «levende». Skal den varmebehandles må ikke temperaturen gå over 40 grader. Maten er som oftest økologisk. Enkelte inkluderer kjøtt og fisk i et raw food-kosthold, mens de fleste har et rent vegant kosthold.

Bakgrunnen for at råvarene ikke skal varmebehandles er hypotesen om at næringsstoffer og enzymer blir ødelagt ved varmebehandling. Og at matvarene på grunn av dette er sunnere for deg – mer levende .

Hva spiser en som går på raw food dietten

Ferske frukt, rå grønnsaker, salater, nøtter, avdokado, frø, spirer, alger, ferske urter og sjøgrønnsaker i alle former er matvarer som ofte inngår i en Raw food diett. Noen inkluderer behandlede kaldpressede oljer som f. eks olivenolje, rå nøttesmør, ren lønnesirup og en type rå soyasaus som kalles shoyu (ikke alle mener at shoyu virkelig kan kalles raw food).  De som inkluderer mat fra dyreriket kan f.eks. spise tartar, rå egg, rå fisk og upasteuriserte melkeprodukter.

Er denne dietten sunn

Jeg synes det er mange fordeler ved denne dietten, men også noen svakheter. Det er flott dersom en stor andel av befolkningen spiser mer raw food. På denne måten vil inntaket av frukt og grønnsaker øke. Kostholdsundersøkelser viser at inntaket av frukt og grønt hos nordmenn er mye lavere enn anbefalt.

Faren ved denne dietten, tenker jeg, er at kostholdet fort kan bli for ensidig. Man må være veldig interessert i kosthold og bevisst på hvilke næringsstoffer de ulike produktene inneholder for å få i seg nok av alle næringsstoffene. Jeg tenker derfor at man skal ha tenkt seg godt om, og satt seg grundig inn i hva som er utfordringene på en slik type diett før man eventuelt prøver den.

Ikke alle næringsstoffer forsvinner under bearbeiding

I tillegg til bekymringen rundt næringsinntaket stiller jeg spørsmål ved deler av filosofien denne dietten bygger på. Det er riktig at visse næringsstoffer, bakterier og enzymer tapes ved varmebehanding, men at det skal være nødvendig å fraråde varmebehandling av all mat på grunn av dette, stiller jeg meg uforstående til.

Det er på langt nær alle næringsstoffene som forsvinner ved varmebehandling. Mineralene tapes for eksempel  i liten grad ved varmebehandling. Her er det andre ting som spiller en mye større rolle for innholdet enn varmebehandling -  f.eks. innholdet av mineraler i jorda, hva dyret spiser etc. Vitaminene er generelt mer ustabile og tapes i større grad ved varmebehandling. En del næringsstoffer blir faktisk mer tilgjengelig for kroppen fordi andre strukturer i cellene brytes ned. Lykopen, som blant annet finnes i tomat, er et velkjent eksempel.

Dersom du lurer på hvilke, og i hvor store mengder vitaminer og mineraler tapes ved varmebehandling, gir Matvaretabellen en god oversikt over næringsinnholdet i en rekke produkter – både rå og kokte. Her kan du foreta noen sammenlikninger.

Spise variert

Jeg mener ikke at man ikke skal spise rå frukt og grønnsaker – det er mange fordeler ved dette, men det er muligens unødvendig å dra det helt ut – en gylden middelvei kan kanskje også her være løsningen?

For de som har lyst på noen smakebiter fra et kjøkken basert på raw food, finnes det en raw food cafe i Norge. Den finner du i Sandvika.  Bon apetité!

Spiser ikke i henhold til kostrådene

Av Gyrd

Kostrådene kan jo ikke være riktig når så mange er overvektige eller sliter med livsstilssykdommer. Dette er et argument jeg ofte hører – spesielt fra de som forfekter alternative dietter – at de offisielle kostrådene ikke virker fordi vi opplever den økningen vi gjør i forekomsten av overvekt og andre livsstilssykdommer. Jeg tror derimot at vi fått en økning i disse sykdommene fordi folk IKKE  følger de offisielle kostrådene.

Folk følger ikke kostrådene

Fullt så enkelt er det kanskje ikke, for utfordringene relatert til overvekt og andre livsstilssykdommer kan være sammensatte og komplekse, men jeg tror likevel situasjonen ville sett mye lysere ut om flere hadde fulgte de offisielle kostrådene.

Foreløpige resultater fra NORKOST 3 viser nemlig at kun 15 prosent av oss får i seg nok grønnsaker per dag. Vi spiser for lite fisk og for mye rødt kjøtt. I tillegg til at vi får vi i oss alt for lite grove kornprodukter. Egentlig litt skremmende tall synes jeg.

Norkost 3 er en landsomfattende kostholdsundersøkelse som ble gjennomført blant personer mellom 18 og 70 år i perioden 2010-2011. 1787 deltakere fullførte undersøkelsen. Folk ble spurt to ganger om hva de hadde spist de siste 24-timene.

Undersøkelsen er gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Helsedirektoratet og Mattilsynet.

Jeg synes også det er litt rart at vi ikke spiser mer grove kornprodukter, ettersom så mange sier at de følger en lavkarbodiett (dersom man spiser brød på en lavkarbodiett skal jo dette være grovt, og undersøkelser fra Opplysningskontoret for korn og brød viser at brødforbruket har vært relativt stabilt selv om det er gått noe ned de siste årene). Det kan imidlertid være at denne undersøkelsen har vært litt for tidlig ute til å fange opp de eventuelle endringene som følge av lavkarbotrenden (dataene fra undersøkelsen er samlet inn i perioden 2010-2011).

Hva skal til for å få oss til å spise mer i tråd med anbefalingene

Den som har svaret på det, vil bli berømt! Her har Helsedirektoratet en gedigen utfordring. Jeg tror ikke at det er noe enkelt svar på dette. En totalregulering av markedet er lite sannsynlig og reel. Men jeg tror det må sterkere skyts til på avgiftsfronten og strengere føringer både for industri, restaurantbransjen og annen servering.

I tillegg tror jeg det har noe med kultur og tradisjon å gjøre – vi må rett og slett læres opp til hvordan vi lager mat basert på kostrådene. Da tenker jeg at det også er viktig å fokusere på matglede og ikke så mye hva som er sunt og ikke sunt. Jeg tror vi må få sunt kosthold inn i blodet uten å tenke sunt/usunt. Og da, som vi har skrevet om flere ganger på bloggen, må matlagingen sterkere inn i skolen! Hva med å begynne med at barna får være med å lage sin egen lunsj?

Hva slags forhold har du til kostrådene? Hva tror du skal til for at folk følger du kostrådene ? Gjør du det? Hvorfor/hvorfor ikke?

Sunt brød på null komma niks

Av Christine

Ikke tid til å bake brød? Tro meg, dette brødet går fortere å bake enn å få på seg skoene og gå til butikken (nesten da!). For midt oppe i lavkarbohysteriet er det vel fremdeles noen der ute som nyter av brød og brødoppskrifter? Det håper jeg da inderlig. Det flotte med dette brødet er at det ikke trenger å eltes, dermed sparer man både tid, krefter og ikke minst slipper man å vaske kjøkkenbenken!

For å få super resultat kan man la brødet heve to ganger, men ganske ofte heller jeg bare deigen over i brødformen og hever den en gang i 40 min før den stekes i ovnen.

Slik baker du et kjempegodt, grovt brød som passer for hele familien (min datter på 1 år elsker det!):

Bland sammen:

• 100g havregryn
• 100g rugmel
• 100g sammalt hvete
• 70g korn/frø (finnes ferdigblandede poser eller bland sammen eks linfrø, gresskarfrø, solsikkefrø)
• 285g hvetemel
• 15g gjær (jeg bruker tørket)
• 2 ts salt

Varm opp 6 dl vann slik at det blir fingervarmt og bland sammen med det tørre. Rør til alt er blandet sammen. For den kjappeste varianten: hell deigen i en smurt brødform (jeg pensler med rapsolje) og sett til heving i 40 min. Stek deretter i forvarmet ovn (225 grader) i ca 40 min. Om du vil la den heve ekstra så kan du la deigen ligge igjen i bakebollen og heve i 40 min, hell deretter opp i brødformen og la heve ca 45-60 min ekstra.

Et godt tips er å bake to brød når man først er i farten. Jeg skjærer brødet i skiver og legger i fryseren så er det bare å ta ut ved behov.

Du kan få mer informasjon og oppskrifter på Opplysningskontoret for brød og korn.

Barn og ungdom må bli mer aktive

Av Christine

Ungdom har blitt sunnere rapporterte Dagsavisen den 2.mai. De røyker mindre, drikker mindre alkohol, spiser mindre søtsaker og mer grønnsaker og frukt. Men til tross for denne positive utviklingen fortsetter andelen overvektige å øke blant barn og ungdom. En årsak til dette er at de er for lite aktive. Helsedirektoratet anbefaler at barn og ungdom skal være i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag. Med mye stillesitting på skolebenken og økende PC bruk ser man at mange unge ikke oppnår dette.

Gym hver dag - del av løsningen?

De siste dagene har det stått mye i pressen om hvorvidt man skal innføre mer gym på skolen. Jeg fikk selv høre førsteamanuensis Geir Kåre Resaland fortelle om hvorfor Trudvang skole i Sogndal innførte 60 minutter fysisk aktivitet daglig som resultat av hans doktoravhandling. I et prosjekt over to år sammenlignet han 125 elever fra fjerde og femte klasse som hadde en time fysisk aktivitet daglig, med en kontrollgruppe fra en annen skole som hadde gym to timer i uken.

Bedre helse og mindre mobbing

Resultatene viste at elevene som fikk daglig trening kom i 8 % bedre form og de barna som i utgangspunktet hadde dårligst fysisk form hadde mest fremgang (15 %). Risikofaktorer for hjerte og karsykdommer som blodtrykk, kolesterol og triglyserider ble målt før og etter prosjektet, og elevene fra Trudvang skole hadde en signifikant positiv utvikling sammenlignet med kontrollgruppen. I tillegg registrerte skolen at det ble mindre mobbing og at barn fra andre land ble bedre integrert. Om du er interessert å høre mer om Resalands prosjekt kan du klikke på denne linken.

Hvem har egentlig ansvaret?

En times fysisk aktivitet i skolen synes i hvert fall jeg virker som en kjempegod ide! Det er viktig nettopp å forebygge overvekt og forebygge sykdom. Men samtidig kan ikke skolen alene ha ansvaret for at barna våre skal vokse opp sunne og friske. Der har vi foreldre også en viktig rolle. Bruk lek og annen form for fysisk aktivitet tidlig i barnas liv. Vær et godt forbilde og lev et aktivt liv selv.

Viktigst av alt tror jeg er å finne noe man synes er gøy. Da ser man ikke på trening som “trening”, men som noe gøy!

Mange kutter ut melka uten grunn

Av Gyrd

Visste du at det kun er et fåtall nordmenn som ikke tåler melk, men at det likevel er mange som går på melkefri diett? (NRK Lørdagsrevyen 5/5-12) Flere fagfolk mener at dette er ernæringsmessig uheldig – spesielt for barn.

Melk og hvete får ofte skylda

Det er ofte melk og hvete som pekes på som synderen ved vedvarende mageproblemer. Mange kutter ut disse matvarene som følge av problemene. Det er imidlertid viktig å ikke gjøre dette uten at man er sikker på at plagene skyldes disse produktene  – det kan få ernæringsmessig store konsekvenser. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette dersom man fjerner melka fra barnas kosthold.

Sørg for å bli utredet

Dersom du mistenker at det kan være melk eller hvete som skaper trøbbel for magen din, eller magen til barnet ditt, er det viktig å ta en tur til fastlegen. Fastlegen kan henvise deg til en spesialist for videre undersøkelser. Når det gjelder melk er det viktig å prøve ut om det faktisk er melka som skaper trøbbelet. Den beste måten å gjøre dette på er gjennom kontrollert oppfølging og kostveiledning av kvalifisert helsepersonell. På denne måten minimeres også risikoen for feilernæring fordi du får kvalifisert veiledning om hvilke matvarer som kan bidra med de næringsstoffene du mister ved å kutte ut melka.

Melk bidrar med mange viktige næringsstoffer

Noen velger å kutte ut melk av andre grunner enn allergi og intoleranse. Det er fullt mulig å leve melkfritt, men det er viktig å være klar over at melk bidrar med mange viktige næringsstoffer – blant annet protein, kalsium og en rekke B-vitaminer. Det er ikke umulig å få i seg disse næringsstoffene gjennom andre kilder, men for å få det til må du ha en viss kunnskap om ernæring og du må vite hvilke andre produkter som inneholder de aktuelle næringsstoffene.

Ikke bare bare å kutte ut melk og hvete fra kosten

Det er ikke bare enkelt å kutte ut melk og hvete fra kosten selv om det kommer flere og flere produkter på markedet uten både melk og hvete. Det tar mye ekstra tid å finne, og å lage, mat uten melk og gluten. Det er som regel også dyrere.

Det er heller ikke uproblematisk å skulle spise hos venner eller på restaurant. Melk og gluten inngår i mange matretter og ikke alle har like stort fokus på, eller vet hvordan de skal lage mat uten. Det er altså ikke noe å trakte etter å ikke spise melk og/eller hvete. Det er også vanskeligere enn det man kanskje tror det er. Det kan jeg skrive under på selv om jeg er ernæringsfysiolog og skulle ha de beste forutsetninger for å vite hvordan det skal gjøres!

Så rådet mitt er helt klart – mistenker du allergi eller intoleranse – få bekreftet at det virkelig er dette det er snakk om før du begir deg ut på alternative dietter. Da slipper du å bruke masse unødig tid, ressurser og energi på å følge en melkefri eller glutenfrikost dersom du ikke må.

Jogging gir deg seks ekstra leveår

Av Gyrd

En ny dansk studie viser at lett jogging forlenger livet til kvinner med gjennomsnittlig 5,6 år og for menn med 6,2 år.

20 000 personer er inkludert i studien som har hatt en varighet på ca. 35 år. De samme spørsmålene har blitt stilt til deltakerne i flere omganger. Ut ifra dette har forskerne kommet frem til at 1-2,5 times jogging i uka, fordelt på to til tre turer, ga en 44 prosent lavere risiko for å dø. I tillegg lever joggerne altså lenger enn de som ikke jogger.

Moderat intensitet best

Det var trening med moderat intensitet som ga minst dødelighet i denne studien. Dødeligheten økte både hos ikke-joggere og hos dem som trente ekstremt mye sammenliknet med de som trente med moderat intensitet. Du kan lese mer om studien på forskning.no.

All fysisk aktivitet bidrar

I denne studien er det sett på jogging isolert, men det er all grunn til å anta at andre tilsvarende aktiviteter med omtrent samme intensitet hadde gitt like gode resultater. Som vi tidligere har skrevet om på bloggen er det ikke så mye som skal til. Det er også slik at alle monner drar – litt er bedre enn ingen ting.

Våren en perfekt tid å begynne på

Om du ikke allerede har latt deg inspirere av våren, så gjør det nå. Våren er en perfekt tid for uteaktiviteter. Det er lysere dager, masse fuglekvitter, knopper på trærne og mange glade mennesker. Mange kjenner seg generelt mer oppstemte og positive om våren – i alle fall gjør jeg det – noe som er et godt utgangspunkt for å endre vaner.

Om studien

The Copenhagen City Heart Study er en populasjonsstudie som ble startet opp på 1976. 20 000 er inkludert i studien hvor de har sett på flere ting, blant annet hvilke faktorer som kan øke risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Alderen på deltakerne spenner fra 20 til 93 år. I den delen av studien som det referers til her, har de sammenliknet 1116 mannlige og 762 kvinnelige joggere med de deltakerne som oppga at de ikke jogget.

Tallene fra studien presenteres lørdag 5. mai 2012 på konferansen EuroPRevent 2012, som arrangeres i Dublin av The European Society of Cardiology