Halvveis-øko best for miljøet?

Av Kirsti

Verden står overfor en dobbelt utfordring: Etterspørselen etter mat øker i takt med befolkningsveksten, samtidig som belastningen på miljøet forbundet med matproduksjon må bli mindre.

Jevnt over mindre øko-avlinger

I økologisk landbruk er målet å oppnå et sunnere naturmiljø. og matvarene blir produsert uten bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler. Innvendingen er at konvensjonell drift jevnt over gir 25 % større avlinger, og helt opp mot 34 % på det meste. Avskogning og redusert biologisk mangfolk kan i følge kritikerne bli resultatet om større arealer må tas i bruk for at vi skal kunne mette flere munner. Så hva skal vi satse på i fremtiden, økologisk eller konvensjonell matvareproduksjon? Et spennende doktorgradsarbeid gjengitt i seneste utgave av Nature antyder at løsningen ikke er enten eller, men både òg.

Hva som dyrkes er avgjørende

Jordsmonn og beliggenhet er, i tillegg til hva som dyrkes, avgjørende for hvor mye det er å hente på å bruke kunstgjødsel i produksjonen. For arter som krever mye nitrogen for å vokse, som korn og enkelte grønnsaker, kommer økologiske avlinger dårlig ut i sammenligning med de som er konvensjonelt fremstilt. For flerårige vekster som jordbær og annen frukt derimot, kan økologisk produksjon være fullt på høyden. Litt avhengig av andre dyrkingsbetingelser vil forskjellen i utbytte mellom økologiske jordbær og de som er fremstilt på vanlig måte ikke være større enn 3 %. Legumer (som spirer, erter, bønner og linser) er også i en særstilling på grunn av sin evne til selv å binde nitrogen fra omgivelsene. Slike eksempler viser at det er liv laga for den økologiske driftsformen!

Det beste fra begge

For matvarene bidrar mest med energi til kostholdet vårt er det i følge artikkelen ikke like åpenbart at økologisk  er veien å gå. Uten kunstgjødsel blir avlingene mindre, og det må større arealer til for at basismatvarer som hvete og ris skal dekke kaloribehovet. 

Kanskje får vi ingen entydig vinner av den ideologiske debatten om økologisk versus konvensjonell. Den omtalte studien åpner for at vi istedetfor bør se på hvordan vi kan trekke det beste ut av begge driftsformer. Vi må forstå mer om hvilke faktorer som er begrensende for avlingene ved ulike systemer, og velge det som er best egnet ved de enkelte dyrkingsbetingelser. Slik kan vi komme nærmere målet om nok mat til akseptabel pris,  levelige vilkår for bøndene og  dét med minst mulig belastning på miljøet.

Pils etter trening? Best å la være.

Av Christine

Etter en lang sykkeløkt kan nettopp tanken på et bedre måltid og en kald pils få deg til å nå mållinjen, men vil du ha gode treningsresultater er alkohol etter trening ikke det lureste valget.

Olympiatoppen har skrevet om hva slags mat og drikke man bør innta etter trening for å oppnå best resultater. Alkohol påvirker mange prosesser i kroppen som kan virke negativt på restitusjonsprosessen. Her er noen grunner til hvorfor rødvinsflasken eller ølen kanskje heller bør stå uåpnet til dagen derpå:

Alkohol hemmer fettforbrenningen

Mange trener for å oppnå vektreduksjon eller for å holde en stabil vekt. Når man inntar alkohol jobber kroppen på spreng for å få kvittet seg med skadestoffene i alkoholen og velger derfor å forbrenne alkoholen fremfor karbohydrater og fett. Med andre ord blir effekten av treningen ikke like god. Man bør også være klar over at alkohol inneholder en god del kalorier (7kcal/gram) så dersom målet med treningen er å gå ned i vekt bør du velge alkoholfritt og helst bare drikke vann.

Øker risikoen for dehydrering

Å få i seg nok væske etter en hard treningsøkt kan være vanskelig i seg selv. Alkohol, som også er vanndrivende, hjelper derfor ikke noe særlig i restitusjonsprosessen, og kan gjøre deg dehydrert. Dehydrering påvirker mange prosesser i kroppen og kan blant annet være årsaken til hodepine og til at man skiller ut mindre avfallsstoffer. Dehydrering på sitt verste kan føre til langt mer alvorlige komplikasjoner. Husk derfor å fylle på med mye væske etter trening, og ikke i form av øl.

Påvirker muskelmassen

Helsedirektoratet skriver også at produksjonen av det mannlige hormonet testosteron kan bli negativt påvirket og synke. Testosteron er kjent som nødvendig for å kunne bygge muskler og med en nedsatt produksjon vil altså det bli mer vanskelig å bygge og opprettholde muskelmassen.

Håper at denne informasjonen bidrar til at dere kan få mer ut av treningen og oppnå ønskede resultater fortere. Jeg vet at det i hvert fall har gitt meg en liten tankevekker….

Du kan lese mer om alkoholens effekt på kroppen her (utgitt av Helsedirektoratet).

Vil ikke betale for sunn mat

Av Gyrd

Mange sier at de er opptatt av sunn mat, men når det kommer til et stykke handler de ikke denne maten likevel. Vi ser det gjennom et dårligere salg av sunnere produkter og i forbrukerundersøkelser. Som det fremgår av papirutgaven til Bergens Tidende 22. april er en av grunnene at de sunnere alternativene er for dyre. For noen er nok prisen et reeelt argumet for ikke å kjøpe sunn mat, men er det egentlig grunnen for folk flest?

Pris et vikarierende argument?

Som nevnt ovenfor er nok pris et reelt argument for ikke å kjøpe sunn mat for enkelte, men jeg tror at det for mange handler vel så mye om prioritering og en misforstått oppfatning av at mat er dyrt.

Dersom vi tenker på hvor mye penger vi bruker på mat i dag, sett i lys av hvor mye vi tjener, og sammenlikner dette med hvor mye vi brukte på mat for noen tiår tilbake, vil jeg påstå at mat ikke er så dyrt som mange vil ha det til. Heller ikke sunn mat.

Videre tenker jeg at dette er en prioriteringssak. Lar du være å ha 15 par sko i skapet, kjøper litt færre klær og reiser litt mindre, er det mange som vil ha råd til å prioritere sunn mat.

Du kan også spare penger på å være prisbevisst

Det er imidlertid alltid greit å være litt prisbevisst, og følge med på hva som skjer i butikken. Arne Pettersen fra Bergen sier til Bergens Tidende i papirutgaven 22. april at det kan være lurt å handle frukt og grønnsaker på en fredag fordi disse matvarene oftere er billigere da enn tidligere i uken. Butikkene er også, i mye større grad enn tidligere, bevisste på at folk sier de ønsker sunn mat og kjører kampanjer og ulike tilbud også på denne typen mat.

Anne Katrine har også skrevet litt om hvordan du kan handle sunnere uten å tømme lommeboken. Her gir hun deg også noen konkrete tips.

Sunn mat – ikke god mat?

I enkelte sammenhenger synes jeg også å registrere et annet argument for ikke å spise sunn mat – nemlig holdningen om at sunn mat ikke er god mat. Dette synes jeg faktisk er mer alvorlig enn prisargumentet og kan være vanskeligere å gjøre noe med.

Dersom dette er en utbredt holdning, tenker jeg at vi har noe å lære og noe å ta tak i – både de som er ansvarlige for kostrådene, matentusiastene, matformidlerne, matindustrien, kjendiskokkene med flere.

Er det andre som registrerer en slik holdning, eller er det bare meg?

Hørt om Fiskesprell?

Av Gyrd

Fiskesprell er et tiltak iverksatt med det formål å øke kunnskapen om sjømatens ernæringsmessige fordeler.  Aktivitetene i Fiskesprell skal inspirere, motivere og stimulere til økt sjømatkonsum og gi barn og unge gode smaksopplevelser med råvarer fra havet.

Fiskesprell i barnehage og skole

Alle barnehager og skoler – både grunnskolen, ungdomsskolen og videregående skole – kan melde seg på Fiskesprell. De ansatt i barnehagen/skolen får da kurs med opplæring i sjømatens ernæringsmessige fordeler og praktisk kunnskap gjennom matlaging. De får utdelt veiledningshefter, aktivitetsbøker til barna og oppskrifter som barna kan ta med seg hjem.

Dette tar man med seg tilbake til barnehagen/skole, hvor barna blant annet får være med å lage god fiskemat. Programmet er tilpasset de ulike alderstrinnene.

Fiskesprell arrangerer også kurs for universiteter og høyskoler i Norge som utdanner lærere.

Foreldremøte med kaffe og fisk

Innholdet i Fiskesprett er i stadig utvikling. Det nye nå er at barnehagene og skolene kan få støtte til å invitere og servere foreldrene sjømat. Det kan være ved ulike arrangementer i barnehagen eller på skolen slik som foreldremøter, foreldrekaffe ol. Ingen dum ide – foreldrene er som kjent viktige rollemodeller for barna sine når det gjelder kosthold og ernæring. Men det blir spennede å se på reaksjonene på tiltaket – jeg skulle likt å være flue på veggen på et slikt møte!

Hva er effekten?

I perioden 2007-2011 har mer enn 4500 barnehageansatte deltatt på Fiskesprellkurs. Undersøkelser som er gjennomført i noen av disse barnehagene viser et økt fokus på kosthold og helse, og at sjømatkonsumet har økt betraktelig. Det er veldig positivt. Fisk og sjømat er som kjent gode kilder til blant annet  vitamin D og viktige fettsyrer.

Det er veldig positivt at barna får eksperimenter med ulike smaker og typer fisk. Vi har tidligere etterlyst økt fokus på matlaging i skolen. Jeg tenker at tiltak som dette er superbra og på sikt kan ha en positiv effekt på folkehelsa.

Samarbeidsprosjekt

Fiskesprell er en del av Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold (2007-2011), og er et samarbeidsprosjekt mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Norges Sjømatråd.  Andre viktige aktører er Norsk Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Helsedirektoratet og Fiskesalgslagene. Arbeidet er organisert og drives gjennom folkehelsearbeidet i hvert enkelte fylke.

De ansvarlige fortjener honnør for et godt tiltak!

Dette spiser skolebarna

Av Gyrd

Nå foreligger resultatene fra Forskningsrådet sin undersøkelse av hva barna våre spiser på skolen. Fire av fem spiste brødmat til skolemåltidet. Kjøttpålegg og gulost var mest populære pålegget, mens brunosten kom langt ned på listen. I gjennomsnitt spiste 12 prosent grønnsaker til formiddagsmaten, mens tre av ti spiste frukt. Den mest populære frukten var eple. Den mest populære grønnsaken var gulrot.

Matpakken er fortsatt populær – spesielt blant de yngste

Resultatene viser at matpakken holder stand og at de fleste har med mat hjemmefra. Dette gjelder også for elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, selv om resultatene fra undersøkelsen bekrefter det man kanskje kunne tenke seg – at det blir mer av det usunne, som kaker og vafler, blant de eldre elevene. Bildet er imidlertid ikke entydig da andelen som spiser salat også blir større med alderen.

På videregående er det nesten like mange som drikker brus som drikker melk til maten. Nesten hver tiende elev drikker brus til skolematen sin. På grunnskolen er det melk og vann som drikkes oftest. Når melk drikkes er det lettmelk som drikkes oftest mens ekstra lett melk følger rett bak.

La barna delta når matpakken lages

Et annet funn som ble gjort i undersøkelsen er at de barna som smurte matpakken sin selv i større grad spiste den opp (85 %) enn de som ikke lagde den selv (72 %). Resultatene viste også at det var mindre grønnsaker i de matpakkene som ble smurt selv.

Forklaringen er kanskje så enkel som at barna – når de smører matpakken selv – smører det de liker, og at de derfor spiser den opp? Og at de ikke tenker på å ta med grønnsaker i matpakken fordi det ikke er naturlig for dem?

Her tenker jeg at foreldrenes bidrag er verdifulle. La barna være med å smøre matpakken fra de er ganske små og lær dem hva som er fornuftig å ha med på matpakken – det gjelder både valg av pålegg og tilbehør. Gjør det naturlig, og lag det til en vane, at også frukt og grønnsaker har sin naturlige plass i matpakken.

Håper resultatene brukes godt

Rapporten fra forskningskampanjen er oversendt flere instanser, bl.a. Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet. Jeg håper de leser rapporten nøye og bruker resultatene godt i sitt videre arbeid med å fremme gode kostvaner hos barn og unge. Det fortjener barna som har lagt ned en stor innstas for forskningen ved å delta på dette prosjektet. Jeg håper også at lærerne tar seg tid til å bruke rapporten og resultatene i undervisningen. Det er fortsatt mulig å registrere skolematen og å sammenligne sine resultater med det store tallmaterialet som allerede ligger inne dersom man ønsker det.

Om undersøkelsen

Det var i høst at 15791 skoleelever deltok i forskningskampanjen. Alle skolene ble invitert til å være med i undersøkelsen – fra grunnskolen og til videregående skole. Barna registrerte selv hva de spiste til lunsj en vilkårlig dag i løpet av perioden 19. september til 8. oktober 2011. Mer informasjon om hvordan undersøkelsen ble lagt opp finner du på Forskningsrådet sine nettsider. Vi omtalte også kampanjen på bloggen vår i høst med en oppfordring om deltakelse.

Vil du vite mer?

Flere resultater fra undersøkelsen finner du på resultatsiden for kampanjen og i sluttrapporten fra undersøkelsen. Det er også utarbeidet en rapport med supplerende analyser.