Fysisk aktivitet viktig for helsa

Av Gyrd

Vi skriver mye om kosthold og ernæring på bloggen vår – naturlig nok. Denne gangen har jeg lyst til å vie litt oppmerksomhet på noe annet som er viktig for å opprettholde god helse – nemlig fysisk aktivitet. Et knippe forskere har publisert en studie som viser at et økt forbruk på ca. 145 kcal daglig reduserer risikoen for dødelighet med 20-30 %.

Alle monner drar

For at en person som veier ca. 80 kg skal forbruke rundt 145 kcal, må vedkommende gå i ca 29 minutters i 5,5 km/t, sykle i 19 minutter, trene aerobic i 17 minutter, løpe i 8 km/t i 13 minutter eller støvsuging i 31 minutt. Men det er ikke nødvendigvis bare hard trening som skal til for å oppnå en helsegevinst – her er det nemlig slik at alle monner drar!

Bra for helsa

Det er godt kjent at fysisk aktivitet er bra for helsa, og at regelmessig fysisk aktivitet blant annet reduserer risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske lidelser. Mydighetene anbefaler at voksne er fysisk aktive i minst 30 minutter hver dag. Men hva er egentlig definisjonen av fysisk aktivitet og hvor mye skal til?

Fysisk aktivitet vs trening

Den mest brukte definisjonen av fysisk aktivitet er; all kroppslig bevegelse som er skapt av skjelettmuskulatur og som medfører en vesentlig økning i energinivået. Å sitte på kontoret kan ikke defineres som fysisk aktiv, selv om kroppen beveger seg, men å rake i hagen, vaske huset eller måke snø vil falle innenfor definisjonen.

Trening defineres ofte som regelmessig fysisk aktivitet utført på fritiden med den hensikt å vedlikeholde eller forbedre fysisk prestasjon, form eller helse.

Ta trappen istedet for heisen

Jeg tenker det er viktig å være klar over at mange av våre dagligdagse gjøremål kan falle inn under definisjonen av fysisk aktivitet. Man må ikke nødvendigvis gå lange turer, sykle, dra på helsestudio eller løpe for å være fysisk aktiv. Å gå trappene i stedet for å ta heisen, sykle i stedet for å kjøre bil, gå av en holdeplass før du egentlig skal, er alle eksempler på aktiviteter som vil falle inn under definisjonen av fysisk aktivitet og som kan være en del av våre dagelige gjøremål.

Jobber du i fjerde etasje og går trappene opp og ned hver dag får du verdifull fysisk aktivitet. Det krever imidlertid at du er litt bevisst på dette, og utnytter de muligheten som finnes.

Når man kan inkludere slike ting i hverdagen, høres kanskje ikke helsemyndighetenes anbefalinger om å være fysisk aktive i minst 30 minutter daglig så avskrekkende ut? 

P å vei mot bedre helse

Begynner du med å fokusere på å få til en treningsøkt i uka – der du bruker hele kroppen og blir litt svett og sliten – gjerne i form av gange eller sykling, samtidig som du øker din hverdagslige fysiske aktivitet er du på god vei mot bedre helse!

Mindre kjøtt ikke bedre for miljøet

Av Kirsti

15-31 % av klimagassutslippene tilskrives matsektoren. Kjøtt er den absolutte verstingen om man sammenlinger miljøkostnaden forbundet med fremstilling av ulike matvarer per kilo. Bør vi gå over til grøntfôr om vi skal redde planeten? Ny forskning tyder på at sammenhengen er mer komplisert, og at vi må tenke bredt når vi skal gi råd om hva som kjennetegner et bærekraftig kosthold.

 Andelen i kostholdet har betydning

I studien Greenhouse gas emissions of self-selected individual diets in France: Changing the diet structure or consuming less? så man på kostholdsdata fra nesten to tusen franskmenn med ulike kostholdsmønstre. Når man tok hensyn til hvor mye som ble spist av de ulike matvaregruppene ble forskjellen mellom animalsk og mer plantebasert kosthold mindre enn man kanskje skulle tro. Selv blant de som spiste mest “animalsk” utgjorde andelen kjøtt en relativt liten del av det totale kostholdet, og betydningen av å begrense inntaket var moderat.

Erstattes med noe annet

Dersom vi spiser mindre av en matvare blir det gjerne mer av noe annet. Med utgangspunkt i at man vil opprettholde energinivået i kosten selv om man endrer inntaksmønsteret ble det beregnet at franskmennene i studien måtte spise nesten et halvt kilo frukt og grønt om de skulle kutte ned mengden kjøtt i kostholdet med 46 gram.  Å fremstille en slik mengde grøntfôr ble beregnet å medføre større klimagassutslipp enn den lille mengden med kjøtt det skulle erstatte. Klimagassutslippet forbundet med endringen fra kjøtt til grønt ble dermed 2,7 % høyere, – ikke lavere slik man kanskje hadde forventet. Erstatter man kaloriene fra kjøttet med andre matvarer ble innsparingen i klimagassutslipp for det totale kostholdet beregnet å ligge mellom 3,5 og 7,5 %, avhengig av hva som tok plassen til kjøttet. Selv dersom kjøttmengden ble redusert uten at kalorimengden ble kompensert med andre  matvarer var innsparingen beregnet å være svært moderat (12 %) .

En svakhet ved studien var at man kun så på kalorimengden og ikke tok andre næringsstoffer med i regnestykket. Vi må ikke glemme at matens fremste oppgave er å tilføre det kroppen trenger av aminosyrer, kalsium, jod, vitamin C, jern og så videre. 100 gram kjøtt kan ikke uten videre erstattes med 100 gram tomat, eller omvendt. Det er behov for flere studier hvor matvarenes potensiale til å dekke kroppens næringsstoffbehov tas med i beregningen!

Mer å hente på produksjonssiden

I artikkelen fremmes tiltak i primærleddet (fremstilling av råvarene) som en mer realistisk vei til målet enn å skulle endre folks spisevaner. Om man klarer å redusere utslippene i fremstillingen av en matvare med 20 % har det like stor effekt på miljøet som hvis folk skulle spise 20 % mindre av den. Det siste forutsetter jo også at vi ikke kompenserer med å spise mer av noe annet.

Når vi skal gi råd om hva som kjennetegner et mer klimavennlig kosthold må vi ta hensyn til rollen de ulike matvarene spiller i kostholdet vårt. Vi må ta med i beregningen hvor mye vi spiser av dem, og  i hvilken grad de bidrar til å dekke behovene vi har for energi og næringsstoffer. Slik forskning er såvidt i startgropa. I mangel på klare og entydige tanker om hvilke matvarer som er gode valg for miljøet kan jeg i alle fall stå inne for disse rådene:

• Spis nok, men ikke mer enn nok. Skal vi redusere klimagass utslippet holder det ikke at vi spiser annerledes, vi må rett og slett spise mindre.
• Ikke kast mat! En fjerdedel av all maten vi kjøper inn går rett i søpla. Her er det mye å hente. Les mer om hvor mye vi kaster og hvordan du kan knipe inn på matavfallet på ForMat sine hjemmesider.
• Fortsett å legge press på matprodusenter og politikere slik at det settes i gang tiltak der de gjør mest nytte. Politiske rammevilkår er viktige verktøy!

Lær barna gode matvaner

Av Gyrd

Som jeg tidligere har skrevet om på bloggen spiller foreldre en viktig rolle når det gjelder å utvikle gode matvaner hos barna. En doktoravhandling som nylig ble lagt frem underbygger dette. I denne avhandlingen poengteres også viktigheten av praktisk tilrettelegging fremfor strenge regler om hva barna kan spise og ikke spise.

Handling fremfor pekefinger

Det viktigste redskapet vi har for å skape gode matvaner hos barna våre er å ha de sunnere alternativene tilgjengelig for barna, i tillegg til å ta dem med på matlaging og matinnkjøp. Gode matopplevelser er også viktig for at barna skal få et godt og avslappet forhold til mat. Dette er noen av konklusjonene i doktoravhandlingen til ernæringsfysiolog Elisabeth Lind Melbye ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Videre mener hun at strenge regler for hva barna kan spise og ikke spise i enkelte tilfeller kan virke mot sin hensikt – først og fremst fordi det kan virke ekstra forlokkene og spennende med ting man ikke får lov til. Det kan nok være noe i det – jeg husker godt fra min egen barndom at det som ikke var lov, var ekstra spennende.

Hun påpeker imidlertid at det er foreldrene som bestemmer hvilke matvarer som skal være tilgjengelig i huset. Hvilket jeg også tenker er et viktig poeng. Da trenger man ikke ha regler for hva som er lov og ikke lov å spise fordi de usunne alternativene ikke er tilgjengelige. Dette betyr imidlertid at heller ikke foreldrene kan småspise snop og mindre sunne alternativer gjennom uka. Men på lørdag er det lov å skeie ut!

Tips til foreldre om hvordan man kan fremme gode matvaner

Gode vaner skapes som kjent tidlig i livet, selv om det aldri er for sent å snu. Det er ikke nok at barna får frukt som mellommåltid i barnehagen eller på skolen – de må også få tilbudet om sunnere mat hjemme. I tillegg må de sunnere alternativene være lett tilgjengelige. Her spiller foreldrene en sentral rolle.

Her er et par tips til hvordan man kan involvere barna og legge til rette for sunnere matvalg:

• La alltid frukt- og grønnsaksfatet stå fremme
• Tilby frukt og grønnsaker dersom barnet er sultent før middagen i stedet for kjeks ol
• Inkluder alltid grønnsaker i middagsmåltidet og som tilbehør til brødmåltidene
• La barna være med på å planlegge innkjøp. Ta dem gjerne også med i butikken, men da må du greie å si “nei” dersom det blir spørsmål om å kjøpe ting som ikke står på handlelista – f.eks. kjeks og godterier.
• La barna være med på å lage middagsmåltidet

Foreldre sin rolle undervurdert

Jeg mener at myndighetene, i større grad enn de tilsynelatende gjør, må ta inn over seg hvor viktig foreldrenes rolle er når det gjelder å danne grunnlaget for gode matvarene. De må i større grad tilrettelegge for at foreldrene kan ta på seg denne rollen. Det betyr blant annet kursing av foreldrene.

Jeg synes Lind Melbye har et godt forslag – kurs i ernæring og matlaging til alle foreldre, f.eks. i regi av helsestasjonen. Hvorfor ikke innføre dette  som et tilbud til førstegangsfødende? Jeg synes det er et ypperlig tidspunkt når vi vet at vaner dannes helt fra starten av. På dette tidspunktet er ofte også foreldrene spesielt motivert til å gjøre endringer i sin egen livsstil. Oppfordrigen er herved gitt!

Nøkkelhullet på spisesteder – noe for Norge?

Av Gyrd

Danmark er det første landet som har innført nøkkelhullsmerking på spisesteder.  Det er det samme fokuset her som for nøkkelhullsmerking av produkter – det skal være lettere for forbruker å velge sunnere.  Dette er spennende tiltak som kanskje også kan være noe for restaurantbransjen i Norge?

Hva kreves av et nøkkelhullsmerket spisested

Kravene til spisesteder som ønsker å bli nøkkelhulls-sertifisert likner på kravene som settes til produkter som skal merkes med nøkkelhullet. Det settes fokus på at innholdet av fett, sukker og salt ikke skal være høyere enn en angitt grenseverdi. Det er satt en minimumsverdi til innhold av frukt, grønnsaker og fullkorn. I tillegg stilles det krav til porsjonsstørrelser, utvalget av nøkkelhullsmerkede produkter, og formidling og markedsføring.

Personalet på et nøkkelhullsmerket spisested må gjennomgå et opplæringsprogram som skal gjøre dem i stand til å tilberede og sette sammen et måltid som tilfredsstiller de offisielle ernæringsanbefalingene.

Ett spisested nøkkelhullspesifisert

Lanseringen av Nøkkelhullet på spisesteder skjedde for ca. en måned siden og hittil er det ett spisested som er sertifisert – Trinity Holte og Konferance Center i Fredericia. De skriver på sine nettsider at de har jobbet målrettet med å lage næringsriktig og sunn mat med et minimum av fett og sukker  de siste åtte årene . Samtidig skal rettene smake godt, være innbydende og se lekre ut. Det var derfor naturlig for dem å søke om å få bli nøkkelhulls-sertifisert.

Noe for spisesteder i Norge?

Kan dette være noe også for norske spisesteder? Jeg synes det høres forlokkende ut. Det skal bli spennende å følge med på utviklingen i Danmark. Jeg vil anta at noen av de utfordringene vi ser med nøkkelhullet i dag, og som jeg tidligere har skrevet om på bloggen, også vil gjelde for restaurantbransjen, men alt i alt tenker jeg at dett er et godt initiativ.

Ville du valgt nøkkelhullsmerkede produkter på restaurant dersom du hadde valget?

Matvaretabellen i ny drakt

Av Gyrd

131 nye produkter er inkludert i den nylanserte Matvaretabellen, i tillegg til at 388 produkter har fått oppdaterte verdier. Tabellen fått nytt design og bedre brukervennlighet. Den nye versjonen er også tilpasset nettbrett og smarttelefoner.

Jeg gleder meg til å prøve de annonserte funksjonalitetene.

Ny og forbedret

Den nye Matvaretabellen inneholder flere matvarer enn tidligere. Den har også fått en mer effektiv navigasjon- og søkefunksjon, i følge Matportalen. Ønsker man å finne den matvaren med lavest innhold av fett, eller et hvilket som helst annet næringsstoff, er det mulig å sortere næringsstoffene etter synkende og stigende verdi.  Den nye nettsiden er tilpasset funksjonshemmede som bruker leselist eller nettleser for syntetisk talen, og den er gjort tilgjengelig for mobiltelefoner.

Hva er Matvaretabellen

Matvaretabellen gir informasjon om innholdet av energi og 36 av næringsstoffene for alle matvarene som er inkludert i tabellen. Totalt inneholder tabellen informasjon om 1305 matvarer. Informasjonene i tabellen brukes i kostholdsovervåkningen, blant annet for å se på hvordan kostholdet utvikler seg i befolkningen over tid og som beregningsgrunnlag for kostanbefalinger til befolkningen. Den kan også brukes til å kartlegge næringsinntaket i enkeltdietter og ved beregning av næringsdeklarasjoner.

Hvem er ansvarlige for Matvaretabellen

Arbeidet med Matvaretabellen er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitet i Oslo, avdeling for ernæringsvitenskap. Tabellen finansieres av Mattilsynet og Helsedirektoratet. Analysene i prosjektet er gjennomført ved Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Danmarks tekniske universitet (DTU). Flere av analysene er også finansiert av industrien.

Viktig med jevnlige oppdateringer

Matvaretabellen har eksistert siden 1960-årene, men kun i papirversjon. I 2006 kom nettversjonen.  Nettversjonen gjør det enklere å bruke tabellen og det er enklere å oppdatere den. For å hele tiden ha et så korrekt bilde av matvareres næringsstoffinnhold, er det viktig med jevlige oppdateringer. Spesielt viktig er det i dagens samfunn der produkter i stadig større grad kommer og går. I tillegg ønsker jeg meg enda flere verdier, slik som f.eks. jod og vitamin K.

Da gjenstår det bare å gratulere de ansvarlige med ny versjon av Matvaretabellen.

Tips til sunnere feiringer i barnehagen

Av Gyrd

I forrige ukes innlegg på bloggen skrev jeg om en undersøkelse som viser at det er mye bra mat i barnehagene. Det slås likevel fast i rapporten at det finnes forbedringspotensialer – blant annet når det gjelder å redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer.

Barnet i sentrum

Det er ingen ting i veien for å feire bursdagen med en kake eller noe annet godt innimellom. Det er bare det at når alle barna i barnehagen skal gjøre dette både i barnehagen og hjemme, kan det bli litt mye. Det kan derfor være fint å gjøre bursdagen for barna spesiell på en annen måte når man er i barnehagen, eller hjemme for den sakens skyld.

I barnehagen til ungene mine synes jeg de har en fin tradisjon. Det barnet som har bursdag får være med å velge hva de skal lage til lunsj. De får da stort sett to eller tre alternativer å velge mellom, gjerne varm mat. Deretter får barnet være med på å lage og servere maten. Ønsker de å ha med seg andre barn på matlagingen får de lov til det. I tillegg får selvfølgelig barnet krone på hodet – laget av en av de ansatte i barnehagen – og blir sunget bursdagssangen for.

Jeg tror en slik feiring bidrar til å gi barnet følelsen av å bli satt pris på, og gjort litt ekstra stas på. Og det er vel det som er det viktigste med en bursdagsfeiring??

Tips til en sunnere feiring

På Matportalen har de samlet en rekke tips til hvordan man kan lage en sunnere feiring i barnehagen, så her er det bare å velge og vrake!

• Foreldrene har med seg en frukt- eller bærkurv i stedet for sjokoladekake når barnet har bursdag.
• Lag smoothie basert på frisk frukt og bær og eventuelt naturell yoghurt. Et fargerikt og morsomt alternativ ved spesielle anledninger. På nettsiden til Opplysningskontoret for melk finner du mange gode oppskrifter på smoothies.
• La bursdagsbarnet få være med å bake rundstykker i barnehagen. Foreldrene kan ta med et par typer pålegg, og så feires dagen med ”Smøre-selv-fest” og ferske rundstykker.
• La bursdagsbarnet bestemme menyen på dagen sin. Barnehagen kan for eksempel la barnet få velge mellom tre forskjellige menyer.
• Velg ut et knippe markeringer og arrangementer i løpet av barnehageåret hvor dere ønsker å skeie ut med kake eller søt drikke.

Det er også mulig å lage en fruktfest. Opplysningskontoret for frukt og grønt har mange gode eksempler på hvordan dette kan gjøres. Oslo kommune har en idebank for mat i barnehagen. Her finnes også tips til ulike måter å feire bursdager på.

Allergitrygg bursdagsfeiring

Er det unger med allergier i barnehagen eller i bursdagsselskapet hjemme, er det hyggelig å kunne lage noe alle kan spise. Norges Astma- og Allergiforbund har laget en brosjyre hvor du finner gode tips til hvordan du kan lage en allergitrygg bursdag. Du finner blant annet oppskrifter på kaker uten gluten, melk og egg.

Da gjenstår det vel bare å ønske lykke til med bursdagsfeiringen

Mye bra mat i barnehagene

Av Gyrd

Barn i barnehagen får sunnere mat enn de gjorde for noen år siden. Likevel er det rom for forbedringer konkluderer Helsedirektoratet etter en kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i norske barnehager.

Innenfor anbefalingene

Kartleggingen viser at det daglige tilbudet av mat og måltider i barnehagene på mange områder er i henhold til myndighetenes anbefalinger. Men forbedringspunktene som det pekes på i rapporten er;

• øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer
• redusere bruken av helmelk og smørblandede margarintyper
• redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved bursdagsfeiringer og andre markeringer

Den utfordringen som peker seg ut som den største er å øke det daglige tilbudet av grønnsaker.

Forbedring fra forrige undersøkelse

Sammenlignet med forrige undersøkelse, som ble gjennomført i 2005, fant forskerne en rekke forbedringer i mattilbudet. Det er nå flere som serverer grovt brød daglig og har et sunnere påleggstilbud. I tillegg er det flere som serverer ekstra lettmelk i stedet for helmelk.

Flere har også et sunnere mat- og drikketilbud ved bursdagsfeiringer og andre arrangementer, men der er det altså fortsatt et forbedringspotensial.

Barnehagen en viktig arena

Barnehagen, sammen med skolen, har et stort ansvar når det gjelder kosthold og helse. Barnehagen er faktisk forpliktet til å bidra til at barna utvikler en forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i Barnehageloven, i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.

Barnehagen som arena er en unik måte å nå barna på. I dag går de fleste barn i barnehage. De tilbringer store deler av dagen sin der og inntar mange av sine måltider der. Det en arena som favner mange – både barn fra ressurssterke hjem og fra de mindre ressurssterke hjemmene. Det er altså en arena hvor vi har all mulighet til å påvirke vaner og legge et godt grunnlag for fremtidig helse, også hos de som ikke ville ha fått den samme opplæringen hjemme. Det er derfor ekstremt viktig at barnehagene tar dette ansvaret på alvor!

Du kan påvirke

Om ikke barnehagen din har fokus på kosthold og helse, har du mulighet til å påvirke den. Du kan for eksempel begynne med å sende dem brosjyrer som er ment for barnehager som ønsker å fokusere på kosthold. Det finnes flere, bl.a. ”Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen”, ”Bra mat i barnehagen” og ”Fiskesprell”-kursene.

Lykke til!