Feilslåtte opplysningskampanjer?

Av Gyrd

Myndighetene og andre som gir informasjon basert på de offisielle rådene har med jevne mellomrom kampanjer relatert til kosthold og helse – om hva som er sunt og ikke sunt. Spis mer frukt og grønnsaker, mindre salt og sukker, er fraser som går igjen. Men hvorfor gjør vi ikke alltid som disse kampanjene oppfordrer oss til å gjøre? Årsakene til det er nok sammensatte.

Kampanjene undervurderer oss

Danske forskere mener at mange av dagens kampanjer undervurderer oss og vår kunnskap om kosthold og helse. De mener at folk flest vet hva som er sunt, og at folkene bak opplysningskampanjer tror den eneste grunnen til at folk lever som de gjør, er at de ikke vet bedre. Dette mener de er feil, og bakgrunnen for at en del opplysningskampanjer ikke har den virkningen man skulle ønske.

Ulike situasjoner påvirker våre valg

De mener at det ikke bare er kunnskapen som påvirker våre valg. Det gjør også situasjonen vi er i – både på et overordnet nivå og på et individuelt plan. Går du forbi en kiosk på vei hjem fra jobb er du i en annen situasjon enn om du ikke har dette tilbudet på vei hjem. Når du kommer hjem og skal lage middag, vil du ha fisk, mannen vil ha kjøtt og barna pannekaker. Hva sluttresultatet blir er avhengig av en rekke faktorer. Enkelte kan vel kjenne seg igjen i den situasjonen!

Konklusjonen er at man må tilpasse seg. Beslutningene er ikke bare avhengig av hva du vet om kosthold og helse, men også av tilbudet, situasjonen, forhandlinger og konflikter, mener disse forskerne.

Hva er viktig ved formidling av de nye kostrådene?

I 2011 presenterte Helsedirektoratet de nye kostrådene. De har et stort arbeid foran seg med å gjøre disse kjent. Jeg mener at kunnskap som denne er viktig å ta med seg når man planlegger hvordan man best skal formidle noe om kosthold og helse. Den nye kunnskapen gir et større innblikk i ulike situasjoner og reaksjoner, og hva som er viktig for forbrukernes valg.

Men hva synes du? Hvordan bør myndighetene gå frem for å gjøre de nye kostrådene kjent? Er dagens kampanjer feilslåtte? Eller trenger vi også faktaopplysningene? Og ikke minst – hva skal til for at du følger dem?

Melka blir hva kua spiser

Av Kirsti

Ernæringsmessig er det lite som skiller økologisk melk fra den som er produsert på vanlig konvensjonell måte. Det avgjørende er hva kua får å spise. 

Sammensetningen av fôret betyr mye for hvordan næringsinnholdet i melka blir. Det finnes variasjoner mellom gårdene, både om man driver økologisk og ikke. Faktisk kan forskjellene være større mellom ulike gårder innen samme driftsform, enn mellom økologisk og konvensjonell melkeproduksjon.

 Undersøkte melk fra hele landet

I 2008 ble melk fra 19 av TINEs tankbilruter sjekket, hvorav tre av rutene var fra økologiske gårdsbruk. Selv om dette er altfor få prøver til å kunne si noe sikkert om de ulike driftsformene er det likevel interessant å se på tallene.

Nokså lik fettsammensetning

Materialet gir ikke grunnlag for å hevde at sammensetningen av fettsyrer er annerledes i økologisk enn i konvensjonelt fremstilt melk. Tallmessig var det noe høyere verdier for mettet- og flerumettet fett i de økologiske prøvene, men utslagene var små. For mettet fett ville det utgjøre mindre enn et halvt gram om du drikker to store glass lettmelk.

Verdien for innhold av omega-3 lå tallmessig omtrent 40 % høyere i de økologiske prøvene. Likevel vil et glass av den økologiske melka vi analyserte bare dekke 2-3 % av det daglige behovet for disse fettsyrene.

 Like gode kilder til kalsium og jod

Melk er spesielt viktig for å sikre inntaket av kalsium og jod, -næringsstoffer det kan være utfordrende å få nok av gjennom andre matvarer. Feltundersøkelsen tydet ikke på at det er forskjell mellom økologisk og konvensjonell melk når det gjelder innholdet disse mineralene.  

Større forskjeller i utlandet

I Norge er kyrne generelt sunne og friske, og kvaliteten på norsk melk høy. De fleste kyr har sommerferie og går på beite uansett om gården drives økologisk eller konvensjonelt. Forskjellene mellom øko-melk og vanlig er trolig større i andre deler av verden, hvor det også er større ulikheter i fôringsregimene mellom økologiske og konvensjonelle gårder. 

Flere grunner til å velge økologisk

For mange er det å velge økologisk en ideologisk overbevisning, og i mindre grad motivert ut fra hensyn til helse og ernæring.  I doktoravhandlingen «Nært, naturlig og trygt» oppgis miljø, matvaretrygghet og dyrevelferd som viktigste årsaker til at enkelte sverger til økologisk. Det at nordmenn generelt har stor tiltro til dyrehold og matvareproduksjon antas å være noe av forklaringen på forbruket av økologisk mat er relativt lavt i Norge sammenlignet med andre land.

Ekstra sikring mot uønskede reststoffer

Generelt rapporteres det sjelden om overskridelse av grenseverdiene for rester av plantevernmidler og medisiner i mat i Norge. Dette gjelder også for mat som er produsert på vanlig konvensjonell måte. Fraværet av bruk av plantevernmidler gir en ytterligere sikring for at innholdet av reststoffer er sterkt redusert ved økologisk produksjon.

Selv om forskjellene i næringsinnhold er små er det mange gode grunner til å velge økologisk. Les mer på økologisk.no , en egen side som drives av Matmerk og som skal fremme kunnskap om økologisk levesett. 

Det er mange som har meninger og som blogger om temaet. Se foreksempel artikkelen Er økologisk mat bedre for helsen  av masterstudent i samfunnsernæring Erik Arnesen.

Hvor sunn er den nordiske dietten?

Av Gyrd

Middelhavsdietten har etter hvert blitt et begrep, og en diett som anses å være helsebringende. Men hva med vår egen nordiske diett? Er det elementer fra denne som kan være like bra? Ja, sier forskerne. Fra den nordiske dietten trekker de frem fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker som matvarer med potensielt helsefremmede effekter.

Positive helseeffekter av nordisk mat?

Et stort problem i deler av verden er utviklingen av fedme og andre livsstilsykdommer som f.eks. kreft og hjerte- og karsykdommer. Dette er også en utfordring for Norge. Likevel er det forskning som tyder på at veksten i antall overvektige er lavere i Norden enn i andre deler av den vestlige verden.

I et felles nordisk prosjekt studerer nå forskere potensielle helseeffekter av nordisk mat og nordiske måltider. Formålet er å finne frem til egenskaper i nordisk mat og måltider som fremmer helse og forebygger kroniske sykdommer.

Gode matvarer

Matvarer som forskerne nå har studert og kommet frem til at kan ha helsebringende effekter er altså; fullkorn, kål, fisk, skalldyr, epler, pærer og rotgrønnsaker. Disse råvarene skårer høyt på den «nordiske matindeksen». Kriteriene for å kunne inkluderes i denne indeksen er at matvarene må:

• komme fra den nordiske natur,
• spille en kvantitativ rolle i det daglige nordiske kostholdet og
• tillegges positive helseeffekter

En dansk studie som nylig er publisert viser at personer som spiste matvarer med høy «nordisk matindeks» hadde lavere dødelighet enn personer som spise matvarer med lavere indeks. 

Dette var en prospektiv, tolvårig observasjonsstudie hvor 57,053 danske menn og kvinner var inkludert. Det er behov for mer forskning for å bekrefte resultatene fra studien, men den er interessant og underbygger at også elementer i en såkalt “nordisk kost” kan ha postitive effekter på helsa.

Andre fordeler med å spise nordisk mat

Det er også andre fordeler ved å spise et «nordisk kosthold» vil mange hevde. Det er for eksempel mange grønnsaker som ville kunne trives godt i et norsk klima og som kunne dyrkes her. Mye av det kornet vi dyrker går til dyrefor – kanskje vi kunne bruke en del av det til menneskemat?

I tillegg er det et miljøperspektiv i dette. I dag frakter vi mye mat over lange strekninger. Elling Bere ved Universitetet i Agder har filosofert litt rundt dette. Ved Universitet i Agder arrangerer de faktisk også kurs i nordisk mat og matkultur.

Det er absolutt verdt å ta vare på det gode ved vårt kosthold og utnytte våre egne ressurser. Løsningen er muligens å bruke den kunnskapen vi har, og plukke det beste med seg fra ulike typer kosthold?

Fastelavn og karneval

Av Anne Katrine

Ifølge  gammel tradisjon baker vi boller som serveres med krem til fastelavn. De fleste av oss har valgt bort fastetiden, men beholdt “oppladningen”. Først er det kremboller på søndag, og deretter kommer “feitetirsdagen” hvor man skal servere fet mat dagen før fasten begynner. I mange land er tirsdagen kjent som “Mardi Gras”, som er den siste dagen i karnevalet. Etter karnevalsfesten begynner den magre fasten.

Litt sunnere boller?

Av og til må vi kose oss med tradisjoner og gjerne med boller, men det er også muligheter til å lage litt ulike variasjoner over samme tema. Mange ulike oppskrifter finner du på tine.no .  Hvis du allerede har en favorittoppskrift på boller, så kan du gjøre den litt sunnere ved å bytte ut hvetemelet med Fibra fullkornshvetemel. Det er et ekstra finmalt sammalt mel, hvor  hele kornet er med og derfor har et høyere fiberinnhold. I de fleste bolleoppskriftene er det mye sukker. Særlig hvis du skal fylle dem med krem og syltetøy, kan du gjerne redusere på mengden sukker. Hvis du skal spise bollene nystekte, kan du også redusere fettmengden, uten at det merkes.

Glutenfri med suksess

Kjenner du noen som har cøliaki, vil du få en venn for livet hvis du lager gode glutenfrie boller til hele selskapet. I en velassortert matvarebutikk vil du finne det du trenger. Jeg gir deg en utprøvd oppskrift som alle kan spise, enten de tåler gluten eller ikke. Med Fiberhusk er mulighetene store for et vellykket resultat.

Fyll med lettere krem og/eller kesam vanilje

Til fastelavn fyller vi bollene med krem og syltetøy og drysser melis på toppen, og slike tradisjoner må vi gjerne ta vare på. Hvis du velger lett dessertfløte som kan piskes, sparer du en del fett og kalorier. Hvis du vil servere krem ved siden av, er det kjempegodt å blande vaniljekesam og pisket kremfløte!

Oppskrift til ca 30 boller

1 kg Fibra fullkornshvetemel
1 pk fersk gjær
1/2 ts salt
1-1,5 dl sukker
1 ts kardemomme
5 dl lettmelk eller ekstra lettmelk
100 g smeltet smør/margarin/olje
Smelt smøret og hell i melken, skru av varmen. Rør ut gjæren. Bland i det tørre, men hold gjerne igjen litt av melet. Elt deigen godt og la den heve i minst en halv time. Trill ut boller og la dem heve i minst en halv time. Spraye gjerne med lunkent vann underveis og rett før du steker dem. Vil du ha dem litt mer glanset, pensle med egg eller melk. Pensler du dem med melk rett etter at du har tatt dem ut av ovnen, blir de fine og blanke.
Stekes på ca 200 grader i ca 12-15 minutter.

Glutenfrie boller

1 liter lettmelk eller ekstra lettmelk
3 ss Fiberhusk
1-2 pk fersk gjær
2 ts kardemomme
1 dl sukker
1 dl olje
1 ts salt
2 egg
1300 gram glutenfri mix (Semper)
200 gram Jyttemel
Lunk melken og rør ut gjæren, visp inn Fiberhusk og la det svelle i 5-10 min. Bland alt i en kjøkkenmaskin, men hold tilbake litt av melet. Elt og fyll på med mel etterhvert som deigen løsner fra bakebollen. La deigen heve i minst en halv time. Trill ut og la bollene heve i minst en halv time. Stekes på 225 grader i 10-15 minutter. En utfordring med glutenfrie melblandinger er at de ikke inneholder nok fiber, så da kan FiberFin være lurt å tilsette deigen.

Med enten sunnere boller eller med helt vanlige boller ønsker jeg deg en god fastelavn!

Gode rollemodeller viktig for et sunt kosthold

Av Gyrd

Familien spiller en viktig rolle for utviklingen av barns holdninger til kosthold og trening. Mor viser seg å være spesielt viktig når det gjelder barnas kosthold, viser nyere forskning. For at barna skal få et sunt og avslappet forhold til mat, er det viktig at foreldrene er gode rollemodeller. Dette gjelder både det vi sier og det vi gjør.

Våre egne holdninger påvirker

Det er ikke bare det vi serverer til frokost, lunsj jog middag som avgjør om barna våre får et sunt og avslappet forhold til mat eller ikke. Hvordan vi tilbereder maten, hvordan vi snakker om den, hva vi selv spiser eller ikke spiser signaliserer vår holdning til maten og måltidet. Alt bidrar til å forme våre barns holdninger til mat. Dette kan være holdninger vi selv er ubevisste, og som vi kan ha fått med oss hjemmefra.

Mor betyr mest for sunne barn

En norsk undersøkelse (HEIA-prosjektet) viste at mødrene hadde mer innvirkning på barnas kosthold og sunn livsstil enn det fedrene hadde.

Undersøkelsen  fant også en sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barns overvekt. De som hadde lavt utdannede foreldre hadde tilgang til et større utvalg av sukkerholdige drikker og mindre tilgang til frukt og grønnsaker enn de barna som hadde foreldre med høyere utdanning. Det viste seg også å være en sammenheng mellom overvekt hos mor og overvekt hos døtrene. Denne sammenhengen ble ikke funnet mellom far og datter. HEIA-prosjektet ble gjennomført ved 37 ungdomsskoler over en to års periode.

Gode holdninger skapes tidlig

Holdninger til mat skapes tidlig. Mange foreldre opplever problemer relatert til spising helt fra barna starter med fast føde. Mange foreldre blir desperate, og tar ofte -  i beste mening – i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Lise har blant annet skrevet om dette i sitt blogginnlegg om småspiste barn. Der gir hun også noen gode tips til hvordan det er lurt å håndtere slike situasjoner.

Tenk over hva du signaliserer

Tenk over hva du signaliserer rundt mat, kosthold og helse. Tilbyr du barn salat fordi det er så sunt, eller fordi det smaker godt? Begge er oppfordringer til å spise salat , men det er to veldig ulike signaler du sender, og kan skape ulike assosiasjoner hos mottakeren. En sleivekommentar om en jogger kan for eksempel bidra til å signalisere noe negativt om å være fysisk aktiv.

Et klassisk eksempel er en mor som stadig slanker seg og som klager over at hun er for tykk. Flere forskere mener at et sterkt fokus på kosthold og kropp har negativ innvirkning på barns kroppsbilde.

Når du begynner å tenke litt på dette, tenker jeg at du vil få deg noen «aha-opplevelser». Det fikk i alle fall jeg.

Hvordan spise mindre salt

Av Gyrd

Som jeg tidligere har omtalt på bloggen ønsker Helsemyndigheten at vi reduserer inntaket av salt. I dag spiser hver og en av oss ca. 10 gram salt hver dag. Helsemyndighetene ønsker at vi på sikt reduserer inntaket til maks 5 gram.

Vi er avhengig av en felles innsats fra myndigheter og industri for å lykkes med dette, men hver og en av oss har også et ansvar. Mens vi venter på at myndighetene skal godkjenne Nasjonalt råd for ernæring sitt forslag til saltstrategi, er det bare å ta skjeen i egen hånd.

Tips til å redusere saltinntaket

Salt smak er noe vi relativt fort kan vende oss av med. Det krever imidlertid en egeninnstas. Her følger noen tips til hvordan du kan redusere saltinntaket ditt med enkelt grep;

• Velg fortrinnsvis mat med lavt saltinnhold. Dersom matvaren har oppgitt saltinnhold, velg produkter med lavt saltinnhold eller de som har nøkkelhullsmerking.
• Begrens forbruket av matvarer med høyt saltinnhold. Bearbeidede matvarer og ferdigretter bidrar for de fleste med 70-80 prosent av saltinntaket. Råvarer inneholder mye mindre salt enn mange bearbeidede varer og bidrar med rundt 10 prosent, mens salting av maten under tillaging og spising (husholdningssalt) bidrar med 10-15 prosent av det totale saltinntaket. 
• Begrens bruken av bordsalt og salt ved tilberedning av maten. Bruk andre smakstilsetninger som urter og saltfrie krydder i stedet for salt.
• Begrens bruken av mineralvann med mye natrium eller høyt saltinnhold. Vann fra springen inneholder ubetydelige mengder, mens mineralvann kan inneholde betydelige mengder (1 gram salt per liter/0,4 gram natrium per liter).
• Matlaging som tar utgangspunkt i rene råvarer slik som fisk, kjøtt, grønnsaker osv. fører som regel til et vesentlig lavere saltinntak enn et kosthold basert på halv- og helfabrikata.
• Saltinnholdet i ferdigmat kan “tynnes ut” ved å tilsette for eksempel mer grønnsaker og poteter.

Det er ikke påkrev å merke hvor mye salt en matvare inneholder, og dersom det oppgis får du som regel kun informasjon om hvor mye natrium (Na) produktet inneholder. For å finne ut hvor mye salt (bordsalt) produktet inneholder, må du multiplisere natriumverdien med 2,5. 

Vil du lese mer om salt og antatte helseeffekter, kan du ta en titt på Helsenorge sine nettsider.

Lykke til!

Nå er det «glutenfritt» og «svært lavt gluteninnhold» som gjelder

Av Gyrd

Nå er det nye regelverket for merking av produkter som er egnet til personer med glutenintoleranse trådt i kraft på ordentlig. Overgangsperioden er over og produkter som skal merkes med informasjon om gluteninnholdet skal nå enten merkes «glutenfritt» eller «svært lavt gluteninnhold».

Hva er forskjellig fra tidligere

I Norge har vi ikke hatt noe spesifikt regelverk for merking av glutenfrie produkter, kun retningslinjer. Hovedregelen var at “glutenfritt” bare kunne brukes i tilfeller hvor innholdet av gluten var redusert, erstattet eller fjernet. Produkter som var naturlig fri for gluten (hvor man f.eks. erstattet hvete med ris for å gjøre produktet egnet til glutenintolerante) kunne merkes “naturlig fri for gluten”. Dette har i praksis betydd at man bare kunne merke “spesialprodukter” som var laget til personer med cøliaki med betegnelsen “glutenfritt” eller “naturlig fri for gluten”.

Nå er det åpnet for at også andre produkter enn spesialproduktene kan merkes “glutenfritt”, men under forutsetning av at det er relevant og ikke villedende.

«Naturlig fri for gluten» kan ikke lenger benyttes, mens «svært lavt gluteninnhold» er en ny betegnelse. I tillegg er grenseverdiene for de ulike typene merking annerledes enn tidligere.

Merkingen må være relevant og ikke villedende

«Glutenfri» kan benyttes på produkter som er gjort glutenfrie, eller som ikke inneholder ingredienser med gluten (vanlige næringsmidler). Med «gjort glutenfrie» mener jeg at gluten er fjernet, eller redusert fra en matvare som opprinnelig inneholdt gluten. Et eksempel på dette er glutenfritt hvetemel.

For at vanlige næringsmidler skal kunne merkes «glutenfritt» må det være relevant og ikke villedende. Dette betyr for eksempel at epler ikke kan merkes «glutenfritt». Det ville være villedende å merke en eplesort med «glutenfritt» fordi man ikke vil forvente å finne gluten i epler. For en brun saus derimot, kan det være relevant å merke «glutenfritt» dersom denne ikke inneholder gluten fordi brun saus ofte er laget av hvetemel.

Produkter som er gjort glutenfrie kan merkes «svært lavt gluteninnhold» dersom innholdet av gluten ikke overstiger 100 mg  gluten/100 g vare (ppm). Er gluteninnholdet mindre enn 20 ppm i disse produktene kan også disse merkes «glutenfrie». Grenseverdien for innhold av gluten i vanlige næringsmidler som skal merkes “glutenfritt” er også 20 ppm.

Vil du vite mer om de nye merkereglene kan du ta en titt på Mattilsynet sin nettside. Der finner du også link til den aktuelle forskriften. Mer forbrukerrettet informasjon om temaet finner du på Matportalen og på Cøliakiforbundet sine nettsider.

Hva er gluten

Gluten er en bestanddel (et protein) som finnes i hvete, rug og bygg. Havre inneholder ikke gluten, men produksjonsmetodene vi har gjør at havren ofte er forurenset med hvete. For å være sikker på å få glutenfri havre må du derfor kjøpe den som er spesielt produsert med tanke på dette.

Gluten har blant annet gode teknologiske egenskaper som er fordelaktige ved baking. Det finnes etter hvert mange oppskrifter og tips til baking uten hvetemel. Noen eksempler finner du her.

Hvorfor regelverk på dette området

For de fleste er ikke gluten farlig, og det er ikke noe man bryr seg om at maten inneholder gluten. Det er imidlertid en del mennesker som er allergiske for hvete eller som har utviklet, cøliaki.

De som er allergiske må i de fleste tilfeller unngå hvete helt, mens noen cøliakere kan tåle små mengder gluten uten å få akutte symptomer, selv om de i prinsippet bør leve helt glutenfritt. Regelverket for merking av glutenfrie produkter er laget for de som har cøliaki skal få den informasjonen de trenger om produktene til å kunne foreta trygge matvarevalg.

Fruktcup for å øke frukt- og grønnsaksinntaket

Av Gyrd

For å motivere barn til å spise mer frukt og grønnsaker lanserer nå Opplysningskontoret for frukt og grønt Fruktcupen. Alle barn som går på barneskolen kan delta, og barna konkurrerer kun med seg selv. Et spennende tiltak fra Opplysningskontoret.

Hvordan delta

Alle barn som går på barneskolen kan delta. Også der hvor skolen ikke deltar på skolefruktordningen. Det er foreldrene som melder på barna sine. Påmeldingen skjer via Skolefrukt sin nettside.

Som nevnt ovenfor konkurrerer elevene kun med seg selv. De begynner på nivå 1 og kan bevege seg opp til nivå 5. For hvert fullført nivå kan barna få et merke. Og dersom barnet klarer neste nivå innen en gitt tidsfrist er det med i trekningen av en rekke flotte premier, blant annet hodetelefoner, brettspill, kinobilletter og iPod.

Hvorfor fruktcup

Fruktcupen gjennomføres for å motivere barn til å spise mer frukt og grønnsaker. Det er få som greier å spise så mye som det anbefales – nemlig fem om dagen.

Jeg synes dette er et spennende tiltak. Det blir interessant å se hvor mange som etter hvert deltar og om dette gir noen langsiktig effekt på inntaket av frukt og grønt hos de barna som deltar.

En liten ulempe med ordningen, slik jeg ser det, er at foreldrene må betale for merkene som barna får etter hvert gjennomførte nivå. Dessverre tror jeg dette er et hinder for en eventuell deltakelse. Vi har sett det før – terskelen blir høyere når man må betale for det. Jeg ser heller ikke bort fra at det vil gå med en del tid hos Opplysningskontoret til å administrere innkreving av pengene.

Fordelen med ordningen er at den også involverer foreldrene. De må aktivt melde på barna og blir involvert på en helt annen måte enn om dette hadde vært gjennomført i regi av for eksempel skolene. Forhåpentligvis bidrar det til å skape en mer bevisst holdning til viktigheten av et økt frukt- og grønnsaksinntak i hele familien.

Jeg applauderer tiltaket og håper mange av dere melder på barna deres.