Vil ha sunnere mat i idrettshallene

Av Gyrd

En overveldende vaffellukt var det første som møtte meg da jeg var med sønnen min på sin første håndballkamp for noen uker siden. I kiosken, som var et lite bord plassert utenfor et kjøkken, står det fremme brus, sjokolade, pølser, kaker og de omtalte vaflene. Ungene var ganske fokusert på at de skal spille kamp, og på å finne garderoben sin, så kiosken går ganske upåaktet hen i først omgang.

Påfyll etter kampen

Verre er det da kampen var over. Da står selvfølgelig alle foreldrene og venter ved utgangsdøra, der kiosken også var plassert. Den ene etter den andre kom ut, slitne, sultne og tørste. Hver og en fikk den rosen de selvfølgelig skal ha for vel gjennomført kamp (selv om de tapte) og da var det ikke en guttunge som ikke hadde lyst på brus, kaker og sjokolade. Naturlig nok.

Jeg må si at jeg er mildt sagt lettere sjokkert over matutvalget i en del idrettshaller rundt om i landet. Nå skal det sies at jeg ikke har vært i så mange av dem. Det er først nå ett av barna mine har begynt med hallidrett, men jeg har selv drevet hallidrett og er redd at det jeg har observert er ganske representativt.

Gir dårlige vaner

En og annen gang gjør det selvfølgelig ikke noe å kjøpe en brus, en kake eller en sjokolade til guttungen etter en kamp, men når dette er mattilbudet de har etter hver kamp, blir det helt feil. Hva slags vaner og holdninger er det vi påfører barna? At god restitusjonsmat er sjokolade, kaker og brus?

Det er bare å si «nei» det, kan man si. Og, ja, det er det. Men da tenker jeg at det er viktig å få de andre foreldrene på denne måten å gjøre det på. Det er ikke alltid like kult å være den ene som aldri, eller sjelden får brus, kaker og pølse etter kamp.

Sunnere mat som gir penger i kassa

Selvsagt må klubbene tjene penger på salg av mat og drikke, men det må da være mulig å ha et litt annet matvareutvalg? Heldigvis er det noen som har tatt tak i dette. Østfold Idrettskrets satser litt sunnere og holder kurs for klubbene om kosthold og trening i prosjektet Velg sunt på idrettsarenaen . De mener at man kan tjene like mye på å selge litt sunnere retter. I heftet de deler ut, gir de flere oppskrifter på hva klubbene enkelt kan lage og selge på arenaen. Blant forslagene er Smoothies, grove toast, supper, salater, wraps og grove baguetter.

Ta med noe annet enn kake hjemmefra

De oppfordrer også foreldrene til å ta med andre ting enn kake for salg på arrangementer og forslår påsmurte rundstykker, grove pizzassnurrer eller grov vaffelrøre.  De har også foreslått hva foreldre kan sende med barna av gode mellommåltider slik som nøtter, oppdelt frukt, brødskiver, ost i biter, yoghurt med musli, melk, juice og vann.

Felles dugnad

Selv om mange av oss ikke kan nyte godt av prosjetktet i Østfold, kan vi la oss inspirere. Ta med noe annet enn kake neste gang du blir bedt om å bidra med mat til et arrangement, og prøv å påvirke klubbene til å ha noe annet i kafeen. Sjokolade, brus og kaker gir ikke de nødvendige næringsstoffene en ung kropp trenger til restitusjon. I stedet vil vi ha melk/YT, frukt, en god sportsdrikk (uten koffein), smoothies, juice, grove rundstykker/brødskriver med pålegg og yoghurt med musli i idrettshallene!

Tvilsom bruk av betegnelsen “lavkarbo” avsporer debatten

Av Kirsti

I presse og dagligtale omfatter ‘lavkarbo’ alt fra strenge ketolyse-kurer til det å begrense inntaket av sukker, hvitt mel og potet. Upresis og lite konsekvent bruk av begrepet gir unødig forvirring blant kunnskapstørste nordmenn som bare vil vite hva de helst bør spise.  Vrir vi debatten til å handle om langsomme karbohydrater eller kost med lav blodsukkerbelastning ville vi ha sett at ernæringsekspertene er forbløffende enige om mye.

Hvor mye karbo er lavkarbo?

I en lavkarbodiett kommer under 20 % av kaloriene fra karbohydrater. Typisk er å starte med rundt 20 gram karbohydrater per dag i noen uker, for så å øke gradvis opp til 120 gram. 120 gram er lite. I tillegg til å kutte ut sukkerrike matvarer innebærer lavkarbo-kosthold i ordets rette forstand at man unngår eller strengt begrenser alle former for ris, pasta, brød og korn, samt frukt og rotgrønnsaker. 

Er det virkelig lavkarbo, det vi diskuterer?

Stadig flere studier tyder på at det å moderere inntaket av raske karbohydrater kan være vel så effektivt som andre typer dietter. Alt for ofte tas studiene urettmessig til inntekt for å si at det er lavkarbo som funker.  Artikkelen til Shai og medarbeidere er én av dem, og forfatterne selv konkluderer med at lavkarbo er vel så bra som fettreduksjon eller Middelhavsdiett. Men hva var det egentlig forsøkspersonene spiste i forsøket til Shai? Leser man studien ser man at inntaket i lavkarbo-gruppen lå på rundt 40 energiprosent fra karbohydrater. Altså langt nærmere ernæringsmyndighetenes anbefaling om 50-60 % enn hva jeg ville kalle et lavkarbokosthold.

Strømsgodset har lagt om kostholdet og gjør nummer av at de sverger til lavkarbo. Jeg har ikke sett nærings-beregninger av hva fotballklubbens spillere får i seg totalt sett, men inntil videre stiller jeg meg tvilende til om det virkelig er lavkarbo de går på ( Tvilen blir ikke mindre etter å lest dagens sportssider i Aftenposten – Mistet piffen av lavkarbo, ons 25 januar 2012).

Jeg tror mange kan ha nytte av å velge mat som gir lav belastning på blodsukkeret. Jeg kritiserer heller ikke de som snakker om det i media. Det som bekymrer meg er den upresise bruken av lavkarbo som gjør at ingen helt vet hva slags kosthold det egentlig er vi sammenligner og diskuterer. I seg selv antyder jo også selve begrepet lavkarbo at det er mengden karbohydrater som er det sentrale. En slik oppfatning mener jeg avsporer oss fra å få øye på det de fleste ernæringseksperter er samstemte i at beskriver et sunnere kosthold. 

Enige om det viktigste

De færreste vil mene at havregryn er en usunn matvare, selv om karbohydratinnholdet er skyhøyt. Alle er enige om at det er bra å kutte ut brus, å bytte fra loff til fullkornsbrød, og å velge grove varianter av pasta og ris. Ingen vil heller protestere på rådet om å spise mer fisk, eller at vi med fordel kan la grønnsaker (i allefall de som vokser over jorden) og belgfrukter ta noe av plassen til poteten på middagstallerkenen. Olivenolje, avocado, nøtter og frø kan gjerne inngå i kostholdet enten du heter Hexeberg eller jobber i Ernæringsrådet. Etter mitt syn er det disse tingene som gir den største effekten for dem som går over til det som (ofte misvisende) kalles lavkarbo-kosthold.  

Velg bort tomme kalorier, og spis grovt. Det er ikke mengden karbohydrater det kommer an på, men typen og “pakken” karbohydratene kommer i. Det er kun de mest ekstreme lavkarbofantastene som mener at det er greit å kutte helt på potet, grovbrød og rotgrønnsaker, – viktige kilder til fiber, antioksidanter, tiamin, kalsium C-vitamin og folat i kostholdet. 

Skaper skinn av uenighet

Mediene tjener på steile fronter i kostholdsdebatter. Jeg mistenker at uenigheter bevisst blir gjort større enn de er. Om VG og Dagbladet spurte ernæringsekspertene om hva de mener om slow-carb i stedet for low-carb tror jeg vi hadde sett fagfolkene er langt mer samstemte enn hva man får inntrykk av gjennom en opphauset lavkarbo-krangel. Men det er vel kanskje nettopp derfor avisene tvilholder på lavkarbo?

Langsom-karbo er for meg det mest dekkende begrepet for hvilke matvarer jeg mener kjennetegner et sunt kosthold. Men jeg liker også forslaget til Cathrine Borchsenius i bramat.no: Tommelen opp for Grovkarbo!

KKs favoritter – sunne blogger

Av Anne Katrine

Ukens KK presenterer sine 9 favoritter blant sunne blogger.

Da er det hyggelig å være en av dem:-)

Vi lover å fortsette å blogge!

Like viktig som nyheter om kosthold, trening og helse er også meninger og innspill i kostholdsdebatten. Vi opplever at det er en økende kostforvirring blant folk flest, og ønsker med vår blogg å bidra med et balansert syn på mange av de relativt ekstreme retningene som til stadighet dukker opp i mediene.

Vi setter pris på debatt, så vi håper du følger med oss videre!

Hilsen ernæringsavdelingen i TINE

Studier som bekrefter det vi vet er verdifulle

Av Gyrd

Jeg tror mange tenker at studier som viser noe vi allerede vet ikke er så verdifulle som studier som viser noe helt nytt. Det kan jeg skjønne, og noen ganger er det riktig. Å publisere en studie som underbygger at jorden er rund, er antakelig ikke spesielt verdifull fordi dette i dag er en akseptert sannhet. Men på områder der vi ikke har aksepterte sannheter, er det viktig å anerkjenne og verdsette nye studier som underbygger den kunnskapen vi allerede har.

Hvorfor er slike studier verdifulle? 

Hvor viktig dette er, slo meg da jeg skrev innlegget Spedbarn med fare for å bli hekta på salt. I utgangspunktet tenkte jeg at dette ikke var noe å skrive om, men så ombestemte jeg meg. Nettopp fordi det er viktig å publisere, og å skrive om, forskning som underbygger det vi allerede vet. At flere studier viser det samme er med på å underbygge kunnskap. Det er bare på denne måten vi kan bevege oss mot noe som kan sies å være en etablert sannhet.

Det er viktig at forskere, bloggere, tidsskrifter og alle som er med på å formidle nyere forskning, er flinke til å publisere, omtale og anerkjenne studier som underbygger det vi allerede vet. Det sannsynligvis ta lengre tid å komme frem til en akseptert sannhet, i tillegg til at mye verdifull kunnskap kan gå tapt dersom slike studier ikke publiseres og formidles.

Studier som viser det vi allerede vet er derfor verdifulle!

Viktig også innenfor ernæring

Innenfor ernæring og kostholdsforskning er det mye vi enda ikke kan si med sikkerhet. I debatter og i avisinnlegg hører vi ofte; «det finnes ikke nok forskning til å kunne konkludere, men vi har studier som tyder på at», eller «litteraturen er ikke overbevisende på dette område». Studier som viser eller bekrefter det vi allerede vet er følgelig med på å underbygge og gjøre våre antakelser/kunnskap om ernæring enda bedre dokumentert og akseptert. Med flere studier som viser det samme, kan man være tryggere på det man uttaler seg om.

Så neste gang du hører noe og tenker «ja, men det vet vi jo allerede». Så tenk at «det er fint, for da vet vi det med enda større sikkerhet».

I form til Birken

Av Lise Marie

Langrennssport stiller store krav til kondisjon og det er viktig å danne seg et godt treningsgrunnlag når man skal ut å gå lange renn, som for eksempel birkebeinerrennet. Mange steder begynner det å bli skikkelig vinter, snøen daler og du har derfor gode muligheter til å komme i form om du skal gå skirenn i løpet av våren.

Solid treningsprogram

For å være best mulig forberedt er det viktig å vite hva slags trening du bør prioritere når det ikke er mange ukene igjen til konkurransen. Til dette har vi fått hjelp av Odd-Bjørn Hjelmeset til å sette opp et treningsprogram frem mot Birkebeinerrennet tilpasset deg som har tid til å trene 2, 4 eller 6 dager i uken. Treningsprogrammet går ut på å veksle mellom løping og skigåing, og inkluderer både intervalltrening og langturer hver uke. Lett styrketrening bør også inngå hvis du har mulighet til det.

På yt.no/birken får du også informasjon om idrettsernæring. Nye artikler og videoer om ernæring og trening blir lagt ut hver uke frem mot Birken. 

Lykke til med treningen!

Bygg – det nye trendkornet?

Av Gyrd

Hva forbinder du med bygg? Vassgraut og sykehusmat? Eller dyrefor? Jeg forbinder det med dyrefor, men nå er det på tide å oppgradere bygg. Bygg ser nemlig ut til å være en kornsort vi mennesker kan nyte godt av. Og ordet beta-glukan kan du like godt lære deg med en gang.

Dyra har fått bygg i mange år – nå tror jeg de må innfinne seg med å måtte dele.

Hva er beta-glukaner

Beta-glukaner er en gruppe polysakkarider som primært finnes i celleveggen i planter og korn, men også i noen typer sopp og gjær. De kan ha mange ulike former, men felles for dem er at de består av glukose som er bundet sammen med β-glykosidbindinger.

Siden beta-glukanene primært sitter i celleveggene, finnes det mest av dem i grovt mel hvor utmalingsgraden er høy.

Reduserer kolesterolet

En av grunnen til mange er opptatt av bygg og beta-glukaner er beta-glukanenes antatt gunstige effekt på helsen. EFSA (The European Food Safety Authority) mener det er finnes overbevisende dokumentasjon på at beta-glukaner har en kolesterolsenkende effekt. Lavere kolesterolnivåer kan som kjent redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Det presiseres i rapporten til EFSA at produkter som skal bære en slik påstand må bidra med minst 3 g beta-glukan per dag.

Næringsinnhold

Byggkorn har et næringsinnhold som tilsvarer innholdet i sammalt hvetemel og rug når man ser på de tradisjonelle næringsstoffene, som protein, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler. Innholdet av beta-glukan er imidlertid ofte høyere. Det kan påvirkes ved å optimalisere dyrkingsforholdene, og det ser ut til at et Nordisk klima er gunstig for dyrking av bygg. 

Smaker godt

I tillegg til de positive helseeffektene smaker bygg ypperlig. Jeg håper derfor det kommer flere byggprodukter i hyllene fremover. Noen er det der allerede, bl.a. byggryn. Prøv Arne Brimi sin byggsalat, da vel.

Du trenger:

• 2 sjalottlauk
• olje
• 1 dl eplesaft
• 175 g Skjåkgryn
• 5 dl kraft/vatn
• 200 g rotgrønnsaker i terninger

«Finhakk sjalottlauken og fres den i litt olje. Ha i gryn og eplesaft, la koke inn. Fyll gradvis med kraft/vatn. Ha i grønnsakene, la dei koke møre med gryna, rør ofte. Smak til med salt, nykverna pepar og kanskje nokre ss smør».

God fornøyelse!

Endelig Naturell Go´Morgen

Av Anne Katrine

Endelig Naturell! Jeg snakker om en Go´Morgen yoghurt. Det er en god nyhet som fortjener omtale på sunnhetsbloggen. Ja, jeg synes den smaker herlig!  Yoghurten er mild og fyldig, og den har kun 2 prosent tilsatt sukker og er ikke kunstig søtet!

Kun 2 prosent tilsatt sukker

Mange synes yoghurt  inneholder for mye tilsatt sukker. Derfor er det hyggelig at det nå finnes en variant med kun 2 prosent tilsatt sukker. Den inneholder med andre ord vesentlig mindre tilsatt sukker enn alle de andre variantene. Yoghurten er ikke tilsatt sukker, så sukkeret finner du i nøttecruslien.  Jeg har satt opp en tabell hvor du kan sammenligne den med to andre  Go´Morgen-yoghurter.

Du har valget

Mange liker ikke smaken på de variantene som har lite tilsatt sukker, noe vi ser på et lavere salg av de lettere produktene. En årsak kan være at yoghurten både har lite fett og lite tilsatt sukker. Go´Morgen Naturell har et fettinnhold på nivå med H-melk, noe som bidrar til en rund smak på yoghurten.  Inkludert nøttecruslien har Go´Morgen Naturell 6 gram fett per 100 gram,  mot 3,4 g i skogsbærvarianten. Fettet som er tilsatt i muslien er rapsolje

Ett beger inneholder totalt 195 gram, så hvis du spiser en Go´Morgen Naturell som et mellommåltid, får du i deg ca 250 kcal.

Tabellen viser innhold av energi og næringstoffer i 100 gram ferdig blandet yoghurt/musli/nøtter

Per 100 gram	Go` Morgen skogsbær	Go` Morgen vanilje m/nøtter	Go` Morgen Naturell  m/ nøttecrusli
Energi  - Kcal	139	160	127
Protein    g/100 g	4,4	5,7	6
Karbohydrater g/100 g	21	12	12
Tilsatt sukker   %	9	8	2
Fett    g/100g	3,4	9,7	6
Allergener	Gluten, spor av nøtter	Nøtter, spor av gluten	Nøtter, gluten

Lavkarbo til alle – et biologisk eksperiment

Av Gyrd

Jeg likte godt artikkelen om de offisielle kostrådene som jeg leste på Matportalen nylig. Artikkelen handler om de nye kostrådene, men også om hva du bør spise hvis du vil slanke deg.

Et poeng som jeg tenker er spesielt viktig å legge merke til er at de offisielle kostrådene er ment for friske personer. Og studiene som brukes for å underbygge dem er gjort på friske mennesker. For å bruke lavkarbo som et annet eksempel, så er de fleste studiene som er gjennomført på et lavkarbokosthold gjort med overvektige personer. Resultater fra disse studiene kan ikke uten videre brukes for friske personer. Å anbefale et helt folk å gå på lavkarbo vil jeg derfor anse som et stort biologisk eksperiment.  Jeg er glad for at helsemyndighetene ikke gjør det!

De offisielle kostrådene er ment for friske personer

I artikkelen går det klart frem at de offisielle kostrådene er laget med tanke på å forebygge vektøkning, og ikke som en metode for vektreduksjon. Vektøkning er viktig for å redusere risikoen for å utvikle kroniske folkesykdommer, slik som diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom.

De skriver at det er godt dokumentert at et kosthold basert på matvarer med lav energitetthet kan redusere risikoen for overvekt og fedme. Samtidig vil et kosthold basert på matvarer med høy energitetthet kunne øke risikoen for overvekt og fedme.

Det er likevel ikke slik at alle energitette matvarer skal unngås, men det er viktig å ikke spise for mye av disse matvarene på grunn av det høye energiinnholdet. Eventuelt må dette energiinntaket kompenseres for med et økt forbruk, for eksempel i form av økt fysisk aktivitet. Nøtter er et eksempel på en slik matvare.

Råd ved ønsket vektnedgang inkluderer ikke økt inntak av fett

Dersom man ønsker å gå ned i vekt anbefaler Helsedirektoratet å opprettholde inntaket av fullkornsprodukter, grovt brød og grove kornprodukter, spise mindre av raffinerte kornprodukter som fint brød, vanlig pasta og polert ris og unngå kornprodukter tilsatt fett og sukker som kaker, kjeks og søte frokostblandinger. Tilbehør til middagsmaten som vanlig pasta og polert ris kan med fordel erstattes med grønnsaker, bønner, linser og poteter.

De skriver videre at man bør begrense inntaket av matvarer med høy energitetthet. Selv om det ikke står i klartekst, leser jeg dette slik: man bør begrense inntaket av fett, og da spesielt mettet fett.

Ser du nøye på disse rådene sammenfaller de i stor grad med rådene som gis for et karbohydratredusert kosthold (inntak av karbohydrater rundt 100-120 g pr dag), men unntak av en ting, nemlig inntaket av fett (og poteter).

Offisielle kostholdsråd godt dokumentert

For at myndighetene skal kunne gå ut å gi anbefalinger relatert til kosthold, må god vitenskapelig dokumentasjon ligge til grunn. Det er ikke godt nok at mange sier at de har gode erfaringer med en spesiel type kosthold. Slik informasjon må systematiseres og følges opp på en bestemt måte.

For å ta et lavkarbokosthold finnes det per i dag ingen studier som følger personer som går på denne typen kosthold i mer enn to år. Mange av disse studiene er i tillegg gjennomført på personer som er overvektige. To år er i denne sammenheng for lite til å kunne gå ut å anbefale en hel befolkning å gå på denne typen kosthold. Og spesielt når studiene er gjort på overvektig.  Jeg glad for at myndighetene ikke inkluderer oss i et slikt eksperiment!

Spedbarn i fare for å bli hekta på salt

Av Gyrd

En nylig publisert studie fra Amerika viser at spedbarn som får salt mat tidlig i livet spiser mer salt senere i livet. Dette er vel egentlig ingen revolusjonerende nyhet, men underbygger det vi allerede vet.

Ikke salt maten til de minste

Når du lager mat til minsten bør du ikke salte den. Dette er spesielt viktig for barn under ett år. Det er mye smak i råvarene. Ikke bruke deg selv som målestokk for smak i denne sammenhengen. Voksne er stort sett vant til å spise salt mat og har utviklet en toleranse ovenfor salt som gjør at barnas mat vil kjennes relativt smakløs. Dette er imidlertid ikke tilfellet for de små barna som til nå kun har spist/drukket morsmelk eller morsmelkerstatning.

Lite salt i industrifremstilt barnemat

Barnematen du får kjøpt i Norge er relativt saltfattig. Dette er et tema barnematprodusentene har vært opptatt av i flere år og jobbet mye med. Hvor mye salt man kan bruke i barnemat er også regulert i regelverket.

Ha kontroll på saltet – lag barnematen selv

Den beste måten å ha kontroll på hvor mye salt maten inneholder, er å lage den selv. Lag store porsjoner og frys dem ned, så har du mat lett tilgjengelig for flere dager. Når barnet er over den første tilvenningsfasen kan de spise mye av den maten resten av familien spiser, men ta av en porsjon til barnet før du eventuelt salter. Flere råd om introduksjon av fast føde og tips til hvordan du kan lage barnemat selv, finner du på Matportalen. Du kan også få gode råd og tips på din helsestasjon.

En oppsummering av den ovenfor nevnte studien fra Amerika finner du på forskning.no.

Terningkast én til sunnhetstest på bramat.no

Av Marianne

I går lanserte Bramat.no sunnhetstest av yoghurt. Jeg elsker å lese tester! Når jeg skal kjøpe et produkt er jeg raskt inne på google for å finne ut om det er noen relevante tester å se på først så jeg kan gjøre et smart valg. Som ernæringsfysiolog synes jeg selvfølgelig sunnhetstester er ekstra spennende. Men flere av testene som publiseres på Bramat er vanskelig for meg å svelge. Og særlig den som kom i går.

Fin måte å kommunisere ernæringsbudskap

Bramat.no publiserer tester av matvarer på løpende bånd. Her vurderes sunnheten av to kliniske ernæringsfysiologer, og matvarene får terningkast fra 1 til 6. Det er positivt at man hjelper folk å navigere i jungelen av ulike matvarevalg, og slike tester blir lest av mange og kan være en fin måte å kommunisere ernæring på. Men det ligger også et visst ansvar i å publisere slike tester. Jeg mener Bramat har et potensial for å gjøre dette bedre.

Terningkast brukes feil

Et terningkast én eller to i en sunnhetstest som dette et sterkt signal om at en matvare er direkte usunn. Det er slik terningkast brukes i andre forbrukertester i inn- og utland. En film som får terningkast to er ikke en du har lyst til å se.. Bramat.no bedyrer at det er ikke slik vi skal lese testene deres, men de skal leses som en rangering, og derfor har (nesten) alle testene deres tatt i bruk alle terningens sider. (Unntak fant jeg i smoothiestesten der de bare hadde vurdert fra fire og opp  ”fordi alle produktene er bra”). I praksis er det svært liten forskjell på sunnhetsverdien til mange av matvarene som vurderes i de ulike testene, men de strekkes likevel ut over hele skalaen fra terningkast én til seks. Både Makrell i tomat og Biola drikke med bringebær har fått terningkast én samtidig som Bramat sier at dette er sunne, gode produkter. Men uten terningkast vil testen kanskje bli litt mindre sensasjonell og spennende? Klart det er sjokkerende når noe man trodde var sunt, plutselig får terningkast én..

Sunt – for hvem?

Når man skal vurdere en matvare og om den er sunn eller ikke bør man se på hvem som bruker produktet og hva det brukes til. I gårsdagens yoghurttest er vanlig yoghurt, dessertyoghurt og barneyoghurt puttet inn i samme test. Det blir veldig spesielt. Skulle barneyoghurten hatt en sjanse i testen etter kriteriene som ble satt denne gangen, skulle den vært mager, ha mindre frukt og bær (for å få minst mulig sukker) og vært beriket med kalsium- og protein. I stedet får den terningkast to siden andre yoghurter har disse ”fordelene” og Sprett kun er en naturlig yoghurt med mye mer frukt/bær (som naturlig også gir litt mer sukker).

Det er vanskelig å vurdere hva som er sunt og usunt. Mange ting spiller inn, og det vil også variere fra person til person hva som er det sunneste valget. Noen bør tenke på vekta, mens andre (og særlig barn) bør få mat som er næringsrik. Bramat må derfor velge hvem de tester for og de må velge produkter som kan dekke det samme behovet i hver test. Jeg tviler på at det er aktuelt for mange voksne å spise en barneyoghurt for å få et mellommåltid som metter lenge på få kalorier.

Nyanseforskjeller blåses ut av proporsjoner

I testene er produktene ofte så like at små forskjeller i næringsinnhold gir svære utslag i karakter. I yoghurttesten blir 4,7 g protein vurdert som ”bra med protein” som trekker opp, mens 4,0 g er ”litt lavt innhold av protein” og trekker ned. Dette er ett eksempel av mange.

Supersunn og superusunn? BioQ og Biola – terningkast 1 og 6 til to nesten identiske produkter næringsmessig. kilde: Bramat.no

Så altså, tommelen opp for test og gjerne på Bramat.no, men med litt endringer av oppsettet. Jeg vet at dere er flinke folk i Bramat.no, og jeg håper dere tar dere tid til å vurdere disse innspillene. Da skal dere få terningkast 6 :-) Vi blir ikke lei oss for at vi får dårlig sunnhetsscore på desserproduktene våre, men et terningkast to på Sprett yoghurt er vi veldig uenige i.