Best før -Fullt brukbar etter

Av Kirsti

Dato-merkingen på matvarer følges enten av opplysningen ”best før” eller ”siste forbruksdag”. Lær deg forskjellen på disse to begrepene og du kan spare miljøet for tonnevis med matavfall (og lommeboken for atskillig med kroner).

Vi kaster tonnevis med mat. Vi kjøper inn for mye, lager for store porsjoner, og vi glemmer å bruke restene av kyllingen i salaten dagen etter. Den viktigste årsaken til unødvendig matavfall er likevel at vi uten grunn kaster alt som har “gått ut på dato”.

Garanterer forventet kvalitet 

Best-før-dato er en garanti fra produsenten for hvor lenge matvaren holder samme kvalitet, det vil si at smaken, fargen, konsistensen og vitamininnholdet ikke er endret. Vi blir ikke syke av å spise mat selv om best-før datoen har gått over i historien.   Både kardemommen som ble kjøpt inn til julekakene i forfjor og teposene som har overvintret på hytta er trygge å bruke selv om de kan ha mistet noe av smaksstyrken. Bruk fornuften og prøv deg frem! Matvarer som har normalt utseende, og som lukter og smaker godt er det ingen grunn til å la gå i søpla.

Smak og lukt deg frem

De aller fleste melke- og meieriprodukter er merket med “best-før”. Du trenger altså ikke å helle ut melken dersom datoen har passert. Blir den dårlig vil du med en gang merke at den smaker og lukter annerledes, og noen ganger at den har klumpet seg.  Er du i tvil kan du forsøke å helle en skvett i kaffen, – melk som har begynt å bli sur vil lett fnokke seg (bli som små “snøflak” i kaffen) ved høy temperatur. Den vil fortsatt ikke være farlig å drikke, men kanskje ikke like fristende. Tommelfingerregelen for “best før-produkter” er altså at dersom de lukter, smaker og ser ut som vanlig kan de trygt brukes. Husk at dato-garantien forutsetter at produktene er oppbevart slik det er angitt på emballasjen, altså ved 0-4 °C når det gjelder melk, fløte og yoghurt.

Tips! Bruk gjerne melk som har gått ut på dato i vaffelrøre, kakao, grøt eller når du baker.

 

 

 

 

 

Kast etter siste forbruksdag

Matvarer merkes med “siste forbruksdag” når det er fare for at skadelige mikroorganismer kan være tilstede, og at disse kan blomstre opp slik at matvaren blir helsefarlig å spise. Disse bør ikke brukes etter at siste forbruksdag har gått over i historien. Fordi mulighetene for å sikre kvalitet og helsemessig trygghet på matvarer har blitt så gode som de er i dag er det svært få produkter som trenger å merkes med “siste forbruksdag”. Finner du likevel noen gjenglemte bakerst i kjøleskapet får de gå i matavfallet. Så får heller nyttårsforsettet bli å planlegge neste års matinnkjøp enda litt bedre.

PS Står det fortsatt “Siste forbruksdag” på Tine-melken eller fløten du har i kjøleskapet? I overgangen til merking med “Best-før” har noe emballasje enkelte steder i landet blitt hengende litt etter. Litt ut på nyåret skal alt være på plass og all melk og fløte vil være merket korrekt med “Best før”.

God Jul og Godt Nytt År !

Av skribentene

Vi vil gjerne ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Vi takker for at dere følger med oss på bloggen. Vi tar en liten pause i jula, men er tilbake igjen på nyåret.

Husk at det er lov å kose seg litt ekstra i jula – et sunt og variert kosthold består også av kos og nytelse. Det er mengden og hvor ofte du spiser og drikker det “usunne” som er avgjørende for totalen.

«Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår som er avgjørende, men det du spiser mellom nyttår og jul», er det noe som heter. Mye fornuft i det utsagnet .

Med ønske om en fredfylt jul og spennende utfordringer i 2012 fra alle oss på Sunnhetsbloggen.

“Hjelp til å forstå næringsdeklarasjonen”?

Av Gyrd

Her om dagen kom jeg over en kjekk liten app. Kanskje den kan hjelpe oss å navigere i jungelen av næringsdeklarasjoner?

App’en heter fettenergiprosent (FE%) og koster 7 NOK å laste ned fra App Store. App’en gir deg informasjon om innholdet av fett, protein og karbohydrat – i energiprosent – i det produktet du legger inn data for.

Du må legge inn informasjon om produktets energiinnhold, i tillegg til innholdet av fett, protein og karbohydrater for å få verdiene ut i energiprosent. Alle verdiene skal legges inn pr. 100 gram. Det vil si at du legger inn de verdiene som er merket på pakken. Du trykker på “regn ut” og vips får du informasjon om hvor mye karbohydrater, fett og protein produktet inneholder – i energiprosent. Lett å sammenlikne med anbefalingene fra Helsedirektoratet.

Bruk av App’en krever en viss kunnskap om ernæring

App’en gir deg informasjon om næringsinnholdet i et konkret produkt. Anbefalingene fra Helsedirektoratet gjelder for det totale kostholdet, altså det du spiser over en periode. App’en ser så kjekk ut, men den har sine begrensninger.

Dersom du bruker App’en slavisk og ikke har visse forhåndskunnskaper innenfor ernæring, vil du fort unngå å spise oljer, usaltede nøtter, avokado og tilsvarende produkter som inneholder en del fett, men som er definert som sunne og som det anbefales å spise mer av. Derfor er nok ikke denne App’en et godt verktøy for alle. Brukes den imidlertid med fornuft og med disse begrensningene i bakhodet, kan den være et nyttig verktøy for å sammenlikne næringsinnholdet i ulike produkter med anbefalingene.

Næringsdeklarasjoner vanskelig å forstå

Jeg synes det er vanskelig å forstå næringsdeklarasjonene. Ikke akkurat tallene som står der, men hva dette egentlig betyr for meg og for mitt kosthold, og hva tallene representer sammenliknet med anbefalingene fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet anbefaler at fordelingen mellom de energigivende næringsstoffene bør være:

• 50-60 energiprosent fra karbohydrat
• 25-35 energiprosent fra fett
• 10-20 energiprosent fra protein

Det er i denne sammenhengen jeg tenker at App’en kan være til litt hjelp, men med de begrensninger som er nevnt ovenfor.

Nøkkelhull og GDA

Nøkkelhullet og GDA er eksempler på merkeordninger hvor hensikten er noe av den samme - å hjelpe forbruker til lettere å forstå hvor mye energi, fett, protein og karbohydrater hver enkelt matvare bidrar med sammenliknet med de offisielle anbefalingene, eller et tenkt behov. Jeg skal ikke skrive så mye om disse merkeordningene her, for både Nøkkelhullet og GDA er omtalt på bloggen vår tidligere.

Om du ikke har lest det før, vil jeg anbefale deg å lese Kirstis tidligere innlegg om GDA dersom du er interessert i temaet. Der er det listet opp en hel del gode poenger som viser hvor vanskelig matmerking er.

Ikke bare bare å redusere saltet

Av Gyrd

Nasjonalt råd for ernæring har nylig kommet med forslag til en nasjonal saltstrategi. Forslaget ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet fredag i forrige uke. Målet er å redusere inntaket av salt fra dagens nivå på ca. 10 gram per dag til 6 gram per dag for kvinner og 7 gram per dag for menn innen 2018. Innen 2025 skal inntaket være redusert til 5 gram per dag.

Jeg applauderer tiltaket, og har tro på at dette kan gi resultater. Men det krever hard jobbing på flere arenaer.

Ikke bare bare å redusere saltet – verken for forbruker eller for matindustrien

Å redusere saltinnholdet i maten uten å endre smaken for mye er en svært omstendelig prosess. Mindre salt gjør fort at maten oppleves som smakløs.

Tidligere i uken hadde vi et godt eksempel på hvor vanskelig dette med salt kan være. Dagbladet skriver om forslaget fra Nasjonalt råd for ernæring og om ferdigmaten som inneholder alt for mye salt. Samtidig har Dinside testet ferdiggrøter. Her blir den gode saltsmaken i ett av produktene fremhevet som noe positivt. Er det noen som ser motsetningene i dette?

Industrien får altså et krav om å redusere innholdet av salt, men når alt kommer til alt vil ikke den gjennomsnittlige forbruker ha det som er saltredusert. Eksempelet illustrer at smak har alt å si. Intensjonen om å kutte salt kan være tilstede både hos industrien og hos forbruker, men når alt kommer til alt er det smaken som teller, det salte produktet forbrukerne foretrekker og som selger best.

Derfor er det så viktig at hele matvareindustrien er med på en koordinert prosess med gradivs å kutte saltet, og at informasjonen mot forbruker intensiveres. Akkurat som Nasjonalt råd for ernæring foreslår. Da konkurrerer man med de samme betingelsene. Det er også viktig å finne ut hvilket nivå man skal legge seg på. Det ideelle er å redusere innholdet av salt gradvis og i et tempo som gjør at forbruker egentlig ikke merker det. 

Skal jobbe på flere arenaer samtidig

I strategien foreslås det å ha fokus på følgende områder;

• Matvareindustrien
• Restaurantbransjen/kantiner/kiosker
• Institusjonskjøkken
• Informasjonsarbeid mot forbruker

Da gjenstår det å se hva Helse- og omsorgsdepartementet gjør med forslaget. Jeg håper de prioriterer å sette av personell og penger til å jobbe med de foreslåtte tiltakene.

Om du vil lese mer om salt og få tips til hvordan du kan redusere saltinntaket, anbefaler jeg deg å ta en titt på Helsenorge sin nettside om temaet. Nøkkelhullet er også et godt hjelpemiddel for å finne produkter som inneholder mindre salt.

Fornøyd med skolefruktordningen

Av Gyrd

Mange elever på barne- og ungdomstrinnet får frukt på skolen. En del får den gratis, mens andre må betale noe selv. I høst er det gjennomført to undersøkelser for å kartlegge hvor fornøyde de foresatte og elevene er med tilbudet. Undersøkelsne var et ledd i kvalitetssikringen og videreutviklingen av ordningen.

Du lese mer om skolefruktordningen på; www.skolefrukt.no.

Barna stort sett fornøyde

Den ene undersøkelsen viser at de fleste av barna som får frukt på skolen er fornøyd med ordningen. Elevene deltar fordi de ønsker det selv og fordi frukt er sunt og godt. Frukten er stort sett av god kvalitet. 

Den andre undersøkelsen er gjennomført blant barn som har deltatt, men som ikke lenger deltar på skolefruktordningen. Ved sprøsmål om hvorfor de ikke lenger deltar i ordningen, er svaret at de ikke likte den frukten som ble delt ut, eller at de ikke spiste opp frukten sin. De oppgir at tilbudet ikke passer dem, eller at de har hatt dårlige erfaringer med ordningen.

Undersøkelsene er besvart av foreldre med bistand fra barna der de var store nok.

Hvordan få en enda bedre skolefruktordning

Elever som deltar i skolefruktordningen, spiser ofte mer frukt gjennom dagen enn elever som ikke deltar i skolefruktordningen. Det er også slik at flere elever er med på ordningen når den er gratis enn når foreldrene selv må betale noe selv .

Når vi vet at barn som er vant til et sunt kosthold vil føre dette med seg videre (Rasmussen 2006) er det viktig å få til en skolefruktordning som når alle.

I Handlingsplan for et sunnere kosthold (2007-2011) blir gratis skolefrukt fremhevet som et viktig tiltak for å redusere sosiale forskjeller i helse. En av ordningens utfordring er å få med seg de som i utgangspunktet ikke er så glad i frukt. Og slik ordningen fungerer i dag, er det en utfordring å få meg seg barn som har foreldre med lav inntekt.

Forbedringspunkter

Opplysningskontoret vil bruke svarene fra undersøkelsene til å videreutvikle ordningen. Jeg har noen tanker om hva jeg tenker burde vært gjort;

• Det ene er å gjøre skolefruktordningen gratis for alle. Det kan imidlertid ikke Opplysningskontoret få til alene – her må politikerne på banen.
• Det andre er å tilpasse den hver enkelt elevs ønsker og preferanser. Det burde f.eks. vært mulig for elevene å velge bort frukter de ikke liker. Her kan Opplysningskontoret bidra.
• Så kan skolene i større grad bidra. På de fleste skoler er det eksempelvis ikke tid eller anledning til å dele opp frukten. Som kjent er det et godt triks for å øke inntaket.

Det var mine innspill til forbedringer. Har du noen?

*Rasmussen M., Krølner R., Klepp K.I., Lytle L., Brug J., Bere E., Due P., Determinants of fruit and vegetable consumption among children and adolescents: a review of the literature. Part I: quantitative studies, Int J Behav Nutr Phys Act 2006, 3:22

Økologisk mat sunnest?

Av Gyrd

Om økologisk mat er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat er et spørsmål vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) nå skal prøve å svare på. De skal gå igjennom aktuell litteratur, og ut i fra dette prøve å gi et svar på hvilke av disse to dyrkningsformene som er best for deg og meg.

Vurderer også andre aspekter

Også andre aspekter enn sunnhet skal vurderes i denne prosessen. Målet er at rapporten skal gi oss den totale oversikten over fordeler og ulemper med den økologiske dyrkningsmetoden sammenliknet med den konvensjonelle metoden.

Dette er en formidabel oppgave. Det er Mattilsynet, som bestiller rapporten, klar over og vil begrense rapporten til å ta for seg følgende områder;

• Plantehelse – planteproduksjon

• Dyrehelse – dyrevelferd og for

• Human helse – mat

Mattilsynet ønsker rapporten for å være bedre i stand til å hjelpe forbrukerne til å ta informerte valg på dette området, og for å få en forståelse av om det er spesielle hensyn ved denne dyrkningsformen som må tas her i landet.

Mener det er sunnere

Det blir i flere sammenhenger hevdet at økologisk dyrket mat er både sunnere og bedre på smak enn konvensjonelt dyrket mat. Det er flere grunner til det, men to av argumentene er at det i økologisk landbruk brukes minimalt med tilsetningsstoffer og at det ikke brukes kjemiske sprøytemidler. 

Andre mener at det ikke utgjør noen stor forskjell. Tidligere i år ble det publsiert en stor studie hvor mye av den tilgjengelige litteraturen på området ble gjennomgått uten at forfatterne av artikkelen kunne konkludere med at økologiske matvarer er bedre enn konvensjonelt dyrkede matvarer.

Du kan lese mer om økologisk mat på Matportalen og hos Debio.

Kan vi forvente et klart svar?

I debatten rundt hva som er best av økologisk og konvensjonelt dyrket mat pekes det ofte på at det er for lite litteratur på området til å kunne gi noen klare anbefalinger om det ene eller det andre. Jeg er litt redd for at dette også kan bli konklusjonen denne gangen, men det er jo lov å håpe. Og, det hadde vært fint om jeg tok feil:)

Uansett synes jeg det er nyttig å få en helhetlig oversikt over hva som er gjort på området til nå.