Nå må palmeolja merkes

Av Kirsti

Etter mange års forhandlinger ligger nye regler for matmerking endelig på bordet. Matinformasjonsforordningen skal gjøre merking på matvarene enklere, mer forståelig og brukervennlig. En av endringene mange vil sette pris på er at produsenten må oppgi hvilken type olje som er brukt i tillaging av matvarene.

Etter dagens regelverk (vedlegg 1, merkeforskriften) er det tilstrekkelig å skrive ”vegetabilsk” olje i ingredienslisten, uten å spesifisere hva den er utvunnet fra.  I stedet for ”…rapsolje, kokosolje, palmeolje, soyaolje..”  kan man altså korte det hele ned til “vegetabilsk olje”, og man unngår at ingredienslisten tar større plass enn nødvendig. Ofte blir denne samlebetegnelsen brukt på produkter som inneholder blandinger av ulike oljer, og hvor ingredienslisten fort kan bli lang om man skal oppgi spesifikt navn på alle oljetypene som er brukt.  Det har også blitt hevdet at industri-aktører bevisst skriver “vegetabilsk olje” for å skjule innholdet av oljer som kundene er negative til. Eksempelvis palmeolje.

Uansett hva motivasjonen har vært for ikke å spesifisere hva slags olje som er brukt, -i og med nytt regelverk skal den vegetabilske opprinnelsen frem!

Andre endringer som kommer med den nye matinformasjonsforordningen kan du lese om her. Fra lovverket trer i kraft har produsenter og handelen tre års overgangstid for å tilpasse seg de nye reglene. Og for ordens skyld;  Mange produsenter har for lengst gått over til å oppgi hvilke oljer som er brukt, og du kan lett finne ut om det er raps- eller palmeolje det er mest av i margarinen du har på brødskiva.

Test hvor grovt brød du lager

Av Gyrd

Brødskalaen er en merkeordning som viser grovheten på brød. Vi er vant til å se den på brødet vi kjøper i butikken, men nå kan du også bruke den til å finne ut av hvor grovt brødet du baker er.

Hva viser brødskalaen

Brødskalaen er en merkeordning som er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Merket er basert på en sirkel. Jo flere områder i sirkelen som er fylt ut, jo grovere er brødet. 

Mer informasjon om brødskalaen finner du på nettsidene til Opplysningskontoret for brød og korn.

Test ditt eget brød

Nå kan du legge inn din egen oppskrift på nettsiden til Opplysningskontoret og få testet hvor grovt brødet ditt blir. Når du legger inn oppskriften vil du se at brødskala-symbolet endres ettersom du legger inn ulike typer mel.

Det er ikke alltid så lett å vite hvor grovt brødet du baker egentlig blir. Dette er et godt hjelpemiddel til å finne ut av nettopp det. Jeg tenker nok også at noen får seg en liten overrakelse – for det skal faktisk en del sammalt mel til før brødet får fire utfylte rubrikker på brødskalaen.

Lettere å bake brød enn du tror?

Det er ikke så vanskelig å bake brød. Du trenger ingen fancy kjøkkenmaskin for å få det til, men du må sette av noen timer. Det som tar tid er heving og steking. Om du synes det er enklere, kan du ta utgangspunkt i en ferdig melpose hvor du kun trenger å tilsette vann. Det finnes flere av disse i matvarebutikkene. For å få din egen variant kan du tilsette litt ekstra gryn, frø ol. Husk i tilfellet å øke vannmengden noe.

Et par gode oppskrifter på grovt brød

På nettsiden til Opplysningskontoret for brød og korn finner du mange gode oppskrifter på brød og annet bakerverk. Hva med å prøve et halvgrovt havrebrød? Eller et helgrovt dansk rugbrød for de litt mer avanserte?

Da er oppfordringen gitt – prøv selv da vel!

Lavkarbo-debatt uten myndighetene

Av Gyrd

I høst har det vært skrevet mye om kosthold i media, og spesielt om lavkarbo. Det har vært oppslag om hvor sunt dette kostholdet kan være på den ene siden, men også hvor farlig det kan være. Flere personer har stått frem med sine historier – både de som er for lavkarbo og de som er mot. En debatt som har gjort mange forbrukere forvirret.

Hvor er myndighetene i denne debatten?

Det er bra at vi har debatter om kosthold. Det setter fokus på et viktig tema. Men hvor er myndighetene? Og da mener jeg primært Helsedirektoratet og Nasjonalt Råd for Ernæring som har utarbeidet og er ansvarlige for de offisielle kostrådene. Vi har hatt aktører i debatten som lener seg på de offisielle anbefalingene når de uttaler seg, men de har ikke samme troverdighet som myndighetene og er dessuten ikke ansvarlige for rådene de forfekter.

Vi trenger myndighetens stemme i debatten. Det er deres råd som hele tiden utfordres og rakkes ned på. Det er ikke rart at folk blir usikre når de som står bak rådene ikke er der til å forsvare dem. Det kommer få gode historier om hvordan man har lykkes med å gå ned i vekt, eller har fått økt livskvalitet, gjennom et kosthold basert på de offisielle kostrådene. Det er lite dokumentasjon som viser hvilken langtidseffekter et lavkarbokosthold har. Ok, det står på nettsidene til Helsedirektoratet, men det må mer til for å overbevise oss som forbrukere om betydningen av dette.

For et par uker tilbake deltok jeg på et seminar i regi av Norske Selskap for Ernæring (NSE) og Norsk Forening for Ernæringsfysiologer (NFE). Temaet var karbohydrater og helse. Her deltok profilerte lavkarbo-forkjempere som Andreas Eenfeldt og Espen Rostrup.  Begge leger med egne blogger.

Det var mellom 200-250 deltakere på seminar, hovedtyngden studenter. Helsedirektoratet og Nasjonalt Råd for Ernæring glimret med sitt fravær. De var blitt spurt, men hadde ikke prioritert å delta. Jeg mener at slike seminarer må prioriteres sett i lys av den debatten som har vært om kosthold nå i høst. Her hadde de en unik mulighet til å formilde sitt budskap!

Rostrup tok blant annet for seg noen av studiene som ligger til grunn for rådet om karbohydratenes rolle i kostholdet. Det hadde vært en gylden anledning for Helsedirektoratet eller Rådet til å kommentere hans påstander og legge frem sine synspunkter på hvorfor de mener at akkurat disse studiene underbygger deres råd. Når denne mulighetene ikke gripes blir jeg bekymret. Ekstra bekymringsfullt er det når det på et slikt seminar er fullt av studenter til stede. I stedet for å bruke anledningen til å synliggjøre sine synspunkter og vurderinger, blir mange sittende igjen med et inntrykk av at myndighetene har misforstått artiklene. Det er uheldig!

Medias rolle

En annen ting jeg synes har vært uheldig i høstens debatt, og som for så vidt også har vært fraværende og lite fokusert på i andre debatter omkring kosthold, er hva de ulike ekspertene faktisk er enige om. Tro det eller ei, men det er en del. De er blant annet enig om at det er viktig å spise masse grønnsaker. De er enige om at det er viktig å kutte ned på inntaket av transfett. De er enige om at det er viktig å kutte ned på inntaket av salt og sukker. Og de er enige om at det er viktig å tilstrebe et jevnt blodsukker.

Jeg er klar over at medias rolle er å skape debatt og at det ikke er fullt så attraktivt å skrive om hva ulike eksperter er enige om, men det er veldig uheldig for forbruker at fagpersoner fremstår som uenige om alt. De blir forvirret og usikre på hva de skal forholde seg til. De trenger en ledestjerne – en rolle myndighetene burde hatt.

Ferdigmat kommet for å bli

Av Gyrd

Tidligere i høst friskmeldte Helsedirektoratet ved Knut Inge Klepp ferdigmaten, i alle fall den som er merket med Nøkkelhullet. Men hva er egentlig ferdigmat, og hvorfor grynter vi på nesen når det snakkes om ferdigmat?

Ferdigmat – fra pølser til kalvefrikadeller og posesuppe

Ved å søke på nettet finner jeg ingen god definisjon på begrepet ferdigmat. Men begreper og beskrivelser som kommer opp når jeg søker på ferdigmat er; ”raske og lettvinte middagsløsninger”, “bekvemmelig mat”, “hamburger, pizza og pølsemenyer fra bensinstasjonen”, “usunn mat med mye salt, fett og sukker”.

Jeg tenker at ferdigmat omfatter en stor og udifferensiert gruppe matvarer. I tillegg til pølse, hamburger og pizza, er ferdigmat også posesupper, gryteretter, sauseblandinger og tomat/pastasaus på glass. Andre eksempler er ferdige pizzabunner, fiskegrateng og Ola-pakka.

En fellesbetegnelse for denne maten kan kanskje være - mat som har til formål å lette hverdagen ved at vi sparer tid og energi på matlaging? Dersom vi går for denne betydningen av begrepet ferdigmat, er mye av det vi spiser ferdigmat.

Ferdigmat med dårlig rykte

Ferdigmat har i manges ører en dårlig klang. Som jeg skriver ovenfor, er det mange som forbinder ferdigmat med usunn mat. Det er ikke alltid tilfellet. God og næringsrik ferdigmat fortjener ikke å bli stemplet som usunn og av dårlig kvalitet bare fordi det er ferdigmat. Jeg mener det er galt å sidestille hamburgeren fra gatekjøkkenet med Fjordlands Oksekjøtt i saus med ertestuing og poteter.

Vi må lære oss å skille mellom god og mindre bra ferdigmat

Det er ikke bestandig like lett å vite hva som er god og mindre bra ferdigmat.  Alle produsenter plikter imidlertid å oppgi hvilke ingredienser som inngår i produktet. Det er derfor viktig å lære seg å lese ingredienslisten. Annen viktig informasjon om innholdet får du i næringsdeklarasjonen (oversikten over næringsinnholdet). Her oppgis blant annet innholdet av energi, karbohydrater, fett og protein.  For å få en forståelse av hva retten inneholder, og om den er sunn eller mindre sunn, må man kunne lese og tyde ingredienslisten og næringsdeklarasjonen.

Nøkkelhullet

Jeg synes enkelte ganger det kan være vanskelig å overføre den informasjonen som står i næringsdeklarasjonen til de anbefalingene Helsedirektoratet gir om hvor mye av energien som skal komme fra fett, karbohydrater og protein osv.

Da kan det være lurt å se etter Nøkkelhullet. Nøkkelhullet skal gjøre det lettere for deg å velge sunnere produkter innenfor ulike matvarekategorier. Ordningen innebærer blant annet at produkter merket med nøkkelhullet har et maksimumsinnhold av fett, salt og sukkerarter. 

Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning. Du kan lese mer om nøkkelhullet her.

Ferdigmat er kommet for å bli

Industrien har tatt over mange av de oppgavene vi tidligere hadde ved kjøkkenbenken. Vi har ikke lenger tid til å koke fersk suppe fra grunnen av, eller lage pølsene selv. Jeg tror egentlig ikke at vi ønsker å skru tiden 40 år tilbake, selv om det kan høres romantisk ut innimellom. Jeg tror derfor at ferdigmaten er kommet for å bli.

Det er imidlertid kommet mye bra ferdigmat – så utfordringen din blir å navigere i dette markedet og sortere ut det som er mindre bra.

For at vi skal klare dette tror jeg det er viktig å opprettholde en viss basiskunnskap om hvordan ulike retter tilberedes og hva de inneholder. Anne Katrine skrev et innlegg om dette tidligere i år. Sett derfor av litt tid i helgene til matlaging. Og har du barn – la dem være med deg på kjøkkenet!

Krever kompensasjon for grunnløs diett

Av Kirsti

En 103-årig beboer på et aldershjem i Småland har ved en feil blitt behandlet som om hun ikke tåler melkesukker. Nå krever døtrene kompensasjon på morens vegne for all den gode maten hun over lengre tid har gått glipp av. Dette i følge Smålandsposten.

Mer om 103-åringens glade reaksjon på at hun igjen kan spise vanlig mat finner du her. Stå på!

Uansett om du vurderer å kreve kompensasjon eller ei, Melk.no har god informasjon til deg med nedsatt evne til å fordøye melkesukker.

Alarm om Diabetes 2

Av Anne Katrine

14.november var det verdens diabetesdag og mange kjente bygninger ble opplyst i blått. Det er all grunn til å bruke ordet  alarm når vi ser på prognosene fra Den internasjonale diabetesføderasjonen(IDF) over forekomsten av diabetes i verden. Det er rett og slett skremmende tall som presenteres. De siste beregningene fra IDF viser at rundt en halv milliard mennesker verden over vil ha diabetes i 2030.  Nylig måtte tallene oppjusteres fordi Kina alene har hatt en eksplosiv økning, og nå har drøyt 90 millioner med diabetes.

Operaen ble opplyst i blått i november i 2009. Foto: Morten Brakestad

Kjente årsaker

At flere flytter til byene fra landsbygda, en mer stillesittende livsstil og endret kosthold øker risikoen for å få type 2-diabetes.  Før var diabetes mest utbredt i rike land, men nå er økningen størst i lav- og middelinntektsland.

Mange vet ikke om at de har diabetes

Ifølge IDF kan det på verdensbasis i dag være rundt 183 millioner mennesker som har diabetes, men som ikke tolker symptomene riktig og derfor ikke vet at de lider av sykdommen. Ifølge Diabetesforbundet er det rundt 175 000 personer i Norge som har diabetes 2 uten å vite om det. Antall nordmenn med type 2-diabetes er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis 6000-7000 nordmenn diagnosen type 2-diabetes.

Vi vet hva som skal til for å forebygge

Det er absolutt ingen uløst gåte som ligger bak økningen i type 2-diabetes. Tall fra WHO viser at inntil 80 prosent av all type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom kan forebygges ved å eliminere felles risikofaktorer: i hovedsak usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, tobakk og alkohol. Arv spiller også inn, samt at det sannsynligvis også finnes andre faktorer som vi ikke kjenner til, men vi vet nok til å kunne gjøre mye for å hindre den eksplosive økningen.

Hvem har skylda?

Næringsmiddelindustrien blir ofte beskyldt for å være årsaken til at vi stadig blir mer overvektige og dermed også får en økning i type 2-diabetes. Selvsagt kan mange fristende produkter lett føre til at vi spiser for mye. Jeg synes likevel at det er lite konstruktivt å bruke mye energi på å finne en eller flere syndere. Istedenfor å skylde på at det finnes så altfor mange usunne produkter på markedet, så må vi vel heller lære oss å omgås fristelser. I et sunt og balansert kosthold skal det være plass til både sunn mat og det vi kaller kosemat.

Bli med på felles innsats

Kom igjen folkens. Jeg tror ikke løsningen ligger i radikale endringer eller at alle må settes på en streng diett. Det hjelper iallefall ikke hvis personen ikke er motivert for det. Jeg mener vi må oppfordre alle til å starte med små endringer i hverdagen slik at det er mulig å leve med det resten av livet.

Mine forslag er:
- Opp av sofaen
- Planlegg måltider
- Lag gjerne mer mat selv
- NYT kosemat  innimellom i små porsjoner

Hva er dine forslag?

Frukt med skallet på?

Av Gyrd

Mange skreller frukt og grønnsaker før de spiser dem. Det kan være flere grunner til det, men er det lurt? Jeg har ofte hørt at næringsstoffene sitter i, eller rett på innsiden av skallet og at disse fjernes dersom frukten eller grønnsaken skrelles. Men stemmer det?

I eller nær skallet

Ja, det stemmer at vitaminene ofte sitter i, eller i nærheten av skallet – litt avhengig av hvilke frukt og grønnsaker man snakker om. For epler, pærer, druer og poteter er dette tilfelle. For å få i seg alle næringsstoffene disse delikatessene har å by på er det viktig å ikke skrelle dem.

Det er imidlertid ikke alltid like hensiktsmessig, eller nødvendig å spise frukten eller grønnsaken med skallet på. Banan kan f.eks. godt spises uten skall, ikke bare fordi næringsstoffene i denne er mer jevnt fordelt, men også fordi skallet er vanskelig å tygge

Brokkoli, salat, bønner, gulrøtter, erter og appelsiner er andre frukt/grønnsaker hvor innholdet av næringsstoffer er mer jevnt fordelt.

Hvorfor skall

Skallets funksjon er å beskytte frukten/grønnsaken. Det beskytter for eksempel mot oksidasjon av vitaminene – en prosess som settes i gang ved kontakt med luft. Skallet beskytter også mot skitt og støv. Det kan derfor være lurt å skylle frukten/grønnsakene forsiktig før de spises.

Hvorfor skrelle

Mange tar av skallet fordi de ikke liker det, eller fordi det er vanskelig å tygge. Andre skreller produktene for ikke å få i seg rester av plantevernmidler.

Analyser viser at inntak av plantevernmiddelrester i frukt og grønnsaker representerer en svært liten helserisiko for den norske forbruker. Dette bør derfor ikke være avgjørende for om du skreller eller ikke skreller frukten/grønnsaken. Kjøper du i tillegg norsk frukt og grønnsaker kan du være ganske sikker på at det ikke finnes rester av plantevernmidler i disse. Et annet alternativ er selvfølgelig å velge økologisk produsert frukt og grønnsaker.

Fem om dagen viktigst

Uansett om du velger å skrelle frukten/grønnsaken er det viktigste å spise frukt og grønnsaker hver dag. Som kjent anbefaler Helsedirektoratet å spise fem frukt og grønnsaker daglig, hvor tre av dem bør være grønnsaker.

Synes du det er vanskelig å få i deg nok frukt og grønnsaker, finnes det mange oppskrifter og gode tips på nettsiden til Opplysningskontoret for frukt og grønt. Ta gjerne også en titt på nettsiden 5-om-dagen.

Hvorfor tilsette vitamin D i mat

Av Gyrd

Du har kanskje lurt på hvorfor norske produsenter tilsetter vitamin D til enkelte typer melk, smør og margariner. Og hvorfor myndighetene ønsker akkurat denne tilsettingen, mens de ikke tillater annen type berikning (tilsetting av vitaminer og mineraler). Det er rett og slett fordi Ola og Kari Nordman får i seg for lite vitamin D.

Hvor finner vi vitamin D

Gode kilder til vitamin D er fet fisk (laks, ørret og makrell) og tran. Det finnes også små mengder vitamin D i egg. Melk, smør og margarin som er tilsatt vitamin D bidrar også. Den viktigste kilden til vitamin D er imidlertid sola. Når sola skinner på huden vår, dannes vitamin D i kroppen. Om sommeren får vi stort sett dekket behovet for vitamin D gjennom sola. Om vinteren derimot, må vi satse på å få i oss det vi trenger gjennom maten.

Vitamin D viktig for skjellett og tenner

Vitamin D er nødvendig for at kroppen skal kunne bruke kalsium til å bygge og bevare skjellett og tenner. Vi vet imildertid ikke nok om alle funksjonene til vitamin D. Det er for tiden mye forskning på dette. En studie utført ved universitetet i Tromsø viser for eksempel at folk med lite vitamin D har større risiko for å bli deprimerte. Andre studier viser at vitamin D også kan være av betydning for immunforsvaret.

Tilsatt vitamin D i melk og smør

Norske ernæringsmyndigheter ønsker at melk, smør og margarin tilsettes vitamin D. Kostholdsundersøkelser viser nemlig at en del nordmenn får i seg for lite vitamin D. Melk, smør og margarin er matvarer som mange nordmenn spiser. Ved å tilsett vitamin D til disse matvarene er det mange som vil få litt ekstra vitamin D.

Fornuftig å tilsette vitamin D til melk og brød

I Danmark har forskere nylig publisert en studie hvor hensikten var å undersøke om tilsetting av vitamin D i melk og brød har en effekt på vitamin D-nivået hos utvalgte barnefamilier. Undersøkelsen viser at de som fikk ekstra vitamin D gjennom melk og brød hadde en bedre vitamin D-status enn de som hadde fått melk og brød uten tilsatt vitamin D. Dette indikerer at tilsetting av vitamin D til disse matvarene har en betydning for inntaket av vitamin D.

Aktuelt – også for oss nordmenn

Den danske og norske befolkningen kan sammenliknes på mange områder. Både nordmenn og dansker bor langt mot nord hvor sola ikke bidrar til dannelse av vitamin D i huden hele året. Brød og melk er viktige basismatvarer hos både nordmann og dansker. I Norge er det ikke vanlig å tilsette vitamin D til brød, men det kan være grunn til å tro at tilsetting av vitamin D i melk, smør og margarin har samme effekt på vitamin D-statusen hos oss nordmenn som på danskene.

Hvordan få i seg nok vitamin D om vinteren

Som nevnt innledningsvis er det få matvarer som bidrar med store mengder vitamin D. Det kan derfor være en utfordring å få i seg nok vitamin D. Opplysningskontoret for melk har laget noen gode tips til hvordan du kan komme opp i anbefalt inntak gjennom maten. Og gode fiskeoppskrifter finner du på Godfisk!

Salatløk – ukjent, men smakfull

Av Gyrd

Salatløk er vinneren av flere smakstester, men det er få som kjenner til den. Sunn er den visstnok også.

Hva er salatløk og hva kan den brukes til

Salatløk tilhører løkfamilien. Den er super å bruke i salater, omeletter, på hamburgeren eller i gryteretter. Den er ikke så lett å steke, men siden den er så mild på smak er det ikke noe problem å spise den rå. På grunn av smaken kan det også være lurt å bruke denne når du skal introdusere løk til barn.

Næringsinnhold

Salatløk inneholder litt av en rekke vitaminer og mineraler, men ikke i så store mengder at noen av dem utmerker seg. Salatløk er imidlertid en kilde til fytokjemikalier. De viktigste fytokjemikaliene i salatløk er noe vi kaller allylsulfider og quercetin. Man antar at disse har flere postive helseeffekter.

Som nevnt i Aftenposten for noen dager siden er løkvekster og tomat de eneste grønnsakene som blir spesielt trukket fram i myndighetenes nye kostråd.

Fetasalat med agurk og salatløk

Her har du oppskriften på en god all-round salat som passer til de fleste hovedretter (oppskriften passer til fire porsjoner). 200 g fetaost, 2 agurker, 1 salatløk, 1 bunt dill. Som dressing kan du prøve; 1 ss olivenolje, 1 ss vineddik, 1 fedd hvitløk, 1 ts sennep, 1 ts honning (obs – ikke til barn under ett år), salt og pepper.

 

La fetaosten få dryppe av seg. Skjær deretter i terninger (hvis den er hel). Skjær agurken i terninger og hakk løken fint. Bland fetaost med agurk, løk og hakket dill. Lag dressingen og smak til med salt og pepper. Slå dressingen over salaten rett før den serveres. Bon appetit!

Flere tips til hvordan du kan bruke salatløk, finner du på Bama sin nettside.

Hvor får jeg tak i salatløk

Salatløken kan være litt vanskelig å få tak i, men den skal visstnok være tilgjengelig i butikker som tilhører Norgesgruppen (Kiwi, Meny, Ultra) og i Coop. Det er sikkert også en del grønnsakshandlere som selger den.

Har du lyst til å bli litt mer kjent med de andre løktypene, har Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker en fin oversikt på sine nettsier.