Hysterisk om palmeolje

Av Anne Sofie

I onsdagens utgave av FBI var palmeolje i barnegrøt tema. I utgangspunktet er det positivt at FBI retter søkelyset mot skadene palmeoljeproduksjonen påfører miljøet, og på den måten bidrar til at etterspørselen etter dette fettproduktet reduseres, men palmeolje er faktisk ingen gift og kan i enkelte tilfeller være en nyttig ingrediens.

Palmeolje nyttig i barnegrøt?

Uten at jeg skal påberope meg å være noen ekspert verken på barnemat eller spebarnernæring, vet jeg at fettsyresammensetningen i barnegrøt er nøye overveid og i samsvar med hva som anbefales til spebarn av eksperter og myndigheter. Barnegrøtprodusentene blander sammen fett fra ulike kilder, bl. a en fraksjon av palmeolje som kalles oleinfraksjonen, for å oppnå den optimale fettsyresammensetningen. Barnegrøt skal og må inneholde endel mettet fett.

Mettet fett i morsmelk

Morsmelk i sin naturlige form inneholder faktisk masse mettet fett, og palmitinsyre, som er den mettede fettsyren som har mest uheldig virkning på kolesterolet i blodet er faktisk den det finnes mest av i naturen og i vår egen kropp. Ja, til og med naturlig morsmelk inneholder mye av dette fettet. For å oppnå en optimal sammensetning av mettede og umettede fettsyrer er palm olein-fraksjonen en nyttig tilsetning til spebarnmat. Det er mettet fett det dreier seg om i denne FBI-saken og den grøten Stine kjøper i Sverige inneholder sikkert også mye mettet fett, men fra en annen kilde enn palmeolje.

Ernæringsprofessor uten kunnskap

Ekstra ille blir det når FBI rådfører seg med en ernæringsprofessor som viser total mangel på kunnskap på feltet. Hjerteproblemer som kan forekomme hos voksne er vel kanskje ikke det rette å trekke fram i denne sammenhengen? Spebarn må ha en viss andel av mettet fett i kosten, og  jeg har aldri sett noen studie som har vist at mettet fett fra morsmelk eller spebarngrøter kan føre til hjerteinfarkt i voksen alder. Og kjære ernæringsprofessor: palm olein er ingen fettsyre, men en fraksjon av palmeolje som inneholder både mettede og umettede fettsyrer. Her burde dere ha innkalt en ekspert på spebarnernæring, FBI!

Helsedirektoratet retter opp

Heldigvis interjuver FBI også Henriette Øien i Helsedirektoratet som setter skapet på plass. Hun uttrykker skepsis til at palmeolje brukes i økende grad i voksenprodukter, men er ikke bekymret for det som brukes i spebarnprodukter. Takk, direktør Øien!

Skam dere FBI!

Jeg syns vanligvis FBI har gode reportasjer og er flinke på kritisk journalistikk, men denne gangen bommer de helt. Hva ønsker de oppnå med denne reportasjen? Det de oppnår er i hvertfall frykt og hysteri blant spebarnforeldre. Det er ikke så mange som kan dra til Sverige og kjøpe palmefri barnegrøt som det vises til i reportasjen, og hva skal de da gjøre?

Vær trygge, spebarnforeldre!

Husk at myndighetene anbefaler spebarngrøten som selges i butikk i Norge. Du kan selvfølgelig gi barnet ditt hjemmelaget grøt, men den som finnes i butikken er beriket med jern, noe som barnet ditt trenger.

Pushing av palmeolje?

Jeg har ikke noe ønske om å “pushe” bruk av palmeolje. I produkter til litt større barn og voksne bør det fjernes. Dette er noe vi også har fokus på her i TINE. Men akkurat i spebarnprodukter ser jeg at det kan være en nyttig ingrediens. Så i denne reportasjen har dere bommet helt, FBI!

Sunnhetsmerking – mest for de sunne?

Av Kirsti

Hva slags informasjon som oppgis på matvarene har liten betydning for hvilke av dem vi putter i handle-kurven. Det tyder en nylig publisert doktoravhandling fra Institutt for markedsføring ved Aarhus Universitet på. 

Bruker lite tid på næringsdeklarasjonen

Gjennom å følge øyebevegelsene til over 2000 personer har Jacob Orquin vist at de færreste legger næringsdeklarasjonen (listen over hvilke næringsstoffer matvaren inneholder) til grunn ved innkjøp. De få av oss som faktisk kaster et blikk på deklarasjonen bruker så kort tid at informasjonen umulig kan trenge gjennom til bevisstheten, og langt mindre bli lagt til grunn for valget.

Velger ut fra forhåndskunnskap

I følge Orquin er to tommerfingerregler avgjørende for hvor sunn vi oppfatter en matvare: Kjennskapen vi har til produktet fra tidligere, og oppfattelsen av matvarekategorien produktet tilhører.

Dersom ‘pizza’ i hodet vårt er plassert i kategorien  for usunn mat skal det med andre ord mye til for at vi skal tenke på pizza som et sunt middagsalternativ. Hva ‘pizza’ er i hodet vårt veier tilsynelatende langt tyngre enn opplysninger fra produsenten om hvor grov bunnen er, hvor mye grønnsaker som ligger på toppen, og hvor lite salt det er i sausen.

De sunne velger sunnere

Heldigvis er ikke merkingen helt bortkastet. Noen har i allefall glede av den. I følge Orquin er sosiale faktorer som kjønn, BMI (kroppsmasse-indeks) og grunnleggende motivasjon for å velge sunt avgjørende.

Det er fort gjort å trekke slutningen at det er sunne og slanke kvinner som drar nytte av merkingen som kan vise vei til de sunnere valgene. De som som trenger informasjonen mest ser ikke etter den, og de ser den derfor heller ikke. Er det flere som ser en parallell til nøkkelhull-ordningen her? Utfordringen er altså ikke bare å fremstille og å merke flere sunnere matvarer, men også å få de som trenger det aller mest til å se og velge dem.

Hvilke omega-3 tilskudd bruker du?

Av Gyrd

Det kan være mange fordeler med å bruke omega-3 tilskudd, eller andre kosttilskudd med fiskeolje, men vær nøye med hvilke tilskudd du velger. Det er nemlig usikkert i hvilken grad harske fiskeoljer kan ha negative effekter på oss mennesker. Det skriver Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i en nylig publisert rapport.

Lett å finne ut

Trøsten er at du forholdsvis lett kan finne ut om fiskeoljen er harsk eller ikke. Harsk olje har en karakteristisk smak og lukt. For flytende oljer vil du lett kunne lukte om oljen er blitt harsk når du åpner flasken. For kapsler kan det være litt vanskeligere. Det en god regel at du med jevne mellomrom knekker en kapsel, lukter og smaker litt på den, før du spiser den. Vil du slippe smaken av olje, tar du en ny kapsel.

Hvorfor harskner oljen

Fra fisk til olje er det mange produksjons- og prosesstrinn. Jeg skal ikke gå nærmere inn på det her, for det er en hel vitenskap i seg selv. De som produserer kosttilskudd skal imidlertid ha kontroll på disse prosessene slik at harskning ikke oppstår. Har de ikke det, vil oljen kunne harskne.

Flere harske produkter på markedet

Nofima gjennomførte for en tid tilbake en undersøkelse av kosttilskudd basert på fiskeoljer. De målte harskning i en rekke produkter basert på fiskeolje. På langt nær alle passerte nåløyet. De konkluderte med at ca. 5 % av de 130 produktene de testet hadde topp kvalitet, og at ca. 20 % ikke burde vært på markedet.

Navnene på de kosttilskuddene som kom dårlig ut i testen er ikke offentliggjort, så det betyr at du selv må være på vakt og kontrollere de kosttilskuddene du kjøper.

Sikker handel av kosttilskudd

Når du handler kosttilskudd, er det noen generelle huskeregler det kan være lurt å ta hensyn til. Mattilsynet har flere ganger advart mot å kjøpe kosttilskudd på nettet fordi de erfarer at informasjonen på internett kan være av svært variabel karakter og ofte ulovlig. Det er viktig å kjøpe kosttilskudd fra firmaer som er seriøse. Vær også skeptisk til produkter som lover mye. I motsetning til legemidler, er det ingen myndighet som godkjenner kosttilskuddene før de sendes i butikk. Flere tips til hvordan du kan bli en smartere kjøper av kosttilskudd finner du på Matportalen.

Tar du disse forholdsreglene, er det mer sannsynlig at du får kosttilskudd med fiskeoljer som har de positive egenskapene du ønsker deg.

Er nøkkelhullet = kostrådene?

Av Gyrd

Dersom du spiser nøkkelhullsmerkede produkter, spiser du da i henhold til de offisielle kostrådene? Det var tittelen på ett av foredragene som ble holdt på Teknologisk Matforum sitt møte om nøkkelhullet onsdag 19. oktober. Svaret er; “ja, nesten”.

Kostråd i praksis

Liv Elin Torheim fra Nasjonalt råd for ernæring sa at nøkkelhullet er et godt hjelpemiddel for å få folk til å velge de sunnere alternativene. De fleste kriteriene i nøkkelhullet stemmer godt overens med de nasjonale anbefalingene.

Hun mener imidlertid at det er en utfordring når produkter bare sammenliknes innenfor definerte produktgrupper. Det er ikke nødvendigvis slik at produkter som er merket med nøkkelhullet er sunt – bare at det er sunnere enn sammenliknbare produkter.

Hun etterlyser også strengere kriterier for innholdet av salt og for andelen fullkorn i produkter der det er relevant, f.eks. for brød.

Nøkkelhullsmerket pizza

Pizza Grandiosa med Biff og Løk er nøkkelhullsmerket. Flere stiller spørsmålstegn ved hvordan dette kan være mulig. Mange har en oppfatning av at pizza ikke er sunt. Hans Jostein Langelo fra Stabburet fortalte hvordan de har jobbet med produktet for at det skal tilfredsstille kravene til nøkkelhullet. Han påstod ikke at pizza er sunt, men påpekte at det er et sunnere alternativ innenfor denne gruppen matvarer.

Det er absolutt et viktig poeng fordi nøkkelhullet er ment å skulle veilede oss til de sunnere alternativene innenfor definerte produktgrupper – ikke sammenlikne pizza og salat.

Mange kjenner nøkkelhullet

Undersøkelser viser at 96 % av den norske befolkningen kjenner til nøkkelhullet. 86 % vet at merket symboliserer etsunnere valg. 59 % har stor tillit til merket og 56 % vet at det er myndighetene som står bak. Dette er bra. Det er få merkeordninger som er så godt kjent.

Fortsatt noen utfordringer

Den største kommunikasjonsmessige utfordringen fremover er å informere om kriteriene som ligger til grunn for nøkkelhullet. For at ordningen skal fremstå som troverdig, er det også viktig at myndighetene greier å kommuniserer at ordningen ikke nødvendigvis gir deg fasiten på hva som er sunt, men at den gir deg mulighet til å velge et sunnere alternative innenfor de aktuelle produktgruppene.

Noen av kravene kan med fordel også justeres. Helsedirektoratet og Mattilsynet, som er ansvarlige for nøkkelhullet, arbeider nå med å gjennomgå kriteriene i ordningen. Industrien, forbrukerorganisasjoner og andre interesserte har fått anledning til å komme med innspill til endringer. Det er positivt at myndighetene spiller på lag, både med industrien og med forbrukerorganisasjonene, i denne sammenhengen. Da har vi det beste utgangspunktet for å få til en enda bedre ordning.

Momskutt på Nøkkelhull slår feil ut

Av Anne Katrine

Kiwi har redusert prisene tilsvarende merverdiavgiften på nøkkelhullsmerkede produkter. Kampanjen har på mange måter vært vellykket, fordi salget av merkede varer har økt. Du tenker sikkert at det er udelt positivt, men faktisk kan kampanjen også  få noen uheldige konsekvenser.  Det kan nemlig bety færre nye nøkkelhullsmerkede produkter.

En vellykket kampanje

Siden begynnelse av 2011 har Kiwi kuttet prisene tilsvarende momsen på nøkkelhullsmerkede produkter. Formålet og hensikten med kampanjen har vært å dokumentere at effekten av reduserte priser har betydning for salget av sunnere produkter.  Resultatene fra kampanjen finnes på nettsiden www.momskutt.no. Kiwi har langt på vei lykkes med sin kampanje. I følge tall fra Kiwi har salget av nøkkelhullsmerkede produkter økt med 22 % etter at de senket prisene. Det er bra!

Hindrer produktutvikling

Momskuttet har imidlertid også noen uheldige konsekvenser. Når Kiwi reduserer prisene såpass mye på nøkkelhullsmerkede produkter, må de andre kjedene følge etter for å kunne være konkurransedyktige på de samme varene. Da blir det priskrig på nøkkelhullsmerkede produkter. Butikkene tjener ikke penger på disse matvarene, og er derfor mindre interessert i å ta inn nye varer merket med Nøkkelhull.

Vil ikke ha for mange Nøkkelhull i hyllene

Hvis kjedene velger å la være å ta inn nøkkelhullsmerkede produkter i butikk, er det uheldig. Dersom ulike matvareprodusenter vet at de ikke får inn nøkkelhullsmerkede produkter i butikkhyllene (såkalt listing), kan man tenke seg at de heller ikke tar seg bryet med å utvikle nye nøkkelhullsmerkede produkter. Resultat kan bli en stopp i utviklingen av nøkkelhullsmerkede produkter. Det er vel neppe en utvikling myndighetene ønsker?

Det er jo i strid med en av intensjonene bak regelverket om Nøkkelhullet, nemlig å stimulere industrien til økt produktutvikling av sunnere produkter.

Politikerne må ta ansvar

Jeg håper at beslutningstakerne får med seg resultatene fra Kiwis kampanje og forstår at redusert pris betyr noe for salget av sunnere matvarer. Samtidig håper jeg at de skjønner konsekvensene av en langvarig priskrig på disse produktene. Det er på høy tid at de vurderer avgiftskutt på sunnere produkter for å få folk til å spise sunnere. Det er ikke nok at det er Kiwi som står bak reduserte priser på nøkkelhullsmerkede produkter.

De kan hvis de virkelig vil

Det nylig fremlagte statsbudsjettet viser jo at politikere har muligheten til å justere på merverdiavgiften, men hvorfor ikke sette den ned på all nøkkelhullsmerket mat?  Inntektstapet kan de ”erstatte” ved å øke momsen på alle andre matvarer.  Jeg må innrømme at jeg ble skuffet da jeg så at matmomsen ble satt opp fra 14 til 15 prosent.  En endring vi forbrukere knapt vil merke, men som gjør flere av oss ganske frustrerte. Fine ord og handlingsplaner om forebygging av overvekt og mål om et sunnere kosthold blir iallefall ikke fulgt opp med handling !

Vil de virkelig, og vil de nok?

Kostholdseksperter enige – spis mer grønnsaker

Av Gyrd

En ting var de enige om på debatten av lavkarbo på NRK 1 på torsdag– spis mer grønnsaker! Men hvorfor er grønnsaker sunt? Det er jo også karbohydrater.

Grønnsaker med et høyt innhold av antioksidanter

Det er det høye innholdet av antioksidanter som gir grønnsakene sunnhetsstempelet, mener forskere ved Universitet i Oslo (UiO).  De er ikke de eneste som mener dette. Antioksidantene ser ut til å styrke cellenes eget immunforsvar slik at sykdom motvirkes. Det er sannsynligvis mange antioksidanter med forskjellige kjemiske egenskaper som bidrar til den positive effekten. Du kan lese mer om hva Helsedirektoratet skriver om antioksidanter på deres nettside.

Selv om man antar at antioksidantene spiller en viktig rolle i å forebygge sykdom, vet man lite om mekanismene bak den positive effekten. Dette bruker forskerne ved UiO mye tid og ressurser på å finne ut av. De forsker blant annet på selvlysende mus for å se hvordan genene påvirkes av ulike antioksidanter.

Hva gjør vi mens vi venter på “bevis”

Vi vet ikke helt hvorfor og hvordan antioksidantenes påvirker helsa. Likevel er forskerne enige om at grønnsaker er positivt for helsa og at vi bør spise mer av disse godsakene. Mange kostholdstudier viser nettopp det.  Det er derfor ingen grunn til å la være å spise grønnsaker. Selv om grønnsaker bidrar med en del stivelse, er det så mange andre positive fordeler med å spise grønnsaker at det totalt sett lønner seg – også om man går på en lavkarbodiett.

Vær forsiktig med kosttilskudd

Det er imidlertid grunn til å være litt mer skeptisk til bruk av kosttilskudd med antioksidanter. Disse inneholder ofte langt høyere doser enn det du finner i frukt og grønnsaker. I tillegg inneholder de ofte kun en, eller en gruppe antioksidanter.  Mye tyder på at det er samspillet mellom antioksidantene som er viktig for en optimal effekt. Kosttilskudd kan altså ikke erstatte et inntak av frukt og grønnsaker.

Hvordan få i seg nok grønnsaker

Du skal være litt bevisst for å få i deg fem porsjoner frukt og grønnsaker om dagen, men det er fullt mulig. Det lønner seg å begynne med et innslag av grønt allerede til frokost. Ta med deg en grønnsak i matboksen eller i matpakken. Og inkluder grønnsaker i middagsmåltidet. Da er du kommet langt på vei. Flere tips om hvordan du kan få i deg fem-om-dagen, finner du på Matportalen.

Lykke til!

Vilt er slett ikke verst – verken på smak eller ernæringsmessig

Av Gyrd

Jakta er i gang flere steder i landet. For mange er en middag laget på kjøtt man selv har skaffet til veie noe ekstra eksotisk. For å få et vellykket resultat er det imidlertid flere ting du må passe på. Greier du det, ligger alt til rette for et sunt og godt måltid.

Magert kjøtt

Elgkjøtt og reinsdyrstek er magert kjøtt. Rypebryst er noe fetere, men inneholder lite mettet fett. Ikke helt uventet påvirkes innholdet av enkelte næringsstoffer i kjøttet av hvor dyrene har beitet. Undersøkelser fra Nofima (tidligere Matforsk) viser at den fordelaktige sammensetningen av næringsstoffer i reinkjøttet blant annet henger sammen med at de spiser mye lav, lyng, urter og bær som inneholder antioksidanter. Det er også en fordel for kvaliteten at de vandrer mye.

Alle typer kjøtt er en viktig kilde til protein, A- og B-vitaminer og til mineralstoffene sink, selen og jern, også viltkjøtt.

Viltkjøtt er ikke inkludert i Helsedirektoratets anbefalinger om å begrense inntaket av bearbeidet og rødt kjøtt til 500 gram i uka fordi det er uklart om rødt kjøtt fra disse artene har samme helseeffekt som rødt kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. Men spiser du mye rødt kjøtt, kan det være en fordel å bytte ut noe av det med andre varianter, som f.eks. hvitt kjøtt eller fisk.

Hygiene viktig

For å få et godt viltkjøtt er det viktig med god hygiene fra første sekund, det vil si fra dyret er skutt og helt frem til det ligger på tallerken. Dyret blir felt under relativt kummerlige forhold, noe som ikke gjør det lettere å sørge for god hygiene. Det er derfor viktig å ha riktig redskaper, å være nøyaktig og å ha god kunnskap om hvordan slaktet skal behandles, bearbeides, transporteres og lagres. Det er også av betydning for kvaliteten på kjøttet hvordan dyret hadde det rett før det ble skutt. Et stresset dyr gir dårligere kjøttkvalitet. Dette er en av grunnen til at det er viktig å settes skuddene på rett plass og ikke skadeskyte dyret. Les mer om hvordan du kan sørge for god hygiene under hele prosessen på Matportalen. Og husk at du som gravid bør overlate håndtering av slakt fra hjortevilt til andre på grunn av faren for å blir smittet at parasitten Toxoplasma.

Velg riktig ammunisjon

Velg blyfri ammunisjon når du skal på jakt. Blykulene ekspanderer i viltet og mikroskopiske partikler bly spres i kjøttet. Bly kan påføre helseskade. Aftenposten skriver at det er funnet store mengder bly i elgkjøtt hvor elgen er felt med ammunisjon laget av bly.

Nyt en god middag

Når fangsten nå er i hus, er det bare å legge forholdene til rette med et pent pyntet middagsbord, godt tilbehør, en god vin og romantisk bakgrunnsmusikk.

God fornøyelse!

Feit og underernært av å blande dietter

Av Anne Katrine

Jeg synes det ble sagt mye fornuftig på Nrk Puls i går. Du kan se innslagene på nrk.no . Mye av innholdet i programmet er også oppsummert i flere artikler på nrk.no. Blant annet i artikkelen: Diettforvirring kan gjøre deg feit og underernært. Både Puls og andre medier har de siste dagene presentert relativt balansert informasjon om ulike dietter og ikke minst advart om hva som kan skje hvis du blander ulike dietter, og da særlig ekstrem lavkarbo/høyfett blandet med høykarbo. Her er diettene du må holde deg unna, hvor blant annet babymat-, luft-, bendelorm- og sitronvannkuren frarådes som metode for slanking.

Fedon advarer mot lavkarbo-fella

Fedon Lindberg er intervjuet i Dagbladet i dag. Han mener at ekstrem lavkarbo-diett ikke er for folk flest, og advarer mot kortsiktige løsninger. Han er bekymret over at noen på ekstrem lavkarbodiett ender med å fråtse i bacon og pølser, og tror at det er sunt fordi det er lavkarbo. Ekstreme løsninger lar seg vanskelig gjennomføre i lengden, mener Fedon.  Å vise sunn fornuft og måtehold og ikke være ekstrem verken den ene eller andre veien er hans råd.  Middelhavskostholdet er hans anbefaling.

Myndighetene har kommet på banen

Det er bra at myndighetene nå formidler hva de tenker om lavkarbo-trenden. På Matportalen oppsummerer Helsedirektoratet hva de mener gjennom spørsmål og svar om lavkarbo-dietter.  I tillegg skriver divisjonsdirektør Knut Inge Klepp i en kronikk i VG i dag blant annet: Noen lavkarbodietter er ikke forenlig med en helsefremmende livsstil og at den beste løsningen for varig vekttap er å unngå dietter. Han minner om at vekttap krever en varig livsstilsendring og tålmodighet. Han innfører begrepet LANGkarbo, og sier at det er de langsomme karbohydratene vi bør spise mer av.

Fortsatt forvirret

Det er helt klart at mange fortsatt er forvirret over hva som er den beste metoden for en sunn vektnedgang. Jeg tror vel uansett at det ikke finnes en løsning som passer for alle. Hver og en må finne ut hva det er mulig å leve med og trives med på sikt.

Sunn fornuft og “alt med måte” er iallefall viktige  ingredienser tror jeg!