Kokekaffe og diabetes type 2

Av Gyrd

Jeg øynet et håp om å kunne forsvare inntaket av kokekaffe da jeg leste overskriften på en artikkel publisert på Forskningsrådet sin nettside - kokekaffe mot diabetes.  Håpet brast da jeg leste artikkelen.

Stor studie utført ved Folkehelseinstiuttet

Folkehelseinstituttet har utført en stor studie hvor de har sett på sammenhengen mellom inntaket av kokekaffe og filterkaffe hos kvinner og menn i 40-45 årsalderene som bruker medisin mot diabetes type 2, og om dette påvirker utvikling av sykdommen 5-20 år senere. De som kontrollerer sykdommen med mosjon og diett er ikke inkludert i studien.

Resultatene fra studien viser at risikoen for å utvikle type 2 diabetes avtar med økende inntak av kaffe. Koke- og filterkaffe har omtrent samme effekt. De som drakk ni kopper kokekaffe eller mer hadde 35 prosent mindre risiko for å utvikle type 2 diabetes enn de på samme alder som hadde samme kroppsmasseindeks, utdanning og fysisk aktivitetsnivå, sammenliknet med de som drakk mindre enn en kopp daglig. For de som drakk ni kopper filterkaffe var risikoen redusert med 38 prosent. 

Få drikker så mye

Det er interessante funn, men det er vel et fåtall som drikker ni kopper kaffe hver dag – i alle fall dersom koppene er av en viss størrelse. Dessuten er det andre faktorer som gjør av vi absolutt ikke bør drikke ni kommer kaffe hver dag – hverken kokekaffe eller filterkaffe.

Kaffe inneholder som kjent koffein – et stoff som ikke bare har positive egenskaper, og som visse grupper bør være litt forsiktig med. I tillegg inneholder kokekaffe de potensielt skadelige fettstoffene cafestol og kahweol. Disse stoffene er knyttet til et høyere kolesterol og økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Det påpekes også av seniorforsker Vidar Hjellvik ved Folkehelseinstituttet at de ikke med sikkerhet kan si at det er en årsakssammenheng mellom økt kaffekonsum og redusert diabetesrisiko. Det kan være faktorer assosiert med både kaffekonsum og diabetes som de ikke hadde kontroll over.

Filterkaffe fortsatt best

Uansett resultatet av denne studien, er det på grunn av fettstroffene cafestol og kahweol, fortsatt bedre å drikker filterkaffe fremfor kokekaffe som Kirsti tidligere har skrevet om på bloggen.

Og, i rettferdighetens navn – det er også stoffer i kaffen med potensielle positive effekter. Den inneholder antioksidanter, kan virke oppkvikkende og skjerpe sansene.

Alt med måte

Så gjelder det kanskje her også da, som med så mye annet – alt med måte.

Diabetes og melkeinntak blant tenåringer

Av Anne Sofie

Ny forskning har vist at mye meieriprodukter i kostholdet i løpet av tenårene kan redusere risikoen for å få diabetes type 2 i voksen alder. 

Melk og tenåringer

Forskere på Harvard School of Public Health undersøkte sammenhengen mellom inntaket av meieriprodukter i tenårene og forekomsten av diabetes type 2 blant 37 038 voksne kvinner i den kjente Nurses Health Study. De fant at kvinner som hadde hatt et høyt inntak av meieriprodukter i tenårene hadde 38% lavere risiko for å få diabetes type 2 i voksen alder. Denne positve effekten økte hvis kvinnene hadde et høyt inntak også i voksen alder. Da økte risikoreduksjonen til 43%. Forskerne registrerte også at det var de med høyest inntak av meieriprodukter som hadde minst vektøkning i løpet av sitt voksne liv.

Ny metaanalyse

I tillegg er det kommet en såkalt meta-analyse, en stor studie hvor man har slått sammen resultatene fra 7 forskningsprosjekter. Denne studien viste at ved et inntak på 3 enheter meieriprodukter pr dag (f.eks 1 glass melk, en brødskive med ost og en yoghurt) kan man redusere risikoen for diabetes type 2, og størst effekt så man av de magre meieriproduktene. 

Hva forteller dette oss?

De studiene det snakk om over, er såkalte obeservasjonsstudier som ikke sier noe om årsaksforholdene. Før man kan trekke noen sikre konklusjoner om det virkelig er noen sammenheng mellom meieriprodukter og diabetes type 2, er det nødvendig med mer forskning på hva det er som skjer i kroppen når man spiser meieriprodukter. Er det slik at det er “noe” i melk og meieriprodukter som beskytter mot overvekt og diabetes, eller er det bare det at folk som spiser meieriprodukter også har en sunnere livsstil ellers?

Hva skjer i kroppen?

Forskere har såvidt begynt å studere dette temaet, og det er nylig kommet resultater fra et slikt prosjekt. Et forskerteam i USA tok for seg en gruppe voksne overvektige personer som var i faresonen for å få diabetes type 2.  De delte dem i to grupper og satte dem på et kosthold med enten mye eller lite meieriprodukter. Forskerne fant at mye meieriprodukter ga mindre såkalt oksidativt og inflammetorisk stress, enkelt forklart: mindre betennelsesreaksjoner i kroppen. Man er nå ganske overbevist om at betennelsesreaksjoner er en viktig faktor for mange livsstilsykdommer som f.eks diabetes type 2, kreft og hjerte- og karsykdom, så dette er interessante funn! Jeg ønsker meg mer slik forskning på samme tema!

Tid for noe nytt? Prøv quinoa

Av Christine

Sommeren begynner å nærme seg slutten og kanskje kan det være på tide å introdusere noe nytt på tallerkenen hjemme? Da anbefaler jeg at dere prøver quinoa. Quinoa er definert som en type frø som opprinnelig kommer fra Syd Amerika der man i over 5000 år faktisk har kultivert og levd av dette. I utseende minner det om couscous og kan brukes som erstatning for pasta, ris eller potet.

Ernæringsmessig helt fabelaktig!

I motsetning til mange andre frø og kornsorter inneholder quinoa alle de essensielle aminosyrene og bidrar med et høyt proteininnhold.  I tillegg til en høy andel kostfiber og sunne fettsyrer inneholder også quinoa mange viktige mineraler som folat, fosfor, jern, magnesium og zink.  Sist men ikke minst er quinoa glutenfritt og egner seg derfor godt til de med glutenallergi. Til småbarn passer vel dette også ypperlig, de fleste barn elsker jo pasta så prøv om ikke quinoa slukes ned like fort.

Hvor får man tak i det?

I motsetning til i Sverige tror jeg ikke quinoa går an å kjøpe i vanlige matbutikker. Jeg har sett det i helsekostbutikker til den vanvittige prisen av 100kr/kg. Tilfeldigvis oppdaget jeg at man kunne kjøpe quinoa til en langt lavere pris nederst i Karl Johan i Oslo (på nedsiden av Kirkeristen der de selger nøtter i svære poser). Meget fornøyd kjøpte jeg en kilo.

Slik tillager du quinoa

Før man begynner å koke quinoa er det viktig å skylle frøene under rennende vann for å få bort bitterstoffene som sitter i skallet. Deretter tar du 1 del quinoa og tilsetter 2 deler vann. Til 4 personer trenger du ca 2 dl quinoa og 4 dl vann. La vannet koke opp og hell quinoan oppi. La småkoke i ca 15-20 min under lokk. Om du lurer på hva som lukter asparges, så er det bare quinoan (kan bare være min mening men..). Når quinoan er ferdigkokt, vil du se at frøene har fått små haler. Tilsett litt salt og la hvile i noen minutter.

Frokost, lunsj eller middag?

Quinoa passer egentlig til det meste. Om man koker det ekstra lenge, kan det tydeligvis spises som grøt (har ikke prøvd). Jeg spiste det her om dagen sammen med brokkoli, cherrytomater og fetaost til frokost. Det funket fint det. Ellers er det godt å ha i suppe, ved siden av kjøtt/fisk eller i en salat. Det kan smake litt tamt uten noe i. Jeg pleier å ha i litt av oljen som blir igjen etter fetaosten (i glass), smart måte å få brukt den opp samt få god smak på quinoan.

Håper det smaker!

Hva spiser barna våre når de er på skolen?

Av Gyrd

Det skal kostholdsforskerne nå finne ut av. Norges Forskningsråd inviterer norske skolebarna til å være med å kartlegge hva de spiser til lunsj på skolen. Det er laget spesielle spørreskjema som barna skal bruke til å registrere hva de spiser i løpet av skoledagen. Deretter registrerer de dette på nettet. Elevene vil umiddelbart få tilbakemelding om hva de har spist til lunsj og kostholdsforskerne verdifull informasjon om hva barna spiser på skolen.

Godt læringsverktøy

Jeg tenker at dette må være en smart måte å drive kostholdsforskning på – involvere barna i forskningen og gi dem umiddelbare resultater og tilbakemeldinger. Det kan også være et godt verktøy for lærerne til bruk i undervisningen om ernæring. Her får barna faktisk informasjon om hva den maten de nettopp har spist inneholder av energi, fett, karbohydrater, protein, vitaminer og mineraler. Det vil også bli laget oppgaver barna kan løse med fokus på karbohydrater. De vil få mulighet til å måle blodsukkeret og undersøke den kjemiske sammensetningen av sukker.

God forskningsverdi

I dette prosjektet vil forskerne få verdifull informasjon om hva skolebarna faktisk spiser på skolen. Resultatene skal blant annet danne grunnlag for videre arbeid med utforming av myndighetenes kostholdsråd til barn og unge. Gode resultater fra kampanjen er selvfølgelig avhengig av at det er mange som deltar og at det lages godt veiledningsmaterialet til de barna som skal fulle ut skjemaene, men her tror jeg det er et potensiale. Barn er som kjent veldig ivrige når de får gode undervisningsopplegg. I tillegg er dette noe som berører dem direkte, noe som kan være en motivasjon i seg selv.

Oppfordrer til deltakelse

Kampanjen skal gjennomføres fra 19. september til 8. oktober i år. Skolene må meldes seg på selv, og det er allerede åpent for påmelding. Jeg håper skoler over hele landet ser de mulighetene en deltakelse i denne kampanjen gir og melder seg på. Vi foreldre kan også trykke litt på, og oppfordre skolene til deltakelse. Det skal i alle fall jeg gjøre.

Test din frokost

Av Gyrd

Det har vært en del debatt rundt frokosten de siste årene – om det er viktig å spise frokost, eller om du like godt kan la det være. Jeg skal ikke gå inn på den debatten nå, bare referere til Opplysningskontoret for melk sin frokostkalkulator.

Test frokostkalkulatoren

Dersom du er en av dem som spiser frokost, og har lyst til å finne ut hvilke næringsstoffer frokosten din inneholder, kan det anbefales å prøve frokostkalkulatoren. Her har du et bredt spekter av mat- og drikkevarer å velge mellom. Det er relativt enkelt å estimere hvor mye du spiser av de ulike matvarene, fordi du f.eks. velger hvor mange osteskriver du spiser, hvor mange glass drikke du inntar osv. 

Individuell vurdering

Kalkulatoren gir deg et bilde av hvor mye energi, fett, karbohydrater, protein, fiber, kalsium, vitamin B2, vitamin B12, kalsium og vitamin D du får i deg gjennom frokosten. Du får også en vurdering av frokosten din. Denne er grei å  ta med seg, men det er viktig å huske på at frokosten bare utgjør ett av dagens måltider. Det spiller mindre rolle om frokosten ser bra ut om den ikke følges opp av sunne måltider ut over dagen. Min egen test av frokosten viser f.eks. at kalsiuminntaket er passe, mens det i realiteten vel kan sies å være litt marginalt siden omtrent all kalsiumen jeg får i meg kommer fra frokostmåltidet.

Jeg fikk en liten aha-opplevelse da jeg så hvor stor variasjonen det faktisk er i næringsinnholdet mellom ulike påleggssorter og tilbehør. Selv om jeg vet mye av dette, blir det mye mer visuelt og forståelig når det vises med tall og grafer.

Kan anbefales

Om jeg kunne få ønske meg noe, hadde jeg ønsket at flere næringsstoffer var inkludert i kalenderen, men totalt sett synes jeg dette er et nyttig og opplysende verktøy.

Trenger du tips til gode frokostmåltider, har Opplysningskontoret for melk samlet flere.

Andre kostberegningsverktøy

Dersom du ønsker et innblikk i hvordan ditt totale kosthold er, finnes det flere kostberegningsverktøy på internett, bl.a. Mat på data, somebody.no, og diett.no.

Tid for bær

Av Gyrd

Selv om det kan bli for mye frukt og bær, som Kristi skrev for noen dager siden, er det fristende å unne seg litt ekstra av disse godbitene når de henger der og frister med den dypeste røde eller blå farge. Da tenker jeg først og fremst på bærene, som nå modnes over store deler av landet. Det er tiden for å ta seg en tur til skogs å plukke bær, eller finne frem til dem i butikken.

Sunne fristelser

I tillegg til at bærene er gode, er de også stappfulle av antioksidanter. Fem av de ti matvarene med høyest innhold av antioksidanter per porsjon er bær, melder Matportalen. I tillegg inneholder de mange vitaminer og mineraler.

På Matportalen kan du finne informasjon om mange av de vanligste bærene, men også om bær som vi kanskje ikke kjenner like godt til, eller er like vant til å bruke. Det være seg tindved, aronia eller svarthyll. Her kan du også få gode tips til hvordan bærene bør oppbevares og hvordan du kan sjekke kvaliteten på frukt og grønnsaker når du er ute og handler.

Gode til smoothies

På nettsidene til Opplysningskontoret for frukt og grønt finner du mange lekre oppskrifter på smoothies. Ta en titt og la deg inspirere.

Og du, ikke glem å fryse ned noen bær, så har du sunne godbiter tilgjengelig hele året.

Smalere midje med meieriprodukter?

Av Anne Sofie

En svensk studie har nylig rapportert at menn som brukte lite fete meieriprodukter som helmelk,smør og fløte hadde mer magefett enn de som spiste mye slike produkter. Studien er gjort på 1782 svenske menn i alderen 40-60 år, bosatt utenfor byene. Det som er spesielt med denne studien, er at det er melkefettet som ser ut til å ha en gunstig virkning. De som ikke hadde smør på brødet, drakk mager melk og sjelden eller aldri brukte fløte og krem (det vil si de som fulgte de norske kostrådene) hadde mest fett på magen.

Magre eller fete?

Det er tidligere vist at meieriprodukter har en slankende effekt, men da er det kalsium og ikke fettet i meieriproduktene som har hatt fokus. Kalsium binder seg til fett i tarmen slik at det ikke blir tatt opp i kroppen. Det fører til at du får et lavere kaloriinntak. Det betyr at magre meieriprodukter virker slankende, og nå er det altså kommet forskningsresultater som antyder at fete meieriprodukter er enda gunstigere enn magre.

Tankevekker for myndighetene?

Man skal selvfølgelig ikke legge for stor vekt på en enkelt studie, og dette er en observasjonsstudie, så den beviser ingenting. Her trengs det mer forskning, men jeg håper myndighetene legger merke til slike resultater. De har nettopp reviderte de norske kostrådene og anbefaler fortsatt kun magre meieriprodukter. Myndighetene ønsker at vi skal spise mer fiskefett på bekostning av melkefett. Fiskefett er noe av det gunstigste vi kan spise, så det forstår jeg, men kanskje vi tåler begge deler – både fiskefett og melkefett.

Disse forskningsresultatene bør også være en tankevekker for de danske myndighetene som nylig har vedtatt skatt på mettet fett og dermed melkefett, for å slanke det danske folk…..