LCHF- fristende, men ikke for meg

juli 7, 2011 at 8:55 am 26 kommentarer

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

About these ads

Entry filed under: Dietter, Fiber, Hjerte og karsykdommer, Mineraler, Vekt. Tags: , , , , , , .

Ikke så kult med gult -Advarsel på matfarger Hverdagslykke gir et friskere liv

26 kommentarer Add your own

  • 1. Jan Mesicek  |  juli 7, 2011, kl. 10:33 am

    Interessant forsøk – men du må gi det litt mer tid. Straks du kommer over den lille kneika, da kommer energien som du etterlyser.

    Du kan jo alltids forsøke en litt «mykere» lavkarbo-variant med litt mer karbo for å gjøre overgangen enklere.

    Svar
  • 2. Janne Walle  |  juli 7, 2011, kl. 10:40 am

    Kjekt å høre at du som ernæringsfysiolog velger å prøve ut dette kostholdet før du gir opp din mening. Mange snakker negativt om lavkarbo før de har prøvd det ut på kroppen selv. Når det er sagt, så krever det at man prøver det ut litt lengre enn et par dager.
    Vil man gå over til et lavkarbo-kostholdet så må man holde ut mer enn 5 dager !!! Kroppen skal omstilles til effektiv fettforbrenning og dette krever tid. Hvor lang tid en slik omstilling vil ta er svært forskjellig fra person til person. Alt etter hvor «sukkeravhengig» man er. Bivirkninger som hodepine og mangel på energi er svært vanling, men vil gå over !! Etter det går det kun oppover :)
    Jeg som selv er ernæringsfysiolog er overbevist om at lavkarbo er veien å gå for god helse. Jeg vil da også legge til at det finnes ulike grader av lavkarbo. Alle trenger selvsagt ikke å gå for den mest ekstreme varianten. For mange er det ikke store endringer som skal til for at man skal merke endringer på kropp og oppleve bedre helse.
    Vi i Sunt Hjem (sunthjem.wordpress.no) hjelper gjerne alle som ønsker veiledning! Vi gleder oss over alle vi får over på lavkarbo-siden.

    Mvh
    Janne Walle
    Ernæringsfysiolog og Personlig trener, Sunt Hjem AS.

    Svar
  • 3. Jan  |  juli 7, 2011, kl. 10:47 am

    Ja det var en ganske streng variant du hadde forsøkt deg på. For mange som spiser LCHF holder det ofte med to måltider per dag. Personlig dropper jeg nesten alltid frokost (kaffe med kremfløte må jeg imidlertid ha), men spiser en god lunsj med egg, kun helfete meieriprodukter, noe animalsk og salat/grønnsaker. Så – senere et hovedmåltid til kvelds bygget opp på samme prinsipper: gode fettkilder + animalisk mat + grønnsaker.

    De store fordelene med LCHF er når kroppen er blitt «vant» å bruke fett som energi. Man går ikke sulten. Begrepet «sult» blir etterhvert fjernt. Det er en fantastisk frihet!

    Svar
  • 4. Jan  |  juli 7, 2011, kl. 10:48 am

    Trening, to timer, cardio + styrke er heller ikke noe problem!

    Svar
  • 5. Martin  |  juli 7, 2011, kl. 11:32 am

    langtidsvirkningene av et kosthold bestående av 50-60% karbohydrater + all det «lørdagsgodteriet» som plutselig har blitt hverdagsgodteri vet vi derimot veldig mye om… det har ødelagt helsen vår.

    usikker på hvilke vitaminer du mener man ikke kan få uten lchf, litt frukt går fint å en gang i blandt det slik jeg har skjønt det…

    Svar
  • 6. Christine  |  juli 7, 2011, kl. 12:29 pm

    Hei og takk for kommentarer. Interessant å høre hva dere mener.

    Jo jeg er fullstendig enig at jeg burde ha prøvd dietten lenger, men jeg klarte det helt enkelt ikke. Aldri har jeg følt meg så sliten før, det var som om kroppen hadde løpt en maraton. En uke eller to til med slike bi effekter var utenkelig. Selvsagt kunne jeg trappet gradvis ned på karbohydratene eller ikke tatt i så ekstremt, men når det først skulle testes så skulle det…:)

    Jeg merket også at jeg ble totalt uinteressert i mat og helt enkelt mistet appetitten, noe som er ekstremt kjedelig for en som er veldig matglad og elsker å eksperimentere med nye oppskrifter. Dere nevner at man mister sult følelsen, men jeg vil bli sulten jeg og kan dermed glede meg til neste måltid. Jeg er enig i at de fleste bare har godt av å kutte ned på de usunne karbohydratene, velger man da sunne alternativer får man jo i seg mer grønnsaker som er supert!

    Hva med den sosiale utfordringen da? Ingen av dere som sier noe om det. Synes det virker slitsomt og ikke særlig morsomt og hele tiden måtte ha spesial laget kost….

    Svar
    • 7. anig  |  juli 11, 2011, kl. 8:20 pm

      Jeg har prøvd lavkarbo gjennom flere måneder, og følte meg hele tiden uggen og ute av form. Fungerte nok _litt_ bedre enn det du beskriver, men ikke mye. Blant annet ble jeg kronisk forstoppet etter at de første dagers diarè var overstått…

      Jeg var ikke sulten, og hadde ok vektnedgang, men takke meg til god gammeldags kaloritelling og litt sult fra tid til annen, sammenlignet med den ugne følelsen – og all nattesvetten – jeg opplevde de månedene jeg gikk på lavkarbo.

      For ordens skyld; jeg har prøvd med lavkarbo i to omganger, først tre måneder i fjor sommer med et svært lavt karboinnhold (under 20 g daglig), og så fire måneder nå i vår med et noe høyere karboinnhold (ca 50 g pr dag). Følte med i like kjip form begge gangene.

      Svar
  • 8. Trine :)  |  juli 7, 2011, kl. 12:29 pm

    Lavkarbo er et kosthold og ikke en korttidsdiett som man skal følge. Dietter er noe man gjør over kort tid og alle kostholdsendringer medfører ting man må ta inn over seg.
    Med så få karbohydrater du inntok så var du nok i ketose som medfører (for mange, men ikke alle) såpass virkninger som du beskrev. Ketose skal man ikke være i for lenge og etter ketosedietten går man over på lavkarbokosthold. I lavkarbokosthold finner man ut hvor mange karbohydrater man tåler uten å gå opp og det er opptil en selv hva slags karbohydrater man da velger å spise – bær, frukt osv. Mao. frukt er ikke utelukket. :)
    Lavkarbokosthold handler om at kroppen finner sin normalvekt og holder den der.
    Er man normalslank når man starter med lavkarbo bør nok ikke dette innføres brått.
    Ketose er for de som er mer enn 10 kg overvektig.

    Svar
  • 9. Martin  |  juli 7, 2011, kl. 12:37 pm

    det at du ble så sliten og utmattet tyder jo på at kroppen din er vant til å hente sin energi fra karbohydrater – og at dette er din hovedenergikilde… da hadde jeg blitt bekymret..

    dette er ingen «diett» det er en enkel livsstil – en moro og deilig en! jeg er kokk og lager ofte mat med venner og spise lchf er inget problem! Jeg spoiser alt det de andre gjør, bortsett fra risen, brødet (hvitløksbaguetten) og potetene, jeg tar heller to ekstra pølser, ekstra grønnsaker og en biff til! aioli, tzatziki og andre gode sauser dypper jeg grønnsaker i! Asparges, brokkoli, you name it..

    ingen sosial problemer med dette overhodet!! I det tilfelle synes jeg mer synd på allergikere (som det virker som det blir flere og flere av!) For 10 år siden fikk vi få «allergi-spesial bestillinger» inn på kjøkkenet, nå; om mer enn 10 mennesker bestiller mat er det garantert en som er allergiker. Jeg tviler på at dette skyldes at flere allergikere går ut på restaurant…

    Svar
  • 10. BW  |  juli 7, 2011, kl. 1:14 pm

    Først og fremst: Så flott at du som ernæringsfysiolog har prøvd lavkarbokosthold med et åpent sinn. Det er det ikke alle i din profesjon som har gjort!. Jeg har gjort meg noen tanker om det du beskriver, for det er nok ganske mange som har de samme erfaringene som deg:

    Om frokost: Mange synes dette er den største utfordringen når man legger om til lavkarbo. Egg og bacon, omeletter i alle varianter, kokt egg med meierismør, avokado med majones og reker, yoghurt…det er mye å velge i. Folk spiser brødskiver med gulost til frokost hver dag i 40 år uten å bli lei av det, så mest handler dette nok om å lage nye vaner. Selv har jeg aldri vært jeg ikke så storspist til frokost til hverdags, og jeg synes det er helt greit heller å ta tidlig lunsj. Det fungerer helt fint når siden kroppen er i fettbrennemodus etter nattens søvn. Kan hende det er flere der ute som blir glad for å høre at man ikke MÅ spise frokost for å fungere? Sofie Hexeberg har forresten skrevet ny bok sammen med Birthe Storaker om frokost og lunsj hvor man kan få mange tips og ideer – den kommer i august.

    Om bivirkningene: Det er som du skriver, ikke uvanlig å oppleve at man blir tappet for energi osv. når man legger om kosten på denne måten. Det tar rett og slett tid for kroppen å omstille seg fra å bruke sukker som energikilde til å bruke fett. Hvor lenge, er veldig individuelt, men en ukes tid må man regne med når man kutter karbo tvert. Du holdt ut i fem dager; hadde du gitt det noen dager til, tror jeg nok du ville ha opplevd oppturen også! Dessuten går det an å skynde seg langsomt: Man kan gradvis kutte ned på karbohydratene og øke på fett/protein, da unngår man slike ubehagligheter som du beskriver.

    Om middagsinvitasjoner: Siden dette ikke er en ”kur”, men en måte å spise på man skal holde seg til resten av livet, er det klart at det noen ganger ”sklir ut”. Vanlige middagsinvitasjoner pleier å være enkelt: spis litt mer kjøtt/fisk og grønnsaker og unngå poteten. Er man invitert på pastamiddag, får man ta et valg: Det går an å spise pastaen og fortsette på lavkarbo dagen etter, for livet stopper ikke av den grunn. Sånne ting går seg faktisk til i lengden. Som min mamma pleier å si: Det viktige er ikke hva du gjør mellom jul og nyttår, men hva du gjør mellom nyttår og jul. Etter hvert blir man ikke så glad i å spise sånne svære pizza- og pastamåltider heller, forresten, for man blir så tung i kroppen av det.

    Om ernæringsmangler: Det er så vidt jeg vet, ikke rapportert om næringsmangler ved lavkarbokosthold. Jeg tror det er overvurdert hvor mye vitaminer og mineraler vi får i oss fra frukt, og man kan kompensere ved å spise grønnsaker som vokser over jorden. Fiberbehovet er antagelig også overvurdert; mange tåler faktisk ikke så mye fiber som det er vanlig å anbefale.

    Om konsekvenser: Du skriver også at langtidskonsekvensene ved lavkarbokost ikke er kjent. Kanskje er det ikke gode nok vitenskaplige studier på dette ennå, men dette er ikke en kostholdsretning som dukket opp ”i går”. Faktisk er det dette kostholdet vi i menneskets utvikling har hatt lengst, før vi begynte å dyrke jorden for ca. 10 000 år siden. I moderne tid er karbohydratfri, fettrik kost beskrevet allerede på 1800-tallet, og gjennom hele forrige århundre (frem til ca. 1980) var det dette kostholdet som ble anbefalt diabetikere for å holde stabilt blodsukker.

    Og apropos langtidskonsekvenser: Langtidskonsekvensene av høyglykemisk, fettfattig kost med brød, juice, brus og lettprodukter kjenner vi veldig godt til – det er bare å se seg omkring…

    Til slutt: Det er ganske vanlig å hevde at ”det kanskje kan fungere for dem med vektproblemer eller diabetes, men ikke for meg”. Og det er nettopp her den store utfordringen ligger: Om man kan unngå å bli overvektig og syk, er mye gjort!

    Det er alltid lettere å forebygge enn å reparere!

    Svar
  • 11. Jan  |  juli 7, 2011, kl. 1:54 pm

    Men hva synes du om boken til Andreas Eenfeldt?
    Det vil jeg svært gjerne høre om!

    PSSST: du mister ikke lysten på mat selv om du mister sultfølelsen. Jeg elsker å lage mat, og jeg elsker det enda mer etter at jeg la om kostholdet til LCHF. Nå lager jeg mer mat enn noen gang, men jeg er mye mer kresen på hva jeg lager, enn før (før er 2005 cirka, har vært lavkarbo siden 2001, LCHF 2005) – og er mer opptatt av variasjon enn tidligere.

    Jeg skjønner ikke at LCHF frokoster blir ansett som repetative, mens brød og frokostblandinger liksom skal være så veldig lett å variere. Er det en ting jeg ikke savner, så er det brød!

    Men fortell hva du synes om «Matrevolusjonen» av Andreas Eenfeldt … pls?

    Svar
  • 12. Christine  |  juli 7, 2011, kl. 3:37 pm

    Hei

    Takk for ytterliggere kommentarer.

    Til Jan: Boken av Eenfeldt syntes jeg var veldig spennende og den fikk meg til å tenke litt annerledes om karbohydrater og gjorde at jeg fikk lyst å teste LCHF. Les den gjerne og gi tilbakemelding om hva du synes.

    Det var hyggelig at så mange kommenterte at dere syntes det var bra at jeg som ernæringsfysiolog (vel å merke veldig fersk nyutdannet) var villig å teste. Synes det er viktig å sette oss inn i ting ordentlig og kunne være åpen for «nye» ting (men det er jo ikke særlig nytt som BW kommenterer).

    Morsomt dere sier at noen kan spise brødskiver med ost på i 40 år uten å bli lei. Selvfølgelig er det vel bare opp til kreativiteten hva man kan spise til frokost men jeg ble i hvert fall lei å se eggepakken…og en » ostebit med smør på» (som Hexeberg foreslår) sto ikke høyt på listen. Men denne diskusjonen kan vare forevig, som sagt den funker sikkert bra for mange. Personlig fortsetter jeg med ordtaket «everything in moderation», det funker best for meg.

    Men for dere LCHF tilhengere der ute kan jeg anbefale kokeboken av Anna Hallen (svensk), der var det mange kjempe gode oppskrifter på enkel hverdagsmat.
    Bon appetit!

    Svar
  • 13. Victoria  |  juli 7, 2011, kl. 6:13 pm

    Hei Christine(:
    Så linken på Facebook og må si at innlegget er bra skrevet! Det som slo meg er at du skriver ærlig og «hverdagslig» (lett for alle å forstå). Lykke til videre!
    .

    Hilsen Victoria (tidl. «klassekamerat») :)

    Svar
  • 14. Christine  |  juli 7, 2011, kl. 6:39 pm

    Hei

    Tusen takk Victoria! Hyggelig å høre. Lykke til videre med jobb/videre studier. Christine

    Svar
  • 15. Cruella DeVille  |  juli 10, 2011, kl. 4:45 pm

    Jeg finner det trist at å ikke kunne spise det verten serverer fordi en går på lavkarbo-kosthold fortjener karateristikk som «Det blir for dumt», mens man neppe ville sagt det samme om en allergiker eller en som slanker seg med tradisjonelt lavkalorikosthold.

    Svar
  • 16. Hege Augestad  |  juli 15, 2011, kl. 12:58 pm

    Angående det sosiale; jeg gikk på lavkarbo en fire ukers tid, som en «test», da jeg var veldig negativ til kostholdet og ville prøve å leve på det en stund før jeg slang med leppa. Fikk de samme bivirkningene som deg. Det var også en overgang å skulle spise få ganger om dagen, når man er vant med «lite og ofte», noe som gjerne førte til flere unødvendige måltider (en del av dem var reell sult, det skal sies).
    Når det gjelder det sosiale, syntes jeg det var pinlig å si nei til enkelte typer mat fordi jeg gikk på lavkarbo. En allergiker blir nok mer akseptert for sine valg, fordi vedkommende ikke har så mange andre alternativer enn å takke nei til det vedkommende er allergisk mot. Går man på lavkarbo, opplevde hvertfall jeg å heller bli sett på som en sær helsefrik, framfor å bli respektert for at jeg hadde et litt annet kosthold.

    Jeg er mer for «litt av alt og ikke for mye av noe», framfor å kutte ut karbohydratene så drastisk! Hver sin kropp, jeg fungerte hvertfall ikke optimalt på LCHF.

    Svar
  • 17. initike  |  juli 16, 2011, kl. 12:38 am

    Det er ikke noe problem å bli bedt bort i selskap når man lever på lchf-kosthold! Det er da bare å spise det du får på tallerkenen av kjøtt, grønnsaker og bær, og la poteter, pasta, ris og annen søppelmat ligge igjen. Ikke noe problem :)
    Og når det gjelder kolesterol: Vet vi ikke langtidsvirkningene, sier du? He he, der fikk jeg meg en god latter :) Hva tror du menneskene spiste før de oppfant søppelmat? Og hva tror du inuittene (et av verdens friskeste folkeslag) har levd av? Du, som er ernæringsfysiolog burde nok lese leksa de litt bedre før du uttaler deg. Lavkarbo er jo faktisk det kostholdet menneskekroppen er skapt for å spise!

    Svar
  • 18. initike  |  juli 16, 2011, kl. 12:42 am

    Hege Augestad: Hvorfor spiste du så få ganger om dagen, da? Det var jo strengt tatt 100% ditt eget valg.. Det er ingen regler som sier at du ikke kan spise ofte, men de som lever på lchf, slik det skal gjøres, spiser seg gode og mette på fett (trenger du store porsjoner, så spiser du store porsjoner!) og trenger derfor ikke spise så ofte. Dette er en justering kroppen gjør selv over tid. For meg tok det bare et par uker før kroppen ikke ville ha mat mer enn et par ganger om dagen. Kan også legge til at jeg ikke hadde noen bivirkninger overhodet, heller tvert imot! Men så har jeg heller aldri vært den som har stappet i meg masse sukker og stivelse hver dag, kan ha noe med det å gjøre :)

    Svar
  • 19. Martin  |  juli 16, 2011, kl. 12:49 am

    jeg har lest div. poster siden denne tråden starter… og for å være ærlig; HA HA HA ! … fortsett å spis sukker, stivelse, industri-søppel-… tro at fett er farlig, yo-yo-yo vg-slankeklubben i vei! jeg er happy, slank, har perfeklte blodverdier og spier EKTE mat (jeg er kokk) og dette «sosiale problemet» er bare tull.— spander heller 200kr istedet for 100kr i «matpotten» til partyet og psis deg mett på biff, kyllinglår, laks, salat,. asparges, alle mylige sauser og vær happy! De som ikke skjønner sammenghenge mellom blodsukker->insulin->trigosylider->… vel… les , ta grunnkurs biologi.
    FAT IS GOOD nam nam ….

    Svar
  • 20. Hege Augestad  |  juli 18, 2011, kl. 11:35 pm

    Vel – når man spiser flere måltider med fet = kaloririk mat, så legger man på seg! Det gjorde hvertfall jeg. For ordens skyld, så stod jeg selvfølgelig over kaker og godteri.

    Svar
  • 21. Hege Augestad  |  juli 18, 2011, kl. 11:42 pm

    Eksempelvis om du spiser tre måltider à 500 kcal, så har du et dagsinntak på 1500kcal. Men dersom du spiser fem måltider à 500, så blir det plutselig 2500kcal – ganske mye mer enn en liten, middels aktiv person på 1,55 m som vil ned i vekt trenger å få i seg.

    Svar
    • 22. initike  |  juli 19, 2011, kl. 12:12 pm

      Du vil sikkert ikke tro på meg nå, men kalorier har egentlig ingenting å si.. Det de gjør når de skal sjekke kaloriinnholdet i en matvare, er faktisk å fyre opp maten i en slags bombeovn, og sjekke hvor mye varme maten avgir. Altså: Jo mer varme, jo mer kalorier. Dvs at fyringsved, som avgir god varme, vil i en slik ovn bli målt til et høyt kaloriinnhold. Søk opp og sjekk selv om du ikke tror på meg :)

      Kan også legge til at det er viktig å få i seg nok fett for å holde forbrenningen i dag. Hvis du spiser f.eks for mye proteiner i forhold til fett, vil du nok legge på deg, da overskuddsprotein (du sier du er middels aktiv, og har vel dermed ikke et altfor stort behov for protein) blir omgjort og lagret som fett i kroppen. Et gunstig forhold for vektnedgang er f.eks: 5% karbohydrater, 20% proteiner og 75% fett.

      Svar
      • 23. initike  |  juli 19, 2011, kl. 12:13 pm

        Skulle selvfølgelig stå «holde forbrenningen i gang», ikke «i dag»….

        Svar
  • 24. Hege Augestad  |  juli 20, 2011, kl. 9:28 am

    Trener 5-6 ganger i uka, men i den perioden ikke så veldig høy intensitet fordi jeg ikke hadde energi til det. Men jeg ser ikke bort ifra at jeg åt for mye proteiner!

    Svar
  • 25. Gjest  |  juli 28, 2011, kl. 5:06 pm

    Hvorfor er det akkurat LCHF som får oppmerksomhet, og ikke f.eks Lindberg-dietten som luker vekk de verste karbohydratene, men tillater karbohydrater fra frukt (så vidt jeg husker å ha lest), bær og grove kornkilder, og heller tilføyer SUNT fett?
    Har også vurdert en form for lavkarbo (men aldri LCHF, den synes jeg er drøy), og funnet et godt lavkarbobrød på helsekosten (apropos frokost), men jeg kan ikke gå over fordi det i sosiale sammenhenger ser for dumt ut, og fordi jeg tror det er langt viktigere å fokusere på et kosthold med nok vitaminer og mineraler fremfor sammensetningen av karbohydrater og fett så lenge maten er «ren» og vi snakker sunt fett, og sunne karbohydrater..

    Svar
  • 26. Margareth  |  juni 11, 2012, kl. 8:11 pm

    så glad for å se ernæringsfysiologer med et åpent sinn, lavkarbo er ikke for alle, men kan passe godt for overvektige, de med diabetes /andre sykdommer, og det går fint an å leve på det resten av livet.. jeg spiser masse grønnsaker, og er ikke det minste redd for hva jeg går glipp av i frukt. fiber, vitaminer, mineraler, får man masse av i grønnsaker, og er magen ekstra treig på LCHF så kan man spise litt linfrø hver dag, og blande i psyllium husk i oppskrifter, men masse fantasi kan man spise det meste i «lavkarbo-variant»
    Flere leger har jeg sett skriver at grunnen til at man merker så store forandringer i kroppen i starten er fordi man har vært en «karbodydrat/sukkerdrevet» organisme hele livet, og det er ikke bare bare å skru over til «fettdrevet» på noen få dager, det tar tid før man «normaliseres»… det sier nesten seg selv.. lavt blodsukker i starten.. hjertebank.. for med lavt blodsukker, slippes det bl.a adrenalin, og andre stoffer, løst (før man er tilvant) adrenalin hjelper til å danne glucose fra leveren, eller fra fett, adrenalin kan gjøre deg sjelven og gi hjertebank, lavt blodsukker gjør deg slapp.. men over tid retter kroppen det opp.. dette kan leses i biokjemi bøker. m.m.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Feeds

Finn tidligere innlegg

Aktuelt fra Twitter

Enter your email address to follow this blog and receive notifications of new posts by email.

Bli med 113 andre følgere

bloglovin
Blogglisten
Bloggurat

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.

Bli med 113 andre følgere

%d bloggers like this: