Har du gått i frukt-fella?

Av Kirsti

Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag! Halvparten bør være grønnsaker. Rådet fra Helsemyndighetene er klokkeklart, og i kunnskapsrapporten som legges til grunn levnes ingen tvil om at grøntfôr er bra for helsa. Strategisk plassert på den største greina i et morell-tre i hagen til mor, og med en stadig voksende haug av fruktsteiner på plenen under, lurer jeg likevel. Kan det bli for mye frukt?

Langt igjen til fem om dagen

Bare om lag 65 % av nordmenn spiser frukt eller bær hver dag (Tabell 5, Utviklingen i norsk kosthold 2010). Selv er jeg ikke blant dem som synes det er vanskelig å få i seg nok.  Ofte sier man at mat som tar stor plass i forhold til hvor mye kalorier de gir, som frukt, metter så mye at inntaket begrenser seg selv. Denne “regelen”  gjelder tilsynelatende ikke for meg. Jeg kan fint klare godt over halvkiloen moreller i løpet av en sommerdag, fiber og vann til tross. Når jeg slutter å forsyne meg med fruktsalat er det ikke fordi jeg ikke har plass til mer, men fordi bollen er tom. 

To til tre porsjoner er passe

Sunn og næringsrik “ja-mat” gir også kalorier. I tillegg til fiber, antioksidanter og andre stoffer som de fargerike godsakene er stappfulle av,  bidrar de også med sukker og energi. To til tre porsjoner frukt og bær, eller om lag 250 gram, kan derfor være en fornuftig rettesnor for hvor mye vi bør spise. For de som har lett for å få i seg mer energi enn de forbruker kan det være greit å minne om at mye frukt og bær, utover de to-tre porsjonene,  fort kan bli mange ekstra kalorier. I matvaretabellen finner du informasjon om innhold av energi og næringsstoffer i frukt og bær. 

PS Anne Katrine har skrevet om betydningen av hverdagslykke for et friskere liv, og man skal ikke undervurdere gleden av å fråtse i frukt og bær mens de er på topp. Sommeren er kort, og fruktsesongen er tross alt av begrenset varighet.  Hilsen fra et morell-tre.

Hverdagslykke gir et friskere liv

Av Anne Katrine

Kanskje du tror at det er en agurknyhet, men jeg tror faktisk at dette kan være et poeng. Hvis du generelt har et godt humør og trives både med deg selv og med omgivelsene dine, så er du litt mer beskyttet mot sykdom.  Det er særlig hjerte- og karsykdom som er trukket fram her av European Society of Cardiology.

Skala for tilfredshet

Ca 8000 relativt unge briter ble fulgt over seks år og ble bedt om å vurdere sin tilfredshet med  komponenter i hverdagslivet. På en skala fra 1 til 7 skulle de vurdere hvor fornøyde de var med sine kjærlighetsrelasjoner, fritidsaktiviteter, levestandard, jobb, familie, sexlivet og selv selv. Tallene ble samlet og koblet slik at det var mulig å finne hver enkelt sin “poengsum” for tilfredshet i livet.

Jobb og familie viktigere enn kjærlighetslivet

Selvsagt er dette en litt enkel måte å vurdere livet på, men likevel kan det gi en indikasjon på hvordan personen har det. Likevel fant forskerne at noen av faktorene betydde mer for helsa enn andre. De kunne konkludere med en 13% reduksjon i risikoen for hjerte- og karsykdom blant dem som var mest tilfreds med jobb, familie, sexlivet og seg selv. Faktorer som hvordan det går med kjærligheten, hvordan man trives  med fritidssysler og  levestandarden hadde ikke så stor betydning for risikoen for sykdom mente forskerne i denne studien.

Alt henger sammen

I denne studien har de tydeligvis ikke tatt hensyn til  hva deltakerne spiste, røyking, mengde trening og slikt vi vanligvis er opptatt av. Jeg tror selvsagt på at kosthold og aktivitet  betyr mye for din risiko for sykdom.  Likevel er lykke og tilfredshet komponenter som vi også må ta hensyn til. Alt henger nok sammen vil jeg tro!

I forbindelse med begrepet lykke, minnes jeg et kinesisk ordspråk (fritt gjengitt etter min hukommelse)

Hvis du vil bli lykkelig for en dag, kjøp deg en flaske vin
Hvis du vil bli lykkelig for en uke, slakt deg en gris
Hvis du vil bli lykkelig for et år, gift deg
Hvis du vil bli lykkelig for resten av ditt liv: elsk ditt arbeid

(orginalt tror jeg det var: bli gartner, som jo fritt kan oversettes til: elsk ditt arbeid)

LCHF- fristende, men ikke for meg

Av Christine

Som ernæringsfysiolog synes jeg det er viktig at vi vet hva de ulike trenddiettene omfatter ettersom de omtales mye i pressen og mange velger å teste de ut. Nå florerer det av lavkarbodietter, noe som salget hos Cappelen Damm gjenspeiler der Hexebergs bok ”Frisk med lavkarbo; nytt liv med riktig mat” har vært bestselgeren de siste par månedene.

For en liten stund siden møtte jeg en venninne som jeg ikke har sett på en stund. Hun hadde gått ned fem kilo og aldri følt seg bedre. Hemmeligheten? Hun hadde gått på LCHF dietten i to måneder. LCHF står for Low Carbohydrate High Fat og som navnet sier går det ut på at man konsumerer mindre (eller nest inntil ingen) karbohydrater og erstatter det med fett. Altså kutter man ut alt av brød, pasta, poteter, ris, frukt og fruktjuicer i tillegg til alt med tilsatt sukker. Etter et langt utlegg om hvor bra denne dietten er, bestemte jeg meg for å lese meg opp på temaet og kjøpte to bøker. En av den kjente svenske legen Andreas Eenfeldt og en av Hexeberg. Samboen var med på å prøve 10 dager, så etter å ha studert menyene og handlet inn en masse fløte, rømme, kjøtt og ost var det bare å sette i gang.

En typisk dag kan se slik ut:

Frokost: omelett med 2 egg, sopp og ost

Lunsj: tunfisk-salat med fetaost

Middag: lakseburger, brokkoli, rekerøre.

Mellommåltider kan bestå av en neve nøtter, en avokado eller en ostebit.

Frokosten største utfordringen

Jeg syntes frokosten var det vanskeligste måltidet fordi det er relativt begrenset hva man kan spise (om man ikke er veldig kreativ da, hvilket jeg tviler på at de fleste er kl 7 på morgenen). Om man ikke kan spise brød, frokostblanding, grøt eller frukt er det ikke så mye annet til overs som egner seg. Egg og bacon er godt det, men ikke hver dag. Den fete greske yoghurten som man får lov å spise ble jeg også temmelig lei etter noen dager. Ikke ga den noe særlig metthetsfølelse heller. Lunsj var greit nok, salat er godt og innholdet kan varieres. Også middagene var uproblematiske, boken min ga mange gode oppskrifter på hverdagsmat som jeg fulgte. Hvem liker for eksempel ikke kylling i fløtesaus med bacon og sopp?

Vektnedgang – ja, men…

Samboen min var veldig skeptisk til at dietten skulle føre til vektnedgang, men det gjorde den. En grunn er at man faktisk spiser mindre mengder mat ettersom fett metter mer enn karbohydrater. En annen grunn er at man kutter ut mye av den usunne, energitette maten man spiste før. Slutt ble det på øldrikkingen og is-spisingen. I løpet av noen få dager hadde vi begge gått ned en kilo..

Helt mangel på energi

Det er vanlig at man kan merke fysiske forandringer når man går over til en slik diett. I Hexebergs bok står det at

 ” vanlige symptom ved overgang til ketogen diett er sløvhet, økt urinmengde, økt svetting, ørhet og hodepine. Ubehaget forsvinner som regel etter noen dager eller uker og de fleste får etter hvert mer energi enn tidligere.”

Jeg merket bivirkningene veldig godt, så godt at jeg var nødt til å gi opp etter 5 dager fordi jeg helt enkelt var helt tom for energi. Vanligvis går jeg lett en to timers tur, men på denne dietten slet jeg med å komme meg hjem fra matbutikken som er 5 min unna. Kanskje hadde det gått over, men jeg var ikke villig til å fortsette slik. Deprimert og ukonsentrert ble jeg også.

Middagsinvitasjoner kan by på utfordringer

Sosialt ser jeg en del problemer med denne dietten. Ja, man kan spise før man skal ut eller ta med seg mat (som Hexeberg anbefaler) men hva slags liv er det? Om jeg blir invitert hjem til en venninne på en pastarett skal jeg komme dit mett eller ta med meg en pølsebit å spise på? Det blir for dumt. Kanskje er det da lett å la seg friste av noen sidesprang som Anne Katrine tidligere har skrevet ett innlegg om.

Hva med ernæringsmangler?

Hvordan man velger å spise på denne dietten er selvfølgelig veldig individuelt. Man kan starte dagen med egg og bacon som svømmer i smør eller så kan man velge for eksempel røkelaks eller yoghurt med noen bær. Det positive med LCHF synes jeg er at man kutter ut alt usunt som inneholder tilsatt sukker, for de som har problemer med begrensninger kan det virke positivt. Men at man må utelukke frukt som er en viktig kilde til fiber og mange vitaminer og mineraler stiller jeg meg kritisk til. Dietten har også mottatt mye kritikk når det gjelder det høye inntaket av mettet fett og at dette er koplet til økt risiko for hjerte-karsykdommer. Enda vet man ikke nok  om hvilke langtidskonsekvenser det kan innebære å gå på en slik streng diett der man ekskluderer mange matvarer. Det blir spennende å følge med i denne debatten.

LCHF var i hvert fall ikke noe for meg. Jeg ser at den kan fungere for de med alvorlige vektproblemer men igjen, hvordan den ernæringsmessig påvirker kroppen i det lange løp har vi ikke klare svar på enda. Om noen ønsker at jeg skal stille som prøvekanin for andre dietter er det bare å komme med forslag…;)

Ikke så kult med gult -Advarsel på matfarger

Av Kirsti

“Kinolingult E104 kan ha en ugunstig virkning på barns aktivitet og konsentrasjonsevne”.  Når ny forordning om tilsetningsstoffer  i disse dager blir del av norsk regelverk vil en slik opplysning bli å finne på matvarer som inneholder et eller flere av fargestoffene tartrazin (E102), kinolingult (E104), paraoransje (E110), azorubin (E122), nykockin (E124) og allurarød (E129) .

Føre var

Bakgrunnen for advarselmerkingen er den såkalte Southampton-studien fra 2007,  som tyder på at inntak av enkelte syntetiske fargestoffer i kombinasjon med konserveringsmidlet natriumbenzoat kan henge sammen med forekomst av ADHD (”Attention Deficient Hyperactivity Disorder”) hos barn. Den norske Vitenskapskomiteen  for Mattrygghet (VKM) mener studien gir begrenset støtte for en slik sammenheng. Ut fra et føre-var prinsipp er det likevel bestemt at mat som inneholder de aktuelle syntetiske fargestoffene skal merkes. På den måten kan folk få velge selv, ut fra informasjonen som står.  Hele vurderingen fra VKM kan du lese her.  

 

Lite brukt i norske matvarer

Mitt inntrykk etter en vandring i butikkhyllene er, i tråd med vurderingen fra VKM, at de aktuelle fargestoffene er lite brukt. Iallefall i Norge. Inntaket i befolkningen ligger langt under nivåene som er regnet for trygge, og betydningen for forekomst av hyperaktivitet er antatt å være liten. Fordi fargestoffene stort sett forekommer der du forventer å finne dem er de enkle å unngå om du ønsker det.  Holder du deg unna de mest fargesprakende produktene,  som fargede marshmallows, vingummi samt enkelte  saft-is og -drikker, vil du trolig få i deg lite.  Kinolingult (E 104) brukes i en del typer tyggegummi, mens  crabsticks  og rogn kan inneholde flere av de aktuelle fargestoffene. Mer overraskende var det å finne både allurarød (E 129) og tartrazin (E 102) i wraps med tomat (ikke vet jeg hvorfor det er nødvendig å sette farge på noe jeg i utgangspunktet ikke har forventninger om hvordan skal se ut).

Ønsker du å unngå fargestoffene som er satt i sammenheng med hyperaktivitet, og er fortsatt i tvil om de er der? Fra nå skal det altså være enkelt å lese på produktinformasjonen. På flere matvarer er advarselmerkingen allerede tatt i bruk.