Matportalen i ny drakt

Av Kirsti

Du kjenner kanskje nettsiden fra før? På matportalen.no finner du informasjon om mat og helse fra offentlige myndigheter. Her kan du lese om alt fra uønskede stoffer i mat til kostråd for pollenallergikere,  og du kan også finne oversikt over matvarer som er trukket fra markedet. Nytt med dagens oppdaterte versjon er Blåskjellvarsel med kartpunkter,  som du enkelt og greit kan få opp på iPhonen når du står på hytta og har hvitvinen klar i kjøleskapet.

Her er det mye nyttig informasjon! Vel verdt et besøk.

Ekte feta er laget av sauemelk

Av Kirsti

Fetaost er for grekerne et like stolt nasjonalsymbol som geitost og hardanger-epler er for nordmenn. Etter eget regelverk om  opprinnelsesmerking  i EU er også feta-navnet forbeholdt ost laget i bestemte områder i Hellas.  I henhold til gresk tradisjon er melk fra sau, eventuelt med innslag av geitmelk, basis for den luftige og porøse osten. Bare tanken på den syrlige og runde smaken kan få en hver til å drømme om hvite mursteinshus med blåmalte karmer, tavernaer med rødrute duker og ouzo i glassene. 

Beskyttelsen av feta-navnet strekker seg ikke helt opp til Norge,  og det er fritt frem i butikkhyllene. Glasset med hvite oste-terninger du har stående i kjøleskapet er mest sannynlig produsert i Danmark eller Norge. Om det har betydning for smaken hvor osten er laget skal jeg ikke uttale meg om. Men at saue-melken setter sitt helt spesielle preg er det ingen tvil om.  Ku-melk-varianten vi oftest finner i norske butikker er god den også, men spør du meg har den lite med greske ferieminner å gjøre.

Prøv ekte feta neste gang, og den greske salaten blir garantert en ny opplevelse! Eller prøv denne nordiske varianten; kombinasjonen med kålrot og ruccula er bedre enn du kanskje tror.

Salat med feta, kålrot og ruccula

• Lett kokte biter av kålrot
• Salat, gjerne ruccula
• Valnøtter og pinjekjerner, som du rister lett i panna dersom du har tid
• Rikelig med fetaost, den ekte varianten selvsagt
• Olivenolje, salt og pepper

 

Hadde jeg visst hva “God apetitt” heter på gresk skulle jeg ha skrevet det!

Lavkarbo – evig slank, men evig lykkelig?

Av Anne Katrine

Ordet lavkarbo er snart på alles lepper, og bøkene om temaet ligger på salgstoppen. I dag har Dagbladet et førstesidoppslag med tittelen: “Slik virker lavkarbodietten”.  Det er populært å kutte karbohydrater, men er du klar over hva du gjør, og vil du fortsette å leve slik resten av livet? Alle skal få velge sin vei, men ikke tro at det er din vei som er det rette for alle.

Alle slankekurer virker

Det er ingen tvil om at du går ned i vekt ved å følge en ekstrem lavkarbodiett.  Alle slankekurer virker jo hvis de blir gjennomført slik de er beskrevet, enten det er ananaskur eller Grete Roede. Løsningen ligger vel i et lavere kaloriintak enn forbruk, samt at du må følge noen strenge regler og kutte ut en del matvarer en periode.  Min teori er at jo flere matvarer du liker godt, og som må kuttes ut, jo lettere er det å gå ned i vekt. Men hva skjer når du har oppnådd målet ditt og gjerne vil tilbake igjen til de matvarene du har savnet i løpet av kuren?

En evig omlegging

Jeg har stor respekt for deg som setter deg grundig inn i ernæringslæren og tester ut hva slags kosthold som passer for deg slik at du trives bedre med både kropp og sinn. Det er beundringsverdig når noen legger om livsstilen og får et bedre liv. Hvis alle hadde klart å kutte ned på mengden raske karbohydrater, som blant annet sukker og hvitt mel,  og begynt å bevege seg litt mer, tror jeg vi ville ha kommet et langt steg. Dette kaller jeg ikke for lavkarbodiett. Det er en omlegging til mer langsomme karbohydrater slik som for eks. grovere brød og grove kornblandinger framfor fint brød og søte frokostblandinger. Mat med mye tilsatt sukker, samt mye fint bakverk er heller ikke anbefalt i de norske kostrådene.

La hver og en ta sine egne valg

Jeg kan ikke kritisere andre for de valgene de tar for sitt eget liv, eller hevde at andres løsning når det gjelder kosthold er det rette, men jeg vil at alle bør vite hva de gjør. Det er vel særlig fråtsingen i bacon, all slags fullfett-produkter og  tidligere “forbudte” matvarer jeg reagerer mest på ved den ekstreme lavkarbodietten.

Men for all del, mange nordmenn trenger å lære mer om sammenhengen mellom maten vi spiser og hva det gjør med helsa vår. Det kan godt tenkes at fett i seg selv ikke nødvendigvis er “livsfarlig”. Men når jeg leser om kosthold i aviser eller blader, skjønner jeg godt at de fleste bare blir mer forvirret.

Dagens oppfordring til dere som sprer kostholdsinformasjon: La oss få saklig og god informasjon om kosthold og mosjon som gjør hver enkelt i stand til å ta gode valg.  Minne oss på at det er forskjell på hverdag og helg, samt at det er viktig med regelmessig mosjon.

Jeg for min del opplever at det er mye matglede og nytelse å spise kjeks eller baguette sammen med gode oster, pasta eller stekte poteter sammen med fisk eller kjøtt, og ikke minst et par sjokoladebiter til ettermiddagskaffen. Kos og nytelse er også en del av kostholdet og livet mitt, men selvsagt i moderate mengder.  Og imens venter jeg på langtidsstudier på høyfett- og lavkarbodietter.

GOD påske!

Bedre slank med både trening og diett

Av Anne Katrine

Ingen overraskende nyhet, men en påminnelse om at hvis du ønsker å gå ned i vekt, bør du både trene og spise sunt. Et ensidig fokus på en bestemt diett, eller å tro at løsningen kun ligger i hard trening, gir ikke et optimalt resultat. Forskning.no skriver i dag at et sunt vekttap krever både trening og diett. En studie publisert i New England Journal of Medicine viser at det beste våpenet i kampen mot kiloene er å kombinere salaten med joggesko.

Kjenn dine kalorier og ditt forbruk

På generelt grunnlag er jeg imot å telle kalorier i hverdagen, men det kan jo være greit å vite  hvordan du forbrenner 100 kcal. Mange blir nok overrasket over hvor mye du faktisk må bevege deg for å forbrenne fire valnøtter, en smultring eller 20 gram sjokolade. Ifølge VGs vektklubb forbrenner du 100 kcal ved blant annet å:

• Danse –  lett intensitet: 39 minutter
• Bake: 30 minutter
• Rydde i hus og hjem, høy intensitet: 26 minutter
• Sykle ute, lett intensitet: 23 minutter
• Gå høy intensitet: 23 minutter
• Gå lett intensitet: 40 minutter

Den danske forskeren Arne Astrup ved Universitetet i København, sier at det lenge har vært en viss skepsis når det gjelder nødvendigheten av sunn kost, hvis bare man trener mye.

– Det er ikke overraskende at kombinasjonen av trening og diett gir en så dramatisk virkning. Det er etter hvert solid dokumentasjon for at en kombinasjon av trening og diett virker best, sier Astrup om studien som ble gjort på personer over 65 år.

Vi går sommeren i møte, så få med deg en venn ut på tur eller på trening. Frisk vårluft, en glad kropp og en god helse burde være grunner nok til å gå bevege seg, eller?

Første norske bok om idrettsernæring!

Av Kristina

Endelig har det kommet en norsk lærebok om idrettsernæring! Den er skrevet av Olympiatoppens ernæringsfysiologer, og gir oss rykende fersk informasjon om ernæring i forhold til trening og prestasjon.

Denne boken er hovedsakelig skrevet for personer som har en grunnleggende kunnskap om ernæring og treningsfysiologi. Den egner seg for trenere, utøvere, instruktører i treningsbransjen, og helsepersonell som jobber med trening i sammenheng med helse og prestasjon.

Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste til alle som interesserer seg for idrettsernæring. Selv om dette er en dyptgående fagbok er den likevel lettlest, har fine illustrasjoner og gode eksempler. I slutten av hvert kapittel har du en oppsummering som gjør den lett å slå opp i, spesielt for de som ikke ønsker å lese alle detaljer – men få med seg det viktigste. Du kan lese mer om boka på Yt.no eller på Toppidrettssenteret/Olympiatoppens sider.