Historien bak Nøkkelhullet

 Av Anne Katrine

Nøkkelhullet ble lansert som en merkeordning for sunnere matvarer  i 2009, men det var slettes ikke begynnelsen på historien. Vet du egentlig hvor ideen om et Nøkkelhull kommer fra og hva det betyr? Det startet som “den gröna pricken” på prisetiketten på hyllekanten i ICA-butikker i Sverige for over 20 år siden. Ideen var at kundene skulle hjelpes til å finne de sunnere matvarene med en grønn prikk.  I 1989 ble det til et grønt Nøkkelhull som myndighetene sto bak. Symbolet ble resultatet av en “sammensmeltning” av kostsirkelen og matpyramiden. Kriteriene har blitt revidert flere ganger, og i 2009 ble også Norge og Danmark med i ordningen.

Ulike matvarevalg i Norden

De nordiske forhandlingene om hvilke matvarer som skulle kunne merkes som sunnere valg var utfordrende. Du kan bare tenke deg at svenskene syntes det var vanskelig å godta strenge brødkriterier, når deres brød den gang kunne få Nøkkelhull med opptil 10 gram sukker og minimum 6 gram fiber. Jeg husker at jeg kjøpte Nøkkelhullsmerket fiberloff tilsatt ertefiber. Nordmenn og dansker er vant med grovere typer brød og spiser flere brødmåltider enn svenskene.  Kravet for fiskeprodukter var 10% totalt fett, og ekskluderte derfor det urnorske pålegget makrell i tomat. Hvis ordningen skulle få oppslutning i Norge, måtte makrellen kunne merkes med Nøkkelhullet og derfor ble fiskefettet  “frikjent”. Matvaner og tradisjoner er ulike i de nordiske landene, og jeg vet at det snart vil komme flere og strengere kriterier for matvarer som kan merkes med et Nøkkelhull. Det er blant annet behov for å øke fokuset på salt i enkelte av matvaregruppene.

Nøkkelhullet vil leve og tilpasse seg

Det tar tid å bli kjent med en merkeordning, men jeg tror at Nøkkelhullet har kommet for å bli. Selvsagt er det  muligheter for forbedringer, samt at det er vanskelig å finne ordninger som favner alt man ønsker for å gjøre det enklere å ta de riktige matvarevalgene.

Kjetil Rolness hadde nok misforstått litt da han skrev en  kronikk i Aftenposten  forleden. All makrell i tomat, uansett merke, som inneholder minst 50% fisk får Nøkkelhull, så sant det ikke er tilsatt for mye annet fett eller sukker.

Folket ser ut til å ville ha merkeordningen. Det merkes på et økt salg av de merkede sunnere matvarene, at bedriftene satser produktutvikling, slik som for eksempel Nortura  og at det kjøres priskrig i butikk på Nøkkelhullsmerkede matvarer.  En nylig gjennomført undersøkelse viser at folket vil ha merker, men savner informasjon. Det er et stort og kontinuerlig behov for å vite mer om hva ulike  merkeordninger betyr. 

Les gjerne mer om Nøkkelhullet på Helsedirektoratet og Mattilsynet sin felles nettside Nokkelhullsmerket.no

Hva får du for kaloriene?

Av Kirsti

Vi trenger den hjelpen vi kan få når vi skal sette sammen et kosthold som er både sunt og variert. Obligatorisk fremheving av kalorier, usunt mettet fett, sukkerarter og salt på matvarer diskuteres som et mulig våpen i kampen mot fedme og livsstils-sykdommer. Jeg er redd slik advarselsmerking trekker oppmerksomheten bort fra det som bør være viktigst for et informert matvarevalg.

Mat skal gi kroppen det den trenger

Matens viktigste oppgave er å gi de næringsstoffene vi trenger for å holde maskineriet i gang og å forebygge sykdom. Å trekke ut og fremheve alt det vi ikke skal ha er å sette problemstillingen på hodet. Slik advarselmerking, som får lettøl og skummet melk til å fremstå som jevngode valg, kan gjøre at vi glemmer å tenke gjennom det aller viktigste:  Trenger jeg denne matvaren, eller gjør jeg det ikke?

Kalorifattig er ikke det samme som sunn

Riskjeks er en gjenganger på handlelisten når bikinisesongen står på trappene. Med bare 20 kcal per stykk  havner de høyt på listen over kalorifattige alternativer.  Ensidig fokus på kalorier kan få “unødvendige” og næringstomme matvarer til å fremstå som noe vi kan spise ubegrensede mengder av. Det er lett å  å glemme at “bare 20 kcal” ekstra hver dag tilsvarer ti kilo ekstra kroppvekt på ti år. 

Velg mat som metter

Proteiner, fett, fiber og langsomme karbohydrater metter godt og lenge. Det er selvsagt rom for kos og “unyttige” matvarer i kostholdet, men når målet er å kontrollere inntaket er det lurt å tenke gjennom hvilke matvarer som metter mest og gir minst sug etter søtt. Sammenlignet med popcorn er nøtter en kalori-bombe av dimensjoner, men jeg er likevel ikke i tvil om at det er sistnevnte jeg velger når jeg er fysen på noe ekstra.

For å avgjøre hvilken rolle en matvare bør ha i kostholdet må vi vite hva den bidrar med, både av det vi trenger mer av og det vi som bør begrenses.  Næringsdeklarasjonen på matvarene bør gi sann og forståelig informasjon om begge deler.

Sunne valg er ikke bare et spørsmål om antall kalorier. Vi må ikke glemme å spørre oss selv om hva vi får på kjøpet.

Skatt på mettet fett i Danmark

Av Anne Sofie

Den 17. mars banket det Danske parlamentet gjennom en skatt på mettet fett til tross for skarp kritikk fra både helseeksperter og jurister. Dette rammer også melkefett som inneholder mye mettet fett, og dermed er melkefett satt i samme bås som sigaretter og alkohol.

    

Fete dansker

Hensikten med skatten er å slanke det danske folk. En ny stor undersøkelse viser at 58% av danskene nå er overvektige mot 49% for fire årsiden. Dette bekymrer helseministeren. Tanken er at skatten skal føre til høyere pris på meieriprodukter og kjøtt, og dermed føre til et lavere inntak av disse produktene. Men kommer disse tiltakene til å virke?                                                                                                                                                         

Vitenskapelig dokumentasjon

Det er overraskende at økende overvekt i befolkningen er begrunnelsen for å innføre skatt på mettet fett. Da WHO/FAOs ekspertpanel gikk gjennom den vitenskapelige litteraturen i 2008/2009, oppsumerte de med at man ikke kan trekke noen konklusjoner om at inntak av totalt fett eller mettet fett påvirker kroppsvekt. Det blir understreket at energibalanse er det viktigste for å opprettholde stabil vekt, uavhengig av om energien kommer fra fett eller karbohydrater. Når ekspertpanelet heller ikke finner noen overbevisende sammenheng mellom mettet fett og hjerte- og karsykdom, som til nå har vært et poeng for å fraråde mettet fett, virker det hele veldig lite troverdig.

I tillegg foreligger det nå masse dokumentasjon på at melkefett ikke er så skadelig som man har trodd, og en svensk studie har vist at de barna som drakk den feteste melken var de slanskeste. Når vi også har i tankene at svært mange personer har glede av lavkarbodietten, blir denne skatten ganske meningsløs.

Penger til den danske statskasse

Man kan mistenke den danske stat for å innføre fettskatten bare for å få mer penger i den danske statskasse, for den forventes å innbringe en drøy milliard danske kroner. Det må da finnes mer troverdige og virkningsfulle metoder for å få det danske folk i energibalanse enn ved å innføre skatt på mettet fett? Noe som er mer lystbetont? Jeg har mer tro på gulrot enn pisk, og det er jo ingen som ønsker seg dyrere matvarer….

Tomatsuppe lager du enkelt selv

Av Anne Katrine

Lykkelig og pen, det vil du gjerne vil bli, eller? En god huskeregel for å huske navnet på antioksidanten lykopen, som blant annet finnes i tomater, og er særlig “effektiv” når tomaten varmebehandles. Jeg slår et slag for hjemmelaget tomatsuppe i dag.  Det er STOR forskjell på en suppe du lager selv, og en som er basert på pulver.

Lykopen er en antioksidant som er bra for både hud og helse. Lykopenet tas bedre opp i kroppen hvis tomatene blir varmebehandlet, så både tomatsuppe og pastasaus er sånn sett “sunnere” enn ferske tomater. Faktisk er også pizza og ketchup ikke bare usunne valg. Lykopen sies å kunne forebygge kreft, og sannsynligvis derfor gikk Kreftforeningen og frukt.no sammen om  kampanjen  tomat og prostatakreft for en tid tilbake.

Et variert kosthold forebygger sykdom

Et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønnsaker vil gi deg et godt liv mens du lever. Men jeg tror ikke at noen garantier kan utstedes om en økt livslengde ved å spise spesielle matvarer. Det er vanskelig å bevise  hva som forlenger livet, uten full oversikt over genene og alle andre faktorer som påvirker oss. Dessuten finnes det ingen “kontrollperson”, som viser hva alternativet ville blitt, selv om tvillingstudier sikkert kan komme litt nærmere et ”svar”.

Suppe kan du lage av alle grønnsaker

Liker du ikke tomatsuppe, kan du bruke mange andre grønnsaker. Det meste blir godt, men jeg anbefaler alltid løk, hvitløk og potet/selleri som en basis. Bare fantasien kan stoppe deg i jakten på den perfekte suppe! Bruk stavmikser når grønnsakene er kokt møre i kraft/buljong, så får du en nydelig kremet suppe!

På nettsiden bramat.no finner du en god oppskrift på tomatsuppe, samt en film som viser hvordan du lager den. Hvis du vil gjøre det enda raskere, bruk hermetiske tomater (lykopen blir visstnok ikke ødelagt av hermetisering).

GOD middag! Og om du ikke blir pen av å spise denne suppen, så tror jeg du vil bli lykkelig!

Ca 4 porsjoner
12-15 store røde tomater/ hermetiske tomater (ca 2 stk)
2 ss olje (raps/oliven)
1 liter ferdigblandet hønsebuljong
4-5 ss tomatpure
2 løk
2 fedd hvitløk
Basilikumblader fra ½ basilikumplante 
Eventuelt litt finhakket chili, litt matfløte og litt god olje

Kok opp en gryte med vann. Lag et kryss på toppen av hver tomat før de slippes nedi det kokende vannet. Når skinnet begynner å ”krølle” seg litt, ta opp tomatene og trekk av resten av skinnet. Kutt de ferdig skoldete tomatene opp i biter.  Ha olje i en gryte, og fres opp hakket løk og hvitløk. Bland i tomatpure, og hell over ferdigblandet buljong. Ha nedi tomater, og la det hele koke opp og småkoke i ca. 30 min (gjerne lenger). Klipp opp basilikum og ha i suppen. Ha i litt olje og evt. litt matfløte og hakket chili. Bland alt med stavmixer. Server gjerne med kokt egg og litt hakket chili for de som ønsker en litt sterkere suppe.

Etter å ha skrevet dette innlegget, ble jeg så inspirert til å lage tomatsuppe, men jeg  hadde verken tomater eller basilkum hjemme. Men du verden så god suppe det ble da jeg brukte denne boksen tomatsaus med basilikum. Jeg trengte ikke å bruke tomatpuré heller!

Enklere går det nesten ikke an å lage en fantastisk god suppe!

“Sukkerarter” er villedende kostinformasjon

Av Kirsti

Hensikten med å oppgi innhold av næringsstoffer er å gi et sant og nyttig bilde av hva matvarer består av, slik at vi kan treffe gode kostholdsvalg. For meg er det uforståelig hvordan deklarasjon av sukkerarter kan bidra til annet enn forvirring.  

Nyttig å vite hvor mye sukker som er tilsatt

Anbefalingen fra myndighetene om å begrense inntaket av rent sukker er klokkeklar. Sukkeret som tilsettes saft, is, yoghurt og annen mat gir ingenting annet enn søt smak og ekstra kalorier. Sann informasjon om hvor mye sukker som er tilsatt kan derfor være en nyttig hjelp for å finne frem til de sunneste valgene. En enkel mengde-angivelse i ingredienslisten er én mulig måte å gjøre det på.  Ingredienser: Lettmelk, 7% blåbær, 6% sukker….og så videre.

Sukkerarter og sukker er ikke det samme

Når Helsedirektoratet råder oss til å unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags er det tilsatt sukker de snakker om. “Sukkerarter”, slik  de noen ganger oppgis i næringsdeklarasjonen, omfatter også sukker som finnes naturlig i melk, epler, jordbær og erter. Deklarert mengde sukkerarter kan ikke erstatte sann og god informasjon om det sukkeret vi faktisk blir rådet til å spise mindre av.

Kunstig skille mellom karbohydrater og sukkerarter

Sammen med energi, protein og fett blir karbohydrater alltid oppgitt  i næringsdeklarasjonen. “Karbohydrater”  inkluderer alle sukkerartene. Det er neppe grunn til at melkesukkeret i melk, eller fruktsukkeret i epler, skal behandles annerledes i merking enn stivelsen i loff og pasta. Stivelse brytes kjapt og effektivt ned i tarmen og tas opp i blodet raskt som bare dét. Enda raskere enn melkesukker, faktisk.  Så hvorfor gi inntrykk av at sukkerarter er noe annet enn andre karbohydrater?

Med nye EU-regler for matinformasjon blir det trolig påbud om å deklarere innhold av sukkerarter. Så vidt jeg vet har ingen sjekket hvordan opplysningene i næringsdeklarasjonen blir forstått, og hvordan de til syvende og sist får betydning for hvilke matvarer som havner i handlekurven. Spør du meg er ”sukkerartene” mer villedende enn veiledende kostinformasjon.

Hvor i all verden er ernæringskompetansen når EU-paragrafene blir utformet? Og forbrukerundersøkelsene?

Kalorier ≠ usunt

Av Anne Katrine

Leste du VG Nett på mandag og ble skremt til å tro at en kaffe latte inneholder like mye kalorier som en stor hamburger? Det må være  feil, for i tilfelle må den lages på fløte. En liten hamburger på McDonalds inneholder 255 kcal og en BigMac 750 kcal. Hvis du drikker en 3 dl latte med H-melk får du ca 180 kcal (og ca 90 kcal hvis den er laget på skummet melk). Dette er ikke ment som en oppfordring til å drikke masse kaffe latte, men heller et ønske om å fokusere på hvilket  innhold maten og drikken har framfor kun kaloritelling. 

“Røykelov” mot kaffe latte?
Det bør bli lovpålagt å merke mat- og drikkevarer, på samme måte som man merker røyk med helseadvarsler», sier fedmelege Samira Lekhal ved medisinsk ansvarlig ved Senter for Sykelig Overvekt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Troms til VG Nett. Hun foreslår også å lovfeste obligatorisk merking av alle mat- og drikkeprodukter med mengde kilokalorier (kcal), usunt mettet fett, sukker og salt på pakningen. Dr Samira går til angrep på kaffe latte som en stor og skjult kaloribombe:«Én kaffe latte kan inneholde alt i fra 150 til 800 kcal og kan inneholde mer kalorier enn en stor hamburger», forteller hun. Jeg synes det er flott at hun tar frem konkrete eksempler for å synliggjøre hva vi bør læres opp til å unngå, men jeg er sterkt uenig i at kaffe latte er et godt eksempel. Og for å ikke gi kaffe latte et ufortjent dårlig rykte, bør alle riktige fakta på bordet, før den får et usunt-stempel. Melk er nordmenns viktigste kilde til jod og kalsium, og kaffe latte er populær blant unge kvinner som ellers er en gruppe i befolkningen med et relativt lavt melkeinntak. Heller ikke hamburger er det verste eksempelet, ettersom det bidrar med både protein og jern, og ofte litt salat. En advarselsmerking bør vel brukes på matvarer som ikke bidrar med annet enn unyttige kalorier?

Skolemelk er ikke Litago
«Det er hårreisende at vi foreldre får tilbud om å velge mellom H-melk, lettmelk og sjokolademelk til ungene våre på skolen», sier Samira videre. Selvsagt skulle vi ønske at alle barn drikker vanlig melk og er fornøyd med det, men hva velger de hvis de ikke vil ha det? Litago er ikke et valg i skolemelkordningen, men derimot en ekstra lettmelk med kakaosmak som er tilsatt 0,9 prosent sukker. Til sammenligning er Litago tilsatt 4,1 gram sukker og saft vanligvis mellom 8-10 gram.

Merking av matvarer
Obama-administrasjonen har innført flere tiltak som hun støtter; obligatorisk kalorimerking på menyer på serveringssteder og forbud mot salg av usunn hurtigmat på og i nærheten av skoleområder. Ja, det er en god ide å merke matvarer tydelig, men visste du at McDonalds lenge har merket sine menyer med ernæringsfakta? Har det hatt noen betydning for omsetningen mon tro? I tillegg ser jeg at den merkingen hun etterlyser ligner veldig på en GDA merking, og den sier vi nei takk til av flere årsaker, blant annet fordi den er en kilde til forvirring.

Det bør lønne seg å spise sunt

Tilgjengelighet, positivt formulert informasjon og en overkommelig pris på sunne matvarer kan stimulere til gode valg, sier Line Kristin Johnson i den samme artikkelen. Dette støtter jeg fullt ut.

Ikke alle kalorier er kun usunne, så sjekk hva maten inneholder annet enn kalorier!

Priskrig på nøkkelhullsmerket mat

Av Anne Katrine

Vi er glade for en priskrig på de sunnere valgene i butikken. Kommer noen til å gå enda lenger enn å kutte prisen tilsvarende momsen? Uansett hvor mye prisene blir kuttet, tar jeg det som et signal fra kjedene om at sunnere matvarer betyr noe for butikkens image. Men er Nøkkelhullet for folk flest? Det håper jeg at denne kampanjen gir svar på.

I dag startet det en priskrig på sunn mat hvor butikkene reduserer prisene på Nøkkelhullsmerket mat. Samtidig starter også en kampanje hvor myndighetene samarbeider med matvarebransjen for å hjelpe forbrukerne til et sunnere kosthold. Blant annet vil du kunne se en reklamefilm på TV de kommende ukene som trekker fram forvirringen rundt kostholdsinformasjonen.

Nøkkelhullet er et symbol du kan stole på

Kriteriene er utviklet av myndighetene i Norge, Danmark og Sverige. Ordningen omfattes av de matvarene som hører til i et naturlig sunt kosthold. Det er varslet en revidering av kriteriene, hvor blant annet salt blir enda høyere prioritert. 

Nøkkelhullsmat til folket?

Et relevant spørsmål er jo om den som kjøper Nøkkelhullsmerkede produkter også er blant dem som alltid har vært opptatt av sunnhet og helse? Denne felleskampanjen hvor alle butikkene deltar, samt en priskrig, vil kanskje vise om Nøkkelhullet virkelig blir kjøpt og spist av alle.

TINE støtter merkeordningen og har merket en del produkter med Nøkkelhullet. En stor utfordring for mange av produsentene er at folket ikke velger å kjøpe de sunnere valgene.

Priskrigen er igang, så nå kan iallefall ikke prisen hindre deg i å velge litt sunnere!

Melk som hjerneføde

Av Anne Sofie

Man har lenge visst at riktig tilførsel av næringsstoffer er viktig for utviklingen av barns hjerne. Da har det stort sett dreid seg om omega 3. Nå har man fått mer kunnskap om at også visse vitaminer er viktige, og ikke bare for barns utvikling, men også for å opprettholde hjernens funksjon når man blir eldre og dermed unngå Alzheimer og demens.

Jern og vitamin B12

Gry Hay, ernæringsfysiolog og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, uttaler at alvorlig mangel på jern og vitamin B12 er forbundet med dårlig mental og motorisk utvikling hos barn, og kan i verste fall gi permanent skade på nervesystemet. De fleste norske barn får nok vitamin B12 gjennom maten. Det er stort sett hos barn i familier med strengt vegetarisk kosthold (vegankost) man ser mangelsymptomer. 

Gulloppskrift

Selve gulloppskriften for å få i barnet nok vitamin B12, er kumelk + leverpostei. Gry Hay har selv forsket på temaet og publiserte nylig en artikkel i det anerkjente tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition. Man har lenge trodd at kjøtt var den beste kilden til vitamin B12, men nå viser det seg at kumelk faktisk er den beste kilden, både blant barn og voksne.

Vitamin B12 og Alzheimer

Mye tyder på at Vitamin B12 er viktig også for å forebygge Alzheimer. Alzheimer skyldes at hjerneceller dør og at hjernen skrumper inn. Professor David Smith ved Oxford Universitet har funnet at det er en sammenheng mellom degrenerering av hjernen og lav vitamin B12 status. Er det vitamintilskudd som er løsningen? Berikning av matvarer? En enklere løsning er kanskje å drikke melk? Professor Smith anbefaler 2 glass melk om dagen dersom du ønsker et langt liv med friskt minne.

Prester bedre med riktig kosthold

 Av Anne Katrine

Du blir kanskje inspirert til å trene i disse dager. Enten det er Birken eller en god helse som er målet, er det viktig å spise og drikke riktig for at kroppen skal kunne yte best mulig. For de fleste av oss er helt vanlig mat og drikke det som trengs for å få best utbytte av treningen. Dyre pulver og spesialprodukter er faktisk ikke nødvendig.

Her er “oppskriften” min:

• Spise og drikke noe 1-3 timer før treningen ( husk karbohydrater for lagring av glykogen)
• Drikke jevnlig hvis aktiviteten varer mer enn 30 minutter. Varer den over en time, drikker jeg noe annet enn vann (saft, sportsdrikke)
• Drikke noe rett etter aktiviteten for å erstatte væske- og salttapet, etterfylle glykogenlagrene og gi litt protein til musklene. Melk og banan, sjokolademelk eller YT anbefales
• Innen relativt kort tid spise et helt vanlig måltid med kjøtt/fisk/kylling med tilbehør

Les mer på prester bedre med riktig kosthold, på olympiatoppens nettside eller på YT sin nettside om treningsernæring.

Og til alle dere som synes at trening er vanskelig å få til: en halvtimes rask gåtur daglig er en super investering i god helse og godt humør!

Litt sunnere fastelavnsboller

 Av Anne Katrine

Til helgen er det fastelavn og da må vi jo bake boller!  Det er enkelt å gjøre bollene litt sunnere. Jeg synes det er viktig at de ser fine ut og ikke minst smaker like godt som andre boller.  Hvis du har en favorittoppskrift på boller, så kan du gjøre den litt sunnere ved å bytte ut hvetemelet med Fibra fullkornshvetemel. Det er et ekstra finmalt sammalt mel, hvor  hele kornet er med og derfor har et høyere fiberinnhold. I de fleste oppskriftene er det mye sukker, og særlig hvis du skal fylle bollene med krem og syltetøy, kan du redusere mengden sukker. Hvis du skal spise bollene nystekte, kan du også redusere fettmengden litt uten at det merkes.

Glutenfri med suksess

Kjenner du noen som har cøliaki, vil du få en venn for livet hvis du lager gode glutenfrie boller til hele selskapet. I en velassortert matvarebutikk vil du finne det du trenger. Jeg gir deg en utprøvd oppskrift som alle kan spise, enten de tåler gluten eller ikke. Fiberhusk er visstnok hemmeligheten for å få en vellykket bakst.

Fyll med lettere krem

Til fastelavn fyller vi bollene med krem og syltetøy og drysser melis på toppen, og slike tradisjoner må vi jo ta vare på. Velg gjerne lett dessertfløte som kan piskes, så sparer du en del fett og kalorier. Hvis du vil servere krem ved siden av, er det kjempegodt å blande vaniljekesam og pisket kremfløte!

Oppskrift til ca 30 boller

1 kg Fibra fullkornshvetemel
1 pk fersk gjær
1/2 ts salt
1-1,5 dl sukker
1 ts kardemomme
5 dl lettmelk eller ekstra lettmelk
100 g smeltet smør/margarin/olje
Smelt smøret og hell i melken, skru av varmen. Rør ut gjæren. Bland i det tørre, men hold gjerne igjen litt av melet. Elt deigen godt og la den heve i minst en halv time. Trill ut boller og la dem heve i minst en halv time. Spraye gjerne med lunkent vann underveis og rett før du steker dem. Vil du ha dem litt mer glanset, pensle med egg eller melk. Pensler du dem med melk rett etter at du har tatt dem ut av ovnen, blir de fine og blanke.
Stekes på ca 200 grader i ca 12-15 minutter.

Glutenfrie boller

1 liter lettmelk eller ekstra lettmelk
3 ss Fiberhusk
2 pk fersk gjær
2 ts kardemomme
1 dl sukker
1 dl olje
1 ts salt
2 egg
1300 gram glutenfri mix (Semper)
200 gram Jyttemel
Lunk melken og rør ut gjæren, visp inn Fiberhusk og la det svelle i 5-10 min. Bland alt i en kjøkkenmaskin, men hold tilbake litt av melet. Elt og fyll på med mel etterhvert som deigen løsner fra bakebollen. La deigen heve i minst en halv time. Trill ut og la bollene heve i minst en halv time. Stekes på 225 grader i 10-15 minutter. En utfordring med glutenfrie melblandinger er at de ikke inneholder nok fiber, så da kan Hi maize være lurt å tilsette deigen.

Med enten sunnere boller eller helt vanlige boller håper jeg du får en god fastelavn !