Enkelt å gjøre kantiner og hoteller sunnere

Av Anne Katrine

Du vurderer kanskje ikke sunnheten i maten hvis du er noen dager på hotell eller seminar. I kantinen du besøker til daglig håper jeg du bryr deg mer om mattilbudet. I dag bør vi kreve at det alltid finnes sunnere valg i kantiner og på hotellene. Med noen enkle grep kan buffeten gjøres sunnere.

Hva er viktig for deg når du er på hotell eller spiser i kantinen?

Kantinen på en arbeidsplass forteller mye om bedriftskulturen. Hvis gjestene kan velge blant et ernæringsmessig godt tilbud, viser bedriften ansvar og omtanke for de ansattes og hotellgjestenes helse og trivsel. Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker har både kurs og inspirasjonsfilmer for kantiner på sine nettsider. Danskene har jobbet mye med sunnere kantiner, så mye inspirasjon og rapporter kan du finne på 6 om dagen i storkjøkkener. En publikasjon jeg også anbefaler er sund mad på arbejdet fra målsetting til handling, utgitt av Fødevarestyrelsen i Danmark. For å gjøre tilbudet enda bedre, kan noen tips være:

• God merking av alle retter på en buffet er vesentlig, både grunnet allergier, men også for at gjestene skal vite hva retten inneholder
• Alltid tilby sunnere valg der det er naturlig, og gjerne skryte av det på skilt 
• Salatbaren bør plasseres først på buffeten og gjøres lett tilgjengelig
• Størrelsen på tallerknene kan vurderes. Bruk store skåler ved salatbaren og oppskåret frukt
• Bruk yoghurt eller vaniljekesam med bærblanding eller musli som pause- og møtemat framfor kaker
• Tilby alltid frukt eller grønnsaker til alle retter eller som “pynt” på pålegget
• Tilby gratis salatbar ved kjøp av en varmrett
• Ha alltid kaldt vann tilgjengelig
• Ha fokus på god atmosfære i form av farger på interiør og gardiner, møblering og bruk av planter

På hoteller bør det alltid være frisk frukt og grønt tilgjengelig i lobbyen eller andre oppholdsrom for gjester.
Det er ikke alltid så mye som skal til for at gjestene skal trives enda bedre!

Dessert hver dag? Ja takk

Av Christine

Det ser ikke ut som om vinteren kommer til å gi seg med det første. Jeg er vel ikke den eneste som kan innrømme at kulda og de glatte fortauene leder til en del kos foran TVn? Søtsuget kommer da ofte smygende, men istedenfor å hive inn på lørdagsgodteriet finnes det masse gode alternativer til en sunn dessert/snack etter middagen. Her er noen forslag:

Appelsin med kanel, honning og nøtter

Skrell og kutt en appelsin slik at du får skiver på ca 1 cm. Strø på litt kanel og litt honning. Dryss til slutt noen oppkuttede nøtter over. I de nye kostrådene anbefaler de ca 140 g nøtter per uke så dette er en ypperlig måte å sikre seg noe av inntaket. Det beste er å venne seg til å spise usaltede nøtter da saltet blant annet kan bidra til et høyt blodtrykk.

Cottage cheese med syltetøy

En av mine favoritter! Har jeg veldig lyst på noe søtt funker denne lille desserten perfekt. Cottage cheese inneholder mye protein og er samtidig lav på fett. Dessuten er den allsidig. Her tar man bare så mye cottage cheese man ønsker og topper med enten friske eller tinte bær, eller et par spiseskjeer med syltetøy. Enjoy!

Gamle bananer?

Godt modne bananer kan brukes til mye godt og til tross for at de er mer energirike enn andre frukter (som til eksempel pærer, epler) er bananer en god kilde til fiber, kalium og andre næringsstoffer. Prøv denne deilige oppskriften:

Kutt en banan på lengden og stek den i pannen i 1 teskje margarin/olje til de har blitt myke og fått litt farge. Dryss kanel, eventuelt også ingefær/kardemomme over. Server sammen med et par spiseskjeer Kesam vanilje . Strø gjerne over litt hakkede nøtter. Overmodne bananer gjør seg også svært godt i smoothies. Er du i bakehumør kan jeg varmt anbefale å bake bananbrød, her er en knallgod oppskrift.  Brødet kan lett gjøres litt sunnere ved å redusere litt på sukkermengden og bytte ut en del hvetemel med sammalt hvete.

Håper disse oppskriftene kan glede deg i hverdagen!

Bidrar til E-nummer frykt

Av Kirsti

Fri for E-stoffer! Helt uten tilsetningsstoffer! Vi ønsker oss matvarer som oppleves naturlige og ekte, og matbransjen strekker seg langt for å innfri. Til og med på brødposen kan jeg lese at innholdet er ”bakt helt uten bruk av E-nummer”. Det er ikke rart vi blir skeptiske til alt som kan klassifiseres som tilsetningsstoffer, -hvorfor ellers skulle reklamen gjøre et stort nummer av at de ikke er der? 

Det er ikke bra å spise for mye sukker eller salt. Delvis herdet fett bør vi heller ikke ha for mye av. At enkelte matvarer er skadelige for helsa gjør likevel ikke at vi omtaler ’mat’ som farlig, eller at vi gir inntrykk av at ’ingredienser’ er noe vi helst bør ligge unna.  Tilsetningsstoffer er akkurat like forskjellige som andre ingredienser er det, og det gir et feilaktig bilde når alle skjæres over én kam.  

Er såkalt kunstige tilsetningsstoffer verre eller bedre enn de som er naturlig fremstilt? Side2 skriver om problemstillingen her.

Tilsetningsstoffer er ikke et helseproblem, men en kommunikasjonsutfordring.  En restriktiv og nøye regulert bruk gjør det mulig å tilby et variert utvalg av matvarer året rundt i vårt langstrakte land. Matbransjen skyter seg selv i leggen når de etterlater et inntrykk av at vi bør skygge unna alt som kan merkes med en E i ingredienslisten.

Skolebarn bør veies

Av Anne Katrine

Nå skal alle skolebarn i 3. og 8. klasse veies  igjen. Veiing av skolebarn har ikke blitt gjort systematisk siden 80-tallet i Norge.  Resultatet er at vi knapt har oversikt over hvor mange overvektige barn vi har, eller hvordan vekten utvikler seg. Å veie skolebarn vil være et godt tiltak for å overvåke vektutviklingen på samfunnsnivå, og må gjennoføres utfra denne hensikten.

Synes synd på helsesøster

Helsesøstrene har en håpløs hverdag og føler at de ikke strekker til. Hver helsesøster skal dekke mellom 1000 og 2000 barn. I Aust Agder har de regnet ut at helsesøster har ca 63 sekunder per elev i uken i videregående skole. Det er ikke rart at de protesterer og  nekter å veie skolebarn (Aftenposten). Som dyktige fagfolk vet de at elevene trenger oppfølging og ikke minst tid til samtale om vekt, kropp, selvbilde etc.

Hvordan kan veiingen foregå

Når barna skal veies er det viktig å lage gode rutiner og rammer rundt, for at det ikke skal resultere i mer spiseforstyrrelser eller andre uheldige  konsekvenser. Helsesøster er absolutt en person som vil kunne gjøre dette på en god måte, dersom de får økte ressurser til det. Noen punkter er viktig å huske på.

• Barna trenger ikke å få vite hva de veier og de kan stå med ryggen til når de veies
• Helsesøster må ha tid til å følge opp hvert barn og ikke minst foreldrene
• Barn som er i “faresonen” må fanges opp og henvises til gode tiltak

Hvor finnes gode tiltak for overvektige barn?

Det kan tenkes at enkelte ildsjeler driver gode tiltak rundt i landet, men fra statlig og kommunalt hold er det altfor lite som bevilges av midler til prosjekter for å forebygge eller behandle overvekt blant barn og unge. Et flott tiltak som jeg kjenner, men som har lange ventelister og ikke mulighet til å ta inn alle som trenger det, er Stor og sterk på Ullevål. De overvektige barna og foreldrene får samtaler, tilbud om trening og praktisk veiledning om mat og fysisk aktivitet. Resultatene er gode!

Når skal politikerne skjønne at de må prioritere mer forebygging for å hindre enorme helseutgifter når barna blir eldre og får alvorlige plager og livsstilssykdommer! Kanskje kan tallenes tale fungere som et pressmiddel når resultatene fra veiingen i skolen kommer?

Søvn gjør deg sunn og slank

 Av Anne Katrine

At du blir vakker av nok søvn er kjent, men vet du at faren for sykdom reduseres og  at slankekuren fungerer bedre når du sover mer enn 7-8 timer?  Ifølge tidsskriftet vil overvektige på lavkaloridiett miste mindre fettvev og mer ikke-fettvev dersom de sover for lite . Kan en av forklaringene være at stresshormonet kortisol reduseres når du sover? Kortisol påvirker blant annet lagring av fett på magen. 

Nok søvn gir mindre sykdom

Det finnes flere studier som viser at lite søvn gir økt risiko for overvekt, men det kan også tenkes at nok søvn kan være smertestillende, gjøre deg mindre utsatt for forkjølelse og gi deg bedre hukommelse. Risikoen for mer alvorlige lidelser kan også påvirkes. Du reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom hvis du får tilstrekkelig med søvn.

Hvordan sørge for nok søvn

Det finnes mange gode råd, slik som å legge seg til samme tid hver dag, roe ned i tiden før du skal legge deg og spise matvarer som inneholder tryptofan (kjøtt, meieriprodukter, egg , fisk,  brun ris, cottage cheese, peanøtter, soyaprotein og de fleste typer grønnsaker)

• Mosjoner litt hver dag, men ikke like før du skal legge deg
• Spis litt, men ikke for mye kveldsmat
• Unngå kaffe, te og cola de siste fire timene før sengetid

Vi sover minst i Norden

Vi trenger tydeligvis å sove mer i Norge. 40 prosent av oss sover mindre enn seks timer hver natt, og tre prosent sier at de sover mindre enn 4 timer. Manglende søvn kan gå utover skole- og arbeidsinnsatsen, samt øke faren for trafikkulykker. 

Forstyrrer sommer- og vintertid?

Årstidsvariasjoner og lys og mørke har helt klart en innvirkning på søvnmønsteret. Russlands president  tror kanskje han har løst et problem ved å droppe å stille klokka til vintertid. Medvedev begrunner dette med at tidsendringen forstyrrer biorytmen og at den gjør folk både syke og stresset.

Det er bare irriterende. Enten forsover folk seg, eller de våkner for tidlig og vet ikke hva de skal gjøre med timen, sier Medvedev ifølge russiske nyhetsbyråer.

Jeg ønsker deg en god og sunn skjønnhetsøvn når den tid kommer!

Jamie Oliver lager en matrevolusjon

Av Anne Katrine

Du husker kanskje kjendiskokken Jamie Olivers protest mot elendig skolemat i England. Jamie trekker også fram hvor tragisk det er at ikke barna kan navnet på kjente frukter og grønnsaker, og viser barna hva chicken nuggets inneholder Et innslag som anbefales!

Food revolution til USA

Jamie har nå beveget seg over til USA med sin ”Food revolution”. Det er et godt foredrag han reiser rundt med, og han bruker mange kraftige virkemidler for å formidle sine tanker om overvekt, fedme, skolemat og at vi må gjøre noe NÅ for å stoppe fedmeepedemien. Heldigvis er vi ikke kommet så langt i Norge som i USA når det gjelder antallet fete, men vi har mye å lære av Jamie Oliver og hans “revolusjon”. I foredraget viser han fram hvor enormt mye sukker et barn får i seg når det drikker sjokolademelk på skolen. Da er det godt å vite at barna i Norge ikke får mer enn 0,9 gram tilsatt sukker per dl hvis de velger kakaomelk på skolen. De smaksatte variantene med bringebær eller banan er uten noe tilsatt sukker.

Lær bort 10 matretter til 3 venner

Ett av elementene i matrevolusjonen er at hver og en av oss skal lære 3 personer hvordan man lager 10 retter. Det er jo faktisk en glimrende ide for at mange skal lære seg å lage gode og sunne retter.

Så over til foredraget til Jamie: Food revolution Det varer mer enn et kvarter, men jeg vil anbefale deg å se det. Jeg håper virkelig at vi ikke trenger å kjøre mange slike foredrag i Norge !

GOD helg!

Personlig kostveileder i butikken

 Av Anne Katrine

Føler du deg rådvill i dagligvarebutikken? Hvordan lage en rask og sunn middag på 1-2-3?   Hva slags grønnsaker passer best sammen med fisk? Hva bør jeg kjøpe når jeg skal ha en melkeallergiker på besøk?

Tenk om du kunne fått svar på dette i butikken?

ICA i Sverige  har ansatt personlige kostveiledere. Kunder kan bestille time på forhånd hvis de har spesielle utfordringer i kostholdet, eller de kan få råd til innkjøpene i butikken. Foreløpig er det en prøveordning, så det blir spennende å høre hvilke erfaringer de får. 

Noen som vil prøve seg i Norge?

Disse kostveilederne må være nøytrale og kunne gi uavhengige råd, noe som blant annet utelukker ansatte i næringsmiddelbedrifter. De må selvsagt være faglig sterke og ha erfaringer med ulike typer dietter og grupper av befolkningen. I tillegg er det vel en styrke å være god på matlaging!

Hvem tar utfordringen? Dette tror jeg Norge trenger!

Om mat -til ettertanke

Av Kirsti

Mye kan sies om vårt forhold til mat i en verden som stadig endrer seg. Fonterra, et av verdens ledende meieriselskaper, er avsender av denne lille filmsnutten. Absolutt verdt en titt!