Magre meieriprodukter hver dag!

Av Kirsti

La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet

• Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker
• Meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, bør begrenses
• Velg fortrinnsvis nøkkelhulls-merkede meieriprodukter

Dette er rådene som gis om inntak av melk og meieriprodukter fra norske myndigheter.  Kostrådene som skal fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer ble lansert av Helsedirektoratet for få timer siden.

Tydeligere kan det ikke sies at melk spiller en viktig rolle i kostholdet vårt. At vi gjerne skulle sett en enda klarere anbefaling på hvor mye av de magre meieriproduktene vi bør spise hver dag, får vi bare ta med som en inspirasjon for videre jobbing.

Hvilke matvarer kan du overleve på

Av Anne Katrine

Hvis du måtte velge 10 matvarer du skulle leve på resten av livet, hva ville du da valgt? Det høres ut som du skal til en øde øy med lite bagasje, men eksperimentet er spennende, ikke sant? Variert og fristende blir vel ikke menyen, men du skal iallefall ikke få mangelsykdommer.

Poteten reddet mange under krigen, men nå for tiden er det vel mange som velger å leve resten av livet uten denne. Matvarer som krever mye tilberedning er vel heller ikke å anbefale blant disse 10 utvalgte.

Er du nysjerrig på hvilke 10 matvarer du kan leve på resten av livet ? Ifølge Simon Dankel, stipendiat og med master i human ernæring er kun fem matvarer nok for å oppfylle anbefalingene om ernæring.

Det er mange måter å gjøre det på, men jeg har valgt ut brisling, lammelever, valnøtter, egg og grønnkål, sier han. 



 Lite variert matvarevalg til daglig

Til daglig har vi et relativt lite utvalg av matvarer. Tenk bare på hvordan vaner og ikke minst tidspress avgjør middagsvalgene. Spiser du det samme til frokost hver dag? Jeg husker at jeg ble skuffa da jeg leste hvor få basisvarer vi bruker til daglig. Amerikanerne hadde 40 basismatvarer i sin vanlige kost (eks. storfekjøtt, hvetemel, melk, egg), mens franskmenn hadde 80 basisprodukter. Jeg tror dessverre at vi nordmenn ligger nærmere amerikanerne enn franskmennene når det gjelder variasjon i de daglige matvalgene våre.

Så selv om 10 matvarer er lite, så er det jammen ikke så langt fra 40. Men bruk dette som motivasjon til å variere litt mer. Kjøp en matvare du aldri har brukt før, og finn på noe nytt. Søk på nett – og du skal finne oppskrifter og hjelp.

Jeg velger definitivt variert og spennende fremfor bare å unngå mangelsykdommer med 10 matvarer.

E-stoffer er kjekke å ha!

Av Kirsti

Tilsetningsstoffer har fått mye negativ omtale, og det er skremmende når vi oppfordres til å telle E-er i ingredienslisten for å finne ut hvor sunn eller usunn en matvare er. E-stoffene fortjener en oppreisning. 

Gir mulighet for variasjon

Konserveringsmidler gjør at vi kan gå i butikken og plukke med oss kaviar vi vet er trygg å spise, og leverpostei som er holdbar lenge nok til at vi slipper å kaste boksen før den er tom. Antioksidanter frir oss fra harsk tran, mens fortykningsmidler og stabilisatorer gjør fettreduserte desserter og sauser til en valgmulighet for den som ønsker dét. 

Fersk fisk og nyplukkede bær er både sunt og godt, men i vårt langstrakte land kan vi vanskelig leve uten mat som holder seg en viss tid i kjøleskapet. Mange av matvarene vi velger og vraker i til daglig, og som gjør det mulig å sette sammen et sunt og balansert kosthold, hadde vi trolig ikke hatt om det ikke var for tilsetningsstoffene.

Nøye regulert

E-stoffer er bare tillatt brukt når det er et teknologisk behov for det. Både mengden av de ulike stoffene, og  til hvilke matvarer det er lov å tilsette hva, er strengt regulert. Dette sikrer myndighetene kontroll over hvor mye vi får i oss, slik at vi ikke kommer i nærheten av nivåer man tror kan være skadelige.

Ikke alltid sunnere før

Om man brukte mindre tilsetningsstoffer var ikke maten dermed sagt sunnere i gamle dager. Røyking, salting, speking og graving, – mormor hadde også sine metoder. Hun sto heller  ikke tilbake for å ha natron i julebaksten, bakepulver i vaflene, sukkerkulør i den brune sausen eller syltesukker i bringebærsyltetøyet, – alle ingredienser med lang fartstid på listen over godkjente tilsetningsstoffer

Eget valg

E-stoffer gjør det mulig å lage fargesprakende godterier og kaker som er holdbare i et halvt århundre. Vi trenger ikke å telle E-er for å skjønne at de er der, -sunt bondevett er mer enn nok.

Det er en god regel å lage maten selv. Slik får vi mer kunnskap og kontroll over hva vi får oss. Det er likevel ingen grunn til å ha dårlig samvittighet når vi ikke orker å lage sjokoladepuddingen selv, eller vi tyr til pizzadeig som er ferdig til å rulle ut når Gullrekka alt har startet en sen fredagskveld.    



Tilsetningsstoffene er med på å gjøre det mulig, -hva vi velger å spise må vi selv ta ansvar for.

Egget – fantastisk kilde til det meste

Av Christine

Her om dagen var det en dame som satt mitt imot meg på trikken som begynte å gnafse på et kokt egg – det er ikke noe jeg anbefaler! Når lukten (som vi alle kan være enige i ikke er særlig god!) begynte å spre seg i vognen var det en del som kastet  misfornøyde blikk… En annen gang var det en mann på toget som mistet egget sitt og måtte krabbe rundt i gangen for å prøve å få tak i det, også en litt morsom opplevelse. Akkurat i reisesammenheng er kanskje ikke egget det beste mellommåltidet?…

Før var det mye prat om at egg kunne være ugunstig i forhold til kolesterolinnholdet. Man har nå sett at kolesterolet i maten har lite å si for kolesterolinnholdet i blodet. Mettet fett derimot har mye større betydning for blodkolesterolet. I følge Helsedirektoratets anbefalinger er det kun de med hyperkolesterolemi (svært forhøyede kolesterolnivåer i blodet) som bør begrense eggforbruket med 2 egg pr uke.

Et gjennomsnittsegg veier ca 67 gram og gir 95 kalorier.  Egget har den utrolige egenskapen at den inneholder samtlige vitaminer (og mange mineraler) bortsett fra vitamin C! Særlig eggeplommen er innholdsrik og har både høyere energi- og næringsinnhold enn hviten. Fettet finnes for eksempel bare i plommen og består av både mettet, enumettet og flerumettet fett (mest enumettet). I plommen finner vi også de fettløselige vitaminene. I et eneste egg får vi faktisk i oss hele 2,5 mikrogram vitamin D (anbefalingene per dag for voksne er 7,5) og også en god del jern- 1,5 milligram (anbefalingene ligger mellom 9-15 mg). Hviten derimot består nesten utelukkende av protein og er helt fettfri og “egg white omelettes” har derfor blitt et populært valg blant Hollywood stjerner som lever på strenge dietter. Personlig synes jeg det beste er plommen og man må jo ikke glemme at det er der mesteparten av sunnheten finnes!

Trenger du inspirasjon til nye eggoppskrifter finnes det et godt utvalg på matprat.no. Nå som det er helg, hva passer bedre enn en deilig omelett til søndagsfrokosten?

Lureri å fjerne E-nummer?

Av Kirsti

I Bergens tidende kunne vi forrige uke lese at flere matprodusenter går over fra E-nummer til å bruke navn på tilsetningsstoffer. “Et tiltak for å få det til å se ut som om det er færre tilsetninger i maten enn det i virkeligheten er” mener Øyvind Brekke, forfatter av “Den store E-nummer boken“. Selv tror jeg ikke et ønske om å lure forbrukeren er forklaringen på at tilsetningsstoffene stadig oftere blir oppgitt med navn i ingredienslisten.

Noen stoffer kjenner vi godt. Sitronsyre, pektin og askorbinsyre (C-vitamin) er navn som gir mening, og som gjør at vi skjønner hvordan matvaren er satt sammen. Står det i stedet E330, E440 og E300 høres det skumlere ut. Vi liker heller ikke å lese at muffinsen er tilsatt E341i monokalsiumfosfat og E450 natriumdifosfat, i tillegg til E500 natriumbikarbonat. Men er det egentlig grunn til bekymring? Neppe. Det høres bare tryggere ut når vi kaller det bakepulver og tilsetter det i røra selv.

Intensjonen med å lage en godkjenningsordning for tilsetningsstoffer var å gi trygghet på at disse stoffene var vurdert og godkjent for bruk i næringsmidler. Fremstillingen i media og bøker har imidlertid bidratt til at vi i stedet opplever tilsetningene som fremmedartede og unaturlige. Uavhengig av hvilket stoff vi snakker om, om det er naturlig eller kunstig fremstilt, hvorfor det er brukt og i hvilke mengder; - Vi skyr helst unna.  Man kan spørre seg om det enkelte ganger virker mot hensikten å bruke nummerkodene. E-ene beroliger ikke, de skremmer.   

I motsetning til pektin og sitronsyre  er det få som har hørt om ‘mono- og diacetylvinsyreestere av mono- og diglyserider av fettsyrer.’ ‘Hydroksypropyldistivelsesfosfat’ likeså. Navnet skjemmer ingen? Å joda. Jo vanskeligere å uttale, jo skumlere synes vi det er.  ’Xantangummi’ er et polysakkarid som kan utvinnes fra mais, soya eller hvete. Meg bekjent har xantangummi aldri blitt tillagt noen negativ helseeffekt. Like fullt, stoffer  som begynner på X vil vi helst slippe å se i ingredienslisten. Noen ganger kan det være like greit å skrive E415.

Noen av oss er overfølsomme mot enkelte tilsetningsstoffer, eller ønsker av andre årsaker å unngå visse av dem. Både E-nummerkoden og navnet på tilsetningsstoffer er unike. Begge kan brukes til å kjenne igjen de vi eventuelt vil styre unna. Noen ganger gir navnet på et tilsetningsstoff best informasjon, andre ganger kan det være mer hensiktmessig å bruke E-nummerkoden. Det er ikke alltid at alt som kan være lureri er det.

Hold deg frisk med nok vitamin D

Av Anne Katrine

Hvordan står det egentlig til med vitamin D-inntaket ditt? Spiser du fet fisk minst én gang i uken eller fiskepålegg hver dag? Eller praktiserer du barnelærdommen og tar tran i alle måneder med ”r” i? – Selv om mange forsøker å være bevisste på hva de spiser, så vet vi at bare halvparten av oss får i oss nok vitamin D gjennom kosten. På vinteren er det jo vanskelig å få laget nok vitamin D i huden med hjelp fra sollyset. På bildet ser du noen gode kilder til dette viktige vitaminet. Christine har også skrevet et blogginnlegg om det tidligere.

Les mer på melk.no.og finn ut om du får i deg nok vitamin D og hvorfor det er så viktig at du får nok. Du trenger vitamin D til mange forskjellige ting, blant annet for å ta opp kalsium i kroppen. Byavisa i Trondheim skriver Pøs på med D-vitamin

Jeg er helt overbevist om at det også forebygger forkjølelse! Så dagens råd: spis frukt/grønt og litt fet fisk hver dag, får du både C og D. Det aller beste er nemlig å få i seg vitaminene naturlig gjennom matvarer, og ikke i piller.

Bli inspirert til livsstilsendring– følg med på Puls

Av Christine

Sånn rett etter nyttår så er det mange som føler seg opplagte for noen forandringer. Hvor mange av oss har ikke tenkt at når det nye året kommer – ja da skal vi både spise sunnere og komme i bedre fysisk form?

På Nrk Puls som vises mandager 19:45 er målet å få tre helt vanlige nordmenn (vel en er svensk) å gå ned to buksestørrelser på fire uker. Med Yngvar Andersen som treningsmotivator ser det ikke ut som om dette blir noe problem. Tenk om man hadde hatt en slik personlig trener som stod og pustet en i nakken – ja, da hadde vi alle vært super spreke! I tillegg til treningsveiledning får deltakerne også kostholdstips. Etter et par avsnitt skjønner man fort at det helt enkelt handler det om å legge om vanene sine. Er man vant til å ta bilen til butikken, begynn å gå. Spiser man godteri hver dag, bør man gjeninnføre lørdagsgodt. Det er disse hverdagsforandringene som virkelig kan gjøre forskjell. Her kan du se tidligere avsnitt av Puls.

Livsstilsforandring – ikke 1 ukes forandring…

Som mange andre ernæringsfysiologer stiller jeg meg svært kritisk til trend dietter. På forsiden av de alle fleste dameblader nå blir det presentert mangfoldige måter man kan tape de uønskede julekiloene på. Disse sære diettene bidrar uten tvil til rask vektnedgang (ikke rart når man bare lever på for eksempel grønnsaker), men holder sjelden i lengden og kan dessuten gi mangel på en del næringsstoffer dersom visse matgrupper ekskluderes.

Vurderer du å legge om kostholdet ditt for å oppnå vektreduksjon? Da vil jeg foreslå at du dropper bladenes råd og heller oppsøker noen som faktisk har peiling. På den måten vil du gå ned i vekt på en sunn måte og klare å holde vekten stabil ikke minst.

Slik kan du øke familiens frukt og grønnsaksinntak

Av Christine

I en hektisk hverdag kan det være vanskelig å få i seg de berømte 5 om dagen. Rema 1000 er nå i gang med en kampanje (i samarbeid med toppkokken Erling Sundal) som skal inspirere både små og store til å spise mer frukt og grønnsaker, noe som jeg synes er et kjempebra tiltak! For er det ikke det som skal til, bevisstgjøring? Ikke minst er planlegging og innkjøp også viktige elementer. Har man et innbydende fruktfat ståendes fremme vil jeg våge å påstå at det øker sannsynligheten betydelig for at man faktisk tar seg en frukt som mellommåltid eller husker å pakke en i sekken.

Et tips fra Rema 1000 for å få barn til å spise mer grønnsaker er å ha ”ventegrønnsaker” mens middagen blir forberedt. Mange barn foretrekker rå grønnsaker fremfor kokte så dette er da en ypperlig måte å få i barn mer av det grønne! Man kan også lure inn grønnsaker både i potetstapper og sauser, så lenge det smaker godt finnes det gode sjanser for at du ikke blir oppdaget . Andre tips og oppskrifter fra Rema 1000 finner du her.

Lykke til!

Lag en allergitrygg barnebursdag

Av Anne Katrine

Jeg synes dette ser ut til å være en veldig god “oppskrift” på en perfekt  barnebursdag for alle! Mellom 3 og 8 prosent av barn har en eller annen form for matallergi og derfor kan et bursdagsarrangement være en utfordring for mange. Men her er løsningen som gjør at ALLE barna kan spise det samme.

Mange gruer seg for å invitere barn med de vanligste matallergier (melk, gluten, egg og nøtter) til selskap, både fordi de er engstelige for å tilberede feil mat og fordi det krever mer arbeid. Det samme gjelder for personale i barnehager og skoler.

Ros til Astma- og Allergiforbundet som har laget denne guiden med råd og oppskrifter for å lage en perfekt bursdag. De har også mye annen god informasjon på matallergi.no.

Det må være fantastisk for barn med allergi å komme til en slik bursdag hvor de kan spise akkurat det samme som alle andre.

Men husk at produkter kan bli endret, så les ALLTID på emballasjen.

Sykelig opptatt av sunnhet – ortoreksi

Av Anne Katrine

Det er jammen ikke lett å forholde seg til alle råd og formaninger om hvordan du skal leve og spise for å være sunn. Mange av oss klarer vel å sile ut en del blant alle råd og forslag til sunn mat og helsetips, men for andre tipper det helt over. Sunnhetsjakten blir sykelig. Jeg fant en god artikkel på ung.no: syk av å være for sunn

Mange unge, flinke og ressurssterke jenter rammes ofte av denne sykdommen som blir kalt ortoreksi. Hovedmålet er rett og slett å bli sunnest mulig! Jeg tror dessverre også at innholdet på en del blogger er med på gi disse unge jentene et litt forvridd bilde av hva som er “normalt” å spise. Sjekk om DU er i faresonen.

Faresignaler på utvikling av ortoreksi

• Hvis du er besatt av tanken på sunn mat
• Hvis du tenker mer enn tre timer daglig på dagens mattinntak og planlegger måltidene flere dager i forveien
• Når ernæringsverdien er viktigere enn matgleden
• Hvis dietten din gjør det vanskelig for deg å spise ute, og du distanserer deg fra sosialt med familie og venner

Mitt råd: vær kritisk og snakk gjerne med noen andre om det du leser og hører!