Kjerringråd mot forkjølelse

 Av Anne Katrine

Forkjølelse rammer mange i disse dager, og det beste rådet er å få nok hvile, nok søvn og rikelig med vann/drikke. Ulike frukter, bær og grønnsaker er også lurt å spise, særlig for å hindre at du blir syk. Prøv for eksempel Dagbladets drikk med ingefær: smootien som holder deg frisk.

Når du først har blitt syk, så finnes det mange råd, og blant annet fant jeg en rekke forslag til  kjerringråd fra nrk . Det er fint å se at frukt, bær, urter eller grønnsaker kan ha en positiv effekt. Kjerringrådene er som navnet sier ikke vitenskapelig dokumentert, men jeg kjenner faktisk igjen flere av tipsene fra bestemors tid. Mange av de samme rådene finner du også på kjerringråd.com

Har du for eksempel prøvd å drikke presset sitron med chilipulver, tygge ferske granskudd, drikke en drikk med hvitløk og ingefær, ingefærte eller varm melk med honning? Alt dette og mye mer skal hjelpe mot forkjølelse. Et annet godt råd mot sår hals skal visstnok være å gurgle ekte kremfløte, som skal lindre og smøre en sår hals. Råmelkstabletter er det også mange som sverger til når halsen er sår.

Personlig har jeg stor tro på c-vitamin (i tillegg til tran:-)). Det funker iallefall for meg hvis jeg tar det tidlig nok. Men det kommer stadig forskning som viser at c-vitamin ikke har noen effekt for å hindre at forkjølelsen bryter ut. Denne studien ble gjort på maratonløpere, skiløpere og soldater. Vet du forresten hva du bør spise av frukt og grønnsaker for å få i deg mest mulig c-vitamin? Mange tror vel at det er kiwi eller appelsiner, men det stemmer faktisk ikke. Men husk også at C-vitaminet har veldig lett for å bli ødelagt under lagring, koking osv. Her ser du innholdet av C-vitamin i mg  per 100 gram vare.

Gul paprika 205 mg
Rød paprika 200 mg
Kiwi 59 mg
Klementin 54 mg
Sitron 53 mg
Appelsin 51 mg



Så til deg som er syk: GOD bedring! Og til deg som ikke vil bli syk: Nå er det ut med klementinene og inn med mer  paprika!

GODT NYTT ÅR!

Ny forskning om meieriprodukter

Av Anne Sofie

Fra Harvard University i USA er det nylig publisert resultater fra to forskjellige studier, den ene viser at inntak av melkefett muligens kan gi lavere risiko for diabetes 2, og den andre viser at det ikke er noen sammenheng mellom melkeinntak og hjerte- og karsykdom, eller at det til og med kan være en redusert risiko. Det som gjør dette til hyggelig lesing for meg, er at det er resultater som bekrefter mine egne forskningsresultater, og at det nå kommer fra antagelig verdens sterkeste og mest anerkjente ernæringsmedisinske miljø.

I den første studien målte man innholdet av en spesiell fettsyre – trans palmitoleinsyre – i blodet hos forsøkspersonene. Denne fettsyren finnes nesten utelukkende i melkefett og kan dermed brukes som en markør for hvor mye melkefett man har inntatt (jo høyere innhold av fettsyren i blodet = jo mer melkefett spist/drukket). Resultatene viste at jo mer man hadde av denne fettsyren i blodet, jo lavere risiko for diabetes 2. Det så også ut som at det var fettsyren i seg selv som hadde en effekt, og ikke de fete meieriproduktene som sådan. Man har lenge visst at enkeltfettsyrer kan ha metabolske effekter i menneksekroppen (f.eks CLA), og det er ikke utenkelig at andre fettsyrer som bare finnes i melkefett også kan ha en metabolsk virkning. Trans palmitoleinsyre var i denne studien assosiert med mindre overvekt, høyere HDL kolesterol, lavere triglyseridnivå i blodet, og mindre insulinresistens. Alt dette er gunstig med tanke på å unngå diabetes 2.

Det er nesten så jeg får lyst til å bli forsker igjen, for å forske videre på denne sammenhengen! Studien er også omtalt i kk.no

Man skal selvfølgelig ikke trekke for sterke konklusjoner før det foreligger forskningsresultater fra mange studier og fra mange forskningsmiljøer, men jeg syns det er gledelig at så mange forskningsmiljøer verden over er interessert i temaet meieriprodukter og helse. Det gir meg håp om at man i nær framtid kan trekke sikre konklusjoner om temaet, og unngå all den synsing som har vært de siste 40-50 år!

Krangler om kostrådene

 Av Anne Katrine

De nye kostholdsrådene fra myndighetene lanseres snart. Men debatten er allerede i gang om disse rådene er tilpasset ny forskning på kosthold.

Vg.no skriver at flere eksperter mener norske kostholdsråd må vrakes  og til forskning.no kommenterer Svihus at Glykemisk indeks (GI) ikke er nevnt i kostrådene. Til det sier jeg bare: “Lykke til”. Å få norges befolkning til å begynne å regne hver gang de putter noe i munnen tror jeg er dødfødt. For en enkelt matvares GI-verdi er en ting, men hva når vi spiser et helt måltid og vi må regne ut den totale GB-en (glykemisk belastning). Det er jo tross alt den totale verdien som avgjør hvor mye blodsukkeret stiger. Hva blir GB-en hvis du spiser klibrød med gulost, melk og sjokolade i samme måltid? 

Jeg tror vi skal være glad for at kostrådene er litt mer generelle, og jeg har såpass tiltro til Ola og Kari Nordmann at de vet godt at de ikke bør spise for mye godteri, loff og søte produkter. Og hvis de spiser det, så er det iallefall ikke fordi det ikke står tydelig nok i de nye norske kostrådene!

Les gjerne utkastet til kostholdsrådene som ble sendt ut før sommeren. Jeg håper at formuleringene vil bli noe mer “folkelige” og konkrete, men jeg regner med at rådene blir omtrent slik. Når jeg leser dem, synes jeg det er ganske tydelig at det anbefales en sunt kosthold. Slik jeg forstår det, er det jo nettopp matvarer med lav GI som anbefales.

Her er en kortversjon av de 13 anbefalte kostrådene som har vært på en runde for innspill og som vil bli noe bearbeidet før de lanseres på nyåret.

1. Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt,salt, tilsatt sukker og energirike matvarer.
2. Det anbefales at man opprettholder balanse mellom energiinntak og energiforbruk.
3. Det anbefales minst 5 porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
4. Det anbefales minst 4 porsjoner fullkornsprodukter hver dag.
5. Det anbefales fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uken.
6. Velg magre meieriprodukter.
7. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt.
8. Velg matoljer, flytende margarin eller myk margarin.
9. Vann anbefales som drikke.
10. Begrens inntaket av tilsatt sukker.
11. Begrens inntaket av salt.
12. Kosttilskudd er unødvendig for de fleste.
13. Det anbefales at alle daglig er i fysisk aktivitet i minst 30 minutter.

Hva synes du? Er du enig i at dette er gode råd for et sunt og variert kosthold for friske nordmenn?

Julemage = kulemage?

Av Christine

Det blir ofte mye kjøtt, alkohol og søtsaker i julen – ja, egentlig mye av det meste…Etter forrige julens utskeielser kan jeg minnes at det drøyde noen dager før jeg besøkte toalettet (for å prøve å uttrykke det pent). I tillegg til at jeg er gravid denne gangen (som ikke akkurat bedrer den tilstanden) skal jeg gjøre alt som står i min makt for å unngå en repetisjon av dette. Det finnes noen enkle tips for å unngå forstoppelse som jeg tenkte kunne være greit å dele med dere:

• drikk mye væske (og da mener jeg helst vann)
• ikke glem grønnsakene i julen, alle typer kål er fine saker ettersom de inneholder mye fiber
• hold deg i fysisk aktivitet – da mener jeg ikke at man trenger å gå til treningssenteret akkurat men en tur mellom måltidene hjelper tarmene å jobbe
• spis svisker/ tørkede aprikoser – men vær obs på mengde (kan lett føre til en del gassdannelse som blir mindre hyggelig for dine nærmeste)

Klikk.no publiserte nylig et innlegg om kaloriinnholdet i julematen. Det er vel neppe noe overraskelse at mange ting på julebordet er kaloririke og har en høy andel mettet fett. En porsjon med juleribbe (med tilbehør) er beregnet å inneholde 1530 kalorier (og da er 1044 fra fett!) – og det er en porsjon! Ofte tar vi vel gjerne to og skyller det ned med noen glass vin og avslutningsvis en dessert. Et godt tips kan være å unngå og følge den tradisjonelle tallerkenmodellen (der 1/3 er protein, 1/3 er karbohydrater og 1/3 er grønnsaker) men heller fylle halve tallerken med grønnsaker og så ha en 1/4 kjøtt og 1/4 poteter.

Så kos dere med all den deilige julematen med måte, det er det beste tipset.

Ønsker dere alle en god jul!

Tarmfloraen kan avgjøre hvor lett du legger på deg

Av Kirsti

Vi har hørt det hundre ganger før;  Årsaken til at vi legger på oss er at vi inntar flere kalorier enn vi bruker. Men kanskje er det likevel mer enn dårlige kostvaner og for lite aktivitet som avgjør hvor fort de ekstra kiloene sniker seg på. Forsøk viser at sammensetningen av bakterier vi har i fordøyelses-systemet kan virke inn på flere måter.

Mikrofloraen utvikler seg fra en steril tarm ved fødsel, og frem mot fire års alder. Hvilke bakterier som dominerer er i stor grad arvelig bestemt, men både kosthold og medisiner kan virke inn gjennom hele livet. Eksempelvis vil brystmelk stimulere vekst av bifidobakterier, mens man finner en relativt høyere andel av Staphylococcus aureus hos barn som får morsmelkerstatning. Kanskje er nettopp dette medvirkende til at forekomsten av overvekt er lavere blant barn som har fått melken rett fra mor? Bakteriefloraen i magen kan påvirke kroppsvekten på flere måter. Detaljene kan du finne her.

Når vi spiser sendes fiber og andre komponenter kroppen ikke kan bryte ned, videre til tykktarmen på sin vei ut av systemet. Tykktarmen er boplass for et utall mikrober, og det som ikke er mat for deg kan være super bakterie-føde.  De ørsmå hjelperne bryter fiberet ned til fettsyrer og gasser,  som kroppen kan ta opp og utnytte. Et ekstra bidrag fra det bakterielle ete-gildet på 100 til 200 kcal i døgnet høres kanskje ikke mye ut, men til sammen  tilsvarer det mellom fem og ti kilo kroppsvekt i året!

Bestemte typer bakterier ser også ut til å hemme nedbrytningen av fettsyrer. Istedet for å bli til brensel i vår daglige energiomsetning, sendes fettet til lagring på dertil egnede plasser. Til og med apetitten vår ser ut til å bli påvirket av bakteriefloraen. Enkelte bakterier endrer rett og slett produksjonen av hormoner som regulerer hvor fort vi blir sultne, og hvor fort vi synes det er på tide å legge ned bestikket.

Og om ikke det var nok: Betennelsesreaksjoner som henger sammen med metabolske forstyrrelser som overvekt, insulinresistens, høyt blodtrykk og ugunstige nivåer av fett i blodet, sees oftere ved spesielle mønstre av bakterier i tarmen.

Ennå vet man for lite om hvilken betydning tarmfloraen har for utvikling av fedme hos mennesker. Mer forskning vil vise om endring i sammensetningen gjennom kost eller medisiner kan bli viktige strategier i forebygging og behandling av overvekt. Mens vi venter på svar bruker jeg min nye viten for alt den er verdt: “Å, du trodde jeg hadde spist for mye kaker i jula? – Neida, det er nok bare bakterifloraen min som er i ulage.”

Kan du spise deg til et langt og friskt liv?

Av Christine

Dette handlet det forrige avsnittet av Lyst og Last om (TV2 -program 6). World Health Organisation mener at dersom man spiser sunt, er fysisk aktiv og unngår røyking kan man redusere risikoen for hjerte- og karsykdommer samt diabetes type 2 med 80 %. Videre hadde 50 % av alle krefttilfeller vært eliminert. Forskere frykter at dersom den negative vektutviklingen vi har sett det siste tiåret forsetter vil vi få mer sykdom og kortere levetid. Japanere er kjent for å ha en høy levealder. Så hva er det de gjør rett?

På øygruppen Okinawa i Japan finner vi den høyeste andelen av hundreåringer der menn lever i snitt til de blir 81 år gamle og kvinner til de blir 86. Sammenlignet med Norge er levealderen for kvinner 83,1 år og 78,6 år for menn (2009). Mest av alt synes jeg det er imponerende at 80 % av de over hundre er ikke innlagte på sykehus eller sykehjem, men fortsatt klarer seg hjemme på egenhånd. Overvekt, hjerte- og karsykdommer og kreft finnes knapt. Kaloriinntaket er 30-40 % lavere enn vesten og kosten består i stor del av frukt, grønnsaker og fet fisk. I tilegg spiser de seg aldri stappmette, noe jeg tror vi nordmenn har dårlig forståelse for.  Mye søvn og mosjon i form av avspenningsøvelser inngår også i deres hverdag. Det ble tydelig at kostholdet var kilden til høy levealder etter at amerikanske hamburgerkjeder hadde etablert seg på øygruppen. På rekordtid så man at flere ble overvektige og fikk kostholdsrelaterte sykdommer.

Den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge i dag er hjerte- og karsykdommer. Vi vet at mettet fett bidrar til å øke kolesterolnivået i kroppen som i sin tur kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Rune Blomhoff, professor i ernæring opplyser om palmeoljens ugunstige helseeffekter og råder oss å styre unna denne type olje ettersom den har en høy andel mettet fett. Rapsolje og olivenolje er mye bedre alternativer ettersom de inneholder mindre mettet fett og heller mer enumettet og flerumettet fett. Dessverre finnes palmeolje i mange produkter og skjuler seg ofte som ”vegetabilsk fett” eller ”vegetabilsk olje” på matvaredeklarasjonen. Med tiden håper jeg det settes krav til bedre merking slik at man vet hva maten inneholder og kan bestemme hva man vil putte i kroppen sin. Rune Blomhoff påpeker at vi også bør være obs på industribearbeidet mat ettersom det ofte tilsettes for mye salt, sukker og mettet fett. Mer enn 70 % av saltet kommer fra denne typen mat og vi vet at salt øker risikoen for høyt blodtrykk som igjen øker risikoen for andre sykdommer. Så les varedeklarasjonen og velg de beste alternativene med minst mulig tilsatt salt og sukker.

Kanskje målet ikke er å bli 100, men hadde det ikke vært fint å bli gammel og ha helsa i behold?

Julemat – oppskrifter og videoer finnes på nett

Av Anne Katrine

Det nærmer seg jul og du har kanskje alle syv sorter i boks? Hvis ikke kan du få inspirasjon og oppskrifter på blant annet på melk.no , på tine.no eller matprat.no

Lurer du på hvordan ribbe eller pinnekjøtt eller andre julemiddager tilberedes, så finnes det filmer både på nrk.no , VGtv og på matprat .

Ifølge en professor i fysiologi ved National Institutes of Health, gjengitt på vg.no i helgen gir ikke fråtsing vektøkning. Han mener at kroppen vil kompensere ved å spise mindre etterpå.

Da er jeg veldig spent på hva kroppen min vil ha i januar, ettersom jeg har fråtset i nesten hele desember.

Lag gløgg selv

Av Anne Katrine

På kalde førjulskvelder passer det vel godt med en varm gløgg. Selvsagt er det enkelt å bruke en ferdiglaget blanding, men den inneholder ofte veldig mye sukker. Hvis du har lyst til å bestemme selv både smak og søthetsgraden, så er det faktisk veldig enkelt å lage selv. Kjernen i en oppskrift på gløgg er å la en krydderblanding trekke en stund i juice/saft eller vin.

Her kan du finne en rask gløgg med alkohol som kun skal trekke i 15 minutter. Jeg tror nok heller at jeg foretrekker å lage en basis som skal trekke i flere timer. Da kan du nemlig oppbevare den på glass i kjøleskapet og bruke den i flere omganger. Når du skal servere gløggen kan du tilsette vin eller saft/juice i basisen. Hvis du vil redusere på sukkeret, kan du bruke lettere varianter av saft eller litt søtningsstoff (suketter, strø eller dråper). Men vær varsom, det kan raskt bli for søtt!

På apoteket kan du kjøpe ferdig gløggkrydderblanding, men det er vel gøy å lage sin egen blanding? Forslag til krydder du kan bruke er: Ingefær i skiver eller raspet, kanelstang, muskatnøtt, stjerneanis, allehånde og  kardemomme. Alle krydderne bør altså være hele og ikke malt, og jeg anbefaler å koke opp krydderblandingen, og siden la det trekke i flere timer.

På tine.no finner du en oppskrift på en alkoholfri gløgg basert på appelsinjuice og solbærsaft. Her brukes det malte krydder.

Her er en oppskrift til 2 store kopper, for at du kan se omtrent hvike mengder av krydder du bør bruke,  men lag gjerne en større porsjon, og bruk da mindre væske slik at det blir en sterk krydderbasis som kan blandes ut.

6 dl eplemost, eplejuice eller saft
12–15 hele allehånde
2 stjerneanis
12–15 nellikspiker
1 hel muskattnøtt
1 kanelstang
1  dl rosiner
3 ss sukker eller søtningsstoff

Bland alt i en kasserolle og kok opp. La det koke i 3–4 minutter før du slår av plata og lar det trekke. Det kan gjerne stå 2–3 timer for å få mest mulig smak ut av krydderne.

Sil av krydderne og varm opp. Smak til med påfyll av saft eller vin. Serveres med rosiner og hakkede nøtter/mandler.

Matallergi av hudkrem?

Av Marianne

Hjemme på badet mitt står et helt arsenal av kremer. Begge barna mine har hatt en tørr hudtype og atopisk eksem, og rådet fra helsesøster og allergilege har vært å smøre flittig. Jeg har ikke kjøpt de billigste kremene, men lagt litt penger i god kvalitet. Det innebærer ofte at kremene inneholder naturlige ekstrakter som hevdes å være ekstra bra. Nå lurer jeg på om dette egentlig har vært så lurt?

Jeg leser på forskning.no i dag en artikkel om at astma kan komme gjennom huden.  Noen barn er født med en genetisk tørr hudtype, og disse barna har økt risiko for å utvikle eksem, og senere astma og allergi. Det spekuleres i om disse barna er mer utsatt for at fremmedstoffer kan passere hudbarrieren og gi opphav til allergisk sykdom. Sannsynligvis, tror forskerne, er det lurt å behandle huden slik at man unngår at den er tørr og ikke svekket. Men kanskje bør vi ikke påføre hva som helst?

For noen år siden fikk noen finske forskere i oppdrag å avle frem mus med matallergi. Musene var ønsket til forskning for å studere hva som skjer ved matallergi nærmere. Mus har i utgangspunktet ikke matallergi, så hvordan skulle de løse dette? Jo, de tok litt eggeprotein og la på et barbert område av huden hos en gruppe mus. Det samme gjorde de med placebo på andre mus. Musene hadde ikke fått egg gjennom kosten før de fikk plasterne på huden. Utrolig nok utviklet alle musene som hadde hatt egg på huden eggeallergi, mens alle musene som hadde fått placebo tålte egg godt! Studien finner du her.

Man kan jo spekulere i om barn med tørr hudtype er ekstra utsatt for å utvikle allergi og astma nettopp fordi vi smører de inn fra dag 1 med kremer og såper og bleier med for eksempel aloe vera ekstrakt. I tillegg kles barna i mye nye klær og legges i nyoppussede hus og soversom. I min Lactacyd såpe, som skal være det mildeste av det milde av såper, ser jeg at det er tilsatt melkeprotein. Når jeg tenker tilbake så kan det godt være at Lactacyd har vært mine barns første møte med melkeprotein. Begge barna har fått allergi, men ingen av de har heldigvis fått melkeallergi. Melkeallergi er vanlig hos små barn, og ca. 5 % av barn under 3 år har eller har hatt det.

Kanskje kunne det vært gunstig å gå litt “back to nature”. Kanskje er det aller beste å vaske spedbarnet med vann og ikke hver dag. Og kanskje er det lurt å kle de i brukt tøy som har vært vasket mange ganger så de ikke avgir stoffer til huden. Og kanskje er til og med tøybleier det sunneste. Dette blir ren spekulasjon, men jeg håper at forskere kaster seg over dette og finner mer ut av det. Om man utvikler allergi eller ei bestemmes for de fleste tidlig i livet, som oftest før barnet er ett år. Kanskje kan enkle grep forebygge. Aldri har det vært mer allergi, men aldri har vi vel vært flittigere til å vaske, smøre og kjøpe søtt babytøy heller..

Rotte spiste 12 kg proteinpulver

Av Lise Marie

Fredrikstad blad publiserte nylig at Vidar Pedersen fikk en usedvanlig stor rotte i en rottefelle han hadde plassert i kjelleren sin. Det viste seg at rotta hadde spist opp 12 kg proteinpulver i kjellerboden hans.

Det er delte meninger om proteinpulver fører til muskelvekst hos mennesker, men Pedersen beskriver rotta som enorm, muskuløs og blank i pelsen. Han anslår kroppen til rotta til å være 25 cm lang, og tre ganger så stor som en vanlig rotte. Eieren driver selv med styrketrening, men om pulveret har hatt samme effekt på han står det ikke noe om i artikkelen.

Proteinpulver gir energi i form av proteiner, og noen ganger også andre næringsstoffer, som karbohydrater. Hva det aktuelle proteinpulveret inneholdt står det imidlertid ikke noe om i artikkelen. Men kalorier er det uansett, og kanskje litt i overkant for denne lille krabaten. Jeg antar også at det må ha smakt godt hvis denne rotta har klart å få i seg 12 kg av det. Hvilke andre spiselige ting eieren hadde i kjelleren sin står det heller ikke noe om.

Ifølge oppslagsverkene veier en brunrotte (Rattus Norvegicus) normalt omkring 500 gram. Eieren av denne rotta glemte å veie den, men den kan ha ligget mellom 1,5-2 kg. Man kan jo spekulere i  om rotta bare var tykk, eller om den virkelig var en skikkelig Rattus Athleticus. Man begynner jo å lure, men jeg tror  likevel ikke at vi trenger proteinpulver for å bli muskuløse. Les mer om proteintilskudd til idrettsutøvere på yt.no.