Den optimale kost mot fedme funnet?

Av Anne Sofie

Forskere konkluderer fra verdens største kostholdsundersøkelse at proteinrik kost med lav glykemisk indeks er et effektivt våpen mot fedme. Resultatene fra forskningsprosjektet DIOGENES er nettopp publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The New England Journal of Medicine. Forsøket viser en klar fordel ved et kosthold som har et høyt proteininnhold og lav glykemisk indeks. 

Formålet med DIOGENES-studien har vært å sammenligne de offisielle kostråd i Europa, med en kost sammensatt etter den nyeste viten om proteiner og karbohydraters betydning for regulering av appetitten. 772 europeiske familier, herav 938 voksne familiemedlemmer og 827 barn har deltatt. Deltakerne ble fordelt på fem forskjellige grupper som fikk ulike kosttyper de skulle følge i seks måneder:

• Lavt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
• Lavt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
• Høyt protein-innhold / Lav Glykemisk Indeks
• Høyt protein-innhold / Høy Glykemisk Indeks
• Kontrol-diett

Resultatene antyder at dagens anbefalinger for inntak av protein og karbohydrater ikke er helt optimale til å forebygge vektøkning. “Hvis du vil gå ned i vekt, bør du spise mer proteinrik mat som magert kjøtt, magre meieriprodukter og bønner, og begrense inntaket av fint raffinerte stivelsesprodukter som hvitt brød og polert ris” konkluderer forskerne.

Dette tilsvarer de rådene Fedon Lindberg gir, og strengt tatt er vel ikke rådene fra myndighetene så ulike. Nasjonalt råd for ernæring har tidligere gått ut med at både lavkarbodiett og tradisjonelle slankedietter gir vektreduksjon. Det blir derfor spennede å se, når de nye kostrådene kommer på nyåret, om myndighetene har tatt denne nye kunnskapen til følge!

Hvem gjør oss fete?

 Av Anne Katrine

Nettstedet Somebody har levert ut en pris til noen som er med på å gjøre Norge fetere. Jeg tar dette som en påminnelse om at enkel “mat i farten” kan være skjulte kaloribomber hvis du ikke sjekker innholdet. Vi overøses av billige tilbud og “pakkeløsninger” med rask mat hvor enn vi beveger oss. Det krever kunnskap, men jammen også en god porsjon viljestyrke og bevissthet i dag for å ha en sunn livsstil.  Akkurat på det punktet må det jo ha vært mye enklere å leve før i tiden!

Men heldigvis finnes det mange gode, sunne og nesten like lettvinte i farta-løsninger. Prisvinneren Narvesen “slår tilbake” mot Somebody om minner om at de også har salater, grønnsaker, frukt og grove baguetter på menyen. Men ser man på prisen, så er det vel ingen tvil om hva som oftest vinner?

Selv om jeg ikke liker å kalle all hurtigmat for søppelmat, så har forbrukerportalen et poeng når det gjelder at hurtigmat er fett og billig.

Om det er rask mat vet jeg ikke, men oppfinnsomheten er stor på et gatekjøkken i Haugesund. I tillegg til pølse, hamburger og kebab tilbyr de nå også pinnekjøtt, ribbe og komle!

Les på emballasjen eller spør betjeningen hvis du lurer på hva maten du kjøper egentlig inneholder! Hvis du ikke får svar, bør du kanskje tenke deg om en gang til?

GOD helg!

Ikke velg bort matvarer uten legebesøk

 av Anne Katrine

Matportalen skriver at å velge bort matvarer kan være uheldig og det kreves omfattende kunnskap for å erstatte næringsinnholdet som går tapt når man kutter helt ut en eller flere matvarer. 

Jeg skjønner at det kan være fristende å teste ut om det kan være for eksempel hvete eller melk som er årsaken til opplevde plager. I ukeblader og på nett kan vi jo ofte lese “susesshistorier” om folks erfaringer og råd. Likevel bør du oppsøke lege og få tatt allergitester før du gjør drastiske endringer i kostholdet. Spesielt gjelder dette barn.

Norske helsemyndigheter advarer spesielt mot å fjerne melk og melkeholdige produkter fra barns kosthold. Hvis foreldre skal ta melk ut av barns kosthold, skal det være tungtveiende grunner til dette, for eksempel melkeallergi eller laktoseintoleranse som er påvist hos lege.

– Det er svært viktig at barn får alle de næringsstoffene de trenger. Melk og ost er de viktigste kildene til kalsium og vitamin B2 (riboflavin) i kosten vår, og de er også viktige proteinkilder, sier avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet.

Lise har tidligere skrevet et innlegg om at man ikke må velge bort matvarer uten mer undersøkelse.

Kroppen er et fantastisk maskineri som heldigvis fungerer stort sett bra hos de fleste av oss. Vi må ha stor respekt for at noen ikke tåler enkelte matvarer, men husk også på å respektere at kroppen din trenger et godt sammensatt kosthold for å fungere godt på lang sikt!

Beveg deg og hold deg frisk

Av Anne Katrine

Foto: Helsedirektoratet

Jeg vet at hverdagen er travel og unnskyldningene mange for å la være å bevege seg, men av og til kan det være på sin plass å minne seg selv om hvor utrolig mange fordeler det er ved å bevege seg. På forskning.no kan vi lese: Reis deg opp og redd hjertet

Det er vel også kjent av fysisk aktivitet forebygger muskel og skjellettlidelser, deriblant benskjørhet

Jeg er glad for at det stort sett konkluderes med at en halvtime aktivitet om dagen er helt greit for å opprettholde en god helse. Når det gjelder å forebygge en del alvorlige sykdommer slik som kreft, viser Kreftforeningen til at man bør ha litt høyere intensitet , dvs. aktivitet som gir økt puls og gjør deg svett og andpusten gir best effekt. gjerne 45-60 minutter 5 dager i uken.

All aktivitet er bra, og du trenger ikke gå på treningsstudio eller kjøpe spesialutstyr for å holde deg i form. Begynn med gode sko og egnede klær og kom deg ut på en gåtur istedenfor å sitte inne og se på TV. Det er jo ingen grenser for hva det kan føre med seg av gode helseffekter.

• Livsutfoldelse og glede
• Økt velvære
• Mer overskudd og energi
• Bedre søvnkvalitet
• Mindre stressymptomer
• Økt optimisme og mer pågangsmot
• Bedre selvfølelse og forhold til egen kropp

Helsedirektoratet skriver at fysisk aktivitet hjelper mot psykiske lidelser  

Jeg tør jo ikke annet enn å gå av bussen er par stopp før i dag!  Og husk, det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige eller ikke nok klær!

Gir smør mindre økning i blodlipidene enn olivenolje?

 Av Anne Sofie

I en studie ved Lund Universitet i Sverige har man funnet at smør gir mindre økning i blodlipidene enn olivenolje og raps/linfrøolje. Forskerne spekulerer på om det kan skyldes fettsyresammensetningen i melkefett.

Og - ja, ikke utenkelig! For mye av det mettede fettet i melkefett har ingen effekt på kolesterolet i blodet i det hele tatt og ca en tredjedel av melkefettet er sunt umettet fett. I tillegg inneholder melkefett også litt flerumettet fett.

Alt fett vi spiser består av mange forskjellige fettsyrer. Det er sammensetningen av fettsyrer som bestemmer om fettet er hardt eller mykt og hvilken effekt det har på helsa di.

Melkefett består av ca 400 forskjellige fettsyrer. De som er vist i figuren under, er de det er mest av. Skalaen til venstre (% av totalt fettsyrer) viser hvor stor andel av melkefettet den enkelte fettsyre utgjør. De røde er mettede, de grønne enumettede og de blå er flerumettede fettsyrer. Av de mettede fettsyrene er det kun C12:0, C14:0 og C16:0 om øker kolesterolet ditt. De korte mettede fettsyrene som står til venstre i grafen påvirker ikke kolesterolet, og disse finnes bare i melkefett og kokosfett. C12:0 og C14:0 øker HDL kolesterolet, som er gunstig, og C18:0, som det er mye av i melkefett, har også en nøytral effekt på kolesterolet på samme måte som de korte. Den umettede fettsyren C18:1 (oljesyre) som det finnes mye av i olivenolje, reduserer kolesterolet.

Så melkefett er på en måte som et kinderegg….

Probiotika mot for tidlig fødsel?

Av Marianne

Jeg har selv opplevd å få et barn fem uker før termin. En liten velskapt jente på 2508 gram som passer rett inn i dukkeklær. Cirka seks prosent av fødsler i Norge starter spontant før svangerskapsuke 37. Det kan gi en dårlig start for barnet og innebærer økt risiko for alvorlige komplikasjoner og skader.

En rykende fersk publikasjon fra Den norske mor og barnundersøkelsen viser at mødre som drakk Biola eller Cultura jevnlig under svangerskapet hadde 15 % redusert risiko for spontan for tidlig fødsel. Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet American Journal of Clinical Nutrition, og Folkehelseinstituttet har publisert saken på sine nettsider i dag.

ABC-nyheter har intervjuet en av forskerne, og skriver:

Mens man siden 70-tallet har sett en stor fremgang når det kommer til overlevelse etter for tidlig fødsel, har man ikke sett samme framgang når det kommer til å forhindre fødsel før termin, forklarer Jacobsen (forsker ved Folkehelseinstituttet, red.anm.) som selv er fødelege.

- Frekvensen av de som fødes for tidlig har faktisk økt de senere årene. Men vi vet ikke sikkert hvilke mekanismer som ligger bak. Vi tror det er bakterier som kommer inn i livmoren og skaper for tidlig forløsning, sier han.
Hittil har det vært vanlig å behandle med antibiotika under graviditeten, men nyere forskning antyder at dette kan ha negativ effekt på barnets helse på sikt.
- Hva skal vi da kunne gjøre dersom det ikke er bra å gi antibiotika til nettopp disse kvinnene?
- Det som er nytt i vår studie er at vi tar det motsatte perspektivet, vi forsøker heller å tilsette de gode bakterier for å nedkjempe de skadelige bakteriene.
- Det vi tenker oss er to mulige mekanismer: Den første og vår hovedhypotese er at probiotika senker det generelle inflammatoriske nivået i kroppen.
- I laboratoriet har vi sett at hvis man tar celler fra morkaka og tilsetter litt bakterier, så får man en kraftig inflammasjon. Dersom man tilsetter litt probiotiske lactobasiller, såkalt gode bakterier, så minsker inflammasjonen i prøverøret.
- Den andre er at jevn tilførsel av gode bakterier konkurrerer ut de dårlige bakteriene, forklarer Jacobsson.

Det er selvfølgelig for tidlig å konkludere med at probiotiske bakterier kan ha denne effekten. For å avklare det må man gjøre store kliniske studier der kvinnene må fordeles tilfeldig i grupper som får probiotika eller placebo. Men det er spennende resultater som vi håper vil følges opp med mer forskning siden det er såpass viktig for en god start på livet.

Melkedråpen – nytt informasjonsblad fra TINE

Av Anne Katrine

I disse dager har det kommet ut et nytt nummer av Melkedråpen, som er et informasjonsblad om ernæring fra TINE. Der kan du lese at Biola ga mindre barneeksem i ny studie. 415 friske gravide deltok og fikk utdelt Biola eller placebodrikk i siste delen av svangerskapet og i ammeperioden. I løpet av barnas to første leveår fikk 40% færre barn i Biolagruppen atopisk eksem sammenlignet med placebogruppen. Denne studien er ikke nok til å gå ut med et generelt råd, og det må forskes mer før man med sikkerhet kan si at bakteriene har en effekt. Men uansett er dette interessante resultater, og Biola inneholder jo mange gode næringsstoffer som med fordel kan inngå i et balansert kosthold.

I tillegg kan du lese mer om de smaksatte skolemelk-variantene. Så vidt vi vet er dette en verdensnyhet å tilby skolemelk med smak uten tilsatt sukker i det hele tatt. Du kan også lese om de nye kostrådene som snart kommer fra myndighetene, samt at annenhver nordmann har mageplager. Vi minner også om at du ikke trenger å kaste all “gammel” mat som har gått ut på dato(tidligere blogginnlegg). En viktig forskjell er det nemlig mellom “siste forbruksdato” og “Best før”. Jeg for min del kjøper gjerne biff som holder på å gå ut på dato, og som da i tillegg er til halv pris. Da er den som mørest og best!

God lesning!

Historien bak teksten på melkekartongen

Av Marianne

Jeg har sakset en kommentar fra bloggen til Anne Viken - og fikk lyst til å svare. Her er kommentaren:

Ingvar skriver: “Eg lurer på denne helsereklamen som Tine driv på mjølkekartongane. Før var det å drikka kalsium for å få sterkt skjelett, no går det ein kampanje for å drikka protein for å få store musklar. Eg lurer på: Finst det noko som helst fagleg dekning for desse påstandane, og er det i det heile lovleg å slengja rundt seg med helsepåstandar om ei matvare på denne måten?”

Vi som jobber med ernæring i TINE blir ofte utfordret av markedsførerne på hva vi kan si og ikke si. En merkevaresjef vil gjerne ha frem alt som er positivt med sitt merke, og vet at den norske forbrukeren er opptatt av sunnhet. Hvis man kan påstå at en matvare har en positiv effekt på helsen (via en helsepåstand), er det ofte en stor fordel for et produkt. Vi blir derfor stadig utfordret til å finne frem til hva det kan være mulig å si i om et produkt, og vi må prøve å komme frem til formuleringer som er forståelige og motiverende for forbrukerne. Til sist må vi sikre at tekstforfatterne i reklamebyråene ikke forenkler og vrir på budskapene før de går i trykken. Målet er jo selvfølgelig å få salgskurven til å peke oppover, eller i hvert fall ikke nedover som den har gjort for melk de senere årene.  

De fleste har fått med seg at melkeprodukter er nordmenns viktigste kilde til kalsium, og at kalsium  er viktig for å ha et sterkt skjelett. Men dette har nok vært et litt ensidig budskap som kanskje bare motiverer en mindre del av befolkningen. I fokusgrupper hører vi at folk flest mener at “Joda, melk er sunt, men det er kanskje ikke så viktig for meg?” Kunnskapen om at melk er en viktig basimatvare i norsk kosthold har gått litt tapt rett og slett.

Så da gjelder det å se hva melken har for andre gode egenskaper som vi har lov til å snakke om og som er relevante for nordmenn i 2010. Akkurat nå er proteiner i vinden. Både de som vil bygge større muskler, og de som vil regulere vekten er opptatt av å ha et kosthold rikt på proteiner. Og de fleste trenger jo ikke tilskudd for å få til det. Melk er naturlig rik på proteiner, og for å kunne si det, må minst 20 prosent av energien i melk komme fra protein i følge regelverket om ernærings- og helsepåstander. 40% av energien i skummet melk kommer fra proteiner. Fisk, kjøtt og egg er andre gode proteinkilder i kosten som kan sikre at selv de største kroppsbyggerne kan få dekket sitt behov gjennom et bra kosthold.

Til Ingvar: Neida, vi slenger ikke runt oss med helsepåstander. Som regel er det ernæringsavdelingen som skriver utkastet til tekstene. Melk inneholder mange næringsstoffer som vi kan snakke om betydningen av. Melken er (i følge EU-regelverket) en god kilde til protein, kalsium, jod, fosfor, B12 og B2. Så lenge det vi skriver er godt dokumentert og vi ikke villeder, har vi mulighet til å skrive det. Etterhvert skal alle påstander være godkjent i EU, men de har ikke kommet gjennom vurderingen av hele bunken med søknader om helsepåstander ennå. De har imidlerid vurdert påstander for både protein, kalsium og jod blant annet.

Er det ett fett?

Av Anne Sofie

Mye stoff om slankekurer om dagen. Men så skjer det da også mye spennende forskning på området. Vi er vel alle enige i at det er kalorier inn og kalorier ut som teller, men har det virkelig noe å si om kaloriene inntas som fett eller karbohydrater? Anne Katrine skrev om kake- og snackskuren til Marc Haub på fredag og den 3. november holdt ernæringsprofessor og avdelingsdirektør i Nasjonalt folkehelseinstitutt Helle Margrete Meltzer et innlegg om motedietter på Ernæringskonferansen 2010 i Bergen. Hun fortalte om en ny amerikansk studie hvor lavkarbo diett (LCHF) ble sammenlignet med lavfett diett (den tradisjonelle slankekuren). Begge gruppene gikk ned like mye i vekt og det var heller ikke noen forskjell når det gjaldt kolesterol i blodet. Meltzer uttaler:

- Dette er utrolig overraskende og slår i hjel alle de forestillingene vi har hatt om at lavkarbodietter fører til høyt kolesterol.

Jeg har i alle år vært “tro” mot myndighetenes anbefalinger om å begrense inntaket av fett og øke inntaket av karbohydrater, men jeg er nå iferd med å akseptere at LCHF-dietten har noe for seg, og at den ikke er farlig på noen måte. I det siste har jeg gjort et lite forsøk på meg selv. Jeg har alltid spist lite fett og har hatt ideelt kolestrolnivå i blodet (mellom 4 og 5 mmol/L). I det siste har jeg spist mye smør og litt mindre “raske karbohydrater” for å se hvilken effekt det har på kolesterolverdiene mine, og overraskende nok er LDL kolesterolet ganske stabilt, men det gunstige kolesterolet HDL har økt. Dette er faktisk en gunstig effekt også for meg som er normalvektig og har stabil vekt. Det er moro når forskningen bekrefter egne erfaringer. Jeg har skrevet litt om fett og kolesterol tidligere hvis du lurer på hva LDL og HDL er.

Alle slankekurer virker

Av Anne Katrine

Jeg våger å påstå at alle slankekurer virker hvis du følger dem slik de er beskrevet. Uansett hva slags matvarer kuren består av, vil den sannsynligvis totalt sett inneholde færre kalorier enn det du spiser til vanlig. I tillegg øker mange den fysiske aktiviteten under slankekuren. 

Det var morsomt å lese om ernæringsprofessor Mark Haub som nå slanker seg på kaker og snacks. Dette eksperimentet understreker at det ikke er hva man spiser, men mengden og kaloriinntaket som er viktig for å gå ned i vekt. Men er det med hånden på hjertet noen som kunne tenke seg å leve bare på kaker og snacks i lang tid? 

Og hva skjer når slankekuren er over og man går tilbake til sin “gamle” livsstil? Dessverre går da mange opp igjen i vekt. Målet må jo være å finne fram til noen gode livsstilsendringer som du kan trives med resten av livet!

Mat og måltider er jo kos, nytelse og hyggelig samvær med venner og familie. God helse og velvære er positive effekter av et variert kosthold og jevnlig fysisk aktivitet.

Husk at det er hverdagene som teller mest, og så kan vi kose oss litt ekstra i helgene! GOD helg!