Sukkerbomber skjult i maten

Av Anne Katrine

Jeg leser på Dagbladets førsteside i dag at det finnes mange skjulte sukkerbomber. Det er flott at det settes fokus på at vi får i oss for mye sukker, og mange av oss er vel enig om at vi ikke bør spise for mye matvarer som smaker søtt. Jeg er veldig glad for at det skilles på sukker generelt og tilsatt sukker i artikkelen. Det er også bra at det kommer fram at matvarer søtet med fruktose eller fruktjuicekonsentrat ikke oppfattes noe annerledes i kroppen enn vanlig sukker. Jeg skjønner godt at mange blir forvirret og lar seg lure. Vi kan fint leve uten tilsatt sukker. Myndighetene anbefaler at maks 10% av kaloriene bør komme fra tilsatt sukker, og for Kirsti (og meg) utgjør det omtrent 60 gram tilsatt sukker daglig, eller som hun sier: ikke mer enn 31 sukkerbiter daglig. Det er lett å trekke fram yoghurt som “synderen” men husk at den også inneholder sukker fra både frukt/bær og melkesukker(laktose). Alt deklareres som karbohydrater. Vil du vite mer om innholdet av Sukker i TINE produkter, kan du se på denne listen. Alt er deklarert for 100 gram av matvaren.  På tine.no finner du også Faktaark Sukker i yoghurt 

Det er viktig å kose seg innimellom, bare man ikke oppfører seg som det er lørdag hver dag. Gjør det til en vane å alltid lese på pakningen av matvarene!

GOD helg!

Vis matvett

Av Kirsti

Av fire bæreposer med mat vi bærer hjem går én i søpla. Over 50 kilo mat fra hver av oss i året, mesteparten fullt nyttbar og fortsatt i originalemballasjen. 50 kilo! Tallene på hvor mye mat vi kaster er bare til å skamme seg over.  Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk vil forebygge berget av matavfall og maner til bedre oppdragelse i matveien.

Brekks 10 matvettregler:

1. Ha oversikt over kjøkkenhusholdningen.
2. Skriv handlelapp, og følg den.
3. Planlegg matlagingen.
4. Ta vare på restematen og bruk den.
5. Spis deg ut av kjøleskapet.
6. Det er utrolig hva du får til med en boks hermetiske tomater.
7. Lær deg å oppbevare maten riktig.
8. Husk å skille mellom ”Siste forbruksdag” og ”best før”. Bruk sansene.
9. Skaff deg kunnskap om mat.
10. Kildesorter, og komposter hvis du har hage eller borettslag som komposterer.

Har du gode intensjoner, men ingen idé om hvordan du skal få kyllingen fra i går til å gjenoppstå som ny og spennende i dagens middag? Noen retter er heldigvis som skapt for rester:

 

Flere gode tips finner du i heftet God mat av rester fra matprat.no

Økologiske grønnsaker ikke sunnere

Av Anne Katrine

Jeg må innrømme at det er vanskelig å vite hva jeg skal tro når det gjelder økologisk frukt og grønnsaker. Til syvende og sist ender det vel opp med at det handler mer om miljø, dyrevelferd og følelser enn ernæring og sunnhet. En dansk undersøkelse viser at økologiske grønnsaker ikke er sunnere enn de vanlig konvensjonelt dyrkede. De analyserte poteter, løk og gulrøtter og fant ut at de økologiske ikke hadde noe høyere innhold av mineraler og antioksidanter enn andre.

Andre undersøkelser viser at økologisk mat er best og sunnest. Disse diskusjonene vil nok fortsette.

Jeg synes jo uansett det er fint å vite at frukt og grønnsaker sjekkes i Norge. Mattilsynet fant ikke noen overskridelser av grenseverdier for plantevernmidler i norskprodusert mat i 2009.

Vi spiser uansett altfor lite frukt og grønnsaker i Norge. Vi mangler faktisk omtrent to porsjoner for å komme opp i de anbefalte  5 om dagen.

Motivert for å spise mer grønnsaker?

Det er noen fantastiske oppskrifter med rotgrønnsaker i høstbladet til Glad i mat, nr 3 2010.  Eller hva med å lage en  lun pastasalat med grønne bønner, paprika og rødløk.

Ja, jeg digger grønnsaker, uansett om de er økologiske eller ikke!

Glad vi har Mattilsynet i Norge

Av Kirsti

Trenger vel ingen ytterligere kommentar denne her?

Karbohydrater i steinalderen?

Av Anne Katrine

De som følger den såkalte steinalderdietten spiser i hovedsak kjøtt og fett og holder seg mest mulig unna karbohydrater, spesielt fra korn og stivelsesrike grønnsaker (potet, gulrot, kålrot).  De tror også at mye av årsaken til livsstilssykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2 er et kosthold basert på mye kornprodukter og sukker. Begrunnelsen er blant annet at våre gener ikke er tilpasset vårt moderne kosthold.

Men forskning.no  skriver i dag at hulemannen kan ha bakt brød. Forskere har funnet spor av oppmalte ville nyttevekster på redskaper, og mener derfor at de kan ha laget mel i steinalderen. Funnene tyder på at planter med næringsinnhold som kan ligne korn, har blitt tørket og malt. Derfor mener forskerne at menneskene for 30 ooo år siden kan ha laget brød som de har stekt på varme steiner.

Dette er viktig og spennende funn. Jeg tror, helt uavhengig av kostholdet, at menneskene i steinalderen IKKE var friskere enn vi er i dag. De rakk jo neppe å få hjerteinfarkt eller diabetes ettersom de fleste døde før de ble 40 år?

Smak og behag om skolemelk

Av Anne Katrine

Jeg ser at debatten raser i media om skolemelk, og det er først og fremst sjokolademelken som står i fokus denne gangen. Både på Aftenposten.no og Aftenbladet.no har mange lesere  mange meninger om den smaksatte skolemelken.

Mange er negative til at TINE tilbyr melk med smak til elevene, mens andre mener at denne melken er et godt alternativ for sine barn. Her er noen av kommentarene:

 “Mine barn liker rett og slett ikke melk, og jeg ville ikke betalt for hvit melk om den gikk i søpla. Så vi kutter heller i andre sukkerprodukter i husholdningen og sørger for at de fåår i seg litt kalsium via skolemelkordningen, i form av sjokomelken. Dette helsehysteriet ser jeg på som nærmest mobbing.” (Aftenbladet.no)

   “Det som skjer når barn ikke vil ha melk sender foreldre saft og juise med barna sine til skolen. Får du dem til å drikke vann?? Nei!! Nei, den smakstilsatte melka er så til de grader misforstått og det er synd! La barna få drikke den melka de vil, å kutt heller ned på all anna snop foreldre bestikker sine barn med!” (Aftenposten.no) 

  

“Tine hevder at alternativet til de barna som ikke vil ha “vanlig” melk er saft eller brus til skolematen. Det mener jeg er et veldig dårlig argument. Skolen kan bestemme hva barna skal drikke til maten.” (aftenbladet.no)

 

Skolemelken med smak av banan eller bringebær er så vidt vi vet en verdensnyhet, uten tilsatt sukker i det hele tatt. Grunnen til at melken får en litt søtlig smak er at melkesukkeret (laktosen) er spaltet. Skolemelken med kakaosmak er tilsatt 1 gram sukker per dl. Til sammenligning inneholder Litago sjokolademelken 4,1 gram, og saft og brus 8-10 gram tilsatt sukker per dl. 

Jeg har en følelse av at de som kritiserer smaksatt skolemelk ikke har smakt dem selv. De fleste blir veldig overrasket over smaken, som ligger langt fra vanlig smaksatt melk på markedet. Både i søthet og smak ligger de svært nær vanlig melk.

I følge myndighetenes råd bør maksimalt 10 % av energiinntaket i kosten komme fra tilsatt sukker. Et barn på 7-10 år bør da eksempelvis maksimum få i seg 47 gram tilsatt sukker daglig ifølge myndighetenes kostholdsråd. De fleste barn får i seg mer enn dette, og 70 prosent av sukkeret får barna fra saft, brus, godteri og kaker. En porsjon skolemelk med kakao vil gi 2,5 gram tilsatt sukker.

Husk også at deklarerte sukkerarter og tilsatt sukker ikke er det samme.Myndighetene er opptatt av at vi reduserer mengden tilsatt sukker i kosten, mens sukker som naturlig følger for eksempel melk og frukt er ok. Myndighetene anbefaler hvit melk, men anbefaler skolebarn å drikke melk til skolemåltidet for å oppnå så tett beinmasse som mulig i barne- og ungdomsårene.

 

Selvsagt forstår jeg at mange er skeptisk til at barna tilbys smakssatt melk på skolen og dermed venner seg til at melk smaker litt søtere enn vanlig.Jeg har likevel tiltro til at foreldre og skoler klarer å se helheten og verdien av et godt sammensatt skolemåltid med både brød, skolefrukt og skolemelk.

 

Det er jo bekymringsfullt å se at så mange barn og unge ikke får i seg nok kalsium. Blant elever i 4. klasse er det ca 40 prosent som ikke får i seg anbefalt mengde kalsium. I 8.klasse er tallet steget til 70% (Ungkost 2000). Hvis barna ikke drikker melk på skolen, blir det en utfordring å få i seg nok kalsium resten av dagen. Ser vi på antallet elever som abonnerer på skolemelk, så synker det fra 51% av elevene på barnetrinnet til 8 prosent på ungdomsskolen.

 

Det er vanskelig å bruke ernæringsargumenter mot de smaksatte variantene. Det er mer vitaminer og mineraler per kalori i den smaksatte bananmelken og kakaomelken enn i vanlig lettmelk fordi fettinnholdet er noe lavere (0,7 vs. 1,5 % fett). I tillegg er den laktoseredusert slik at alle barn med laktoseintoleranse også kan drikke den. Les mer om hvilke varianter skolemelk som finnes.

 

En helt annen ting til slutt. Melk smaker best iskald! Dessverre er det nok mange elever som opplever at melken er lunken når den kommer til klasserommet. Da smaker faktisk den med en dråpe smak mye bedre. Melken gjør jo ingen nytte for barna før den er drukket.

2-3 glass melk om dagen

Av Kirsti

Melk og ost er en viktig del av vår matkultur, og bidrar med både positive og negative elementer til kostholdet. Vår viktigste kilde til kalsium og jod kan også inneholde fettsyrer som er uheldig for kolesterolet. Høyt forbruk av meieriprodukter beskytter mot en rekke sykdommer (som metabolsk syndrom, type 2 diabetes, tykk- og endetarmskreft), men gir kanskje økt risiko for andre. Som prostatakreft. Bruker man lite melk i kostholdet derimot, er sjansen for å pådra seg benbrudd i voksen alder større. Det er altså med melk som alt annet, -det kan være vanskelig å vite hvor mye som er akkurat passe.

I rapporten “Vidensgrunnlag for rådgivning om indtag af mælk, mælkeprodukter og ost  i Danmark 2010” har vårt naboland tatt spørsmålet på alvor. All tilgjengelig forskning på melk og helse er grundig gjennomgått, og konklusjonen er hyggelig lesning for alle melkevenner: Et moderat inntak av melk og melkeprodukter synes å gi lavest risiko for sykdom. Den danske anbefalingen på 2-3 porsjoner melk og melkeprodukter, tilsvarende 1/4 til 1/2 liter melk per dag, blir stående.

Kostanbefalinger i andre land stemmer godt overens med danskenes syn på saken. Her er et lite utvalg:

• Portugal (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
• Canada (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
• Latin-Amerika (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag)
• Irland (2-3 porsjoner meieriprodukter per dag til voksne, 5 til ungdom)
• Frankrike (3 porsjoner meieriprodukter per dag)
• Ungarn (3-4 porsjoner meieriprodukter per dag)
• Uruguay (minst en halv liter melk per dag)
• USA (3 porsjoner meieriprodukter per dag)

Og til slutt Kina, min favoritt. Ikke helt sikker på hva de skriver, men det er sikkert noe pent om melk!