Lær deg godt grillvett

Av Lise

Har du tenkt til å grille i helgen? Da kan det være lurt å være forsiktig med varmen og lær deg gode grillmetoder. Da styrer du unna de helseskadelige stoffene.

Hvis kjøttet stekes på for sterk varme kan det dannes to grupper av skadelige stoffer, såkalte stekemutagener og PAH-forbindelser. Flere av forbindelsene i disse gruppene kan forårsake kreft fordi stoffene skader arvematerialet. For folk flest er det liten grunn til å bekymre seg for de helseskadelige stoffene i grillmat. Men alle kan likevel bli mer bevisst på hvordan man skal grille for å redusere dannelsen av farlige stoffer.

Her er Mattilsynets tips for smart grilling:

• Sørg for rene lavasteiner i gassgrillen.
• Ikke grill over flammene: Unngå å la flammer komme i direkte kontakt med maten. Grillingen bør først starte når kullet er glødende og grått på utsiden.
• Unngå at fett fra grillmaten drypper ned i grillen. Dette forårsaker røyk som tilfører maten PAH. Bruk stekebrett eller folie som hindrer fett å dryppe ned.
• Grill mindre fettrik mat.
• Grill ved lavere temperatur over lengre tid.
• Plasser maten lenger vekk fra grillkull-/grillelement.
• Indirekte grilling er lurt. Grill kort tid over varmekilden, flytt maten til et sted på grillen uten kull, og legg på lokk.
• Vend maten flere ganger under steking/grilling.
• Grill større kjøttstykker slik at overflaten blir mindre i forhold til volum.
• Mariner kjøtt på forhånd eller forkok i mikrobølgeovn.
• Sørg for god lufttilførsel under grillingen.
• Unngå å bruke oppsamlet stekesjy til saus.

Ønsker du flere tips så kan du også lese om hvordan grillmaten blir sunnest på klikk.no.

Da ønsker vi deg en riktig god helg og kos deg med sunn og god grillmat!

Sukker som finnes naturlig i mat er ikke usunt

Av Kirsti 

Sukker er sukker. Enten det kommer fra et eple eller fra en sukkerbit vil sukker-molekylene tas opp og brukes i kroppen på akkurat samme måte. Så hvorfor er det bare  det raffinerte(tilsatte) sukkeret vi skal spise mindre av? 

Melk, frukt, bær og grønnsaker er stappfulle av proteiner, fiber og næringsstoffer. Disse basismatvarene gjør oss mette og fornøyde, og de har alle sammen en viktig plass i et sunt og balansert kosthold. Mengden sukker som følger med matvarene fra naturens side varierer. Mens tomat, mais og andre grønnsaker gir rundt to gram sukkerarter per 100 gram, inneholder samme mengde melk, neper eller paprika omtrent dobbelt så mye. På kjøpet av antioksidantene i blåbær får du mellom syv og åtte gram sukker, mens de aller mest søte fruktene inneholder opp mot 14 gram per 100 gram. 

Det er ingen helsefare forbundet med inntaket av sukker som følger naturlig med melk, frukt, bær og grønnsaker. Myndighetene anbefaler faktisk at over halvparten av kaloriene vi får i oss kommer fra karbohydrater, og sukkerartene fra ubearbeidede matvarer inngår i denne mengden. "For mye sukker" duger med andre ord ikke som unnskyldning for å slippe å spise opp grønnsakene til middag.

Naturlig innhold av sukker i mat er ikke et kostholdsproblem

Tilsatt sukker derimot, er "tomme" kalorier. Får vi mange kalorier fra tilsatt sukker kan det være vanskelig å få plass til maten som skal gi oss næringsstoffene vi trenger. Man kan nesten si at sukkeret vanner ut næringsstoffene i maten og gjør den mindre næringstett. Samtidig gjør tilsetning av sukker maten mer energitett (mer energi på mindre plass), og den får i tillegg en ekstra god smak. Begge deler inviterer til å innta mer enn man forbruker, noe som igjen øker risikoen for overvekt.   

Den store forskjellen mellom naturlig forekommende og tilsatt sukker ligger altså i hva du får på kjøpet, og hvordan matvarene og sukkeret påvirker det totale kostholdet.

Et lite eksempel til slutt: Tar du ut sukkeret i et eple og fjerner alle de sunne næringsstoffene, blir det bare tomme kalorier igjen. Resultatet blir akkurat som å spise vanlig raffinert sukker. Og da er det jo også nettopp dét!

Mer grønnsaker, mindre kviser

Av Marianne

Ungdom er på jumboplass når det gjelder grønnsaksspising, men kanskje ny forskning kan gi dem gode grunner til å begynne å knaske i vei. En stor studie blant ungdom i Oslo-området avslører nemlig at jenter som spiser lite rå grønnsaker har 40 % større risiko for kviser. Studien er omtalt i Dagens Medisin.

I TINE jobber vi mye med å få innsikt i hva som styrer matvarevalgene hos forbrukeren. Ungdommer har gjerne litt andre grunner til å velge sunn mat enn godt voksne. Fremtidig god helse er for eksempel ikke et slående argument for denne målgruppen, men dersom maten kan bidra til å styrke et sunt image og utseende er det desto mer interessant.

Jeg tror at hvis myndighetene ønsker å få opp grønnsaksforbruket er det en bra strategi å støtte denne typen forskning. Myndighetene er jo mest opptatt av å forebygge livsstilssykdommer, men som forbrukere er vi mye mer opptatt av hvordan kroppen påvirkes her og nå. Det siste gjelder særlig ungdom. Jeg tipper at både grønnsaker, fisk og fullkorn smaker ungdommen bedre hvis de får vite at det har positiv effekt på hud, hår og negler,  eller på vekta. Derfor er slik forskning viktig, og vil jo i sin tur bidra til å forebygge livsstilssykdommer også. For maten er jo som kjent ikke sunn før den er spist.

Istiden er her!

Av Torill

Jeg innrømmer det: jeg elsker is! I de fleste varianter og i de fleste anledninger. Men, ikke hele tiden.  Det er et sikkert tegn på at sommeren nærmer seg, når iskartene henges opp og isdiskene fylles og avslører gamle og nye nyheter! Her er det mye å  glede seg til. Forhåpentligvis. Det er (nesten) like spennende nå som da jeg var jentunge.

Og jeg skal innrømme en ting til:  jeg teller ikke kalorier og har ikke dårlig samvittighet for å nyte en is eller to på varme sommerdager. Når svetten renner og jeg ikke har lyst på noe annet er det både kjølende og leskende med en is. Dessuten finnes det utallige varianter man kan variere med.

Visste du forresten at iskrem ble produsert i Norge allerede på 1920-tallet? Den største produsenten het dengang Melkeforsyningen og ble etterhvert det vi kjenner som Diplom-Is.  Hennig-Olsen Is ble etablert i 1924. Allerede i 1931 fikk Norge sin første isbil! Er du av den litt norstalgiske sorten, kan du jo ta en titt på barndommens iskart fra Diplom-Is:-). 

Nordmenn har hele tiden trykket isen til sitt hjerte og i dag spises det mer enn 50 millioner liter is i Norge hvert år! Det betyr mer enn 10 liter pr person… Det aller meste er norsk is, – bare 10-12% er importert.

I dag er Diplom-Is fortsatt den største aktøren på markedet, og tro det eller ei, men den gode, gamle Krone-Is Jordbær er den vi spiser mest av - nærmere 6 mill. stk. produseres hvert år!

Om du ikke allerede har rukket å finne din favoritt, kan du jo begynne med å ta en titt på disse:

Ha ei riktig god pinse!

Poteten får sparken fra «5 om dagen»

Av Marianne

Nå skal jeg ikke lenger ha like god samvittighet om jeg spiser potet som når jeg spiser brokkoli. Nasjonalt råd for ernæring har nemlig gjort et enormt arbeide med å gjennomgå hva vi i dag vet om sammenhengen mellom inntaket av ulike matvarer og næringsstoffer i forhold til effekten på helsen, og de har blant annet kommet frem til at vi ikke har dokumentasjon for at poteten er like supersunn som andre frukt og grønnsaker. Poteten er fortsatt bra, men skal altså ikke telle på grønnsakskvota lenger.

Kostrådene som nå har blitt lansert er ganske detaljerte på mange områder, og jeg tror det er positivt at myndighetene tør å være såpass tydelige på hva som er oppskriften til god helse. I Norge har det vært få som har ernæringsutdannelse og som har hatt et trent øye for å vurdere et kosthold ut ifra anbefalinger på næringsstoffnivå. Nå vil mange flere ha mulighet til å kunne vurdere kosten og sette gode og konkrete mål for forbedringer. Se kostrådene og sjekk hvordan du selv ligger an her, eller i Aftenpostens mer lettleste versjon her.

I kostrådene fremheves nøkkelhullsmerkede produkter som gode valg. Litt utradisjonelt og spennende er det at usaltede nøtter (10-20 g/dag tilsvarer ~ 10-20 mandler) anbefales hver dag. Rødt kjøtt bør nordmenn imidlertid spise mindre av i følge rådene. Sannsyligvis vil det føre til at enda flere fertile kvinner egentlig burde spise jerntilskudd regelmessig, men om det faktisk vil skje er jeg usikker på. Så damer – husk å sjekke jernlageret en gang i blant! Men tranen kan vi nå droppe hvis vi spiser all den fisken som anbefales (2-3 middagsporsjoner i uka).

Som ernæringsfysiolog i TINE har jeg lært mye om betydningen av meieriprodukter i det norske kostholdet og reagerer på at rådet på dette området (i motsetning til for nøtter) er såpass diffust. Det anbefales et «regelmessig inntak av magre meieriprodukter», men hva er regelmessig for deg? Ett glass om dagen? En halv liter om dagen? Tre porsjoner om dagen? Litt i ny og ne? Sannsynligvis spriker oppfatningen om dette i alle retninger. Når vi vet at meierieprodukter er nordmenns viktigste kilde til jod og kalsium i kostholdet, og at mange får alt for lite av disse næringsstoffene bør det etter min mening i seg selv være en god nok grunn til å gi en mer konkret anbefaling slik våre naboland har. Melk er i tillegg en viktig proteinkilde og energikilde, særlig for barn og eldre med lavt energiinntak.

Men alt i alt er det mye bra i rådene. Myndighetene har gitt oss muligheter til å komme med faglige innspill til arbeidsgruppen. Det skal vi gjøre, og det kan du også her innen 17. juni.

Har du nese for asparges?

Av Kirsti

Mat og do-prat hører ikke sammen. Men i vitenskapens tjeneste må det være lov å gjøre et unntak.

Saftige, friske og sprø. Asparges er vår-mat fremfor noe, og på denne tiden av året er de grønne, hvite eller lilla(!) delikatessene selvskrevne i enhver festmeny.  Men hva skjer når du mellom hovedretten og desserten må snike deg ut for å tisse? Død og pine.

Allerede fra starten av 1700-tallet er det rapportert om stram og ubehagelig lukt på urinen til asparges-spisere. Stanken, som i følge sikre kilder minner om råtten kål, skyldes nedbrytningsprodukter som inneholder svovel. Du trenger ikke å vente lenge på effekten, et kvarter til en halv time etter første munnfull er som regel nok.

Asparges lukter friskt og godt. Før den er spist.

Kjenner du deg ikke igjen? Det er ingen grunn til å føle seg ovenpå. Senere forskning viser at bare om lag halvparten av oss, i noen deler av verden bare rundt 20%,  har evnen til å kjenne den stikkende lukten. Enkelte neser er ekstra følsomme, og kan få snusen i at du har spist asparges selv i svært små mengder.  Interessant nok er det ingen sammenheng mellom evnen til å produsere de illeluktende stoffende, og evnen til å oppfatte at egen urin lukter ille.

Går du fortsatt rundt og tror det lukter fioler når du har vært på do? Sannsynligvis er du bare lykkelig uvitende.

Hva slags melk skal barn drikke?

Av Anne Sofie

Jeg har tre barn hvorav ett fortsatt bor hjemme. Alle tre har fått skummet melk eller ekstra lettmelk å drikke fordi myndighetene anbefaler magre varianter til barn, men jeg tror ikke jeg har sett noen vitenskapelig dokumentasjon bak denne anbefalingen noen gang. Det begrunnes med det generelle rådet om at man bør begrense inntaket av fett og da spesielt mettet fett.

I høst ble det imidlertid offentliggjort en doktoravhandling i Sverige som tvert imot viste at de barna som drakk den feteste melken hadde den laveste kroppsvekten. Man skal selvfølgelig ikke trekke for bastante konklusjoner ut fra en enkelt studie, og forskeren som sto for undersøkelsen sier også at hun ikke vet hva forskjellen skyldes, men jeg kjenner at jeg nå angrer litt på at jeg ikke ga mine barn lettmelk eller helmelk da de var små. Alle har nemlig slitt litt med overvekt selv om de har hatt et sunt kosthold. Selv drakk jeg store mengder helmelk som barn og var tynn som en strek…

Det er ikke mer enn et par år siden temaet ble debattert i Aftenposten. Da gikk en forsker på Ås og en professor og barnelege ved St. Olavs hospital i Trondheim ut og kritiserte myndighetens råd om at barn skal drikke mager melk. De fikk svar fra andre eksperter som mener at barn bør få magre melkevarianter med begrunnelse i forbygging av hjerte- og karsykdom. Med tanke på at det finnes svært lite dokumentasjon på at inntak av melkefett fører til hjerte- og karsykdom, syns jeg denne begrunnelsen er litt svak….

Dette forteller kanskje noe om hvor vanskelig det er å gi kostråd til ulike grupper av befolkningen. Kanskje rådet om å unngå melkefett som gis til den voksne delen av befolkningen ikke passer for barn?

Men inntil det foreligger mer forskning på barns melkeinntak og fedme, er det forståelig at myndighetene holder på sine råd. La oss få mer forskning på dette temaet!

Pølseselger for en dag

Av Kirsti

Var det du som vant ansvaret for salg av pølser ved årets 17-mai-arrangement? Eller kanskje er det din tur til å sørge for vaffel-forsyningen på korpsets årlige loppemarked? Her er nyttige tips.

I og med innføring av nytt hygieneregelverk, som trådte i kraft i Norge i mars i år, er det ikke lenger nødvendig å melde fra til Mattilsynet om slike enkeltsalg. Du kan derfor droppe de kjedelige skjemaene, og heller bruke tiden på å sikre trygg og hygienisk håndtering av maten du skal servere. Overfylt skolegård eller svett gymsal fyller sjelden den ansvarlige pølsekokers behov for tilgang på kjøleskap, kokeutstyr, nok vann og strømkontakt innen rimelig rekkevidde (og da helst en som det faktisk er strøm i). For ikke å glemme ønske om tilgang på toalett med mulighet for god håndvask. Faren for å forårsake matforgiftning kan være stor, og det er lurt å tenke gjennom hvordan man kan løse de største utfordringene i forkant.  Med god planlegging kan det meste løses.

Som regel går det bra. Heldigvis.

Tips om god mathygiene finner du på Matportalen.

Lykke til, og bon apétit!

Bursdag: Sunnhetsbloggen 1 år!

Av Anne Sofie

1 år, og nettopp lært å gå

Ja, sånn føles det nesten. Det har vært utrolig morsomt å få lov til å dele våre tanker og kunnskap innen feltet sunnhet og ernæring med dere i løpet av dette året. Vi var alle uerfarne med blogging da vi begynte, og noen feilskjær har vi kanskje hatt? Vi var kanskje ikke klare nok i vårt budskap om hva denne bloggen skulle være i starten, men vi gjør så godt vi kan. Denne bloggen er vår baby, vi pleier og steller den etter beste evne. Vi som er skribenter kan og vet så uendelig mye som vi gjerne vil dele med dere, med et ønske om at vi kan hjelpe dere til en sunnere og dermed bedre hverdag.

Så har vi også hatt en overveldende oppslutning. Tusen takk til alle som følger oss på sunnhetsbloggen!

I tillegg til å ha et brennende ønske om å spre kunnskap, ønsker vi også å provosere litt. Jeg tror det er debatt som bringer oss framover som mennesker og som samfunn, så mitt ønske er at bloggen vår skal være en arena hvor folk kan si sin mening uten å føle noen hemninger. Og vi vil gjerne at dere skal komme med ønsker om hva vi skal skrive om. Er det temaer dere savner? Vi har også planer om å invitere noen “gjestebloggere”. Er det noen av dere som har noe på hjertet som dere ønsker å dele med andre, så ikke vær redd for å si ifra!

Hele sykehuspersonalet “danser” for kamp mot brystkreft.

Av Anne Sofie

Jeg har fått link til en film på YouTube fra en venninne. Vanligvis er jeg litt skeptisk til slike fellesutsendinger, men denne falt jeg helt for.

Hvis det lykkes at filmen vises en million ganger får sykehuset en stor donasjon fra fabrikanten av de rosa hanskene, til behandling av brystkreft. Man kan mene hva man vil om slik markedsføring, men hvis det fører til noe positivt for kreftsaken, kan man kanskje tygge noen kameler?

Klikk på denne linken, unn deg selv et smil (en latter?) og vit at du har bidratt til kampen mot brystkreft!

Filmen er bare helt herlig!