Jobbe med ernæring i TINE?

Av Anne Sofie

Har du utdannelse innen ernæring og ønsker å jobbe i næringsmiddelindustrien? Ja, da er kanskje en av disse stillingene interessante for deg.

TINE har som overordnet strategisk mål å fremskaffe “Gode og sunnere matopplevelser”, så det er ikke rart at presset på Avd. Ernæring er stort om dagen. Det skjer mye spennende hos TINE både innen innovasjon, produktutvikling og forskning, og med vår siste nyskapning YT har vi behov for folk med kompetanse innen idrettsernæring. Så har du det, og ønsker å jobbe med YT-produktene, oppfordrer vi deg til å søke!

Vi er en gjeng med engasjerte, kunnskapsrike, inkluderende og hyggelige personer som gjerne vil ha med deg på laget!

 

Nyttige kokebøker på iPhone

Av Lise

Trenger du av og til litt inspirasjon til hva du skal ha til middag i det du står i butikken for å handle? Eller kanskje du er på hytta og lurer på oppskriften på vaffelrøre? Da kan de nye kokebok-applikasjonene for iPhone være til god hjelp. Det er kokebøker rett i lomma. De inneholder flere hundre gode oppskrifter – og du har de med deg overalt. Kjempekjekt!  

Her er noen gode kokebøker på iPhone:

TINE Matglede: Her finner du over 700 flotte oppskrifter helt gratis. Du kan søke etter oppskrifter på alt fra middager, desserter, drikker, bakst, småretter, frokost, sauser og dipper. Du kan dele oppskriftene på Facebook  eller e-post, lage dine egne favoritter, bestille oppskriftsbrosjyrer og du kan generere handleliste direkte ut av oppskriften du har valgt.

Matprat: Dette er kokeboken til Opplysningskontoret for kjøtt. Det er den største kokeboken for iPhone og du får 1400 oppskrifter helt gratis. Den er veldig enkel å navigere i da de har laget ulike kategorier Sunn, Rask, Kos, Gjester og Tradisjon eller fritekst. Her får du enkle steg-for-steg beskrivelser, handleliste og mulighet til å lage dine egne favoritter. Denne er helt klart størst på middag og småretter, og ikke fullt så rikholdig på dessert, drikke og bakst.

Gilde Kokebok: Her finner du også mange flotte oppskrifter på middagsretter, småretter, dessert og bakst helt gratis. Her kan du også lage favoritter, sende oppskriftene på e-post og generere handleliste.

Barilla Kokebok: Dette er en litt mindre kokebok hovedsaklig med pastaoppskrifter basert på produkter fra Barilla. Den er helt gratis og  inneholder også en kjekk timer som hjelper deg å koke pastaen perfekt “al dente” , så da er det vanskelig å ikke lykkes med pastaen.

Jamie`s 20 minute meals: Dette er en flott samling oppskrifter fra Jamie Oliver som bare tar 20 minutter. Denne koster 45 kroner, men det er den verdt!  Her finner du flotte step-by-step bilder av fremgangsmåten. Praktiske tips for redskap du trenger på kjøkkenet, ingredienser du bare må ha, handleliste og naturligvis mulighet for deling med venner og kjente. Til forskjell fra de andre kokebøkene så inneholder denne også videosnutter hvor  du kan se hvordan Jamie Oliver lager retten.

Så da skulle det bare være å laste ned.

Har du noen erfaring med disse kokebøkene? Vi vil gjerne høre hva du synes er bra og hva som  kan bli bedre.

Hva spiser nordmenn i 2010?

Av Torill

Kilde: Melk.no Foto: Alf Børjesson

Endelig! Nå skal norske myndigheter, med Helsedirektoratet, Mattilsynet og Universitetet i Oslo i spissen, i gang med en ny kostholdsundersøkelse. Denne kalles Norkost og er blitt gjennomført to ganger tidligere, sist på 1990-tallet. 5000 voksne i alderen 18-70 år vil bli trukket ut til å delta. Med denne undersøkelsen vil vi få en bedre oversikt over hva nordmenn spiser, men også hva som har endret seg de siste årene!

Så til dere som får en telefon eller et brev med spørsmål om å delta: svar i vei så godt dere kan!

Jeg gleder meg til å lese resultatene

Vi spiser mer kjøtt enn noen gang

Av Lise

Visste du at vi spiser 77 kilo kjøtt hver i året? Det er 210 gram hver dag det. Det har aldri tidligere vært registrert et så høyt forbruk av kjøtt i Norge. Det gjør at vi nordmenn får i oss mer mettet fett og at de gunstige endringene i kostens fettsyresammensetning har stoppet opp. Vi spiser også for lite fisk. Dette kommer fram av rapporten Utviklingen i norsk kosthold 2009 som gis ut av Helsedirektoratet.

Rapporten viser at vi spiser mer frukt og grønt og mindre sukker enn tidligere. Men fortsatt har mange nordmenn mye helse å hente på å legge om kostholdet. Usunne kostvaner kombinert med at vi rører for lite på oss, medvirker blant annet til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og type 2-diabetes. Noe som koster samfunnet enorme summer hvert eneste år.

Så la oss starte allerede i dag med å gjøre de små endringen. Våren er her for fullt og kveldene er lange og lyse – perfekt for en joggetur, sykkeltur eller en gåtur. Nå vet jeg i alle fall hva jeg skal gjøre i kveld – og kanskje jeg skal kose meg med en deilig kyllingsalat til middag  Tar du oppfordringen?

Vil vite hvor mye sukker som er tilsatt

Av Kirsti

Myndighetene gir råd om hvordan vi bør spise for å holde oss friske og leve lenge i landet. Ett av rådene er å kutte ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godterier.

For matvarer som ikke inneholder andre karbohydrater enn de som er tilsatt for å gi søt og god smak gir næringsdeklarasjonen en god pekepinn på hvor mye sukker produsenten har hatt i.  10 gram karbohydrat per 100 gram brus betyr stort sett at én desiliter brus er tilsatt 10 gram sukker (eller 5 sukkerbiter om du vil).  

I de færreste tilfeller er sammenhengen mellom karbohydrater i næringsdeklarasjonen og sukkeret vi ønsker å begrense inntaket av like enkel. "Karbohydrater" omfatter både sukkeret som blir tilsatt for å gi søt smak, og de karbohydratene som finnes naturlig i næringsrike matvarer som melk, frukt og korn.  I noen tilfeller er ‘sukkerarter’ spesifisert i deklarasjonen i tillegg til karbohydratene, men heller ikke denne informasjonen viser hvor mye sukker som er tilsatt og hvor mye som følger med råvarene. Et glass melk inneholder nesten åtte gram melkesukker, og et eple opp mot 15 gram fruktsukker. Inntak av frukt- og melkesukker, i den form og mengde de forekommer naturlig i matvarene, er ikke forbundet med helsefare. Det er heller ingen kostråd, hverken i Norge eller ellers i verden, som går ut på å begrense inntaket av sukkerarter som sådan.  Når næringsdeklarasjonen på matvarer ikke skiller tilsatte sukkerarter fra de som følger naturlig med næringsrike matvarer gir den rett og slett ikke den informasjonen vi trenger for å kunne velge matvarer i tråd med kostanbefalingene.  

I en stor undersøkelse som Synnovate har gjennomført for TINE går det frem at de fleste forbrukere oppfatter sukkeret som tilsettes for å gjøre  maten søt (tilsatt sukker), som mer uheldig enn de sukkerartene som finnes naturlig i frukt, bær (fruktsukker) og melk (melkesukker). Kunnskapen er altså helt i tråd med Ernæringsmyndighetenes anbefaling om å begrense inntaket av tilsatt sukker.

Vet du hvor mye sukker som er tilsatt i maten du kjøper?

Dagens regelverk for merking legger ikke opp til at det skal gis informasjon om hvor mye sukker som er tilsatt i matvarene. Det burde det gjøre!