Utviklet treningsprodukter i samarbeid med Olympiatoppen

Av Lise

Mange av dere har sikkert fått med dere at vi i TINE nettopp har lansert YT - et helt nytt konsept med mat og drikk til før, under og etter trening. Vi har jobbet iherdig med dette konseptet i flere år, og gleder oss veldig til å få disse produktene ut i butikkhyllene  og på treningssentere i løpet av vinteren.

TINE har hatt et samarbeid med Olympiatoppen i mange år. Hensikten har vært å fremme et sunt og variert kosthold knyttet til fysisk aktivitet. Ernæringsfysiologene i Olympiatoppen er tydelige på at melk og meieriprodukter er en viktig del av et sunt kosthold. Både fordi melk inneholder mye vitaminer og mineraler, men også fordi melk inneholder gunstige proteiner.

Gjennom dette samarbeidet fikk vi idéen til YT.  Olympiatoppen ønsket sunne mat- og drikkeprodukter som på en enkel og naturlig måte kunne dekke kroppens behov for riktig næring ved trening. De har derfor vært viktige støttespillere i utviklingen og gitt innspill på den ideelle sammensetningen av produktene.

I samarbeidet med Olympiatoppen har vi ernæringsfysiologene i TINE lært mye om treningsernæring. Litt om hva det er lurt å spise før, under og etter trening, om trening og  behovet for proteiner, om man bør spise mye eller lite karbohydrater når en trener osv. Vi kommer derfor til å skrive en del om treningsernæring i tiden som kommer, og håper at dere som følger bloggen vår synes det blir interessant. I mellomtiden kan du klikke deg inn på yt.no og lese mer om hva du bør spise i forbindelse med trening.

Hvordan unngå at barna blir kresne

Av Lise

For noen dager siden skrev jeg litt om hvordan vi kan få barn til å spise mer fisk. Jeg tenkte jeg skulle fortsette litt i samme gate og skrive litt mer om hvordan vi kan unngå at barna blir kresne.

Jeg har selv kjent på kroppen hvordan det er å ha et småspist barn i huset. Og jeg er ikke alene. Det finnes mange kresne og småspiste barn, selv om foreldrene har gjort ”alt riktig” i småbarnsalderen. Hvis dette ikke håndteres riktig kan måltidene ende opp som en langvarig maktkamp, og det er ingen tjent med.

Når barnet bare sitter og pirker i maten er det best å ikke gjøre noe stor sak ut av det. Dessverre blir mange foreldre, meg selv iberegnet, desperate etter å få barnet til å spise, og i beste mening tar de ofte i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Husk: Det gjør ikke noe at barnet er kresent. Det vil endre seg når det blir større.

Hovedregelen er at du er sjefen over hvilken mat og drikke barnet putter i munnen – barnet er sjefen over hvor mye han/hun spiser.

Det er kun hvis barnet er underernært vi kan spe på med mindre sunne alternativer for at maten skal friste mer. For alle andre barn vil sunn mat og drikke være det absolutt beste for  en kropp i vekst, og det er vi voksne som har ansvaret for det. Hvis ikke barnet spiser noe særlig til et måltid så prøv igjen til neste. Ikke gi noe mindre sunt i stedet. Barn tar ikke skade av å gå litt sulten mellom to måltider.

 ”Æsj, liker ikke”

Det er også helt vanlig at små barn sier ”æsj, liker ikke”, men det er ikke noe å bry seg om. Legg likevel litt av maten på tallerkenen (gjerne for seg selv) slik at barnet skal ha muligheten til å smake på det fordi ”det hører til middagen i dag”. Forsøk så å ikke mase for mye omkring dette, fokusèr på andre temaer når dere spiser, da hender det at barnet glemmer seg og likevel spiser maten det “ikke liker”. Når det gjelder større barn (fra skolealder) kan man lære dem at man ikke skal si ”æsj” til mat, men det må være lov å ha matvarer man ikke liker. Tving aldri barnet til å spise noe det ikke vil, samtidig som du unngår å servere alternativer. Selv om barnet har spyttet ut maten og sagt “æsj” en gang eller to, så ikke slutt i gi det til barnet av den grunn. Mange smaker krever lengre tilvenning før en venner seg til smaken. Vi kan sammenligne det litt med at vi voksne drikker kaffe eller vin. Det var ikke så mange av oss voksne som likte å drikke det den først gangen heller, men etterhvert begynte vi å like det og sette mer og mer pris på smaken.

Flere tips:

• Gi positiv tilbakemelding når barnet har smakt på noe nytt eller spist opp maten. Ikke gjør noe stort nummer av det motsatte.
• Ikke mas på barnet for å få det til å spise opp, og ikke gjør måltidet om til en lek. Rydd lekene av bordet og ha heller en hyggelig samtale om noe annet.
• La barnet få tilbud om å smake på alt – selv om poteter er pyton den ene dagen, så kan det være favoritten tre uker etterpå.
• La gjerne barnet være med på  lage mat. Det kan stimulere nysgjerrigheten og appetitten.
• Forsøk å ha en god stemning ved bordet. Det beste er om familien kan samles eller i hver fall at minst  en annen setter seg og spiser sammen med barnet.
• Faste måltider er viktig. Ikke la barnet gå for lenge uten mat. Barn bør ha mat ca hver 3. time.
• Ikke drøy måltidet for lenge for å få barnet til å spise opp.
• Unngå småspising mellom måltidene, selv kjeks eller en halv banan kan fjerne apetitten til barnet effektivt.
• Unngå drikke med kalorier mellom måltidene. Vann er beste tørstedrikk. Det er også et godt tips for sunne tenner.
• Ikke lag alternative matretter fordi barnet ikke vil spise det familien spiser. Som regel er det noe barnet liker (f.eks. poteter med saus).
• Snakk positivt om maten og hva godt den gjør for kroppen.
• Kokte grønnsaker kan smake mye bedre om de ikke er kokt helt bløte. Med en liten smørklatt og et lett dryss med salt og pepper på smaker de ekstra godt.  
• Servèr oppskåret frukt og grønnsaker i skåler
• Vær gode rollemodeller!

Så lenge barna vokser og trives, er det ingen grunn til å bekymre seg over at de er småspiste. Men det er lurt å passe på at den maten som tilbys er variert og næringstett. I perioder kan man eventuelt gi tilskudd av multivitaminmineral.

Mitt motto er: Ikke stress – friske barn sulter ikke frivillig i denne alderen. Det går seg nok til!

“Æsj, jeg liker ikke fisk!”

Av Lise

Foto: Eksportutvalget for fisk

Hørt det før?

Du har omsider fått barna til å sette seg til middagsbordet etter et dusin “skal bare…”. Du er sliten etter en lang arbeidsdag, men kjenner deg i grunnen ganske fornøyd over å ha klart å trylle frem en deilig fiskemiddag på under 20 minutter. I det ungene oppdager hva som står på menyer faller ordene du frykter: “Æsj, jeg liker ikke fisk!”.

I går hadde jeg en sånn ettermiddag.

Jeg serverte ovnsbakt Salma-laks, verdens fineste og ferskeste laks som selv Eivin Hellstrøm får vann i munnen av. Men det får ikke mine unger, eller rettere sagt den ene av to poder. Mens minstemann gaflet i seg porsjon nummer en og nummer to, så satt storesøster og pirket i maten og var lite fornøyd med middagsvalget. Hvordan ble det sånn? Gjorde vi noe galt på veien?

Nå skal ikke dette være noen utlevering av mine personlige opplevelser med fiskemiddager, men jeg tror det er mange foreldre som sitter med tilsvarende erfaringer om det være seg fisk, kokte grønnsaker, poteter eller koteletter.

Heldigvis finnes det gode råd for hvordan man kan få barna til å spise fisk.

Barn kan også like fisk

Når det gjelder fisk så er det viktig at barnet blir tilbudt fisk i ulike former. Start gjerne med benfrie varianter (fiskekaker, fiskeboller og fiskegrateng) i tillegg til ren fiskefilét. Forsøk gjerne å variere og servér fisken delikat med godt tilbehør, gjerne saus.

Og så må foreldrene være gode eksempler og spise fisk selv.

En fisketur kan også gjøre underverker, hvem kan vel motstå en egenfisket fisk?

La barna finne på egne navn på fiskerettene. Kall fisken for prinsessefisk eller spidermanfisk hvis det faller i bedre jord.

Og så må jeg slå et slag for den ferske fisken. Det er klasseforskjell på nytrukket torsk sammenliknet med frossen torsk, eller Salma-laks som egner seg like godt rå som kokt. Ta deg rå til å kjøpe fersk fisk i en fullsortimentsbutikk – det kan være verdt prisen!

Når barnet bare sitter og pirker i maten er det best å ikke gjøre noe stor sak ut av det. Dessverre blir mange foreldre desperate etter å få barnet til å spise, og i beste mening tar de ofte i bruk metoder som virker mot sin hensikt. Husk: Det gjør ikke noe at barnet er kresent. Det vil endre seg når det blir større.

Og dette håper jeg blir min redningsplanke etterhvert. Jeg trøster meg med at jeg ikke var noe stort bedre til å spise hverken fisk eller kokte grønnsaker da jeg var liten, men det går seg til og i dag spiser jeg jo alt med god apetitt (kanskje litt for god apeteitt…;).

Er det noen av leserne våre som har gode tips å komme med for å få barn (eller voksne) til å spise mer fisk? Eller kanskje du har en morsom fiske-historie du vil dele?

Ikke kast “gammel” mat

Av Kirsti

Hvert år lar den norske kjernefamilien 200 kilo fullt spisbar mat gå i rett i søpla, og sender dermed Norge opp i verdenstoppen på kaste-mat-statistikken(Forbrukerinspektørene på nrk 2 des 2009). Det er ikke en rekord å være stolt av. Vi kjøper inn for mye, lager for store porsjoner, og vi glemmer å bruke pastarestene i lunsj-salaten dagen etter. I tillegg kaster vi alt som har "gått ut på dato", -ofte helt uten grunn.

Dato-merkingen på matvarer er alltid fulgt av en opplysning om produktet er "best før", eller om det har en "siste forbruksdag" (Merkeforskriften). Lær deg forskjellen på disse to begrepene, og du kan spare miljøet for tonnevis med matavfall (og lommeboken for atskillig med kroner).

"Siste forbruksdag" betyr at produsenten garanterer at det er trygt å spise matvaren til og med, men ikke etter,  stemplingsdatoen. Slik merking skal kun brukes dersom det er fare for utvikling av sykdomsfremkallende bakterier eller andre uhumskheter, som i rått kjøtt og kylling, kjøttfarse, innmat eller rå pølse. Som hovedregel skal du ikke spise mat etter "siste forbruksdag". Står det  "siste forbruksdag 17.01.10" på leverposteien som hadde gjemt seg bak agurken innerst i kjøleskapet er det bare to ting å gjøre. 1) La posteien gå i søpla. 2) Planlegg innkjøpene bedre neste gang.

"Best før" betyr ikke "dårlig etter".

Nesten all mat er både god og helsemessig trygg lenge etter stemplingsdatoen. Dersom produktet er merket "Best før" er dette å forstå som en garanti for at matvaren har de kvalitetene og egenskapene du forventer, inntil den aktuelle stemplingsdatoen. Det innebærer foreksempel at kaffen har den aromaen du har betalt for, at innholdet av tiamin i kornblandingen er like høyt som det som er deklarert på pakken (enkelte vitaminer taper seg noe over tid), eller at den umodnede osten ikke smaker som vellagret (vellagret ost er jo noe annet, -som en del av oss gjerne betaler ekstra for…).  Du blir ikke syk hverken av å bruke kardemommen som ble kjøpt inn til julekakene i forfjor, eller av å drikke teen og kaffen som har overvintret på hytta. Det kan dog hende at de smaker litt mindre enn da de var nyinnkjøpt.

På tide å rydde i kjøleskapet? Se, lukt og smak før du kaster mat som er merket "best før"!

NB! Noen ganger må du kikke et annet sted på emballasjen for å finne ut om det er et "best før" eller et "siste holdbarhetsdag"-produkt. Dette skyldes at stemplingsdatoen endrer seg fra produksjon til produksjon og derfor trykkes på underveis, mens opplysningen om holdbarhet ("best før" eller "siste forbruksdag") er en fast del av emballasjen som er laget i forkant.

Altså:

• Planlegg handleturen
• Ikke kast "best-før"-merket mat uten å sjekke om den fortsatt holder mål. Se, lukt og smak!
• Bli flinkere til å bruke rester (Sjekk ut denne boken  fra Grønn hverdag om hvordan du kan re-designe restematen!)
• Kast mat som er eldre enn siste forbruksdag

 

 

Kalsium + vitamin D = sant

Av Anne Sofie

Myndighetene har lenge anbefalt at vi skal ta tran for å få nok vitamin D og dermed et sterkt skjelett. Nå er det kommet dokumentasjon på at det ikke er noen vits i å ta tran hvis du ikke får i dag nok kalsium.

I siste nummer av British Medical Journal er det publsert resultater fra en stor studie med 68 517 deltagere hvor man så på hvilken effekt vitamin D alene kontra vitamin D + kalsium hadde på risikoen for brudd i skjellettet (ben, arm, hofte).

Konklusjonen i studien var at vitamin D i doser på 10-20 mikrogram (de norske myndighetene anbefaler 7,5 mikrogram vitamin D pr dag til barn og voksne) ikke forebygger brudd alene. Hvis man derimot tar det sammen med kalsium, reduserer det risikoen for brudd generelt med 8%, brudd i hoften med hele 16%, uavhengig av alder og kjønn.

Jeg tar en skje tran hver dag og har i mange år skylt den ned med et glass melk, først og fremst fordi jeg syns melk effektivt fjerner den vonde smaken fra tran. Men jeg er nå enda mer overbevist om at dette er smart, fordi kombinasjonen av vitamin D og kalsium er så viktig.

Melk og meieriprodukter er den viktigste kilden til kalsium i vårt kosthold, men jeg vet selvfølgelig at mange ikke kan drikke melk fordi de ikke tåler det. Lise har tidligere skrevet tips om hvordan få nok kalsium uten melk. Hun har også skrevet et bra innlegg om benskjørhet.

“Kumelk kan brukes i kreftvaksine”

Av Torill

Ja, slik står det i en bitteliten annonse i avisen Varden lille julaften 2009 (jeg finner den dessverre ikke i nettutgaven). Proteinet Bovint Lactoferricin fra kumelk kan drepe både bakterier og kreftceller. Forsker Gerd Berge ved Universitetet i Tromsø har i sitt doktorgradsarbeid funnet at ved å injisere proteinet direkte i kreftsvulster hos mus, forsvant et flertall av svulstene fullstendig. I tillegg fant hun at det ikke lot seg gjøre å danne nye svulster. Injiseringen førte til en brå celledød, noe som skiller den fra dagens behandlingsmetoder hvor kreftcellene gradvis ødelegges.

Du kan også lese om resultatene her.

Hvis dette også viser seg å kunne overføres til mennesker og det kan lages en vaksine fra kumelk som dreper kreftceller raskere enn dagens metoder, er dette en stor nyhet! En nyhet som iallefall fortjener mye større plass i avisenes spalter enn en liten notis blant dødsannonsene i en lokalavis.

Hvor fersk er fisken?

Av Kirsti

Har du som jeg lurt på hvor lenge det er siden den "ferske fisken" egentlig svømte i havet? Nå kan vi endelig spørre og få svar. Fra og med 1 januar i år skal  all fersk fisk stemples med fangst- og slaktedato .  

Merkekravet er et solid skritt for å sikre god informasjon om maten vi kjøper, og kan også bidra til å fremme enda bedre kvalitet i bransjen. Husk bare at ferskhet avhenger av mer enn hvor lenge det er siden fisken ble slaktet. Rett håndtering i etterkant, både når det gjelder hygiene, oppbevaring og temperatur, er minst like viktig. Bruk synet og nesen for å sjekke om den potensielle middagen holder mål. Har fisken klare øyne, nøytral lukt og glinsende skinn? Og er den "fast i fisken"?  På Matportalen.no kan du lese mer om hvordan du vurderer kvaliteten på fersk fisk. God middag!

Fra og med i år skal vi få vite når fersk-fisken ble slaktet

Har du nyttårsforsetter?

Av Anne Sofie

På nyttårsaften er det lett å komme med store løfter for det nye året. Ofte dreier løftene seg om å leve sunnere – slutte å røyke, trene mer og legge om kostholdet. Og etter nyttår gir annonser, ukebladstoff og nettsider oss dårlig samvittighet for alle utskeielser i jula. Jeg har mange ganger kommet med løfter som jeg ikke har greid å holde, og har kommet til at det gjelder å ikke legge lista for høyt – det enkle er ofte det beste – også her.

Ett nyttårsforsett som jeg har greid å holde i mange år, gjelder trening. Mange av helseproblemene våre kommer av at vi beveger oss for lite, og jeg har lurt på hvordan jeg skulle få beveget meg mer i hverdagen uten å måtte dra på treningsstudio eller trekke i treningstøy og ut og jogge. Mitt nyttårsforsett var (og er) som følger: Jeg har som mål at jeg alltid skal gå trappene istedenfor å ta heis eller rulletrapp, der det er mulig. Da får jeg i hvertfall litt mosjon! Prøv det du også!