2-åringer spiser mindre sukker

Av Lise

Jeg ble veldig glad da jeg leste på Helsedirektoratets hjemmeside at 2-åringer nå spiser mindre tilsatt sukker enn tidligere. Dette viser resultatene fra den landsomfattende kostholdsundersøkelsen Småkost . Kostholdet er i stor grad i tråd med anbefalingene for kosthold til småbarn.

Sammenlignet med tilsvarende undersøkelse utført i 1999 viser resultatene at barna har mer enn halvert sitt inntak av brus og saft. Det kan tyde på at alt sukkerfokus som har vært de siste årene nå bærer frukter. Foreldre har nok fått et mer bevisst forhold til barnas sukkerinntak og de har blitt flinkere til å ta de små hverdagskampene på inntak av brus, saft, kaker og godteri.

I tillegg viser undersøkelsen at inntaket av frukt og grønnsaker er økt og at mange av barna har gått over fra helmelk til magrere melketyper, helt i tråd med ernæringsmyndighetenes anbefalinger.

Får du nok kalsium og vitamin D?

Av Lise

Du har sikkert hørt at vitamin D er “kalsiumets hjelpende hånd”.  Vitamin D hjelper kroppen å ta opp kalsium fra det vi spiser og drikker. Det er derfor viktig at behovet for vitamin D er dekket for å kunne nyttegjøre seg kalsiumet i maten.

Både kalsium og vitamin D finnes i relativt få matvarer. Hvis disse matvarene ikke er en del av det daglige kostholdet, kan det være vanskelig å dekke behovet.

Lurer du å om du får i deg nok kalsium og vitamin D? Ta en enkel test her.

Vi bør drikke melk

Av Anne Sofie

Det kommer stadig nye forskningsresultater om melk som vekker debatt. DinSide publiserte forleden innlegget “Bør du drikke melk?” hvor de oppfordrer til diskusjon. I innlegget forteller de om en studie der britiske og australske forskere har fulgt opp en 65 år gammel kostholdsundersøkelse blant barnefamilier i England og Skottland for å undersøke hvordan melkeforbruket i barndommen har virket på helseforhold senere i livet.  

Sjefskonsulent i ernæring Susan Rønholt Hansen ved danske Landbrug & Fødevarer uttaler: – Det som er bra med denne undersøkelsen er at den viser klart og tydelig at personer som har drukket melk, ikke tar skade av det. Snarere tyder det på at det er hensiktsmessig.

Slikt blir det diskusjon av! Jeg har selv forsket på temaet, og vet godt at dokumentasjonen på dette ikke er fullstendig, men i det siste er det kommet resultater fra mange undersøkelser som peker i samme retning. En grundig gjennomført vitenskapelig undersøkelse om kosthold og hjerteinfarkt er nylig publisert i den Amerikanske legeforeningens anerkjente tidsskrift. Den sammenfatter forskningsresultater fra  studier som er gjennomført mellom 1950 og 2007. Her greide man ikke å finne noen sammenheng mellom melk og hjerteinfarkt. Det er også publisert en fransk, en engelsk og en dansk oversiktsartikkel som støtter dette. Og når man i den store kreftrapporten fra World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research fant en sannsynlig beskyttende effekt av melk mot tykk- og endetarmskreft, drikker jeg min daglige halvliter melk med glede og uten frykt. Jeg vet at den tilfører meg mange vitaminer og mineraler som jeg trenger.

Jeg er overbevist om at friske personer, og da spesielt barn, har godt av å drikke melk og spise meieriprodukter. Og til dere melkeskeptikere der ute: Dette har jeg ment lenge, helt siden før jeg begynte å jobbe i TINE! Men jeg vet også at det er mange meninger om melk og også mange følelser knyttet til melk. Jeg vil gjerne høre hva du mener om dette.

Det sunneste syltetøyet

Av Lise

Om morgenen sliter jeg litt for å få i meg en god frokost. Jeg står opp tidlig og matlysten er ikke alltid på topp. Jeg vil jo gjerne spise en sunn frokost, men en av de tingene jeg ofte sverger til er brødskive med syltetøy. Sunt og sunt, sier du kanskje, og jeg må vel innrømme at jeg er litt enig.

Jeg ønsker å spise et syltetøy med mye bær og lite sukker. Men finnes det? Jo da,  Klikk.no har gjordt en test og kåret det sunneste syltetøyet.

Matmerking til å bli tjukk av

Av Kirsti

Mange kalorier små.. -kan fort bli til 6 ekstra kilo rundt livet på Ola og Kari Nordmann. 

Informasjonen som gis på matvarer er avgjørende for hva som havner i handlekurven. Tydelig og forståelig merking er derfor et viktig verktøy i kampen for å få deg og meg til å ta de riktige kostholdsvalgene. GDA-merking kan feilaktig gi inntrykk av at matvarer med få, men tomme, kalorier har lite å si for midjemålet. 

20 kcalorier mer enn du trenger hver dag blir fort til én kilo vektøkning i året. Divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp i Helsedirektoratet forklarer sammenhengen mellom kaloriinntak og vekt i ukens utgave av A-Magasinet. Anledningen er nye tall fra Tromsøundersøkelsen som viser at gjennomsnitts-nordmannen veier seks kilo mer i dag enn i 1979.

Hvorfor er jeg redd GDA-merking vil bidra til at vektnåla fortsetter å peke oppover?

GDA viser hvor mye, eller lite om du vil,  kaloriene i en matvare utgjør av det du trenger på en dag. Problemet er at de fleste tall virker små når du deler dem på 2000 (veiledende dagsbehov for kalorier hos en voksen). Matvarer med lite kalorier vil dermed få et lavt prosenttall og fremstå som “harmløse” og ubetydelige i det store energiregnskapet.

Sjokoladekjeksen med sine 16 kcal utgjør bare stakkarslige 1% av kaloriene jeg kan spise på en dag. Det er da ingenting, -kan jeg ta hele boksen?

 Regneestykket til Klepp viser oss at liten tue, eller kjeks om du vil, fort kan bli til stort lass. Det kan være nettopp de små og tilsynelatende ubetydelige kaloriene som, når de kommer i tillegg til det du får gjennom ditt vanlige kosthold, gjør at buksene blir trangere og trangere. En liten kjeks ekstra om dagen, en 0,33 l sukret brus i uka, eller fire minutters gange mindre om dagen. På ti år har de 20 kcaloriene om dagen vokst til en ekstra ballast som tilsvarer 20 smørpakker.

Jeg er på ingen måte tilhenger av nitid kaloritelling. Og for all del; dette er ikke et opprop mot hverken sjokoladekjeks, brus eller lavkalori-snacks. Mange slags matvarer kan inngå i et sunt og balansert kosthold. Det er merking som gir feilaktig inntrykk av matvarenes rolle jeg vil til livs. Uten nyttig og opplysende informasjon om hva maten bidrar med skal Ola og Kari få slite lenge med de 6 ekstra kiloene som har sneket seg på.

Trenger vi sjokolademelk på skolen?

Av Lise

De siste dagene har det vært en del negative oppslag i aviser og på nettet hvor TINE kritiseres for å selge sjokolademelk på skolene. Kritikken går på at sjokolademelk inneholder mye sukker og at barna læres opp til at “alt skal smake søtt”.

Først av alt vil jeg si at vi i TINE anbefaler at skolebarna velger vanlig hvit melk (lettmelk eller ekstra lettmelk) fremfor smaksatt melk. Det er både sunnest og billigst. Når det er sagt så kan jeg som klinisk ernæringsfysiolog trygt gå god for at ekstra lettmelk med mild kakaosmak, som er en del av skolemelkstilbudet, er et sunt og godt alternativ.

Men hvordan kan en ernæringsfysiolog godta kakaomelk med sukker som skolemelk?

Jo, det kan jeg fordi:

• Denne kakaomelken er sunnere enn vanlig sjokolademelk.
• Den er tilsatt svært lite sukker (kun 1 %) mot 4 % i vanlig sjokolademelk og 10 % i brus og saft.
• Den smaker mindre søtt og mindre sjokolade enn annen sjokolademelk.
• Den er beriket med vitamin D, et vitamin vi vet at mange barn og unge får for lite av.
• Samtidig inneholder kakomelken alle de samme vitaminene og mineralene som finnes i vanlig hvitmelk. 
• Kakaomelken er laktoseredusert og egner seg godt til skoleelever med laktoseintoleranse.

Men jeg vil presisere at denne kakaomelken primært er tenkt som et tilbud til de som ikke liker eller av andre årsker ikke ønsker vanlig skolemelk. Det viser seg også at de aller fleste skolebarna velger vanlig hvit melk fremfor kakaomelk.

Men hvorfor tilbyr TINE kakaomelk på skolene i det hele tatt?

Gjennom mange år så vi at mange skoleelever kuttet ut melk til fordel for saft og brus. I tillegg var det stadig flere barn som tok med seg sjokoladepulver hjemmefra og puttet oppi skolemelka. Sjokoladepulver inneholder mye sukker, og denne typen sjokolademelk vil gi mye mer sukker enn kakaomelken i skolemelkordningen. 

Ernæringsmyndighetene bekymret seg over nedgangen i skolemelksalget. Det gjorde også vi. På bakgrunn av dette utviklet vi en helt egen sunnere smaksatt skolemelk som et tilbud til de elevene som valgte bort vanlig skolemelk. Denne kakaomelken selges kun som skolemelk og den inneholder mindre fett og mindre tilsatt sukker enn vanlig sjokolademelk. TINE var i dialog med ernæringsmyndighetene under utviklingen av denne skolemelken, og de støttet lanseringen av kakaomelk som et sunt og godt alternativ til de elevene som valgte bort vanlig skolemelk.

I diskusjonen om smaksatt melk kontra vanlig melk, er det viktig å vurdere hva alternativet er. Det aller beste er å velge vanlig hvit melk. Men dersom det er annet søtt drikke, som f.eks saft , som er alternativet vil smaksatt melk være et bedre valg. Den inneholder mindre sukker, men langt flere næringsstoffer.

Som mamma til skolebarn selv har jeg stor forståelse for frustrasjonen mange foreldre føler over at valget av skolemelk blir nok en kamp de må ta. Men vi får også tilbakemeldinger som “Endelig finnes det en skolemelk som barnet mitt ønsker å drikke”. Vi er alle forskjellige og TINE ønsker å tilfredsstille mange ulike behov. Så bildet er nok ikke bare svart-hvitt.

Siden dette blogginnlegget ble skrevet har TINE  lansert en melk med kakaosmak helt uten tilsatt sukker. Det er så vidt vi vet en verdensnyhet!

Velg produkter med nøkkelhull

Av Lise

Har du sett at det har kommet nøkkelhull på mange nye matvarer? En grov oversikt antyder at det er omtrent 1000 forskjellige produkter i de norske butikkhyllene som kan merkes med nøkkelhull, og flere vil det bli. En ny undersøkelse Opinion har utført på oppdrag fra Helsedirektoratet viser at tre av fire ønsker å velge produkter med nøkkelhull. Det er en utvikling Helse- og Omsorgsminister Bjarne Håkon Hansen applauderer kunne vi lese i VG  forrige uke.

Foto: Frode Hansen, VG

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her er en liten oversikt over noen vanlige produkter med nøkkelhull. Velger du disse velger du de sunneste variantene innenfor ulike produktgrupper.  Med andre ord produkter som inneholder mindre fett, sukker og salt eller mer fiber. 

1. Meieriprodukter: Skummet melk, Ekstra lettmelk, TineYoghurt Ja,  Cottage Cheese, Mager Kesam, Mager Vaniljekesam, Lettere Norvegia, Lettere Jarlsberg, Vita Hjertego Gul
2. Brød og kornvarer, pasta: Div. brød med minst 25 % sammalt mel (fullkorn), div.  knekkebrød, havregryn, 4-korn, Havrefras, Go’ Dag blåbærmüsli, Fjordland Fullkornspasta, Axa Fullkornspasta
3. Kjøtt- og kjøttprodukter:  Rent kjøtt (svin, lam, okse, vilt, kylling), lever, karbonadedeig, kokt skinke, hamburgerrygg og Gilde Go og Mager produkter (kjøttdeig, pølser, servelat, leverpostei).
4. Fisk og skalldyr: Alle typer fersk eller frossen fisk, skalldyr, skjell og andre bløtdyr, Makrell i tomat
5. Margarin og matoljer: Olivenolje, solsikkeolje, maisolje, rapsolje, soyaolje, Flytende Bremykt, Soft Light, Soft Oliven, Vita Hjertego Lettmargarin
6. Frukt og bær: Alle sorter frukt og bær som ikke er bearbeidet
7. Rotfrukter og belgvekster: Alle poteter, rotfrukter, belgvekster og andre grønnsaker som er ferske, tørkede eller fryste
8. Ferdigretter: Fjordland Kyllingfrikassè med rotgrønnsaker og poteter, Fjordland Kalvefrikadeller med rødkål og poteter, Fjordland Oksekjøtt i saus ertestuing og potet.

Dette er kun et lite knippe av de produktene på markedet som kan få nøkkelhullsmerke, men det kan være et godt utgangspunkt. Det har vært vanskelig å finne god informasjon om hvilke produkter som kan få nøkkelhullsmerke på leverandørenes hjemmesider, men dette vil nok bedre seg når flere og flere av produktene får nøkkelhullsmerke på emballasjen.

Har du tips om produkter som ikke står på listen over, men som kan få nøkkelhullsmerke så legg gjerne inn en kommentar nedenfor, så oppdaterer jeg listen fortløpende.

Helsedirektoratet har også komme med en ny nettside hvor du kan lese mer om nøkkelhullet. Se også artikkel om nøkkelhull i VG.

Trend å være allergisk mot mat

Av Marianne

Tenk at 1 million nordmenn mener de har matreaksjoner, mens studier viser at matallergi slett ikke er så vanlig. I hvert fall ikke blant voksne.  Det har blitt “in” å skylde på maten for alle mulige skavanker. Særlig for diffuse plager som lite energi i hverdagen, hodepine, verking i kroppen, dårlig immunforsvar og mageplager.

Kanskje er det ikke så oppsiktsvekkende at stress ofte viser seg å være det egentlige problemet. Ved lite eller dårlig søvn, uregelmessige måltider, lite fysisk aktivitet og et høyt stressnivå i hverdagen (noen som kjenner seg igjen?..) vil både immunforsvaret svekkes, magen være ugrei og man energien spruter ikke akkurat over.

Det er ikke uproblematisk å unngå matvarer, spesielt hvis det er matvarer som har en viktig plass i kostholdet:

• Kosten blir fort ensidig, vanskelig og kostbar. Man må kanskje ha egen mat både hjemme og på besøk, og restaurantbesøk og reiser kan være en utfordring.
• Behovet for vitaminer og mineraler kan bli vanskeligere å dekke.
• Kanskje viktigst: Man kan ta oppmerksomheten bort fra en mulig underliggende sykdom.
• Man kan sykeliggjøre seg selv eller et barn uten at det er grunn for det.

Så min bønn til deg som tror du eller barnet ditt har matallergi: Lær mer om hvordan du kan bli helt sikker og få testet det ut i samarbeid med lege eller ernæringsfysiolog. Hos alternative medisinere ender man ofte opp med en laaaang liste over hva man ikke skal ha, samt en laaang liste med kosttilskudd som man skal ta. Går du til forskjellige behandlere, ser listen gjerne helt forskjellig ut. Det er derfor god grunn til å være skeptisk til slike lister.

Kanskje har du laktoseintoleranse i stedet for melkeallergi? – De fleste voksne som reagerer på melk har det, og da finnes det mange meieriprodukter med lavt laktoseinnhold å velge mellom. Kostråd ved andre matrekasjoner kan du finne her.