Sunnere melkefett.

Av Anne Sofie

 

Så du innslaget om sunnere melk på NRK Søndagsrevyen på søndag?

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås forsker på hvordan melk kan gjøres enda sunnere ved å endre fôret til kua. Melkefett har lenge hatt et “dårlig rykte” på grunn av det høye innholdet av mettet fett. Mettet fett er satt i sammenheng med hjerte- og karsykdom, og myndighetene anbefaler derfor at vi spiser magre meieriprodukter. Men kanskje vi kan gjøre melkefett “sunnere” ved rett og slett å endre kuas meny?

Når kuer går på beite og spiser friskt gress blir smøret mykere. Dette er kunnskap vi har hatt helt fra gamle dager. Men hva er det som gjør at fettet blir mykere? Det viser seg at melk fra kuer som går på beite inneholder mindre mettet fett og mer av det gunstige umettede fettet. Umettet fett er flytende ved romtemeratur, og når man endrer på forholdet mellom umettet og mettet fett blir fettet mykere. Forskningen viser at fettsyrer som gjør melkefettet mykt er sunnere enn fettsyrene som gjør melkefettet hardt. Mykt melkefett inneholder mindre av spesielt én fettsyre – palmitinsyre – som påvirker fettstoffene i blodet på en uheldig måte.

Nå har forskerne på Ås sammen med TINE og Felleskjøpet utviklet et kraftfôr som også påvirker melkefettet i gunstig retning på samme måte som beitegras. Kraftfôret forsterker den positve virkningen som beitegraset har på sammensetningen av melkefettet på beite om sommeren, og gir et sunnere melkefett når kua står inne på båsen om vinteren.

Denne kunnskapen har TINE tatt i bruk for å gi deg produkter med litt sunnere melkefett, og kanskje får alle norske kuer dette fôret en gang i fremtiden?

Fett påvirker kolesterolet ditt

Av Anne Sofie

Er det over 5 år siden du var hos legen og sjekket kolesterolverdiene dine?  I så tilfelle kan det være verdt å ta seg en tur for å forsikre seg om at verdiene dine er som de skal. Jo tidligere man oppdager eventuelle avvik jo bedre.

Men hva er det som påvirker kolesterolet ?

Kolesterolet i blodet har lenge vært sett på som en av de viktigste risikofaktorer for hjerteinfarkt. Og mettet fett i kosten ser ut til å øke totalkolesterolet. På bakgrunn av dette anbefaler helsemyndighetene oss å spise mindre mettet fett, med andre ord velge magre kjøtt- og meieriprodukter, samt velge myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør.

Alt fett er satt sammen av forskjellige fettsyrer, mettede fettsyrer og umettede fettsyrer. Disse fettsyrene har forskjellig  virkning på kolesterolet. Flere studier har vist at de tre mettede fettsyrene laurinsyre (C12:0), myristinsyre (C14:0) og palmitinsyre (C16:0) øker totalkolesterolet, og myristinsyre er “verstingen”. I det norske kostholdet får vi laurinsyre og myristinsyre hovedsakelig fra melkefett, mens palmitinsyre kommer fra mange kilder: margarin, kjøtt, vegetabilsk fett og melkefett.

De senere årene har mange forskere sett behovet for å nyansere synet på hva som fører til hjerteinfarkt. Der man før snakket om totalkolesterol, snakker man nå om det gode kolesterolet (HDL) og det farlige kolesterolet (LDL). Totalkolesterol tilsvarer omtrent summen av disse. Du har kanskje vært hos legen og fått målt kolesterolet ditt, og fått vite disse to verdiene? Det er positivt å ha høyt HDL. Helst bør det være over 1.  LDL bør være under 3 og totalkoelsterolet bør være under 5. De fleste fagfolk anser nå forholdet mellom totalkolesterolet og HDL (totalkolesterol/HDL) for å være det som best forteller noe om din risiko for å få hjerteinfarkt . Dette bør være under 4.

Når man ser på forholdet totalkolesterol/HDL, er det palmitinsyre som er “verstingen” og endrer dette forholdet i en ugunstig retning. Den nederlandske professoren Ronald Mensink er en av de fremste ekspertene på dette området og har beskrevet det i en artikkel i American Journal of Clinical Nutrition. Det er mye palmitinsyre i melkefett, og er det noe vi i TINE kan gjøre for at melkefettet skal bli sunnere, så er det nettopp å sørge for at innholdet av denne fettsyren blir redusert. Dette har forskere på UMB sammen med oss forskere i TINE sett på om vi kunne gjøre noe med. Dette kommer det mer om senere.

Vær litt mindre søt

Av Kirsti

Søtsmak er en vanesak. To personer med ulik "grad av søthet" i hverdagskostholdet vil sannsynligvis oppleve én og samme milkshake som svært forskjellig. Akkurat passe for den ene kan virke klissete og alt for mektig for den som er vant til mindre søtt.

I en tid hvor gjennomsnittsvekten øker raskere enn vi rekker å lage ekstra hull i beltet er "tomme kalorier" fra tilsatt sukker er det siste vi trenger. Selv om inntaket av tilsatt sukker i Norge er på vei ned får vi fortsatt i oss langt mer enn anbefalt.

Heldigvis er ikke energigivende sukker nødvendig for å gi søtsmak til mat. En bitteliten dæsj søtstoff (ofte kalt kunstige søtningsmidler) er nok til å lage produkter som tilfredsstiller selv de mest søt-tilvendte ganer. Og når tilsetningen i light-brus eller kunstig søtet yoghurt ikke bringer med seg så mye som en eneste liten kalori, -kan det da være noen grunn til å redusere på søtsmaken?

Ja, mener Helsemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark. De ser iallefall ingen grunn til å oppfordre til økt søtsmak i maten. Derfor vil du ikke finne Nøkkelhullet, symbolet som gjøre det enkelt å velge sunnere, på mat som er kunstig søtet.  Dette uansett innhold av fett, salt, sukker og andre næringsstoffer som matvaren måtte bringe med seg.

 

Light-brus inneholder ikke kalorier, og kan fort fremstå som et greit valg til matpakka. Spørsmålet er om vanen med søt drikke gjør at jeg også vil foretrekke søtere, og gjerne mer energirike, matvarer i hverdagskostholdet. Ikke vet jeg om det finnes bevis for noen slik sammeheng. Det er iallefall tenkelig at en tilvenning til at mye smaker søtt ikke er heldig for matvarevalgene våre.  Kanskje er det ikke så dumt å være litt mindre søt i hverdagen? 

 

Hurra for lett-syltetøy som rett og slett er litt mindre søtt

Årets morsomste slankebok

Av Lise

Ble det lite trim og mye deilig mat og drikke i sommer? Kanskje snek det seg noen ekstra kilo rundt midjen som nå skal til pers. Da kan jeg anbefale deg å gå til anskaffelse av boken “Gutta på kur”. Jeg er vanligvis ikke den som leser slankebøker for det synes jeg er ganske triste greier. Men nå må jeg kanskje skifte mening - for maken til underholdende og humoristisk bok skal man lete lenge etter!

Gutta på kur, Gyldendal Norske Forlag

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gutta på kur er en bok om to tykke menn og deres vei til et lettere liv. Kim Bjørnqvist, tidligere reklamemann og nå i TV-bransjen, og Finn Bjelke, forfatter og radiohode, fant en dag ut at nok var nok. De var lei av å bryte ut i svettetokter bare de skulle knytte skolissene, og de var i ferd med å gå tomme for unnskyldninger når ungene ville spille fotball. Her er boken for alle som vil slanke seg uten å kaste seg på ananasdietter eller ta tarmskylling med Plumbo. Det finnes nemlig ingen snarveier hvis man vil ned i vekt. Forfatterne kommer ikke med bombastiske påstander eller kategoriske løsninger, bare noen gode, velprøvde råd, et vennlig klapp på skulderen og noen ord til trøst. Herrene deler raust og åpenhjertig av sine erfaringer. Og de er hellig overbevist: Når vi kan gå ned i vekt, kan absolutt ALLE klare det!

Fettsyrer – sunne eller usunne? – og litt om palmitinsyre igjen

 Av Anne Sofie

Lurer du på hva fettsyrer er for noe?  Vel, alt fett er bygd opp av fettsyrer. Det er utrolig mange forskjellige av dem, antagelig mange tusen, men noen er mer vanlige enn andre. Fettsyresammensetningen er karakteristisk for de ulike fettslag. F.eks er den helt forskjellig i melkefett og i vegetabilske oljer. De vegetabilske oljene er til og med helt forskjellige avhengig av hvilke planter de kommer fra. 

Fettsyrene har ulik lengde og noen av dem er mettet og noen er umettet. Det har noe med den kjemiske sammensetning å gjøre, og det kan du lese mer om andre steder. Alle fettslag innholder både mettede og umettede fettsyrer, men i forskjellig blanding. Hvis fettet innholder mye umettet fett er det mykt (som oljer). Inneholder det mye mettet fett, er det hardt (som kokosfett og melkefett).

“Fettsyrer i kosten og helse” er ikke noe enkelt tema, og debatten går ustanselig fagfolk imellom når det gjelder hvor sunne eller hvor usunne fettsyrene er. Noen av fettsyrene er enkle å forholde seg til, f.eks de lange omega 3 fettsyrene i fisk som er sunne, fordi her er fagfolk enige.

Det er også enighet om at palmitinsyre ikke er bra. Denne finnes det mye av i melkefett og i palmeolje. Palmitinsyren er den fettsyren som har mest uheldig effekt på kolesterolet. Den nederlandske professoren Ronald Mensink (en av verden fremste eksperter på området) fikk engang spørsmålet: Hvis vi skulle gjøre melkefett sunnere, hva ville du anbefale oss å gjøre da? Svaret var: “Sørg for å senke innholdet av palmitinsyre!”

Professor Emeritus Jan I. Pedersen på Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO og en av Norges fremste eksperter på fett og helse, svarte det samme da han fikk det samme spørsmålet: “Enhver nedgang i innhold av palmitinsyre er positivt for folkehelsa.”

Dette er noe vi har jobbet med de siste åra i TINEs forskningsavdeling og som vi begynner å se resultater av nå. Skriver mer om det senere.

 

Tungt å komme tilbake på jobb – bokstavelig talt

Av Marianne

Etter en laaang og deilig ferie er det bare å konstatere at jeg har ”vokst fra” halvparten av buksene jeg bruker på jobb. Dette er en helt ny opplevelse for meg, for jeg har alltid vært så heldig å være normalvektig. Det er ikke så vanskelig å finne ut av årsakene, for jeg vet å nyte ferie! Men i dag har jeg funnet ut at jeg er i godt selskap. Adresseavisa skriver i sin nettutgave at Star Tour i Danmark har gjort en undersøkelse blant 1200 dansker der over halvparten svarte at de la på seg et par kilo i løpet av ferien.

Siden jeg er lite lysten på å gå ut å kjøpe en ny garderobe, så skal jeg gjøre en innsats for å gå ned igjen før kiloene setter seg fast. Har du havnet i samme uføre er det jo bare å henge seg på:

 Så her følger tiltakslisten, herved lansert offentlig:

• Lørdagsgodt (inkludert kjeks, kaker, is og andre fristelser) på lørdager (gleder meg allerede)
• Siste kveldsmat og tannpuss med ungene kl. 1930 (de største syndene gjøres nok ofte når barna ikke kan se at mor og far spiser lørdagsgodt hele uka…)
• Rense skapene for fristelser (kokesjokoladen kan få ligge, for man trenger ikke så mye av den for å bli tilfredsstilt hvis behovet driver en fra vettet, og det skal visstnok mette mye i forhold til kaloriene)
• Gå/sykle hver dag til toget (3 km)
• ALDRI heisen på jobb (4. etg)
• ..også var det trening da. Minst to ganger i uka, men det er viktig å bli andpusten hver dag. Har alltid dårlig tid til toget, så det bør gå bra.